19 Merknader til de enkelte bestemmelsene

Til § 1 Lovens formål

Bestemmelsen angir lovens formål. Det vises til de generelle merknadene i kapittel 9.

Bestemmelsen har ikke et selvstendig rettslig innhold. Den pålegger isolert sett verken forpliktelser eller gir rettigheter. Bestemmelsens betydning ligger først og fremst i at den kan gi retningslinjer ved fortolkning av andre bestemmelser i loven. Dette gjelder særlig de bestemmelser som gir anvisning på utøvelse av skjønn. Det vil f.eks. være tilfelle ved anvendelse av lovforslagets § 3 tredje ledd, når kommunen velger ut hvem den vil tilby lovens ordning. De formål bestemmelsen oppregner veier ikke likt i alle tilfeller.

Til § 2 Rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram

Bestemmelsen avgrenser personkretsen for rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram. Hva rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram innebærer framgår av kapittel 10.2. For å ha rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram, er det et vilkår at vedkommende har behov for grunnleggende kvalifisering, jf. merknader til § 4.

Bestemmelsen bygger på utlendingslovens bestemmelser om oppholds- eller arbeidstillatelse. Oppregningen i bestemmelsen er uttømmende. Ved avgrensning av personkretsen er en forutsetning at vedkommende oppholder seg lovlig i riket. Personer uten oppholdstillatelse faller derfor utenfor lovens ramme. Det samme gjelder for asylsøkere som bare har såkalt tålt opphold. Dette gjelder selv om de har fått midlertidig arbeidstillatelse.

Rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram gjelder personer som har fått asyl her i riket, jf. utlendingsloven §§ 17 og 18, personer som har fått oppholdstillatelse på humanitært grunnlag etter utlendingsloven § 8 annet ledd og personer som har fått kollektiv beskyttelse i massefluktsituasjon, jf. utlendingsloven § 8a. I tillegg kommer overføringsflyktninger med innreisetillatelse, jf. utlendingsloven § 22. Bestemmelsen omfatter også personer som har fått oppholds- eller arbeidstillatelse etter utlendingsloven §§ 9 og 8 annet ledd som familiemedlemmer til personer med oppholdsgrunnlag som nevnt i lovforslagets § 2 bokstav a, b og c. Bokstav d i bestemmelsen gjelder så vel familiemedlemmer som kommer til Norge samtidig med hovedpersonen som familiemedlemmer som gjenforenes med hovedpersonen. For å være omfattet av bokstav d er det imidlertid et vilkår at herboende ikke har lengre botid enn fem år etter førstegangsbosetting før det søkes om familiegjenforening. Begrunnelsen for vilkåret er at herboende som har mer enn fem års botid i Norge, må antas å være såpass etablert i samfunnet at de etter loven bør stilles i samme situasjon som personer med norsk statsborgerskap. Familiegjenforente til disse kan derfor ikke gis rett til deltakelse i introduksjonsprogram. Kommunen kan dog tilby disse deltakelse i introduksjonsprogram, jf. § 3 tredje ledd. Vilkåret har dessuten sammenheng med hvilke personer som utløser integreringstilskudd fra staten. Etter integreringstilskuddsordningen utløses ikke integreringstilskudd fra staten for familiegjenforente, dersom det har gått mer enn fem år etter herboendes førstegangsbosetting i en kommune før det søkes om familiegjenforening.

Arbeidsinnvandrere og de som får oppholdstillatelse for å ta utdanning faller utenfor lovens personkrets. Det samme gjelder personer som har fått oppholds- eller arbeidstillatelse etter utlendingsloven § 8 annet ledd uten mulighet til å få forlenget tillatelsen på de samme vilkårene. Familiemedlemmer til andre enn personer som omfattes av bokstav a, b eller c omfattes ikke av denne bestemmelsen som gjelder rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram.

Loven gjelder for nyankommet utlending. Begrepet nyankommet er definert i bestemmelsens annet ledd. Som nyankommet regnes de som har bosatt seg i en av landets kommuner i løpet av de to siste årene før et eventuelt vedtak om deltakelse i lovens ordning skal fattes. For personer som omfattes av lovens § 2 skal vedtak om deltakelse i lovens ordning treffes uten ugrunnet opphold etter bosetting i kommunen eller etter at krav om deltakelse i lovens ordning blir framsatt, jf. § 3. Botiden i landet før den første bosetting i en kommune, som for eksempel i asylmottak, regnes ikke med. De kan altså ha oppholdt seg mer enn to år her i landet. Det er kommunen som er ansvarlig forvaltningsnivå etter loven. Kommunens ansvar etter funksjonsfordelingen mellom stat og kommune på innvandringsfeltet er normalt begrenset til de som er bosatt i kommunen. Departementet har derfor tatt utgangspunkt i tidspunktet for førstegangsbosetting. Dette innebærer at fristen på to år begynner å løpe fra det tidspunkt vedkommende faktisk bosetter seg i en kommune etter at opphold i Norge er innvilget. Det kan således ikke legges til grunn et tidspunkt for bosetting senere enn det som framkommer i folkeregisteret.

Bestemmelsen er ikke begrenset til de som er bosatt etter avtale mellom utlendingsmyndighetene og kommunen. Personer som på egen hånd flytter til en kommune er også omfattet av loven. Personer som avbryter deltakelse i introduksjonsprogram og flytter til en annen kommune, vil imidlertid ikke ha rett til deltakelse i introduksjonsprogram i tilflyttingskommunen. Kommunen kan dog tilby disse deltakelse i introduksjonsprogram etter loven. Tidsfristen på to år regnes likevel fra førstegangsbosetting, jf. ovenfor.

Norske borgere, nordiske borgere og utlendinger som omfattes av EØS-avtalen, jf. utlendingsloven kapittel 8, faller utenfor lovens personkrets.

Det vises for øvrig til kapittel 11.

Til § 3 Kommunens ansvar

Det er kommunen som etter loven er gitt ansvaret for å administrere introduksjonsordningen. Det innebærer bl.a. et samordningsansvar i forhold til de ulike enkeltelementene i introduksjonsprogrammet og i forhold til samarbeidspartnere, jf. kapittel 17. Bestemmelsen regulerer ikke kommunens organisering av arbeidet med introduksjonsordning. Bestemmelsen innebærer ingen endring av funksjonsfordelingen mellom forvaltningsnivåer og sektorer.

Loven pålegger kommunen en plikt til å tilrettelegge et introduksjonsprogram i samsvar med lovens kapittel 2 for personer som omfattes av § 2. Kommunen skal i samarbeid med utlendingsmyndighetene ha oversikt over personer nevnt i § 2 som bosettes eller bosetter seg i kommunen, slik at kommunen kan oppfylle sin plikt til å tilrettelegge introduksjonsprogram. For personer nevnt i § 2 skal tilrettelegging av introduksjonsprogram skje så snart som mulig men senest innen tre måneder etter bosetting i kommunen. For personer nevnt i § 2 som kommunen mot formodning ikke har oversikt over deres bosettingstidspunkt skal kommunen så snart som mulig men senest innen tre måneder etter at den som har rett framsetter krav om deltakelse i lovens ordning. En kommune har ikke plikt til å tilby program for personer som har flyttet fra introduksjonsprogram i en annen kommune, jf. kapittel 11.4.2.

Tredje ledd gir kommunene adgang til etter eget skjønn å tilby deltakelse i introduksjonsprogram til familiemedlemmer til andre personer enn de som har rett og plikt etter loven. Vurderingen av hvem kommunen her vil tilby deltakelse i introduksjonsprogram vil bero på et hensiktsmessighetsskjønn fra kommunens side. Lovens formål vil her kunne gi veiledning ved vurderingen, men kommunen kan også legge vekt på den ressursmessige situasjonen i kommunen. Det samme gjelder personer over 55 år når de har fått oppholds- eller arbeidstillatelse etter de grunnlagene som er oppregnet i § 2 første ledd, og personer som framgår av § 3 annet ledd, siste punktum. Vilkåret om å være nyankommet, jf. § 2 annet ledd, gjelder dog også de som framgår av § 3 tredje ledd. Det er videre et vilkår at vedkommende har behov for grunnleggende kvalifisering, jf. merknadene til § 4.

Til § 4 Introduksjonsprogram

For å få delta i introduksjonsprogram må den enkelte ha behov for grunnleggende kvalifisering. Den enkelte kandidats behov for sosialhjelp er ikke noe vilkår om vedkommende skal få delta i introduksjonsprogram etter loven. Dette vil imidlertid være et viktig moment i vurderingen, ettersom lovens ordning er ment som et alternativ til sosialhjelp, jf. kapittel 9. Vurderingen av spørsmålet om det foreligger behov for grunnleggende kvalifisering hos den enkelte, vil måtte bero på en konkret og helhetlig vurdering i lys av lovens formål. Det viktigste formålet med ordningen er rask overgang til arbeid eller utdanning. Dette vil bl.a. innebære at personer som er i et ordinært arbeid eller under ordinær utdanning ikke i utgangspunktet kan anses å ha behov for grunnleggende kvalifisering. Hva som skal anses som ordinært arbeid/ordinær utdanning vil avhenge av flere forhold i den konkrete situasjonen. Relevante momenter ved vurderingen kan bl.a. være arbeidsforholdets varighet og omfang, om de individuelle kvalifikasjonene står i forhold til stillingen og utsiktene for videre tilpasning til yrkeslivet. Det vises for øvrig til kapittel 11.4.3.

Første ledd legger også visse føringer på hvilke mål introduksjonsprogrammet skal forfølge. Kommunen kan således ikke velge å ha andre eller færre mål for programmet enn hva bokstav a - c i første ledd bestemmer.

Annet og tredje ledd regulerer minstestandarder for det program kommunen tar i bruk. Dels dreier dette seg om omfang i tid, dels dreier det seg om obligatoriske elementer i programmet, jf. kapittel 12.

Fjerde ledd omhandler deltakerbevis. Det vises til de generelle merknadene i kapittel 12.6.

Til § 5 Programmets varighet

Grensen på to år angir programmets lengstetid. Dette er hovedregelen. Kommunen kan unntaksvis forlenge lengstetiden med inntil ett år når særlige grunner tilsier det, jf. kapittel 12.7. Innenfor rammen av lengstetiden kan kommunen bestemme lengden på programmet og dermed tidsrommet for hvor lenge introduksjonsstønad etter denne lov kan utbetales, jf. § 8 første ledd. Kommunen skal foreta en inviduell vurdering av varigheten til den enkeltes program, og vurderingen skal være i samsvar med lovens formål og den individuelle målsettingen for den enkeltes program. Dersom den enkelte innenfor den individuelle tidsrammen av sitt program ikke har nådd målet med programdeltakelsen, har vedkommende rett og plikt til å fortsette i programmet inntil målet er nådd, jf. § 7. Rett og plikt til programdeltakelse kan dog ikke vare lenger enn to år. Tiden den enkelte har fått delta i introduksjonsprogram i lovens overgangsperiode, jf. § 21, skal medregnes i lengstetiden for introduksjonsprogram etter 1. september 2004 når loven gjelder alle kommuner.

Fravær i form av permisjon kan legges til lengstetiden.

Til § 6 Individuell plan

Bestemmelsen pålegger kommunen å utarbeide en individuell plan for den enkelte deltaker i programmet. Bestemmelsen setter minimumskrav til planens innhold. Disse kravene sikrer forutsigbarhet og øker motivasjonen for den enkelte deltaker. Kravene utgjør hovedinnholdet i det vedtak som fattes om tildeling av introduksjonsordning. Bestemmelsen angir videre planens individuelle karakter ved at den skal utarbeides på bakgrunn av en kartlegging av den enkeltes behov og muligheter, samt utformes i samråd med vedkommende, jf. kapittel 12.8.

Til § 7 Stans av introduksjonsordning på grunn av den enkeltes forhold

Bestemmelsen gir kommunen hjemmel til å stanse introduksjonsordningen for den enkelte. Hva som er saklig grunn må ses i forhold til formålet med ordningen, nemlig å gi vedkommende og andre en opplæring de har behov for, og som de kan nyttiggjøre seg. Man kan altså ikke uten videre overføre arbeidslivets regler på ordningen, selv om formuleringen har mye til felles med arbeidsmiljøloven.

Blant forhold som kan medføre stans er omfattende fravær fra programmet. Videre vil også atferd i og utenfor programmet som kan skade vedkommende eller andre deltakeres muligheter til å gjennomføre programmet, gi grunnlag for stans. Eksempler på dette er at vedkommende vedvarende forstyrrer de andre deltakerne i opplæringssitasjonen.

Selv om det ikke er noe å bebreide vedkommende, vil det i noen situasjoner være mest forenlig med lovens formål å stanse introduksjonsordningen. Det gjelder bl.a. hvis han eller hun får seg høvelig arbeid. Arbeid av helt kortvarig karakter bør i utgangspunktet ikke medføre stans av ordningen, jf. kapittel 12.10.

Det samme kan gjelde der vedkommende får eller avdekker en sykdom som enten er så alvorlig eller så langvarig at det er usikkert om han eller hun kan gjennomføre programmet, eller det er usikkert på hvilket tidspunkt det kan skje. I disse tilfeller bør kommunen vurdere permisjonsmulighetene. Det kan imidlertid tenkes at framtiden er så usikker at denne løsningen er lite hensiktsmessig og at introduksjonsordningen heller bør stanses.

Til § 8 Introduksjonsstønad

Bestemmelsen regulerer vilkårene for å få introduksjonsstønad og stønadens størrelse.

Vilkåret for å ha krav på introduksjonsstønad er at vedkommende deltar i et introduksjonsprogram tilrettelagt av kommunen innenfor rammen av denne lov, jf. § 4. Det stilles ikke noe krav om økonomisk behov.

Stønaden er lik for alle deltakere uten hensyn til individuelle behov eller familiesituasjon. Den skal i utgangspunktet dekke alle utgifter deltakeren (og hans familie) måtte ha. Det gjelder så vel alminnelige husholdningsutgifter, utgifter til bolig mv. som utgifter til barn og barnetilsyn. Det er altså ikke lagt opp til egne satser eller behovsprøvde ytelser for bestemte formål. I den grad det skulle oppstå ekstraordinære situasjoner som ikke lar seg dekke av stønaden, må vedkommende eventuelt søke om sosialhjelp til dekning av utgiften på like linje med andre som har behov for sosialhjelp.

Stønaden er 2G på årsbasis. Dette forutsetter heldags og helårlig deltakelse. Hva som er et heldagsprogram, kan variere etter hva slags type opplæring som tilbys på ulike stadier av programmet, jf. kapittel 12.4. For eksempel varer en skoledag gjerne noe kortere enn en alminnelig arbeidsdag, bl.a. fordi det å gå på skole oftest forutsetter noe hjemmearbeid.

Deltakere under 25 år får redusert stønaden med en tredjedel, jf. kapittel 13.7.

Til § 9 Beregning

Måten å beregne stønaden for mindre tidsenheter på er hentet fra tariffavtalene i offentlig sektor. Det vises til kapittel 13.10.

Til § 10 Fravær

Illegitimt fravær skal medføre trekk i ytelsen etter de regler som er fastsatt i § 9. Med illegitimt fravær menes fravær det ikke er gitt tillatelse til eller fravær som ikke skyldes sykdom eller andre tvingende velferdsgrunner. Bestemmelsen gir departementet hjemmel til å utferdige forskrifter om fravær bl.a. ved egen sykdom eller barns sykdom, og regler om egenmelding, dvs. hvor lenge og hvor ofte vedkommende kan være borte på grunn av sykdom uten legeattest.

Med mindre fraværet inntreffer akutt, forutsettes det at det er gitt forhåndstillatelse.

Trekket skjer time for time, eventuelt dag for dag. Det vises ellers til kapittel 13.10.

Til § 11 Egne midler

I motsetning til sosialhjelpen, reduseres ikke introduksjonsstønaden som følge av andre inntekter vedkommende måtte ha, så lenge de oppebæres utenom den tid på dagen programmet pågår. Dette gjelder uavhengig av hva slags inntekt det dreier seg om, med mindre det dreier seg om offentlige kontantytelser, jf. § 12. Så vel arbeidsinntekt som kapitalinntekt holdes utenom, såfremt vedkommende først er tatt inn i programmet. Heller ikke barnebidrag trekkes inn. Det samme gjelder inntekter andre husstandsmedlemmer måtte ha. Også formue holdes utenfor.

Siste ledd regulerer reduksjon av introduksjonsstønad i de tilfeller lønnet arbeid inngår i introduksjonsprogrammet. Man kan tenke seg situasjoner der opplæringsdelen bare utgjør en del av dagen (eller uken/måneden), mens resten av tiden fra programmet brukes i lønnet arbeid. I disse tilfellene vil introduksjonsstønaden reduseres tilsvarende den tid det lønnede arbeidet tar. Dersom timelønnen på arbeid er høyere enn introduksjonsstønaden per time i programmet, vil innvandreren tjene mer enn en som bare går på programmet.

Til § 12 Samordning med andre offentlige ytelser

Første ledd

I den grad en deltaker mottar uføretrygd, attføringspenger, sykepenger, dagpenger under arbeidsløshet, fødselspenger og rehabiliteringspenger, og retten til disse ytelsene er opparbeidet i tiden før introduksjonsprogrammet, beholder vedkommende disse ytelsene, men introduksjonsstønaden reduseres tilsvarende.

En slik samordning gjennomføres ikke for ytelser vedkommende har opparbeidet ved siden av fulltids deltakelse i introduksjonsprogrammet. Her kommer ytelsene til erstatning for inntekter vedkommende ville ha hatt ved siden av introduksjonsstønaden, og stønaden reduseres derfor ikke tilsvarende disse ytelsene.

Annet ledd

Deltakelse i Aetats opplæringstiltak kan være et aktuelt tiltak i introduksjonsprogrammet. I de tilfeller hvor dette utløser stønad til livsopphold forutsettes vedkommende å få utbetalt full introduksjonsstønad, mens stønad fra Aetat tilfaller kommunen.

Tredje ledd

I de tilfeller der vedkommende har krav på overgangsstønad, beholdes denne fullt ut. Introduksjonsstønaden reduseres imidlertid med 40 prosent av overgangsstønad vedkommende mottar etter at halvparten av grunnbeløpet er trukket fra. Regelen har sin bakgrunn i folketrygdens regel om reduksjon i overgangsstønaden dersom vedkommende har arbeidsinntekter. I det sistnevnte tilfelle beholdes arbeidsinntekten fullt ut, men overgangsstønaden reduseres med 40 prosent av arbeidsinntekten som overstiger ½ G. I tilfellet her er det overgangsstønaden som beholdes fullt ut, mens introduksjonsstønaden reduseres.

Fjerde ledd

Barnetrygd og kontantstøtte trekkes ikke inn ved beregningen av introduksjonsstønaden.

Til § 13 Utbetaling

Utbetalingen skal skje etterskuddsvis, dvs. at stønaden skal være opptjent før utbetaling skjer. Dette er ikke til hinder for at kommunen gir et forskudd på stønad i enkeltstående tilfelle.

Loven regulerer ikke hvor hyppig eller på hvilken måte utbetaling skal skje. Det vises ellers til kapittel 13.10.4.

Til § 14 Trekk i framtidige utbetalinger

Dersom programdeltakeren ved en feil har fått utbetalt for mye i introduksjonsstønad, kan beløpet trekkes i framtidige utbetalinger. Det er ikke en forutsetning at deltakeren kan bebreides for feilen, eller at vedkommende burde ha oppdaget den. Regelen er objektiv i den forstand at det overskytende beløp kan kreves tilbake selv om det er kommunens feil at det er utbetalt. Regelen tilsvarer det som er vanlig i arbeidslivet. Det vises ellers til kapittel 13.10.4.

Til § 15 Uriktige opplysninger

Dersom en feilutbetaling ikke kan gjøres opp ved trekk i framtidige ytelser, men må skje i form av tilbakebetaling, er vilkårene strengere enn etter § 14. Her er forutsetningen at feilutbetalingen skyldes at vedkommende, eller noen som handler på hans eller hennes vegne, forsettlig eller grovt uaktsomt har gitt eller fortiet opplysninger av betydning for programdeltakelsen, eller for utbetaling av stønaden. Bestemmelsen er hentet fra sosialtjenesteloven § 5-6. Ikke alle opplysninger som er relevante i forhold til økonomisk sosialhjelp, er like relevante i forhold til introduksjonsordningen.

Til § 16 Refusjon i ytelser fra folketrygden

Bestemmelsen gir kommunen hjemmel til å kreve refusjon i ytelser fra folketrygden som er vedtatt for etterbetaling. Det gjelder bare de ytelser som skal samordnes med introduksjonsstønaden etter reglene i § 12. Bestemmelsen er utformet etter samme mønster som i sosialtjenesteloven § 5-9.

Avgjørelser av søknader om trygdeytelser kan i praksis ofte ta lang tid. Det gjelder ikke minst søknader om uføretrygd, hvor utfallet kan være nokså usikkert. I mellomtiden vil en deltaker i introduksjonsprogram ha krav på introduksjonsstønad. I medhold av denne bestemmelsen kan kommunen på visse vilkår kreve refusjon for utbetalt introduksjonsstønad i etterbetalte trygdeytelser. Begrunnelsen for refusjonsadgangen er den samme som for samordningsreglene i § 12. Det anses ikke som rimelig at en deltaker i introduksjonsprogram får dobbelt dekning - både trygdeytelser og introduksjonsstønad - for samme tidsrom og til samme formål.

Det er i bestemmelsen et vilkår at trygdeytelser kommunen krever refusjon i er gitt for samme tidsrom som introduksjonsstønaden er gitt for. Dette innebærer at introduksjonsstønad utbetalt for et tidsrom forut for det tidspunkt trygden innvilges fra, ikke kan kreves refundert. Ved beregning av et refusjonskrav kan hele tidsrommet hvor deltakeren har mottatt introduksjonsstønad ikke ses under ett, selv om etterbetalingen av trygden også dekker samme tidsrom. Dersom introduksjonsstønaden i enkelte perioder overstiger trygdens ytelser for samme perioder, kan det overskytende ikke kreves refundert i trygd.

Til § 17 Forholdet til forvaltningsloven

Første ledd

I utgangspunktet gjelder forvaltningsloven fullt ut for saker som behandles etter loven her. I bestemmelsen her fastsettes det imidlertid visse presiseringer og unntak.

Annet ledd

Det presiseres her hva som regnes som enkeltvedtak etter loven. I bokstav a fastslås det at tildeling av plass i introduksjonsprogram med tilhørende stønad regnes som enkeltvedtak.

Programmet må ses som en løpende ytelse. Det kan av forskjellige grunner være behov for revisjon underveis. Dette regnes ikke som omgjøring av det opprinnelige vedtaket. Mer vesentlige endringer bør imidlertid ses som selvstendig og nytt enkeltvedtak, jf. bokstav b. Mindre tilpasninger underveis, skal således ikke ses som nytt enkeltvedtak.

Videre regnes stansing av programmet på grunn av den enkelte deltakers forhold, jf. § 7, som enkeltvedtak. Det samme gjelder avgjørelser om permisjoner.

Trekk i introduksjonsstønaden på grunn av illegitimt fravær regnes i utgangspunktet ikke som selvstendige enkeltvedtak. Hva som skal skje ved slikt fravær, følger av det opprinnelige vedtaket. Departementet har likevel funnet at omfattende trekk bør følge saksbehandlingsreglene for enkeltvedtak. Som enkeltvedtak regnes således avgjørelser om trekk i stønaden med 50 prosent eller mer av en enkelt utbetaling. Trekket i den enkelte utbetalingen må minst utgjøre 1/12 av G.

Tredje ledd

Vedkommende regnes bare som part i egen sak. Det betyr at vedkommende for eksempel ikke får partsinnsyn i andre søknader, selv om de konkurrerer om de samme plassene/ressursene. Vedkommende får heller ikke klagerett, jf. annet punktum. Bestemmelsen er hentet fra sosialtjenesteloven § 8-1 annet ledd.

Det vises for øvrig til kapittel 15.2.

Til § 18 Klage

Det legges i denne bestemmelsen til grunn at enkeltvedtak fattet etter denne lov skal kunne påklages til fylkesmannen.

Fylkesmannen skal som hovedregel kunne prøve alle sider av et vedtak som påklages, med unntak for den del av vedtaket som gjelder kommunens utøvelse av et forvaltningsmessig hensiktsmessighetsskjønn. Etter bestemmelsen begrenses fylkesmannens adgang til å endre vedtaket til de tilfeller hvor vedtaket er åpenbart urimelig.

I den alminnelige overprøvingsadgang, jf. forvaltningsloven § 34 annet ledd, ligger at fylkesmannen skal kunne prøve om det foreligger feil ved saksbehandlingen som kan ha hatt betydning for resultatet, om lovens bestemmelser er riktig forstått, dvs. om vedtaket er lovstridig, og om det foreligger feil eller ufullstendigheter ved grunnlaget for avgjørelsen som har betydning for resultatet.

I de tilfeller der overprøvingsadgangen er begrenset, kan fylkesmannen bare endre vedtaket dersom det er åpenbart urimelig, dersom det er tatt utenforliggende hensyn ved vurderingen, dersom avgjørelsen er vilkårlig eller hvor det er gjort usakelig eller urimelig forskjellsbehandling.

Det vises ellers til kapittel 15.3.

Til § 19 Innhenting av opplysninger

Opplysninger skal så langt som mulig innhentes i samarbeid med deltakeren eller slik at deltakeren har kjennskap til innhentingen.

I forbindelse med utforming av introduksjonsprogram for den enkelte og beregning og utbetaling av introduksjonsstønad, kan kommunen kreve opplysninger fra andre offentlige organer. Like med offentlige organer regnes organisasjoner og private som utfører oppgaver for stat, fylkeskommune eller kommune. Har deltakeren ikke samtykket i at opplysningene blir innhentet, skal spørsmålet om opplysningene kan gis uten hinder av taushetsplikt, avgjøres etter de taushetsbestemmelser som gjelder for avgiverorganet. Det vises for øvrig til kapittel 15.4 i de generelle merknadene.

Til § 20 Opplysningsplikt til barneverntjenesten

Personell som er satt til å arbeide innenfor rammen av denne loven, skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side.

Når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller at det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester § 4-10, § 4-11, § 4-12, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker, jf. samme lov § 4-24, skal personell som arbeider innenfor rammen av introduksjonsloven av eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten. Taushetsplikt som gjelder introduksjonsloven skal ikke være til hinder for at opplysninger i slike situasjoner gis til barneverntjenesten. Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av lov om barneverntjenester, plikter personellet å gi slike opplysninger. Det vises for øvrig til kapittel 15.4 i de generelle merknadene.

Til § 21 Ikrafttredelse

Fra 1. september 2004 gjelder loven alle kommuner og omfatter de personene loven gjelder for som er bosatt etter 1. september 2003. I tidsrommet 1. september 2003 til og med 31. august 2004 vil loven ikke gjelde den enkelte kommune med mindre kommunen selv fatter beslutning om at loven skal gjelde i kommunen. Dette er ment som en overgangsordning for at kommunene kan få mulighet til å bruke introduksjonsordningen etter egen vurdering før den blir obligatorisk for alle kommuner 1. september 2004. Kommunestyret er det øverste kommunale organ og treffer vedtak på vegne av kommunen så langt ikke annet følger av lov eller delegasjonsvedtak, jf. kommuneloven § 1. Dersom en kommune bestemmer at loven skal gjelde i kommunen, kan den tilby lovens ordning til personer som omfattes av lovens § 2, eller § 3 tredje ledd. Ingen vil i overgangsperioden ha rett eller plikt etter introduksjonsloven. Paragraf 3 annet ledd som bestemmer når introduksjonsprogrammet skal tilrettelegges for den som omfattes av § 2, trer først i kraft 1. september 2004.

Kommunen vil i overgangsperioden ha frihet til å vurdere hvem som skal tas inn i lovens ordning. Deltakelse i introduksjonsprogram er i denne perioden ingen rettighet for den enkelte. Dette innebærer at kommunen i overgangsperioden står fritt til å bestemme hvor mange som skal få delta i programmet. Det vises for øvrig til kapittel 10.2.5.