3 Oversikt over bidragsregler i andre nordiske land og England

Nedenfor følger en kort oversikt over bidragsreglene i Danmark, Finland, Island, Sverige og England. Den offentlige støtten til barnefamiliene generelt og spesialordningene til eneforsørgere varierer mellom landene, og man kan derfor ikke sammenligne eneforsørgeres økonomiske levekår i ulike land ved å se på bidragsregelverket isolert.

3.1 Danmark

Lov om børns rettstilling fra 1960 fastslår at foreldrene er forpliktet til å forsørge barnet. Bidragets størrelse skal fastsettes under hensyn til barnets behov og foreldrenes økonomiske kår, herunder deres ervervsevne.

Bidragsplikten opphører når barnet fyller 18 år, men kan pålegges til undervisning eller utdanning inntil barnet er 24 år.

Underholdsbidraget kan fritt avtales. Administrativt fastsettes bidraget av statsamtet (tilsvarende fylkesmannen), med Civilretsdirektoratet under Justisministeriet som klageinstans.

Utgangspunktet for fastsettelsen er en normalsats lik 989,- danske kroner per måned per barn (1999). Dersom begge foreldrene er ubemidlede, settes bidraget i alminnelighet også til normalsatsen. I praksis tas det ikke hensyn til utgifter ved samvær. Bidraget kan forhøyes etter veiledende satser på begjæring fra den av foreldrene barnet bor hos. Det pålegges bare forhøyet bidrag dersom bidragspliktige har en vesentlig bedre inntekt enn en arbeider med gjennomsnittsinntekt. De forhøyde veiledende satsene per barn varierer med bidragspliktiges bruttolønn og antall barn.

Etter Civilretsdirektoratets veiledende retningslinjer per 2000 utgjør bidraget for ett barn (alle beløp i danske kroner):

• normalsats ved inntekt opp til ca. kr 285 000,-

• normalsats + 25 % ved inntekt over ca. kr 385 000,-

• normalsats + 50 % ved inntekt over ca. kr 300 000,-

• normalsats + 100 % ved inntekt over ca. kr 325 000,-

Statsamtet kan endre et fastsatt bidrag dersom det foreligger en begrunnet begjæring om dette, men bare unntaksvis med tilbakevirkende kraft. Videre har statsamtet en viss mulighet til på begjæring å tilsidesette en inngått bidragsavtale.

Danskene har nedsatt et utvalg til å gjennomgå Børneloven. Utvalget skal bl.a. vurdere om forsørgelsesreglene i loven og den tilknyttede lovgivning er rimelige og tidsmessige.

3.2 Finland

Lov om underhold av barn fra 1975 regulerer bidragsfastsettelsen i Finland. Barnet har rett til et tilstrekkelig underhold, og foreldrene har ansvar for barnets underhold etter evne.

Bidragsplikten opphører når barnet fyller 18 år, men kan pålegges til utdanning også etter dette tidspunkt.

Det er fri adgang til å avgjøre bidragsspørsmålet ved skriftlig avtale. Avtalen kan forelegges til godkjennelse av den kommunale sosialnemd, som prøver avtalens rimelighet og om den er i overensstemmelse med loven. Sosialnemdens godkjennelse er ikke et vilkår for avtalens gyldighet, men en godkjent avtale kan tvangsfullbyrdes på samme måte som en dom.

For øvrig er det domstolene som fastsetter underholdsbidrag etter en skjønnsmessig helhetsvurdering. Det benyttes således ikke sjabloner. I prinsippet beregnes først det aktuelle barnets behov, som så fordeles mellom foreldrene etter deres inntekter. Etter rettspraksis synes det som om såkalt normal samværsrett ikke påvirker størrelsen på bidraget.

Et fastsatt bidrag kan endres gjennom avtale eller dom, dersom det har skjedd så vesentlige endringer i forholdene at det anses rimelig når barnets og bidragspliktiges forhold vurderes. En avtale kan også endres dersom avtalen anses urimelig. Domstolen kan unntaksvis pålegge bidrag for tid som har gått, men bare for ett år tilbake.

3.3 Island

Børneloven fra 22. mai 1992 har i kapittel III regler om barns forsørgelse. Bidragets størrelse fastsettes under hensyn til barnets behov og foreldrenes økonomiske kår, herunder deres ervervsevne.

Bidragsplikten opphører når barnet fyller 18 år, men kan pålegges til utdanning inntil barnet er 20 år.

En eventuell bidragsavtale skal godkjennes av «Sosialnemden» som vurderer om den er rimelig. For øvrig fastsetter «sysselmannen» barnebidraget, og avgjørelsen kan ankes til Justisministeriet.

Det er i loven fastsatt en minimumsgrense for fastsettelse av underholdsbidrag som er knyttet til lov om sosialsikring. Dette såkalte normalbidraget kan forhøyes. Hvis bidragspliktige har 25 % høyere inntekt enn gjennomsnittslønnen for menn, anses vedkommende for eksempel å ha evne til å betale 50 % høyere bidrag enn normalbidraget. Justisministeriet gir hvert år ut en veiledende tabell over inntektsgrenser for høyere underholdsbidrag, hvor det legges vekt på bidragspliktiges inntekt og antall barn. Det fins ingen regler om maksimumsbidrag.

Et underholdsbidrag kan endres om barnets eller foreldrenes forhold har endret seg. Begjæring om endring med tilbakevirkende kraft kan bare unntaksvis tas til følge.

3.4 Sverige

Bidragsreglene er hjemlet i «Foreldrebalken». Bidragets størrelse utmåles på grunnlag av barnets behov, og fordeles mellom foreldrene etter deres økonomiske evne.

Bidragsplikten opphører når barnet fyller 18 år, men kan pålegges til utdanning inntil barnet er 21 år.

Bidrag kan fritt avtales mellom foreldrene. For øvrig er det de alminnelige domstoler som er kompetente til å avgjøre spørsmålet om underholdsplikt.

Barnets behov beregnes med utgangspunkt i et basisbeløp, «prisbasbeloppet», som fastsettes av myndighetene og som er ment å dekke utgifter til mat, klær og andre omkostninger til barnet. Beløpet ligger i størrelsesorden 36 900 svenske kroner per år per barn og justeres årlig.

I dette basisbeløpet gjøres det så korreksjoner i forhold til barnets alder. For barn i aldersgruppen 0-6 år er betalingsgrunnlaget 65 % av basisbeløpet. I aldersgruppen 7-12 år er grunnlaget 80 %, og i aldersgruppen 13-18 år er grunnlaget 95 % av basisbeløpet. Eventuelle utgifter til barnetilsyn legges til. Kostnadene reduseres deretter for bl.a. barnetrygd.

Bidraget fastsettes ved at den samlede kostnaden til barnet fordeles forholdsmessig mellom foreldrene etter deres inntekter. Inntekten som legges til grunn ved fordelingen er en nettoinntekt som fastsettes etter bestemte kriterier.

Nettoinntekten (overskuddet) beregnes ut fra hver av foreldrenes inntekt etter skatt. Hver av dem får beholde et beløp til eget underhold som omfatter alle vanlige levekostnader. Bostedskostnaden beregnes for seg etter hva som er rimelig. Utgangspunktet er den faktiske kostnaden, dvs. bruttokostnaden minus eventuell bostøtte. Gifte eller samboende får normalt bare forbeholde seg halve bostedskostnaden. De andre levekostnadene beregnes under veiledning av et normalbeløp som per år utgjør 120 % av basisbeløpet. I særskilte tilfeller kan man fravike dette normalbeløpet. Hvis særlige grunner tilsier det, får bidragspliktige videre forbeholde seg et beløp til underhold av partner som vedkommende bor fast sammen med. Sistnevnte normalbeløp utgjør 60 % av basisbeløpet. Bidragspliktige gis også rett til å beholde et beløp til hjemmeværende barns forsørgelse tilsvarende 40 % av basisbeløpet.

Fastsatt underholdsbidrag skal ikke innvirke på det beløp bidragspliktige har rett til å beholde, dvs. at bidragspliktige ikke er forpliktet til å betale mer enn sitt overskudd.

En bidragspliktig som har hatt samvær i en sammenhengende periode på minst fem hele døgn eller som i en kalendermåned har hatt barnet hos seg i minst seks hele døgn, får gjøre et visst fradrag i det underholdsbidrag vedkommende skal betale. For hvert hele døgn av samværet er fradraget 1/40 av det månedlige underholdsbidraget. Retten til fradrag inntrer først når barnet faktisk har hatt samvær. Hvis det foreligger særlige grunner, kan domstolen sette andre vilkår for fradragsretten. Dersom det allerede da bidraget ble fastsatt ble tatt hensyn til at bidragspliktige i vesentlig grad betaler sin underholdsplikt gjennom å ha barnet hos seg, gis det ikke noen rett til fradrag.

Foreldrene kan ved avtale fritt endre tidligere avtalt eller fastsatt bidrag. Overfor domstolen kan et bidrag alltid kreves revurdert dersom dette har vært uforandret i minst seks år. Hvis det ikke har gått så lang tid, må den som krever endring vise at forholdene har endret seg. Mot den ene parts vilje kan endring med tilbakevirkende kraft bare skje på den måten at ubetalte bidrag settes ned eller tas bort. En bidragsavtale kan videre endres dersom den er urimelig med hensyn til omstendighetene da avtalen ble truffet eller forholdene ellers. Sistnevnte kan uten begrensninger skje med tilbakevirkende kraft, men slik at det kreves særlige grunner for at mottatt bidrag skal betales tilbake.

Den gjeldende svenske ordningen har til dels vært kritisert fordi reglene er kompliserte og tidkrevende. Det ble derfor i 1995 sendt ut til høring et forslag om endring i foreldrebalken som gjelder forenkling av de ovennevnte regler for fastsettelse av bidrag (SOU 1995:26). Hovedprinsippene om at man tar utgangspunkt i hva et barn koster og fordeler det forholdsmessig mellom foreldrene, er imidlertid beholdt. Lovforslaget er foreløpig ikke fremmet.

Bidragsforskottet er fra og med 1. februar 1997 erstattet av såkalt «underhållsstöd». Nyordningen innebærer at staten skal utbetale underholdsstøtte på kr 1 173,- per måned til barn som har foreldre som ikke bor sammen og som søker om underholdstøtte. Den av foreldrene som ikke bor sammen med barnet skal tilbakebetale dette beløpet til staten, helt eller delvis. Hvor meget som skal tilbakebetales, fastsettes av myndighetene på basis av prosentvise satser av den betalingspliktiges bruttoinntekt.

En forelder som er tilbakebetalingsskyldig for «underhållsstöd» anses å ha oppfylt sin privatrettslige underholdsplikt inntil det beløp som er gitt i «underhållsstöd» til barnet. Hvis det fastsatte underholdsbidraget er høyere enn det «underhållsstöd» barnet får fra staten, skal den tilbakebetalingsskyldige forelderen betale overskytende beløp direkte til barnet.

På bakgrunn av de nye reglene om «underhållsstöd», blir det som regel bare aktuelt å fastsette underholdsbidrag dersom bidraget kommer til å overstige «underhållsstödets» beløp.

3.5 England

3.5.1 Gjeldende rett

Gjeldende regler følger av «Child Support Act» fra 1991 (trådte i kraft 5. april 1993). Begge foreldrene skal forsørge barnet etter evne. Metoden som benyttes tar hensyn til barnets behov og begge foreldrenes inntekter og utgifter.

Bidragsplikten gjelder til barnet fyller 16 år, men inntil 19 år dersom barnet tar grunnleggende skoleutdanning.

Et statlig kontor kalt Child Support Agency (CSA) er saksbehandlingsinstans. Kontoret kan også kreve inn pengene. Reglene gjelder for de som bor i England, Skottland, Wales og Nord Irland. Hvis bidragspliktige bor utenfor området, skal bidrag fastsettes av domstolen.

Bidragsmodellen har følgende komponenter:

• «The maintenance requirement».Underholdskostnaden er basert på de daglige kostnadene for et barn mv. («Income Support rates» - sosialbidragsnormer) og er avhengig av barnet alder. Stønader som mottas for barnet går til fradrag i underholdskostnaden.

• «The assessable income»er den del av foreldrenes inntekt som i utgangspunktet kan gå til underhold av barnet. Dette beløpet tilsvarer nettoinntekt («net income») minus utgifter til eget underhold, utgifter til barn i egen husstand (kan deles med partner på visse betingelser), faktiske boutgifter (rimelige), reiseutgifter til jobb mv. («exempt income»).

• «The deduction rate».Av «the assessable income» går halvparten til barnets underhold, inntil barnets behov er dekket. Barnets underhold fordeles proporsjonalt mellom foreldrene. Dersom bostedsforelderen ikke har inntekt, kan bidragspliktige måtte dekke alt.

• «Additional element».Det kan i visse tilfeller fastsettes et tilleggsbidrag

• «A protected level of income».Dette er en sikkerhetsforanstaltning for å garantere at bidragspliktige og eventuell ny familie har nok å leve av. De skal få beholde et beløp som er større enn hva de ville fått i sosialbidrag (Income Support). Det foretas en justering for å redusere bidraget i de sakene hvor bidragspliktiges inntekt ellers ville falt under «the protected level of income».

Det er to typer «protected income»:

Den første reflekterer de daglige utgiftene til bidragspliktige og dennes nåværende familie. Den inkluderer partner og stebarn, og andre avhengige barn (ikke fosterbarn) som lever sammen med dem. Et beløp kan også settes av for barn som lever med bidragspliktige minst 104 netter i løpet av 12 måneder (to netter i uka i gjennomsnitt). Det skal også settes av en standardsum på 30 pund i alle saker og et ytterligere beløp på 15 % av det beløp som familiens disponible inntekt overstiger «the basic protected income level» med.

Den andre typen av «protected income provision» består i at det totale barnebidraget som hovedregel ikke skal bli mer enn 30 % av nettoinntekten.

Etter dagens system kan det (både under «exempt income» og «protected income») avsettes beløp for å kompensere for samværsutgifter, forutsatt at samværsforelderen har barnet to netter i uka i gjennomsnitt. Forbeholdsbeløpene som kan avsettes for samvær blir proporsjonalt redusert. Hvis samværsforelderen har barnet to netter i uka, kan han/hun sette av 2/7 av standardbeløpet. Samværets omfang bygger på en alminnelig bevisvurdering, og det er i den forbindelse ofte uenighet mellom foreldrene med påfølgende administrativt arbeid for det offentlige.

Dersom anvendelsen av «protected income» medfører at bidragsbeløpet som skal betales er mindre enn 5.20 pund per uke, får minimumsbidraget på 5.20 pund (april 1999) anvendelse. Enkelte bidragspliktige er imidlertid unntatt fra å betale minstebidraget.

The Agency (CSA) revurderer bidraget med jevne mellomrom av eget tiltak.

Det kan søkes om endring på grunn av endrede omstendigheter. CSA tar i så fall også hensyn til eventuelle andre nye omstendigheter som er tilgjengelige. En ny avgjørelse vil normalt bare bli tatt dersom forskjellen mellom det opprinnelige og nye bidraget vil bli mer enn 10 pund i uka. Dersom bidragspliktige betaler redusert bidrag på grunn av «the protected income»-beregningen, kan bidraget endres dersom det blir fem pund høyere eller minst ett pund mindre enn den løpende avgjørelsen. Har bidragspliktige fått flere barn, vil et nytt bidrag bli fastsatt dersom forskjellen mellom det gamle og nye bidraget er over ett pund. En ny avgjørelse vil alltid bli tatt dersom bidragspliktige mottar «Income Support» eller «income-based Jobseeker´s Allowance», har null i «assessable income» eller betaler minstebidraget.

3.5.2 Nye regler for fastsettelse av bidrag

Formålet med lovendringen i 1991 var å stoppe den drastiske nedgangen i nivået på barnebidraget som skjedde gjennom 1980 årene. I praksis har imidlertid det nye systemet mislykkes i å bedre situasjonene for barna. Det er bare ca. 66 % av skyldige bidrag som blir innkrevet (desember 1999). Det nåværende bidragssystemet antas å ha mislykkes i å levere pålitelig bidrag til barn på grunn av måten det er utformet på. Det kan kreve mer enn 100 biter med informasjon for å fastsette et barnebidrag. Dette gjør systemet langsomt og mottakelig for feil.

Storbritannia går med sine nye lovregler bort fra et kostnadsbasert bidragsregelverk og velger i stedet en løsning hvor bidraget fastsettes i prosent av bidragspliktiges inntekt. De nye reglene antas å frigjøre ressurser for å sikre at bidrag blir betalt regelmessig. Også for øvrig vil det bli satset på tøffere sanksjoner.

Forslag til nye barnebidragsregler ble fremmet for «Parliament» i desember 1999. «The Child Support Pensions and Social Security Act 2000» ble videre sanksjonert av Dronningen i juli 2000 og vil tre i kraft fra april 2002.

Bidraget vil etter det nye regelverket baseres på en enkel prosent av bidragspliktiges inntekt - 15 % av nettoinntekten for ett barn, 20 % for to barn og 25 % for tre eller flere barn. Stebarn inkluderes i bidragspliktiges husholdning mht. beregningen av prosentsats, og eventuelle bidrag som mottas for disse barna ignoreres.

Etter de nye reglene vil det bli lavere satser for bidragspliktige med samvær og for bidragspliktige som har lavere inntekt enn 200 pund i uka. Bidragspliktige med nettoinntekt på 100 pund i uka eller mindre eller som er på nærmere angitte stønader (herunder «income based Jobseeker´s Allowance» og «Income Support»), vil betale en fast sats på fem pund i uka. Bidragspliktige som har inntekt mellom 100 og 200 pund i uka, betaler på en glidende skala.

Samvær vil bli tatt hensyn til dersom forelderen som ikke bor fast sammen med barnet, har samvær totalt 52 netter i løpet av 12 måneders perioden. Reduksjon i bidraget vil skje på basis av «samværsklasser». Hver samværsgruppe vil gi progressivt høyere reduksjon i bidraget.

Det vil være fire samværsklasser, som er laget vide nok til normalt å fange opp mindre forskjeller mellom hver av foreldrenes versjon av hvor mange netter per uke, i gjennomsnitt over året, bidragspliktige har samvær med barnet. Den laveste samværsklassen løper fra 52 netter til 103 netter, samværsklasse to vil løpe fra 104 netter til 155 netter, samværsklasse tre vil løpe fra 156 netter til 174 netter og klasse fire vil bli reservert for saker med «equal» samvær (175 netter og flere).

Samværsklassene vil føre til følgende justeringer:

Klasse 1: 1/7 x bidrag

Klasse 2: 2/7 x bidrag

Klasse 3: 3/7 x bidrag

Klasse 4: 3,5/7 x bidrag

Med visse unntak, vil bidragspliktige uansett ikke få redusert sitt bidrag under minstebidraget. Bidragspliktige på stønad som har samvær minst en natt i uka, vil bli unntatt fra minstebidraget på fem pund.

Det kreves at foreldrene melder fra om endringer i antall barn i familien.

CSA vil sjekke bidragspliktiges bidrag gjennomsnittlig annet hvert år. Bidraget vil ellers bare bli endret dersom substansielle endringer i en av foreldrenes forhold blir rapportert, for eksempel dersom bidragspliktige får ny familie og blir ansvarlig for andre barn, eller han får en substansiell endring i inntekt. For å oppnå stabilitet, foreslås det at det bare foretas endringsfastsettelse dersom endring i inntekt overstiger 5 % av beløpet benyttet i den opprinnelige avgjørelsen.

Det vil bli gitt enkelte unntaksregler for når bidragspliktige kan få fastsatt hhv. et lavere eller høyere bidrag.