15 Ordningen for gjennomføring av konkurransereglene i EØS-avtalen

15.1 Konkurranseloven og EØS-konkurranseloven

15.1.1 Gjeldende rett

Det finnes i dag to generelle konkurranseregelverk i Norge, konkurranseloven og EØS-konkurranseloven. EØS-konkurranseloven med tilhørende forskrifter gjennomfører EØS-avtalens konkurranseregler i norsk rett, mens konkurranseloven inneholder de særnorske reglene. EØS-konkurranseloven og konkurranseloven har således forskjellige funksjoner. Konkurranseloven inneholder et fullstendig norsk konkurranserettslig regelverk, med både materielle og prosessuelle regler, mens EØS-konkurranseloven er en lov som gjennomfører våre forpliktelser etter EØS-avtalen. Norske foretak må forholde seg til begge regelverk.

15.1.2 Utvalgets forslag

Utvalget ble i mandatet bedt om å vurdere hvorvidt det norske konkurranseregelverket bør samles i én lov. Utvalget har ikke vurdert disse spørsmålene, og begrunner dette med at det er uklart hvordan de nye reglene i EØS vil bli utformet som følge av rådsforordning (EF) nr. 1 1/2003.

15.1.3 Høringsinstansenes merknader

Høringsinstansene ble i høringsbrevet særskilt bedt om å uttale seg om EØS-konkurranseloven og den nye konkurranseloven bør samles i en lov. Fire av høringsinstansene uttalte seg.

Bull og Co mener at EØS-konkurranseloven og den nye konkurranseloven ikke bør samles i en lov, fordi lovene har ulikt anvendelsesområde. Dessuten er regelsettene forskjellige, med forskjellig oppbygging. EØS-loven er i stor grad forskriftshjemler for prosessuelle bestemmelser til EØS-avtalen.

Finansnæringens Hovedorganisasjon ser ikke at det er behov for at begge regelsett inntas i samme konkurranselov, fordi regelsettene har ulike funksjoner og det hittil ikke har oppstått problemer som følge av at regelsettene ikke har vært samlet i en lov.

Konkurransetilsynet er av den oppfatning at rettstilstanden ville blitt mer oversiktlig dersom EØS-konkurranseloven, med de tilpasninger som gjennomføringen av de relevante deler av forordningen medfører, og den nye konkurranseloven ble samlet i en lov.

Næringslivets Hovedorganisasjon er av den oppfatning at det gir et mer oversiktlig regelverk dersom alle bestemmelser som regulerer konkurransen i Norge, tas inn i den nye konkurranseloven med klart pedagogisk angitt kapittelinndeling for konkurransereglene i EØS-avtalen og i konkurranseloven.

15.1.4 Departementets vurderinger

Mange norske foretak må i dag forholde seg til to sett konkurranseregler, konkurransereglene i EØS-avtalen og i konkurranseloven. Det er derfor et spørsmål om det gir et mer oversiktlig regelverk om alle bestemmelser som regulerer konkurransen i Norge, tas inn i eller hjemles i den nye konkurranseloven.

Departementet ser at det i utgangspunktet kan fremstå som hensiktsmessig å søke å samle konkurranseregelverket i en lov. På den annen side har konkurranseloven og EØS-konkurranseloven vesentlig forskjellige funksjoner. Mens konkurranseloven etablerer et selvstendig konkurranseregelverk i Norge, er EØS-konkurranseloven en ren gjennomføringslov for Norges forpliktelser etter EØS-avtalen og Avtale mellom EFTA-statene om opprettelse av et overvåkningsorgan og en domstol (ODA). Det er således sentrale forskjeller mellom regelverkene i henholdsvis konkurranseloven og EØS-konkurranseloven. Etter dette mener departementets at en videreføring av dagens system med to lover er det alternativ som best reflekterer disse regelverkenes formål og funksjon. Departementet vil på denne bakgrunn ikke foreslå at EØS-konkurranseloven og konkurranseloven samles til en lov.

Departementet har som det framgår av kapittel 13 og 14, foreslått en rekke endringer i EØS-konkurranseloven. Disse er så omfattende, og forslagene til nye bestemmelser bryter så mye med lovens system, at det er mest hensiktsmessig å vedta en ny lov om gjennomføring og kontroll av EØS-avtalens konkurranseregler (EØS-konkurranseloven). Som en følge av dette, foreslås den gjeldende lov om konkurranseregler i EØS-avtalen mv. opphevet.

15.2 Forskriftene under EØS-konkurranseloven

Med hjemmel i EØS-konkurranseloven 1992 § 1 er det vedtatt et omfattende regelverk som implementerer sekundærlovgivningen i EØS-avtalen (vedlegg og protokoller) og ODA (protokoll IV). Regelverket består av to forskrifter, forskrift 4. desember 1992 nr. 966 om prosessuelle konkurranseregler i EØS-avtalen og forskrift 4. desember 1992 nr. 964 om materielle konkurranseregler i EØS-avtalen.

15.2.1 Utvalgets forslag

Utvalget har ikke vurdert spørsmålet om hvordan sekundærlovgivningen i EØS-avtalen bør gjennomføres i norsk rett.

15.2.2 Høringsinstansenes merknader

Departementet ba i høringsbrevet om at høringsinstansene vurderer om metoden for implementering av reglene i EØS-avtalen og ODA i norsk rett er hensiktsmessig. Det heter i høringsbrevet:

«Selv om utgangspunktet for forskriftene er sondringen mellom prosessuelle og materielle regler, er ikke dette skillet konsekvent gjennomført. For eksempel er gruppeunntakene i sin helhet tatt inn i den materielle forskriften, også de bestemmelser som regulere prosessuelle forhold. På den annen side er rådsforordning 4064/89 om kontroll med foretakssammenslutninger tatt inn dels i den prosessuelle forskriften og dels i den materielle. Resultatet er at det ikke alltid er like enkelt å få oversikt over regelverket.

Etter departementets oppfatning bør det vurderes å endre regelverket slik at det gjøres lettere tilgjengelig.

Departementet ønsker på denne bakgrunn høringsinstansenes syn på en gjennomføringsteknikk som bygger på følgende:

• Den prosessuelle forskriften endres slik at den kun reflekterer ODA protokoll IV, og slik at reglene som gjennomfører rådsforordning 4064/89 kontroll med foretakssammenslutninger tas ut.

• Det vedtas en egen forskrift som gjennomfører sekundærlovgivning under artikkel 53 og 54 EØS (unntak av ODA protokoll IV). Forskriften vil typisk omfatte gruppeunntak under artikkel 53 nr. 3.

• Det vedtas en egen forskrift som implementerer reglene om foretakssammenslutninger i sin helhet.

Ovennevnte innebærer i praksis at den prosessuelle forskriften videreføres, men uten å regulere foretakssammenslutninger. Videre innebærer det at den materielle forskriften oppheves og erstattes av to forskrifter med det innhold som er omtalt i strekpunkt 2 og 3 over.»

Det var fire av høringsinstansene som uttalte seg om forskriftene under EØS-konkurranseloven. Alle støtter departementets forslag.

Bull og Co uttaler at de endringer og den gjennomføringsteknikk som skisseres i høringsbrevet gir anvisning på et klarere skille mellom materielle og prosessuelle regler. Et slikt skille gjør reglene mer oversiktlig. Det anses også som ønskelig å skille ut reglene om foretakssammenslutninger fra de øvrige konkurranserettslige reglene.

Konkurransetilsynet deler departementets oppfatning om at regelverket vil være lettere tilgjengelig dersom reglene som gjennomfører forordning 4064/89 om kontroll med foretakssammenslutninger vedtas som en egen forskrift, at den prosessuelle forskriften endres slik at den kun reflekterer ODA protokoll IV og at det vedtas en egen forskrift som gjennomfører sekundærlovgivningen under EØS-avtalen artikkel 53 og 54 med unntak av ODA protokoll IV.

For øvrig er Nærings- og handelsdepartementet og Finansnæringens Hovedorganisasjon enig i departementets forslag.

15.2.3 Departementets vurderinger

Departementet merker seg at alle de høringsinstanser som har uttalt seg om spørsmålet, støtter den gjennomføringsteknikk som departementet presenterte i høringsbrevet. På denne bakgrunn vil departementet gjennomføre følgende ordning for forskriftene under EØS-konkurranseloven:

• Den prosessuelle forskriften endres slik at den kun reflekterer ODA protokoll IV, og slik at reglene som gjennomfører rådsforordning 4064/89 om kontroll med foretakssammenslutninger tas ut.

• Det vedtas en egen forskrift som gjennomfører sekundærlovgivning under EØS-avtalen artikkel 53 og 54. Forskriften vil typisk omfatte gruppeunntak under artikkel 53 nr. 3.

• Det vedtas en egen forskrift som implementerer reglene om foretakssammenslutninger i sin helhet.