4 Voldgift i praksis

4.1 Ulike former for gjennomføring av voldgift

Voldgift kan enten gjennomføres som institusjonell voldgift eller som ad hoc voldgift. Institusjonell voldgift omfatter de tilfeller der partene har avtalt at voldgift skal skje i henhold til et voldgiftsinstitutts vedtekter. Ved institusjonell voldgift kan man sondre mellom lokale, nasjonale og internasjonale voldgiftsinstitusjoner. Når det gjelder institusjonell voldgift i Norge, kan særlig nevnes de faste tekniske voldgiftsretter og Oslo Handelskammers Voldgiftsinstitutt. Det finnes i dag tre tekniske voldgiftsretter i Norge. Den ene av disse er organisert kun med sikte på å behandle saker tilknyttet bygge- og anleggsvirksomhet, mens de øvrige voldgiftsrettene tar sikte på et bredere industrielt område. Oslo Handelskammers Voldgiftsinstitutt har som formål å bistå ved avgjørelse av voldgiftstvister i nasjonale eller internasjonale forhold i tilknytning til industri, handel, skipsfart eller annen forretningsvirksomhet. Ad hoc voldgift gjennomføres ved at partene i en konkret tvist etablerer voldgiftsretten på eget initiativ, uten noen tilknytning til eller assistanse fra et voldgiftsinstitutt.

4.2 Bruken av voldgift i praksis

I Norge er det ikke gjennomført omfattende undersøkelser om bruken av voldgift. Mer summariske undersøkelser er foretatt ved enkelte anledninger. Ingen av disse undersøkelsene er av helt ny dato.

En rekke standardkontrakter inneholder voldgiftsklausuler, i hovedsak i kontraktsforhold mellom profesjonelle parter. Hovedinntrykket i de undersøkelser som ble gjort i 1970-årene, var imidlertid at det totale antallet voldgiftsavgjørelser ikke syntes veldig høyt.

Tvistemålsutvalget har i sitt arbeid innhentet opplysninger om bruken av de faste tekniske voldgiftsrettene og Oslo Handelskammers Voldgiftsinstitutt. Opplysningene tyder på at bruken av disse institusjonene er begrenset. Utvalget peker imidlertid på at antallet saker for institusjonene neppe gir noe representativt bilde av bruken av voldgift, idet de fleste saker blir behandlet som ad hoc voldgift.

Tvistemålsutvalget har også undersøkt hvor mange voldgiftsavgjørelser som er innsendt til Oslo tingrett i medhold av tvistemålsloven § 465 annet ledd, som fastsetter at voldgiftsretten skal sende et eksemplar av dommen til tingretten til oppbevaring i rettens arkiv. I perioden fra 1987 og frem til og med mai 2001 ble det totalt innsendt 372 voldgiftsdommer. Antallet innsendte avgjørelser varierer til dels mye fra år til år, men det er på det rene at det i hvert fall ikke er tale om en økning. Utvalget peker på at heller ikke antallet innsendte voldgiftsavgjørelser til Oslo tingrett nødvendigvis gir et dekkende bilde av bruken av voldgift, da påbudet om å sende voldgiftsavgjørelsene til tingretten etterleves i begrenset grad.

Tvistemålsutvalget refererer også til mer omfattende svenske undersøkelser knyttet til bruk av voldgift i Sverige. Voldgift har generelt en større utbredelse i Sverige enn i Norge. Undersøkelsene der viste at voldgift også i Sverige benyttes i relativt begrenset grad.

Tvistemålsutvalget oppsummerer gjennomgangen slik (utredningen s. 38):

«Det kan ligge nær å anta at voldgift fortsatt benyttes i relativt begrenset utstrekning i Norge. På enkelte saksområder er det imidlertid klart at voldgift spiller en viktig rolle som tvisteløsningsmekanisme, eksempelvis innen bilforsikring og kompliserte saker innen blant annet skipsbygging, entreprise og olje- og gassvirksomhet. Det er i denne forbindelse grunn til å peke på at de mest anvendte standardkontrakter mellom næringsdrivende i Norge, har voldgift som tvisteløsning. Antallet voldgiftssaker kan ligge høyere enn det de begrensete undersøkelsene kan tyde på.

I forbrukerforhold synes voldgift å bli benyttet i svært liten grad.»

Se ellers utredningen del II kap. 4.1 (s. 37-38) for en gjennomgåelse av undersøkelser i Norge og Sverige samt Tvistemålsutvalgets innhenting av informasjon om bruken av voldgift.