7 Utenlandsk rett

7.1 Sverige

Sverige hadde tidligere to lover som regulerte voldgift. Den ene var loven (1929:145) om skiljemän (skjiljemannalagen) for nasjonale tvister, og den andre var loven (1929:147) om utländska skiljeavtal och skiljedomar for internasjonale tvister. Ny voldgiftslov, lag om skiljeförfarande (1999:116), ble vedtatt av Riksdagen 3. mars 1999 og trådte i kraft 1. april 1999.

Fra tidligere å ha to lover om voldgift har Sverige ved den nye loven gått over til en felles lov som gjelder for både nasjonale og internasjonale tvister. Enkelte bestemmelser i loven gjelder imidlertid bare for internasjonale tvister. Bakgrunnen var at den økonomiske utviklingen antas å innebære en stadig økende grad av internasjonalisering. Det ville stride mot denne utviklingen å ha ulike lover for voldgift av henholdsvis nasjonale og internasjonale tvister. Det er i denne sammenheng grunn til å peke på at Sverige er et relativt betydningsfullt land når det gjelder internasjonal voldgift.

Sverige valgte ikke å legge modelloven direkte til grunn som basis for lag om skiljeförfarande. Begrunnelsen for dette knyttet seg i stor grad til at man i Sverige ønsket en felles lov for nasjonale og internasjonale tvister, og at man mente at modelloven ikke egnet seg ved nasjonale tvister. Modelloven avviker både i struktur og innhold fra det som var tilfellet i den tidligere skjiljemannalagen som regulerte nasjonale tvister, og den mangler regler for flere forhold som man mente at en ny svensk voldgiftslov burde omfatte. Selv om man ikke la modelloven til grunn, ble den tillagt betydelig vekt ved utarbeidelsen av den nye voldgiftsloven. De svenske reglene har i substans mye til felles med modelloven. Den største forskjellen er at loven inneholder en mer detaljert regulering av voldgiftsinstituttet. Lag om skiljeförfarande bygger i stor utstrekning på partsautonomien. Det er videre lagt stor vekt på å oppnå en effektiv voldgiftsbehandling og så langt som mulig forhindre at en part trenerer fremdriften av saken.

For en mer detaljert redegjørelse for den svenske voldgiftsloven vises det til utvalgets utredning del II kap. 7.2 (s. 45-46).

7.2 Danmark

Danmarks voldgiftslov er fra 1972, lov 24. mai 1972 nr. 181 om voldgift. Loven omfatter så vel nasjonale som internasjonale tvister. Loven er relativt kortfattet, men utfylles av rettspraksis. Samlet sett er reguleringen i det vesentlige tilsvarende det som følger av modelloven. I praksis har voldgift som tvisteløsning en mindre sentral plass i Danmark enn i Sverige.

7.3 Tyskland

I Tyskland er voldgiftsreglene inntatt i Zivilprozessordnung, Buch 10 Schiedsrichterliches Verfahren §§ 1025 - 1066. Den tyske voldgiftslovgivning ble revidert ved lov av 22. desember 1997, i kraft fra 1. januar 1998. Den nye tyske reguleringen gjelder for både nasjonale og internasjonale tvister. Tyskland har basert sin nasjonale lovgivning på modelloven både for nasjonale og internasjonale tvister. Generelt kan en si at den tyske loven i det vesentlige er lik modelloven både med hensyn til struktur og innhold. Den tyske loven er likevel noe mer detaljert på enkelte punkter.

Voldgift er relativt utbredt i Tyskland, særlig i forretningsmessige tvister av mer betydelig størrelse.

7.4 England og Wales og Skottland

England og Wales fikk ny voldgiftslov 17. juni 1996, Arbitration Act. Den nye loven er ikke basert på modelloven, men modelloven ble benyttet som en viktig referanseramme ved utarbeidelsen. De engelske reglene har på mange områder mye til felles med modelloven, mens det på andre områder er valgt avvikende løsninger som følger engelsk rettstradisjon. Et generelt trekk er at loven inneholder en langt mer detaljert regulering av voldgiftsinstituttet enn modelloven.

Skottland er en egen jurisdiksjon innen UK. Skottland har lagt modelloven til grunn for sin voldgiftslov (Law Reform (Miscellaneous Provisions) Act 1990), og er regnet som et «modellovland». Loven regulerer internasjonale tvister.

Voldgift er meget vanlig i forretningsmessige tvister i England, Wales og Skottland, særlig innen de sakområder hvor voldgift står sterkest også i Norge. England og Wales har også en stor andel internasjonale tvister. I forbrukerforhold benyttes voldgift i liten grad.