3 Ordliste 1

Utarbeidet av sekretariatet

Abiotisk : Noe som ikke er av biologisk natur, f.eks. de abiotiske økologiske faktorene lys, temperatur og fuktighet.

Akvatisk : I vann/vannlevende.

Alleler : Et bestemt gen kan foreligge som en av flere mulige utgaver. Slike ulike gen-varianter kalles alleler.

Amfibier : Salamandere, frosker, padder.

Anadrom : Sjøvandrende. Anadrom fisk gyter i ferskvann og har yngelstadiet der, men lever størstedelen av sitt voksne liv i sjøvann.

Ansvarsart : En endemisk art for Norge eller Norden, eller en art som forekommer med minst 25% av den europeiske bestanden i Norge, eller en art som er omfattet av europeiske eller globale rødlister.

Basesekvenser : DNA fra alle levende organismer er satt sammen av de fire basene adenin (A), cytosin (C), guanin (G) og thymin (T). Basene danner par A-T og G-C som danner en dobbelttrådet DNA-helix. Sekvensen av baser i DNA inneholder instruksjonen om hvordan en organisme blir laget. Antall basepar varierer fra noen få tusen for enkle virus til milliarder basepar for komplekse organismer.

Biotisk : Noe som kan henføres til levende organismer. Biotiske faktorer gir effekter på omgivelsene og skyldes virkningen av levende organismer.

Biotop : Et noenlunde ensartet område som er levested for bestemte samfunn av planter eller dyr. Noen arter finnes bare i én type biotoper, mens andre arter er mer fleksible. Blant de mobile artene er det også mange som bruker forskjellige biotoper til forskjellige tider av døgnet eller året.

Boreal: Nordlig.

Brakkvannsområde: Et område der en eller flere elver munner ut i sjøen og gir en blanding av saltvann og ferskvann.

Diversitet : Variasjon, mangfold. En kombinasjon av antall arter og deres tetthet definerer artsdiversitet.

DNA: Deoxiribonukleinsyre; cellenes arvemasse som ligger i kjernen.

Endemisk : En art (og taksoner i vid oppfatning) som bare forekommer innen et begrenset område.

Eukaryote organismer : Organismer bestående av celle(r) med definerte organeller og en avgrenset cellekjerne der arvestoffet er sentrert. Eukaryote organismer er protister, sopp, planter og dyr. (Bakterier og blågrønnalger er på sin side prokaryote, dvs. at cellene er uten definerte organeller eller avgrenset cellekjerne.)

Evolusjon : Forandring i levende organismer over lange tidsperioder. Genetisk forandring i en populasjon av organismer som leder til gradvis forandring fra det enkle til det mer komplekse.

Fauna : Populasjonen av dyr i et bestemt område. Dekker alle dyreartene, både de virvelløse dyrene og virveldyrene.

Flora : Populasjonen av planter på et spesielt område.

Force majeure (jur.): særlige omstendigheter som ikke er under menneskelig kontroll og som det derfor på forhånd er klart at mennesker ikke kan avverge, f.eks. en naturkatastrofe

Fotosyntese : Bruk av lysenergi for å lage kjemisk energi.

Gen : Et gen (også kalt arveanlegg) er en avgrenset del av DNA-tråden som gir opphav til en bestemt egenskap.

Genom : Det totale arvestoffet i en organisme.

Genotype : En beskrivelse av hvilke alleler et individ har for et gitt gen. Ulike genotyper representerer ulike kombinasjoner av alleler.

Habitat : Leveområde som tilfredsstiller miljøkravene til en populasjon (bestand) eller en art. Brukes delvis synonymt med biotop og voksested.

Hybrid : Avkom av to forskjellige varieteter eller to forskjellige arter som er forskjellige i en eller flere arvelige egenskaper.

Introduksjon : Introduksjon av en fremmed organisme skjer når organismen ved menneskers hjelp forserer en geografisk barriere (for eksempel hav, fjellkjede eller elvesystem) for dens naturlige spredning.

Kjemosyntese : Prosess som er lik fotosyntesen, bortsett fra at kjemosyntesen bruker kjemisk bundet energi i stedet for lysenergi.

Kryptogamer : Karsporeplanter som formeres med sporer, som sopp, lav og moser.

Kulturbetinget : Kulturbetinget biologisk mangfold er avhengig av menneskers påvirkning over tid for å kunne opprettholdes.

Kulturpåvirket : Kulturpåvirket biologisk mangfold er påvirket av mennesker gjennom en eller flere typer handlinger.

Landskap : Et mer eller mindre naturlig avgrenset areal som består av en mosaikk av naturtyper med ulike landformer og kulturpåvirkning.

Littoralbasseng : Fjærepytter, dvs. dammer med brakkvann i fjæresonen.

Lokalitet : Geografisk definert område som er klart avgrenset.

Morfologisk : Beskrivelse av likhet i ytre bygning.

Naturgitt : Til naturgitt biologisk mangfold regnes mangfold som genetisk ikke i merkbar grad er påvirket av mennesker.

Nøkkelbiotop : Område som er særlig viktige for bevaring av det biologiske mangfoldet fordi det inneholder naturtyper, nøkkelelementer eller arter som er sjeldne i landskapet.

Planktonalger : Frittsvømmende alger.

Populasjon : En gruppe av individer av samme art som inntar et visst område til samme tid.

Predator : Dyr som lever av å jakte på, drepe og spise andre dyr.

Prejudikat (jur.): Rettsavgjørelse som avgjør et rettslig tvilsspørsmål, og som blir tillagt autoritativ vekt ved senere tvister om samme eller nær beslektede spørsmål. Gjelder først og fremst avgjørelser tatt av et rettssystems høyeste domstol, i Norge Høyesterett.

Presumpsjon (jur.): Antakelse som legges til grunn hvis det motsatte ikke blir bevist.

Proveniens : Geografisk angivelse av opprinnelsen til genetisk materiale av trær/frømateriale. Angis for eksempel med fylke eller kommune, og høyde over havet.

Pønal (jur.): Som har karakter av straff.

Rase : En gruppe individer innen en art som har flere felles arvelige egenskaper som gjør at de kan skilles fra andre grupper av individer innenfor arten. Anvendes i hovedsak om domestiserte dyr.

Reptiler : Krypdyr.

Restbiotop : Gjengroende småarealer av gammel kulturmark eller naturlig vegetasjon, gjengroende kulturmarker, kantkratt, skogholt mv.

RNA: Ribonukleinsyre; molekyler som kan kopiere og overføre informasjon fra DNA og styre cellenes proteinoppbygging.

Samfunn : Dyre- og plantesamfunn karakterisert av artssammensetning og mengdeforhold mellom artene.

Slekt: En gruppe taksonomisk nærstående arter. Nærstående slekter samles taksonomisk i familier.

Sort : En gruppe individer innen en art som har flere felles arvelige egenskaper som gjør at de kan skilles fra andre grupper av individer innenfor arten. Anvendes i hovedsak om kulturplanter.

spp. : Flere arter av slekten.

ssp. : Subspecies, underart.

Stamme: Populasjon av en art som har vært adskilt fra andre populasjoner av arten over tid, og som har utviklet genetiske særtrekk som kan identifiseres ved genetiske undersøkelser.

Substrat : Grunn, underlag, underlagsmateriale. Eksempler på ulike substrater er død ved, bark, forskjellige jordtyper, stein, sand, grus og hogstavfall. Også behandlete materialer som panelbord, vindskier etc. kan fungere som substrat for enkelte arter.

Subsumpsjon : (jur.) Det å henføre en handling eller en unnlatelse under en bestemt lovregel, med andre ord å anvende loven på et bestemt faktum.

Suksesjon : En langsiktig endring i plantesamfunn i naturen skapt av endringer i artssammensetningen og mengdeforholdet mellom artene. Suksesjonen er en prosess der et plantesamfunn endres gradvis til et annet.

Takson/taxon (fl. taksa/taxa): Generell term for en taksonomisk kategori/navn på en gruppe organismer i en klassifisering. Art, slekt, familie, orden, klasse, rekke og rike er alle kategorier (taxa) i et hierarki.

Taksonomi/systematikk : Klassifisering, identifikasjon og navnsetting av dyr og planter. Klassifiseringen skjer i grupper basert på naturlige sammenhenger og likheter.

Terrestrisk: På land/landlevende.

Transekt: Korridor fra kysten ut i havet.

Underart : En gruppe individer innen en art som har flere felles arvelige egenskaper som gjør at de kan skilles fra andre grupper av individer innenfor arten. Anvendes i hovedsak om ville arter.

Vegetasjonstype : Klassifiseringsenhet for adskilte plantebestand som oppfyller visse fellestrekk. Vegetasjonstypene (f.eks. blåbærgranskog, porsfattigmyr, einer-dvergbjørkhei) karakteriseres av fysisk utforming (vegetasjonsskikt og annen struktur), artssammensetning og mengdefordeling mellom artene.

Vill : Med en vill art menes en art som primært er viltlevende i naturen, herunder i natur som er mer eller mindre påvirket av mennesker. En vill art har evolusjonsmessig fått utvikle seg uten menneskepåvirkning i form av kultivering eller avl.