10 Bidrag til barn over 18 år. Barneloven § 53 andre og tredje ledd

Etter barneloven § 53 første ledd opphører bidragsplikten som hovedregel når barnet fyller 18 år. Etter andre ledd kan imidlertid bidrag fastsettes til barn over 18 år dersom det er under slik utdannelse som må anses som vanlig, og det ikke er urimelig å fastsette bidrag ut fra foreldrenes økonomiske situasjon og forholdene for øvrig. Regelen var begrunnet ut fra at all ungdom skal ha økonomisk mulighet til tre års utdannelse etter grunnskolen (NOU 1977:35 s. 137). Rett til tre års videregående opplæring er lovfestet i lov 17. juli 1998 nr 61 om grunnskolen og den videregåande opplæringa (opplæringsloven) § 3-1. Bidrag kan også fastsettes ved annen utdanning dersom særlige forhold gjør dette rimelig, jf. tredje ledd.

I forbindelse med innføringen av prosentreglene, ble det fastsatt i forskrift at bidraget i disse tilfellene skulle fastsettes skjønnsmessig. Da forvaltningen av bidragssakene ble overført til trygdeetaten, ble forskriftsbestemmelsen endret slik at bidraget vanligvis skal settes til 80 % av det bidrag som ville vært fastsatt dersom barnet var under 18 år, jf. Ot. prp. nr. 36 (1991-92). Bakgrunnen for endringen var å sørge for større likhet ved behandlingen av sakene, og utgangspunktet med 80 % var begrunnet i at dette var i samsvar med den praksis som ofte ble ført ved slike saker. Det ble samtidig understreket at bidragsutmålingen likevel måtte underlegges en viss skjønnsmessig vurdering.

I følge opplysninger fra Rikstrygdeverket, mottok 2 099 barn over 18 år bidrag per 30.09.98.

I høringsnotatet av 28. juni 1999 ble det foreslått å fjerne vilkåret om at bidrag etter 18 år bare skal fastsettes når «det ikke er urimelig å fastsette bidrag ut fra foreldrenes økonomiske situasjon og forholdene for øvrig». I tillegg ble det foreslått at bidrag etter 18 år ikke skal settes lavere, slik utgangspunktet om 80 % av løpende bidrag i forskriften § 4a, angir i dag. Det ble imidlertid foreslått å opprettholde vilkårene til barnets utdannelse og at bidraget skal tidsbegrenses.

Det var få høringsinstanser som uttalte seg om dette spørsmålet. Rikstrygdeverket ga imidlertid uttrykk for at det burde innføres en grense for hvor lenge utdanningsbidrag kan gis, for eksempel maksimalt ut det skoleåret barnet fyller 20 år.

Departementet fastholder forslagene i høringsnotatet, slik at gjeldende vilkår om barnets utdannelse og kravet om tidsbegrensning, beholdes. Departementet opprettholder også forslaget om at det for å fastsette bidrag etter 18 år, ikke skal foretas en ytterligere vurdering av foreldrenes økonomiske kår. Dette har sammenheng med at bidragsfastsettelsen etter kostnadsmodellen bygger på begge foreldrenes økonomi, i tillegg til at hensynet til bidragspliktiges egen økonomi er ivaretatt ved bidragsevnevurderingen. Departementet fastholder videre forslaget om at bidraget etter 18 år utmåles etter kostnadsmodellens prinsipper ut fra den underholdskostnaden som er beregnet for barn på 11-18 år. Underholdskostnaden for aldersgruppen 11-18 år er redusert for mottatt barnetrygd. Departementet går likevel ikke inn for å oppjustere underholdskostnaden etter at barnet fyller 18 år som følge av bortfall av barnetrygden.

Barn over 18 år vil i stor utstrekning kunne ha egen inntekt fra ferie- eller kvelds/helgearbeid. I hvilken grad barnets egen inntekt kan begrunne reduksjon i bidraget, må vurderes etter de prinsipper det er redegjort for i punkt 8.7.

Forslaget forutsetter en endring av barneloven § 53 andre og tredje ledd. Hvilken underholdskostnad som skal benyttes, er regulert i forskriften § 3.