20 Merknader til de enkelte paragrafer

20.1 Endringer i lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre

Til § 44 b

Etter nåværende § 44 b skal samværsforelderen dekke reisekostnadene ved samværet. Dersom særlige grunner gjør det rimelig, kan retten bestemme at kostnadene skal deles eller at bostedsforelderen skal bære alle reisekostnadene.

Endringen av første punktum innebærer at gjeldende rett endres slik at utgangspunktet blir at reisekostnadene skal fordeles mellom foreldrene i forhold til deres inntekter. Endringen i andre punktum medfører at det, på samme måte som etter gjeldende rett, gis en adgang til å fravike utgangspunktet i første punktet der særlige grunner gjør det rimelig. Når det gjelder rimelighetsvurderingen og hva som skal anses som særlige grunner, vil mange av de momentene som tillegges vekt i dag også være aktuelle etter endringen. Se nærmere om dette i punkt 18.4.

Til § 52

Etter nåværende § 52 andre ledd er adgangen til å fastsette særtilskudd forutsatt av at barnet er under 18 år. Departementet foreslår at denne begrensningen oppheves, og at adgangen til å fastsette særtilskudd er til stede så lenge underholdsplikten varer. Hvis det betales bidrag til barn over 18 år jf. barneloven § 53 andre eller tredje ledd, skal det altså også være adgang til å fastsette særtilskudd.

Tilføyelsen av nytt andre ledd andre punktum, er en presisering av gjeldende rett for så vidt gjelder vilkårene for å fastsette særtilskudd. Formuleringen samsvarer med hva som fremgår av gjeldende forskrift § 1 andre punktum.

Til § 53

Etter gjeldende § 53 andre ledd andre punktum skal det foretas en egen vurdering av foreldrenes økonomiske situasjon og forholdene ellers før bidrag fastsettes til barn over 18 år. Departementet foreslår å oppheve disse vilkårene fordi hensynet til foreldrenes økonomiske evne til å bidra til forsørgelsen, ivaretas tilstrekkelig etter den foreslåtte kostnadsmodellen for bidragsfastsettelse. Etter de foreslåtte reglene fastsettes bidragets størrelse under hensyn til begge foreldrenes inntekter, jf. forskriftutkastet § 2. Hensynet til bidragspliktiges evne til å betale er særskilt ivaretatt ved bidragsevnevurderingen i forskriftutkastet § 6 og ved maksimumsgrensen for samlet bidrag i forskriftutkastet § 7. De samme hensynene ligger bak forslaget om å oppheve det særlige vilkåret til foreldrenes økonomi for å fastsette bidrag etter § 53 tredje ledd.

Endringene medfører ingen andre endringer i vilkårene for å fastsette bidrag etter at barnet er fylt 18 år. Det vises til kapittel 10 for en nærmere redegjørelse.

Til § 54

Etter nåværende § 54 første ledd andre punktum kan ikke partene avtale et lavere bidrag enn etter de prosentsatser som følger av forskriften. Departementet foreslår at det ikke skal gjelde noen begrensning i avtalefriheten for så vidt gjelder barnebidragets størrelse, og andre punktum foreslås opphevet. Foreldrene vil dermed ha full avtalefrihet. Bestemmelsen i § 52 første ledd tredje punktum om at ingen kan gi avkall på barnets underholdsplikt, vil imidlertid fortsatt gjelde.

For så vidt gjelder den historiske bakgrunn og begrunnelsen for endringsforslaget, vises det til kapittel 11 foran. Trygdekontorenes adgang til å fastsette/endre barnebidraget av eget tiltak dersom det kreves forskott vil fortsatt gjelde, jf. forskotteringsloven § 3.

Andre ledd annet punktum innebærer en ren rettsteknisk endring. For å lette tilgjengeligheten for brukerne, foreslås 10 % sperren for offentlig fastsettelse der det eksisterer et løpende avtalt bidrag, også tatt inn i loven. I dag går dette vilkåret bare fram av forskrift.

Åttende ledd foreslås opphevet og erstattet av ny § 54 a andre ledd, som har samme realitetsinnhold.

Til § 54 a

Gjeldende regler for utmåling av barnebidrag er regulert i forskrift om fastsettelse og endring av fostringstilskot av 20. mars 1989. Barnebidrag fastsettes i dag som hovedregel som en prosentandel av bidragspliktiges inntekt.

I første ledd i ny § 54 a lovfestes de nye hovedprinsippene for offentlig bidragsfastsettelse. Etter den foreslåtte kostnadsmodellen fastsettes bidraget ved at barnets normerte utgifter til underhold fordeles forholdsmessig mellom foreldrene etter deres inntekter. Bidraget skal prøves mot bidragspliktiges bidragsevne og deretter reduseres for utgiftene under avtalt/fastsatt samvær.

I andre leddopprettholdes departementets hjemmel til å gi utfyllende regler om utmålingen av bidraget i forskrift. Bestemmelsen erstatter nåværende § 54 åttende ledd.

For en beskrivelse av hovedinnholdet i kostnadsmodellen og bakgrunnen for endringsforslagene i lov og forskrift, vises det til kapittel 1 og 2. I kapittel 4 til 7 er det gitt en nærmere redegjørelse for hovedkomponentene i kostnadsmodellen og i kapittel 8 for unntaksbestemmelsene.

Til § 56

Endringen innebærer en språklig forenkling, og er ikke ment å medfører realitetsendringer.

Til § 58

I nåværende § 58 er det fastsatt regler om at avgjørelsesmyndigheten kan gå utenfor partenes påstander og endre andre bidrag etter barneloven i saker om endring av bidrag etter § 57 og i klagesaker. Bestemmelsen gir ikke adgang til å trekke inn bidrag til særkullsbarn.

Kostnadsmodellen gjør det nødvendig å utvide avgjørelsesorganets adgang til å endre andre bidrag der bidragspliktige ikke har full bidragsevne eller der maksimumsgrensen for samlet bidragsplikt får anvendelse. Det vises til ordlyden i nytt andre ledd. Bestemmelsen vil også kunne anvendes i situasjoner der bidragspliktige har inngått privat avtale om bidrag med en eller flere av bidragsmottakerne. 10 %-skranken for endring av løpende bidrag, jf. forskriften § 5 første ledd og barneloven § 54 andre ledd, får tilsvarende anvendelse.

Nærmere retningslinjer vil bli fastsatt i forskrift jf. nytt andre ledd første punktum i.f. Kapittel 14 ovenfor gir en beskrivelse av bakgrunnen for lovforslaget og regelens anvendelsesområde. Forskriften vil bli utarbeidet i tråd med det som der er lagt til grunn.

Til § 59 første og andre ledd

Bidragsfogden har etter gjeldende bestemmelse i barneloven § 59 første ledd plikt til å fastsette midlertidig bidrag uten opphold, dersom det er klart at bidraget i en sak vil bli minst like høyt som forskotteringssatsen. Regelen foreslås opphevet i tilknytning til overgang til nye fastsettelsesregler. Det vises til kapittel 15 for en nærmere redegjørelse for begrunnelsen for forslaget.

Adgangen til å fastsette midlertidig bidrag foreslås imidlertid opprettholdt i § 59 nytt første ledd. Midlertidig bidrag kan fastsettes enten etter krav fra en av partene eller der bidragsfogden fastsetter bidrag av eget tiltak. Hvorvidt det skal fastsettes et midlertidig bidrag, må vurderes konkret. Det vises til kapittel 15.

§ 59 nåværende fjerde og femte ledd blir nye tredje og fjerde ledd.

20.2 Endringer i lov 9. desember 1955 nr. 5 om innkreving av underholdsbidrag mv. (bidragsinnkrevingsloven)

Til § 3

Etter dagens regler skal innkrevingssentralen alltid kreve inn bidraget når bidragsmottaker mottar overgangsstønad og folketrygden har refusjonskrav.

De foreslåtte endringene i folketrygdloven innebærer at folketrygden ikke lenger vil ha krav på refusjon i barnebidrag der bidragsmottaker mottar overgangsstønad. Denne bestemmelsen i bidragsinnkrevingsloven blir derfor overflødig.

20.3 Endringer i lov 17. februar 1989 nr. 2 om bidragsforskott (forskotteringsloven)

Til § 1

Etter dagens regler har alle barn som ikke bor sammen med begge foreldre rett til uavkortet forskott, per 1. juni 2000 med en sats på kr 1120,- per måned. Etter forslaget til ny § 1 vil forskottet fortsatt fungere som et garantert minstebidrag, men slik at dette differensieres i tre satser etter en behovsprøving. I tillegg vil retten til forskott falle bort dersom forskottsmottakers inntekt overstiger en fastsatt grense.

Til § 4

I forskotteringsloven § 4 tas inn et nytt tredje ledd, der det bestemmes at retten til forskott faller bort dersom forskottsmottakerens inntekt overstiger 320 ganger fullt månedlig forskott for ett barn. Departementet foreslås gitt adgang til å gi forskrift om hva som skal regnes som inntekt i denne sammenhengen, jf. punkt 16.1.4.1.

Til § 5

§ 5 inneholder i dag reglene om forskottets størrelse (første ledd). Det bestemmes videre at det skal kunne ytes to forskott når forskott gis til et barn som bor alene (andre ledd). Etter forslagene i proposisjonen her vil paragrafen inneholde reglene om forskottets størrelse og i tillegg reglene om inntektsprøving av forskott. Bestemmelsen om forskottets størrelse når et barn bor alene, foreslås flyttet til § 6 tredje ledd nytt andre punktum.

§ 5 første ledd gir regler om forskottets størrelse, angitt som prosentandeler av fullt forskott. Videre bestemmes at forskott alltid skal ytes med fullt beløp i tilfellene som omfattes av forskotteringsloven § 3 tredje ledd andre punktum, dvs. når farskap ikke er fastsatt, når barnet er adoptert av en enslig adoptant og når den ene av foreldrene er død og barnet ikke har rett til barnepensjon fra folketrygden eller fra utlandet.

Etter § 5 andre ledd skal den som krever forskott eller som er tilstått forskott, selv dokumentere sine inntektsforhold, forutsatt at det dreier seg om en sak der forskottet skal fastsettes ut fra mottakers inntekt. Bidragsfogden (trygdekontoret) bestemmer i hvilken utstrekning og på hvilken måte inntekt skal dokumenteres. Dersom det ikke legges fram slik dokumentasjon, kan krav om bidragsforskott avslås eller tilstått forskott stanses.

Etter § 5 tredje ledd gis hjemmel for forskrift om fastsetting av inntektsgrensene for de ulike forskottssatsene og det inntektsbegrep som skal legges til grunn.

Det vises ellers til punkt 16.1.3 og 16.1.4.

Til § 6

Retten til fullt forskott opprettholdes som i dag for barn som bor alene.

20.4 Endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)

Til § 15-10

Etter dagens regler har det offentlige krav på refusjon i barnebidrag der bidragsmottaker mottar overgangsstønad. Refusjonen skjer ved at folketrygden overtar 70 % av bidragsmottakers samlede krav på barnebidrag utover bidragsforskott.

Endringene i folketrygdloven innebærer at folketrygdlovens regler om refusjon i barnebidrag ved utbetalt overgangsstønad oppheves, slik at bidragsmottaker mottar både stønad og bidrag uavkortet.

Til § 22-9

Etter gjeldende rett regulerer bestemmelsen praktiske forhold rundt innkreving og tilbakekreving i tilfeller der folketrygden har refusjonskrav etter § 15-10. Bestemmelsen blir overflødig når refusjonsregelen oppheves.

20.5 Endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)

Til § 5-43

Etter gjeldende skatteregler er mottatt bidrag skattepliktig for bidragsmottaker.

Endringene i § 5-43 innebærer at barnebidrag og særtilskudd etter barneloven og bidragsforskott etter forskotteringsloven ikke lenger skal regnes som skattepliktig inntekt. Skatteplikten og ekstra minstefradrag i mottatt bidrag bortfaller for bidragsmottaker, mens bidragspliktige mister fradraget i alminnelig inntekt for betalt bidrag.

Til § 6-32

Etter gjeldende skatteregler har bidragsmottaker rett til ett ekstra minstefradrag i hvert bidrag.

Endringen i § 6-32 innebærer at det ikke lenger gis særskilt fradrag i barnebidrag eller ektefelletillegg etter folketrygloven.

20.6 Ikrafttredelse og overgangsregler

Nr. 1 gir Kongen hjemmel til å fastsette dato for ikrafttreden. Det tas sikte på at de nye bidragsreglene skal tre i kraft fra 1. januar det år det tidligst vil være praktisk gjennomførbart. Kongen gis videre hjemmel til å fastsette ulike ikrafttredelsestidspunkter for endringsforslagene. Dette vil først og fremst være aktuelt for endringene i barneloven § 44 b om reisekostnader ved samvær og barneloven § 54 andre ledd som gir hjemmel til å fastsette forskrift om gebyr.

Nr. 2 gir departementet myndighet til å fastsette overgangsregler i forskrift.

Det kan være behov for forskrifter som regulerer hvilke saker som skal behandles etter gammelt regelverk, og hvilke som skal behandles etter nytt regelverk.

Det kan også være behov for overgangsregler i forbindelse med endringssøknader. Dette er nødvendig for å sikre at det foreslåtte bidragsregelverket ikke fører til dramatiske økonomiske konsekvenser for partene på kort tid.