15 Forskning

Viktige norske bidrag til tuberkuloseforskningen kom både før 1940 (R. Andvord, K. Birkehaug, J. Heimbech, O. Scheel, G. Hansen og flere) og i tidsrommet 1940-1965 (T. Bjerkedal, E. Eilertsen, S. Frostad, H. Hertzsberg, K. Magnus, S. Nissen Meyer, E. Refsum, H.J. Ustvedt, A. Tuxen og mange flere), da det i Norge ble utført en rekke store forskningsarbeider innen tuberkulosens klinikk, epidemiologi og BCG-vaksinasjon. Den viten som disse forskerne formidlet til det kliniske fagmiljøet i Norge, bidro trolig til det raske fallet i dødelighet og sykelighet ved tuberkulose i dette tidsrommet.

Siden 1965 har norsk medisinsk fagmiljø hatt begrenset klinisk forskningsaktivitet innenfor tuberkulose. Nyere norske forskningsarbeider har blant annet omfattet diagnostikk, vaksiner og epidemiologiske forhold ved tuberkulosen i Norge.

Internasjonalt utvikler tuberkuloseforskningen seg både innen diagnostiske metoder, klinikk, epidemiologi (herunder risikofaktorer, smittehyppighet, utvikling fra smitte til sykdom, medikamentresistens), helsetjenesteforskning, nye antituberkuløse legemidler og vaksiner, årsaker til at pasientene ikke gjennomfører behandlingen, forebyggende behandling, økonomi (kostnadseffektivitet ved forebyggelse, diagnostikk og behandling) og adferdsstudier. Store endringer er det også innenfor viten om tuberkulosens immunologi (T-lymfocyttpopulasjoner, tuberkelbasilleantigen og intracellulært drap av tuberkelbasillen) og molekulærbiologi (blant annet DNA-registrering av tuberkulosestammen og fingeravtrykksmetode).

Det sentrale tuberkuloseregister og skjermbilderegisteret i SHUS inneholder data som er unike i internasjonal sammenheng. Materialet er svært lite utnyttet og vil kunne gi svar på en rekke viktige klinisk-epidemiologiske spørsmål. Norge har som nasjon et ansvar for å sikre at dette materialet blir anvendt i forskning.

Et aktivt miljø for tuberkuloseforskning i Norge vil være med på å rekruttere unge engasjerte personer inn i klinisk arbeid med tuberkulosekontroll. Arbeidsgruppen har derfor foreslått at det avsettes tid, personer og økonomiske midler for fordypning og forskning innen tuberkulose for å nå de anbefalte mål i tuberkulosekontrollarbeidet.