3 Arbeidsgruppens mandat, sammensetning og arbeidsmåte

3.1 Mandat

Arbeidsgruppen for gjennomgang av den nasjonale tuberkulosestrategi ble oppnevnt av Sosial- og helsedepartementet 11. oktober 1996. Arbeidsgruppen ble gitt følgende mandat:

«Arbeidsgruppen skal utarbeide forslag til fremtidig strategi (de neste fem år eller mer) for tuberkulosekontrollarbeidet i Norge og herunder:

• beskrive tuberkulosesituasjonen i Norge med hensyn til smitte, sykdom og død, tuberkulosekontrollarbeidets struktur og ressurser samt oppnådde resultater og viktige utfordringer,

• belyse sannsynlige utviklingsscenario med hensyn til tuberkulosens epidemiologi i Norge og identifisere nåværende og fremtidige risikogrupper,

• vurdere smitterisiko,

• vurdere beskyttelseseffekten av BCG-vaksinering,

• vurdere nytte/fordeler og kostnader/ulemper av kontrolltiltak, herunder BCG- vaksinering, overfor de enkelte grupper,

• definere vilkår eller kriterier for opphør av BCG-vaksinering av skolebarn, og for fremtidig tilbud om BCG-vaksinering til særskilte grupper,

• vurdere gjeldende overvåknings- og meldingsrutiner,

• og utrede økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene. Minst ett alternativ til strategiplan må kunne gjennomføres med uendret ressursbruk innenfor området tuberkulosekontroll.»

I brev av 13. mars 1997 ba Sosial- og helsedepartementet arbeidsgruppen spesielt vurdere «hvilket omfang og hvilken rolle (...) selektiv skjermbildefotografering (bør) få i den fremtidige tuberkulosekontroll, nytte og kostnader tatt i betraktning og hvordan slik skjermbildefotografering mest hensiktsmessig kan organiseres.»»

Departementet ønsket at arbeidsgruppen innen midten av juni 1997 avga en foreløpig uttalelse om selektiv skjermbildefotografering, som blant annet kunne legges til grunn når departementet skal vurdere det fremtidige volum på tjenester knyttet til selektiv skjermbildefotografering ved Statens helseundersøkelser.

3.2 Sammensetning

Arbeidsgruppen har ved arbeidet med denne utredningen hatt følgende medlemmer:

• Professor Amund Gulsvik, Universitetet i Bergen (leder)

• Professor Gunnar Bjune, Universitetet i Oslo (nestleder)

• Dr.med. Kjell Bjartveit, Statens helseundersøkelser

• Ledende helsesøster Virpi Kirkebøe, Oslo kommune, Søndre Nordstrand Bydelsforvalting

• Professor/avdelingsoverlege Arve Lystad, Statens institutt for folkehelse

• Avdelingsdirektør Berit Olsen, Statens helsetilsyn

• Seksjonsoverlege Inger Johanne Kjørven Skarpaas, Ullevål sykehus

• Dr.philos. Hans Thomas Waaler, HELTEF, Sentralsykehuset i Akershus

Rådgiver Einar Heldal, leder for Det sentrale tuberkuloseregister i Statens helseundersøkelser, har vært arbeidsgruppens sekretær.

3.3 Tolkning av mandatet

Arbeidsgruppen ønsket å se på tuberkulosestrategien på fritt grunnlag etter at smittevernloven var vedtatt, ny forskrift om tuberkulosekontroll trådt i kraft og veilederen for helsepersonell om tuberkulosekontroll var utkommet.

Arbeidsgruppen har derfor valgt å inkludere i utredningen en del komponenter som ikke var spesielt nevnt i mandatet:

• tuberkulosesituasjonen internasjonalt som har stor betydning for vår egen strategi

• en vurdering av organiseringen av tuberkulosearbeidet på de ulike nivåene i helsevesenet

• nye laboratorieteknikker som ikke er omtalt i tuberkuloseforskriften, men som er viktige både for diagnostikk og for å kartlegge mikroepidemier

• organisering og kvalitetssikring av laboratorietjenesten

• oppbygging og vedlikehold av kompetanse nasjonalt og internasjonalt innen tuberkulose

• risikogrupper som ikke er spesielt omtalt i tuberkuloseforskriften

Mandatet er i rapporten omstrukturert til en beskrivelse av tuberkulosen som sykdom ( kapittel 4), forekomsten av tuberkulose ( kapittel 5), dagens tuberkulosekontroll ( kapittel 6- 15), fremtidig epidemiologisk situasjon ( kapittel 16) og forslag til tiltak ( kapittel 17- 22).

3.4 Arbeidsmåte

Arbeidsgruppen har hatt 7 møter i tidsrommet 19. desember 1996 – 2. desember 1997. Medlemmene av arbeidsgruppen deltok på et éndagskurs om tuberkulose ved Rikshospitalet, Oslo som ble arrangert av Statens helseundersøkelser, Norsk Forening for Lungemedisin og Norsk Forening for Infeksjonsmedisin. Professor Donald Enarson, vitenskapelig direktør i Den internasjonale tuberkulose- og lungesykdomsunionen (IUATLD), Paris deltok på arbeidsgruppens møte 3. april 1997 som innleder for emnet: Strategies for tuberculosis control in low prevalence countries. Overlege Knut Øvreberg, Harstad deltok på møtet 29. april 1997 som innleder for emnet: Forebyggende behandling ved tuberkulose.

Det sentrale tuberkuloseregister, Statens helseundersøkelser har utarbeidet en rekke grunnlagsdata for arbeidsgruppen, blant annet for å gi svar på spørsmålene:

• Hvordan kan tidligere skjermbildefunn forutsi tuberkulose som ble rapportert i 1975, 1985 og 1995?

• Hvilke leger melder pasienter med tuberkulose til Det sentrale tuberkuloseregister?

• Hva var resultatet av tuberkulosebehandlingen i 1995?

• Hvor mange sykehusdøgn var det i 1995 og 1996 på grunn av tuberkulose?

Utvalget har nyttiggjort seg den ekspertise som finnes innenfor landsomfattende frivillige organsiasjoner. Blant utvalgets medlemmer finnes både medlemmer av Nasjonalforeningen for folkehelsens tuberkuloseråd og Landsforeningen for hjerte- og lungesykes bistandsutvalg. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke ble dessuten invitert til orienteringsmøte med formannen og sekretæren for arbeidsgruppen 11. september 1997.

Arbeidsgruppen har oversendt til Sosial- og helsedepartementet brev av 26. mai 1997 vedrørende Selektiv skjermbildefotografering – en foreløpig uttalelse (vedlegg 1), og til Justisdepartementet brev av 7. mai 1997 vedrørende Utlendingsforskriften – forslag til endring (vedlegg 2).