17 Ikrafttreden og overgangsregler

17.1 Ikrafttreden

I forbindelse med innføring av nytt bidragsregelverk må det tas stilling til når de nye reglene skal tre i kraft.

Omlegging av regelverket i barneloven for fastsettelse av bidrag mv. er en omfattende reform, og det vil være nødvendig med store administrative omlegginger. Rikstrygdeverket må bl.a. utvikle og implementere et helt nytt EDB-system for behandling av barnebidrag etter de nye reglene. Dette må også vurderes i sammenheng med trygdeetatens IT-strategi og -handlingsplan som helhet hvor forbedringer i bidragsarbeidet er en viktig del. I tillegg må det gjennomføres en rekke andre praktiske tiltak, som utarbeidelse av informasjonsmateriell, opplæring i trygdeetaten, beregning av forskottssatser osv., jf. kapittel 19 om økonomiske og administrative konsekvenser.

Rikstrygdeverket har antydet at det vil ta ca. 4 år, regnet fra det tidspunkt loven blir vedtatt, å foreta den tilrettleggingen som er nødvendig.

De foreslåtte endringene i barneloven utgjør en helhet sammen med forslag til endringer i folketrygdloven, forskotteringsloven og skatteloven. Siktemålet er en bidragsordning som fordeler forsørgelsen av barn mellom foreldrene på en best mulig måte. Departementet tar på bakgrunn av dette derfor sikte på at alle lovendringsforslagene om bidrag trer i kraft fra samme tidspunkt.

Departementet foreslår at alle lovendringene trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer, jf. lovutkastet post VI.

Departementet vil legge stor vekt på at ikrafttredelsestidspunktet må bli fastsatt slik at Rikstrygdeverket får tilstrekkelig tid til å foreta de nødvendige forberedelser.

17.2 Overgangsregler

Ut fra departementets vurdering innebærer forslaget til nytt regelverk et behov for å etablere visse overgangsregler i sammenheng med ikrafttredelsen. Etter departementets oppfatning er det mest hensiktsmessig at overgangsreglene fastsettes i forskrift, jf. lovutkastet post VI.

Overgangen til kostnadsmodellen kan for bidragspliktige føre til at man etter en endringssak får en vesentlig økning i bidragets størrelse. Tilsvarende blir det også tilfeller hvor bidragsmottakere opplever å få bidraget betydelig redusert.

Det er vanskelig å tallfeste med stor grad av nøyaktighet hvor mange bidragspliktige som vil få en økning eller en reduksjon i bidraget i forhold til dagens nivå, og hvor stor denne økningen eventuelt vil bli, jf. punkt 19.1 hvor det er gjort nærmere rede for konsekvensene for familiene.

Ut fra bidragsevnevurderingen skal bidragspliktige i utgangspunktet kunne greie å betale den økningen som det nye regelverket eventuelt vil medføre, selv om det kan være økonomisk krevende. Tilsvarende kan det være økonomisk krevende for bidragsmottaker å få redusert bidraget som følge av nytt regelverk.

Bidragene etter kostnadsmodellen bygger på en tenkning omkring rettferdig fordeling av kostnadene. En bidragspliktig som får en kraftig økning, vil ha evne til å betale dette - teoretisk sett. På samme måte vil en bidragsmottaker som får en kraftig nedgang i mottatt bidrag, ha råd til å dekke en større del av forsørgelsen av barna.

Det må likevel vurderes om ikke slike endringer i husholdningenes økonomi taler for en ordning med gradvis overgang til nytt regelverk. Dette kan gi de berørte husholdninger noe tid til å tilpasse forbruket etter de nye reglene.

Rikstrygdeverket har i brev til departementet uttalt at de ikke ser behovet for overgangsregler knyttet til endringssaker. De er av den oppfatning at bidragsevnevurderingen og maksimalgrenseregelen er tilstrekkelige som sikringsmekanismer.

Departementet har imidlertid på grunnlag av de nevnte fordelingsvirkningene kommet til at det er behov for å innføre visse overgangsregler. Dette bør etter departementets mening gjøres for å avdempe de største utslagene i forhold til dagens regelverk. Behovet for overgangsregler vil være størst i de tilfeller hvor det, sammenlignet med dagens regelverk, blir en stor endring i bidragets størrelse. Departementet mener derfor at overgangsreglene bør begrenses til å omfatte de tilfellene hvor endringene er størst.

Departementet mener at overgangsperioden bør settes til 1 år regnet fra lovens ikrafttredelsestidspunkt.

Departementet mener videre at det bør settes en nedre grense (et gitt kronebeløp) for hvor stor en endring i bidrag må være før det blir aktuelt med særlige overgangsregler.

Departementet foreslår derfor at det gis hjemmel til fastsetting av overgangsregler i forskrift, jf. VI nr. 2 i lovforslaget.