5 Voldgift og forholdet til domstolene

5.1 Voldgift som konkurrent til tvisteløsning ved de alminnelige domstoler

Tvisteløsning ved voldgift kan ses som en videreføring av det grunnleggende prinsipp om avtalefrihet. Partene kan fritt avtale løsning av sine tvister og dermed også at avgjørelsen skal overlates til en eller flere tredjepersoner.

Staten stiller i utgangspunktet et offentlig domsstolssystem til rådighet for løsning av tvister. Prosessreglene åpner imidlertid for at partene ved avtale i stedet kan overlate avgjørelsen av en tvist til en privat voldgiftsrett, og på denne måten oppnå en avgjørelse som har samme virkning som en rettskraftig dom. Tvisten kan da ikke behandles ved de alminnelige domstoler. Voldgift er således en direkte konkurrent til tvisteløsning i offentlig regi ved domstolene, og innebærer en privatisering av samfunnets rettshåndhevelse.

Bruken av voldgift kan medføre at tvister på enkelte saksområder mer generelt unntas fra alminnelig domstolsbehandling. Sett fra samfunnets side kan en slik privatisering av rettshåndhevelsen være uheldig, da den kan hemme rettsutviklingen og redusere de alminnelige domstolers kunnskap og innsikt på rettsområder hvor voldgift er eller blir den dominerende tvisteløsningsform. For en part kan en uheldig utforming av voldgiftsordningen svekke partenes stilling sammenlignet med hva den ville være ved de alminnelige domstoler, og dette kan være uheldig også i et bredere samfunnsmessig perspektiv.

5.2 Voldgift som alternativ til tvisteløsning ved de alminnelige domstoler

At en rettstvist skal løses ved voldgift, kan være avtalt mellom partene før tvisten oppstår. Typisk vil det da for eksempel være avtalt at alle fremtidige tvister som springer ut av et aktuelt kontraktsforhold eller forretningsforhold skal avgjøres ved voldgift. Alternativt kan voldgift avtales i etterkant når en aktuell tvist har oppstått. I begge tilfeller er voldgift en alternativ tvisteløsningsform, i den betydning at voldgift er et alternativ til ordinær domstolsbehandling av rettstvister.

Av alternative tvisteløsningsformer er voldgift den som ligger nærmest og likner mest på domstolsbehandling. Felles for begge disse formene for tvisteløsning er at tvisten på tidspunktet for behandling er såpass tilspisset at partene ønsker en avgjørelse ved dom. En voldgiftsdom vil ha samme retts- og tvangskraftvirkninger som en vanlig rettskraftig dom, og voldgiftsbehandlingen vil i de fleste tilfeller foregå på nokså tilsvarende måte som behandling for tingretten. En hovedforskjell er at voldgiftsdommen er endelig mens en dom fra tingretten kan påankes.

Også i de tilfeller hvor det er avtalt voldgift, vil andre alternative tvisteløsningsformer kunne være aktuelle før tvisten bringes inn for voldgiftsretten. De aller fleste rettslige tvister løses uten at tvisten bringes inn for domstolene. Det samme må antas å gjelde for tvister som er avtalt at skal avgjøres ved voldgift. Å bringe tvisten inn for voldgiftsbehandling vil på samme måte som saksanlegg for domstolen være neste skritt når tvisten ikke har latt seg løse i minnelighet etter mekling eller andre former for alternativ tvisteløsning. Partene kan selvsagt komme til en minnelig løsning også etter at tvisten er brakt inn for voldgiftsretten.

For en gjennomgåelse av alternative tvisteløsningsformer herunder tvister i forretningsforhold, vises til NOU 2001: 32 Rett på sak, del II kap. 7 (s. 215-216).

5.3 Krav til voldgiftsbehandlingen og domstolenes rolle

Selv om en tvist skal avgjøres ved voldgift, må likevel de alminnelige domstoler ha en rolle i voldgiftsprosessen.

Det er en offentlig interesse å sikre at voldgift er en forsvarlig tvisteløsningsmåte. Voldgiftsavgjørelsen har virkning som en rettskraftig dom og kan tvangsfullbyrdes ved hjelp av det offentlige apparat for tvangsfullbyrding. Når voldgiftsdommen får samfunnets aksept på denne måten, er det nødvendig å sikre at voldgiftsprosessen tilfredsstiller grunnleggende krav til en rettsprosess slik at rettssikkerheten ivaretas. Det må for eksempel stilles krav om upartiske dommere og rett til kontradiksjon og innsyn. Skal disse hensynene kunne ivaretas, må voldgiftsprosessen til en viss grad, gjennom ugyldighetssøksmål, være gjenstand for domstolskontroll av de alminnelige domstolene.

For å sikre en effektiv voldgiftsbehandling må i tillegg domstolene tillegges oppgaver underveis i prosessen som sikrer fremdrift i behandlingen. Dette kan for eksempel være gjennomføring av nødvendig bevisopptak eller oppnevning av voldgiftsrettens medlemmer dersom dette ikke lar seg gjøre etter forutsetningene.

Det er videre de alminnelige domstoler som behandler saker om midlertidige sikringstiltak. En voldgiftsrett har etter gjeldende rett ikke kompetanse til å avgjøre krav om midlertidig forføyning eller arrest etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven.