17 Samarbeid mellom kommunen og Aetat

17.1 Behov for samarbeid

Kommunene har etter lovforslaget hovedansvar for introduksjonsordningen, jf. kapittel 10. Ordningen forutsetter at kommunen har et utstrakt samarbeid med Aetat for å lykkes med intensjonen om raskere overgang til arbeid.

To arbeidsgruppers anbefalinger

En tverrdepartemental arbeidsgruppe med deltakere fra Kommunal- og regionaldepartementet, Finansdepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet, har utredet grunnleggende kvalifisering for nyankomne innvandrere. Arbeidsgruppen leverte sin sluttrapport i mars 2000. I rapporten peker de peker på behovet for et formalisert samarbeid mellom arbeidskontor og kommunen. På bakgrunn av arbeidsgruppens anbefaling ble det nedsatt en tverretatlig arbeidsgruppegruppe som bl.a. skulle utrede samarbeidsformene mellom kommune og Aetat nærmere. Den tverretatlige arbeidsgruppen, som hadde deltakere fra UDI, KS, Statens utdanningskontor og Aetat Arbeidsdirektoratet, leverte i august 2001 sin rapport «Samarbeid, roller og ansvar i introduksjonsprogram». Alle deltakerne i arbeidsgruppen stiller seg bak forslagene og anbefalingene i rapporten.

Den tverretatlige arbeidsgruppen anbefalte at lokale samarbeidsavtaler, inngått mellom berørte offentlige instanser, bør ligge til grunn for samarbeidet. Arbeidsgruppen gikk inn for at rundskriv H-28/97 «Opprettelse av samarbeidsforum og samarbeid om personer med behov for bistand fra flere instanser for å komme i arbeid», erstattes med et nytt rundskriv om samarbeidsavtaler i forhold til nyankomne innvandrere. Videre gikk arbeidsgruppen inn for at et tverrfaglig team, ledet av en fast kontaktperson i kommunen og med deltakere fra Aetat, Voksenopplæringen og andre aktuelle aktører, skal bidra til å utarbeide individuelle planer for deltakelse i introduksjonsordningen.

Rapporter utarbeidet av Utlendingsdirektoratet

UDIs kommunerapporter fokuserer bl.a. på arbeidsmarkedssituasjon og kvalifisering av innvandrere. I rapporten for 1998, «Deltakelse eller utestengning», pekes det på at et godt samarbeid mellom kommunen og Aetat er nødvendig for å få til et godt kvalifiseringsarbeid. Det er imidlertid en forutsetning at man har klare avtaler og rutiner for samarbeidet.

Rapporten for 2000, «Ny start», bygger bl.a. på møter med kommuner som prøver ut ulike former for introduksjonsprogram. En av anbefalingene i rapporten er at

«Kommunene anbefales å etablere faste samarbeidsrutiner mellom alle etater som er involvert i kvalifiserings- og integreringsarbeidet. Spesielt viktig er tett samarbeid mellom kommune og Aetat lokal i forhold til introduksjonsprogrammet.»

UDI har høsten 2001 foretatt en kvantitativ spørreundersøkelse i kommuner som bosetter flyktninger, for å skaffe seg en oversikt over hvor godt forberedt kommunene er på innføring av lov om introduksjonsordning. Av 329 kommuner har 276 svart på undersøkelsen. Det gir en svarprosent på 83,9. Rapporten fra undersøkelsen, «Introduksjonsprogram og introduksjonsstønad for nyankomne flyktninger og innvandrere», ble lagt fram i mars 2002. Den viser at samarbeidet mellom kommuner og Aetat i forhold til nyankomne innvandrere i dag varierer mye. Av rapporten framgår det at kun 52 kommuner har skriftlige samarbeidsavtaler med Aetat, 103 kommuner har faste samarbeidsmøter, mens 135 har sporadisk kontakt. Det betyr ikke at samarbeidet nødvendigvis er dårlig, men viser at det i liten grad er formalisert og systematisert.

17.2 Introduksjonslovutvalget

Utvalget har i liten grad drøftet spørsmålet om samarbeid mellom kommunen og Aetat i forhold til introduksjonsordningen, men henviser til den tverretatlige arbeidsgruppen som ble nedsatt for å utrede samarbeid, roller og ansvar i introduksjonsprogram. Utvalget peker imidlertid på at en del av deltakerne i introduksjonsprogram trolig vil ha stor nytte av språkopplæring på arbeidsplassen, og at for andre vil en kombinasjon av arbeidstrening og språkopplæring være hensiktsmessig. Utvalget viser i kapittel 9 til at Aetat har en rekke tiltak som kan være aktuelle i overgangen fra grunnleggende kvalifisering til arbeid, og noen vil også kunne inngå i den grunnleggende kvalifiseringen, slik som f.eks. praksisplass, gjerne i kombinasjon med språkopplæring. Utvalget understreker også behovet for et godt samarbeid mellom de instansen som er sentrale i introduksjonsordningen, deriblant kommune og Aetat.

17.3 Høringsinstansene

Mange av høringsinstansene er opptatt av samarbeid mellom ulike etater og hvilket ansvar de skal ha i forhold til introduksjonsordningen.

KS savner en grundigere beskrivelse av hvilken rolle Aetat skal ha i ordningen. De mener det er viktig å signalisere tydelig at Aetat vil være sentral både under og etter kvalifiseringsperioden, for at introduksjonsordningen skal bli vellykket. Kommunene må ha visshet om at statlige organer spiller på lag og følger opp ordningen. KS forutsetter en langt større grad av statlig forpliktelse og medvirkning i programmet enn hva lovutvalget legger opp til i sitt lovforslag. Dette synspunktet støttes av flere kommuner.

Kongsvinger kommune, Nord-Trøndelag fylkeskommune, NHO, Skien kommune, Fylkesmannen i Østfold, Kristiansand kommune, Grong kommune og Statens utdanningskontor i Nordland mener forpliktende samarbeid med klart skisserte ansvarsoppgaver for de parter som er aktører i introduksjonsprogrammet bør fremgå tydeligere i lovforslaget.

Oslo kommune understreker betydningen av at de øvrige instansene som har delansvar for gjennomføringen av introduksjonsprogram, får tilstrekkelige økonomiske rammer til formålet.

Fafo henviser til erfaringene fra prøveprosjektene, som viser at alternativ inntektssikring ikke løser problemene knyttet til uklare ansvarsforhold mellom de ulike etatene som deler ansvaret for kvalifiseringsarbeidet. Samarbeidsproblemene medfører uforholdsmessig stor tidsbruk på forsøk på å komme til enighet, og dersom det ikke oppnås enighet er konsekvensen i mange tilfeller hull i kvalifiseringstilbudet. Fafo mener derfor at det vil være hensiktsmessig å plassere ansvaret for kvalifiseringen og de økonomiske midlene til å gjennomføre den, på ett sted.

17.4 Departementets vurdering

Lovforslagets målsetting om at introduksjonsordningen skal føre til en raskere overgang til ordinært arbeid for deltakerne, tilsier at Aetat med sin kunnskap om arbeidsmarkedet skal ha en sentral rolle i utarbeidelse og gjennomføring av den individuelle planen, jf. kapittel 12.8.3. Departementet er enig i utvalgets vurdering av at arbeidsmarkedstiltak vil være aktuelt for målgruppen, særlig i kombinasjon med norskopplæring. Departementet vil understreke viktigheten av at Aetats tiltak vurderes innlemmet i programmet ved utarbeidelse av individuell plan. Kommunens plikt til å utarbeide individuell plan er omtalt i kapittel 12.8.

Aetat vil i første rekke kunne tilby informasjon, veiledning og formidlingsbistand. Overfor arbeidssøkere med behov for arbeidsmarkedsrettet kvalifisering vil Aetat kunne tilby arbeidsmarkedstiltak for å kvalifisere til ledige stillinger. I Arbeids- og administrasjonsdepartementets tildelingsbrev til Aetat for 2002 legges det vekt på at Aetat skal vektlegge mobilisering og kvalifisering av arbeidssøkere med innvandrerbakgrunn slik at disse kan komme i ordinært arbeid, og at Aetat skal følge opp signalene fra St.meld. nr 17 (2000-2001) Asyl- og flyktningpolitikken i Noreg. I 2002 er nylig bosatte innvandrere en prioritert gruppe på arbeidsmarkedstiltak.

Departementet mener anbefalingen fra den tverretatlige arbeidsgruppen om opprettelse av tverrfaglige team er et virkemiddel som vil bidra til en bedre samordning av tiltakene og styrke samarbeidet på lokalt nivå i forhold til introduksjonsordningen. Ettersom samarbeidet kan angå ulike forvaltningsnivå, vil forpliktende samarbeidsavtaler knyttet til introduksjonsordningen i den enkelte kommune, være hensiktsmessig. Etter departementets vurdering, vil tverrfaglig team og lokale samarbeidsavtaler forplikte berørte instanser, bidra til større forutsigbarhet og til at rett virkemiddel og instans trekkes inn til rett tid.

Etter lovforslaget skal introduksjonsprogrammet inneholde et element som forbereder deltakere til yrkeslivet. Dette vil ofte være arbeidsmarkedstiltak i regi av Aetat, eventuelt kombinert med norskopplæring. Gjennom deltakelse i det tverrfaglige teamet vil Aetat, med sin erfaring med kvalifiseringsplaner og arbeidsmarkedsfaglige kompetanse, bidra til at deltakerne får individuelle planer basert på den enkeltes forutsetninger og med tiltak som gir gode muligheter for raskt å komme i ordinært arbeid. På bakgrunn av dette legger departementet til grunn at Aetat lokal inngår forpliktende samarbeidsavtaler med kommuner om introduksjonsordning. Avtalen bør etter departementets vurdering minst innholde bestemmelser om:

• ansvar og forpliktelser i forhold til introduksjonsordningen

• oppfølging både på leder- og saksbehandlernivå

• samarbeidsformer

• deltakelse i tverrfaglige team

• regelmessig evaluering av samarbeidet og avtalen.

Rundskriv H-28/97 «Opprettelse av samarbeidsforum og samarbeid om personer med behov for bistand fra flere instanser for å komme i arbeid» gir retningslinjer for samarbeidet mellom kommune, arbeidsmarkedsetat, trygdeetat og eventuelt andre etater i forhold til personer med behov for bistand fra flere instanser. Målsettingen er aktivisering, kvalifisering og formidling til arbeid for den enkelte. Gjennom et formalisert samarbeid kan tiltakene koordineres bedre. Den koordinerende instansen skal ta initiativ til at det utarbeides en individuell plan for den enkelte. Rundskrivet ble utarbeidet som en oppfølging av St.meld. nr. 35 (1994-1995) Velferdsmeldinga, og tok til å gjelde fra 1977. Etter departementets vurdering er ikke rundskrivet fullt ut tilpasset behovet for samarbeid i forhold til introduksjonsordning for nyankomne innvandrere. Departementet vil derfor utarbeide et eget rundskriv for å gi retningslinjer og å beskrive kravene til samarbeid mellom kommunen og Aetat som er tilpasset introduksjonsordningen. Departementet tar sikte på at rundskrivet skal foreligge når loven trer i kraft 1. september 2003.