3 Grunner for voldgift

3.1 Innledning

Det er flere grunner til at partene velger voldgift i stedet for alminnelig domstolsbehandling av rettstvister. Bakgrunnen for hvorfor partene velger voldgift er av betydning for utformingen av reglene om voldgift.

I det følgende gis en kort oversikt over ulike forhold som ligger til grunn for valg av voldgift. Begrunnelsen for valget vil være forskjellig fra sakområde til sakområde. For en bredere gjennomgåelse av grunner for voldgift vises til utredningen del II kap. 3 (s. 34-36).

3.2 Rettens sammensetning

En viktig grunn for bruk av voldgift er at partene selv kan påvirke rettens sammensetning. Rettens sammensetning kan skreddersys for den konkrete sak med personer som partene har særlig tillit til eller som har spesielt ønskede faglige kvalifikasjoner. Dette kan være juridiske eller andre kvalifikasjoner, som for eksempel teknisk eller merkantil innsikt. Fordelene med en voldgiftsrett som består av dommere med spesiell fagkompetanse, gjør seg særlig gjeldende i kompliserte saker og kan øke muligheten for et materielt riktig resultat, samtidig som forhandlingene ofte kan konsentreres.

3.3 Tidsaspektet

Ønsket om å få en rask endelig avgjørelse av en tvist er et annet hensyn som ligger bak avtale om voldgift. En virksomhet som er involvert i en tvist som gjelder store verdier, kan få problemer med fortsatt drift dersom saken trekker ut i tid og utfallet av tvisten er usikkert. Prosessen vil i seg selv kreve store ressurser, som kan komme til å gå på bekostning av de ressurser som trengs til løpende drift. Ved voldgift er det først og fremst det forhold at saken normalt bare blir behandlet i én instans som er tidsbesparende i forhold til alminnelig domstolsbehandling hvor saken kan versere i tre instanser. Iblant vil partene også kunne få til en raskere berammelse av hovedforhandlingen enn det som er tilfellet ved enkelte tingretter. Videre vil selve prosessen med saksforberedelse, hovedforhandling og domsavsigelse, kunne avvikles raskere ved at partene kan oppnevne dommere som kan prioritere saken tidsmessig, avtale en enklere behandlingsform og frister for gjennomføringen.

Det er imidlertid grunn til å peke på at det ikke er en ubetinget fordel at en tvist bare blir behandlet i én instans. Behandling i flere instanser gir større grad av sikkerhet for et materielt riktig resultat.

3.4 Omkostningsaspektet

Omkostningene knyttet til voldgiftsbehandling varierer i betydelig grad avhengig av sakens karakter. Ved enkle tvister vil en voldgiftsbehandling kunne være svært enkel og kostnadseffektiv, mens den i større og mer kompliserte saker vil kunne bli mer kostbar enn en domstolsprosess. Partene må ved voldgiftsbehandling selv bære omkostningene til voldgiftsdommere og rettslokale, noe som vanligvis medfører langt høyere utgifter enn rettsgebyrer mv. ved alminnelig domstolsbehandling. I tillegg kan partene bli påført ekstra omkostninger i forbindelse med midlertidige sikringstiltak som ikke kan foretas av voldgiftsretten selv, men bare av de alminnelige domstoler. Dette vil kunne innebære at det samme sakskomplekset må behandles både i en voldgiftsrett og for de alminnelige domstoler.

De største utgiftene i forbindelse med rettslig prosess, også i voldgiftsprosessen vil imidlertid regulært være utgifter til prosessfullmektiger og sakkyndige. Partene vil således kunne spare omkostninger ved at saken bare behandles i én og ikke i flere instanser.

3.5 Andre forhold

En mer hensiktsmessig prosess

Ved bruk av voldgift har partene stor frihet til å avtale hvordan voldgiftsprosessen skal foregå. Dette gjør det mulig å tilpasse behandlingen til den konkrete tvisten i større grad enn ved alminnelig domstolsbehandling, hvor valgfriheten er mindre.

Avgjørelse bygget på rimelighet

Dersom partene ikke har avtalt noe særskilt om det rettslige avgjørelsesgrunnlaget, er utgangspunktet at voldgiftsretten skal basere seg på en korrekt anvendelse av de relevante rettsregler ved avgjørelsen. Ved voldgift kan partene imidlertid avtale at voldgiftsretten skal dømme mer eller mindre fritt etter hva den selv finner rimelig og rettferdig. I enkelte typer saker kan partene finne det ønskelig.

Diskresjon

Mange parter ønsker diskresjon omkring det forhold at man er involvert i en rettstvist. Ved en alminnelig domstolsbehandling vil både forhandlingene og selve avgjørelsen som regel være offentlig. En voldgiftsbehandling er en privat tvisteløsning som innebærer at parten i langt større grad kan unngå offentlighet.

Forholdet mellom partene

Parter som er involvert i en voldgift, er ofte forretningsforbindelser. For disse vil det kunne være viktig at ikke en rettstvist skal ødelegge for fremtidige relasjoner. Voldgift vil kunne bli oppfattet som mindre konfliktfylt enn alminnelig domstolsbehandling, og bidra til at gode relasjoner opprettholdes.

Rettsspråket

Ved de alminnelige domstoler er rettsspråket norsk, jf. domstolsloven § § 135 og 136. Selv om man også ved de alminnelige domstoler til en viss grad kan anvende fremmed språk, er fleksibiliteten på dette punkt større ved voldgift, der partene kan avtale rettsspråket.

3.6 Særlig om internasjonale tvister

Behovet for voldgift gjør seg i særlig grad gjeldende i internasjonale forhold, hvor en part, avtalen eller oppfyllelsesstedet har tilknytning til en annen jurisdiksjon enn Norge. En part vil da ofte foretrekke at tvisten skal avgjøres av en rett som de kan være med på å bestemme sammensetningen av og behandlingsreglene for.

Et annet forhold som tradisjonelt har vært anført til fordel for voldgift i internasjonale tvister, er at det har vært et bedre utbygget internasjonalt system for retts- og tvangskraft for voldgiftsavgjørelser enn for alminnelige domstolsavgjørelser. Det er særlig New York-konvensjonens regler som er viktig i denne sammenheng. Gjennom Norges tiltredelse til konvensjonen om domsmyndighet og fullbyrding av dommer i sivile og kommersielle saker med protokoller av 16. september 1988 (Luganokonvensjonen), er imidlertid dommer fra de alminnelige domstoler i konvensjonsstatene kommet i en annen stilling når det gjelder anerkjennelse og fullbyrding. Innenfor Luganokonvensjonens område er hensynet til retts- og tvangskraft ikke lenger et argument for å velge voldgift.