2 Bakgrunn
2.1 Utvalgets oppnevning, sammensetning og mandat
2.1.1 Utvalgets oppnevning og sammensetning
Konkurranselovutvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 24. november 2000.
Professor Hans Petter Graver, Universitetet i Oslo, ble oppnevnt som leder av utvalget.
Utvalget har for øvrig bestått av følgende medlemmer:
Ekspedisjonssjef Jan Bjørland, Finansdepartementet,
Kontorsjef Magne Eek, Forbrukerombudet,
Førstestatsadvokat Morten Eriksen, Økokrim,
Advokat Arnhild Dordi Gjønnes, Næringslivets Hovedorganisasjon,
Ekspedisjonssjef Eva Hildrum, Samferdselsdepartementet,
Avdelingsleder Stein Reegård, Landsorganisasjonen i Norge,
Juridisk direktør Elisabeth Roscher, Konkurransetilsynet,
Rådgiver Margrethe Slinde, Olje- og energidepartementet,
Advokat Helge Stemshaug, advokatfirma Bugge, Arentz-Hansen & Rasmussen,
Advokat Siri Teigum, Thommessen Krefting Greve Lund AS Advokatfirmaet,
Avdelingsdirektør Steinar Undrum, Arbeids- og administrasjonsdepartementet og
Avdelingsdirektør Randi Wilhelmsen, Nærings- og handelsdepartementet.
Konkurransetilsynet har vært sekretariat for utvalget.
Sekretariatet har bestått av følgende personer:
Thea S. Skaug (sekretariatsleder), rådgiver, Konkurransetilsynet,
Berit Ottesen, seniorrådgiver, Konkurransetilsynet og
Sigrid Steine-Eriksen, seniorrådgiver, Konkurransetilsynet.
Arbeids- og administrasjonsdepartementet, ved rådgiver Lars Tore Fredriksen og rådgiver Christina Erichsen har bistått sekretariatet.
2.1.2 Utvalgets mandat
I utvalgets mandat heter det:
«Regjeringen har besluttet å oppnevne et offentlig utvalg som skal foreta en gjennomgang av norsk konkurranselovgivning og fremme forslag om nytt regelverk på området. Behovet for en bred gjennomgang av norsk konkurranselovgivning er bl.a. begrunnet i erfaringene med den norske konkurranseloven og EØS' konkurranseregler, utviklingen i EUs og EØS' konkurransepolitikk de senere år, samt signaler fra Kommisjonen og EFTAs overvåkningsorgan, ESA, om at nasjonale konkurransemyndigheter i større grad bør håndheve EUs og EØS' konkurranseregler (desentralisert håndheving).
I. Desentralisert håndheving
De siste årene har det vært økt fokus på desentralisert håndheving av EUs og EØS' konkurranseregler som virkemiddel for en mer effektiv kontroll med skadelige konkurransereguleringer. Kommisjonen har i flere år oppfordret medlemsstatene i EU til å vedta lovgivning som gir de nasjonale konkurransemyndighetene hjemmel til å håndheve forbudene mot hhv. konkurransebegrensende samarbeid og misbruk av markedsmakt i EF-traktaten (EF) artikkel 81 og 82. ESA utstedte 22. mai 2000 en kunngjøring der det oppfordrer EØS-EFTA-statene, herunder Norge, til å vedta internrettslig hjemmel for nasjonale konkurransemyndigheter til å håndheve og sanksjonere overtredelser av EØS-avtalens forbud mot konkurransebegrensende samarbeid og misbruk av markedsmakt, jf. avtalens artikkel 53 og 54.
Kommisjonen fremmet 27. september 2000 forslag til ny rådsforordning om gjennomføring av forbudene mot hhv. konkurransebegrensende samarbeid og misbruk av markedsmakt i EF artikkel 81 og 82. Forslaget innebærer omfattende endringer i forhold til dagens håndhevingsregime og har til formål å effektivisere og modernisere reglene for håndheving av forbudene i EF artikkel 81 og 82. Et sentralt element i moderniseringsforslaget er at også nasjonale konkurransemyndigheter skal håndheve EF artikkel 81 og 82, dvs. at håndhevingen i større grad skal desentraliseres. Regelverket som foreslås revidert er implementert i EØS-avtalen og får dermed betydning både for EØS-avtalen og norsk rett.
I henhold til lov 27. november 1992 nr. 110 om konkurranseregler i EØS-avtalen (EØS-konkurranseloven) har Konkurransetilsynet kompetanse til å innhente informasjon og gjennomføre kontroller i forbindelse med håndhevingen av EØS-avtalens konkurranseregler. Norske myndigheter har imidlertid ikke hjemmel til å sanksjonere overtredelser av EØS-avtalens forbud mot hhv. konkurransebegrensende samarbeid og misbruk av markedsmakt. Kompetansen til å innhente informasjon og gjennomføre kontroller i forbindelse med håndhevingen av EØS-avtalens konkurranseregler nyttes derfor i praksis når Konkurransetilsynet bistår ESA i arbeidet med å håndheve EØS' konkurranseregler.
På bakgrunn av ovennevnte bes utvalget om å:
vurdere om det er behov for å gi norske myndigheter kompetanse til å håndheve EØS-avtalens artikkel 53 og 54 fullt ut og
utarbeide forslag til lovbestemmelser som vil gi norske myndigheter hjemmel til å forestå en effektiv desentralisert håndheving av EØS' konkurranseregler.
Utvalget skal legge fram sine vurderinger og forslag i en delinnstilling innen 1. november 2001.
II. Ny norsk konkurranselov
a) Bør en ny norsk konkurranselov i større grad harmoniseres med EØS' konkurranseregler?
Siden 1994 har vi hatt to sett konkurranseregler som gjelder som norsk lov; lov 11. juni 1993 nr. 65 om konkurranse i ervervsvirksomhet (konkurranseloven) og EØS-avtalens konkurranseregler slik disse er gjennomført i norsk lov (lov av 27. november 1992 nr. 109 om gjennomføring i norsk rett av hoveddelen i avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS-loven) og EØS-konkurranseloven med forskrifter). Begge regelsett retter seg direkte mot ervervsdrivende og har til formål å sørge for at ervervsdrivende gjennom sin atferd ikke hindrer eller skader en virksom konkurranse. Videre er det stor grad av overlapp mellom de to regelsettene fordi EØS' konkurranseregler vil komme til anvendelse på en rekke konkurransereguleringer iverksatt av og mellom norske næringsdrivende. Mange ervervsdrivende, også de som primært driver virksomhet i Norge, må derfor forholde seg til to sett konkurranseregler. De to regelsettene er imidlertid svært forskjellig utformet. Det gjelder både med hensyn til valg av reguleringsprinsipp, utforming av de materielle og prosessuelle bestemmelsene, sanksjonsreglene og organiseringen av konkurransemyndighetene.
Et hovedspørsmål ved utarbeidelse av ny norsk konkurranselov er om det er hensiktsmessig å opprettholde en norsk konkurranselov som er vesentlig forskjellig fra EØS' konkurranseregler eller om en ny norsk konkurranselov i større grad bør harmoniseres med EØS-reglene. Problemstillingen aksentueres dersom norske konkurransemyndigheter får kompetanse til å håndheve overtredelser av EØS' konkurranseregler fordi samme myndighet da vil kunne kontrollere og sanksjonere samme forhold etter ulikt utformede materielle og prosessuelle bestemmelser i hhv. konkurranseloven og EØS-avtalens konkurranseregler. Det bør vurderes om det er en ønskelig rettssituasjon.
Siden gjeldende konkurranselov trådte i kraft har det dessuten skjedd store endringer i konkurranseregelverket til våre viktigste handelspartnere. Både Sverige og Danmark har nå, som de fleste øvrige stater i EU, nasjonal konkurranselovgivning som i stor utstrekning er utformet etter mønster av EF-traktatens konkurranseregler.
På bakgrunn av ovenstående bes utvalget om å:
vurdere om og eventuelt i hvilken utstrekning en ny norsk konkurranselov bør utformes etter mønster av EØS-avtalens konkurranseregler eller en annen lovmodell og gi en tilråding om dette.
Utvalget skal legge fram sine vurderinger og tilrådinger i en delinnstilling innen 1. november 2001.
b) Utforming av ny konkurranselov
Etter behandling av delinnstillingen om harmoniseringsspørsmålet, jf. punkt II a, vil utvalget bli bedt om å fremme forslag til ny norsk lov som enten er utformet etter mønster av EØS-avtalens konkurranseregler for foretak eller en alternativ lovmodell.
Uansett valg av lovmodell må en ny norsk konkurranselov utformes under hensyn til våre forpliktelser etter EØS-avtalen. Det er derfor viktig at utvalget, i sitt arbeid med utarbeidelse av ny konkurranselov, følger den pågående moderniseringsprosessen i EU/EØS og tar hensyn til den utviklingen som her finner sted.
Dersom utvalget blir bedt om å utforme en ny lov etter mønster av EØS' konkurranseregler, skal utvalget vurdere behovet for særbestemmelser og tilpasninger begrunnet i norske behov, og eventuelt fremme forslag om slike bestemmelser.
Ved utforming av en ny lov vil erfaringene med gjeldende konkurranselov og EØS' konkurranseregler være relevante. I det følgende pekes det på enkelte problemstillinger knyttet til gjeldende konkurranselov. Relevansen av de ulike problemstillingene vil avhenge av hvilken lovmodell som velges og graden av harmonisering. Det forutsettes at utvalget i nødvendig utstrekning innhenter erfaringer med gjennomføringen av konkurransepolitikken og konkurranselovgivningen fram til i dag.
Erfaringer med konkurranseloven har avdekket behov for vesentlige endringer. For det første er rekkevidden av flere av lovens bestemmelser uklar. Dette skaper også uklarheter med hensyn til avgrensningen mellom flere av lovens bestemmelser. Det gjelder særlig forholdet mellom konkurranseloven § 3-11 om inngrep mot bedriftserverv og de øvrige materielle bestemmelsene. Det er derfor behov for lovendringer for å klargjøre rettsstillingen og bedre forutberegneligheten for lovens adressater på flere områder.
Enkelte av lovens sanksjonsmidler har aldri blitt benyttet og andre er kun benyttet i et fåtall saker. Det bør derfor vurderes om loven inneholder hensiktsmessige virkemidler for å føre en effektiv kontroll med skadelige konkurransereguleringer. Konkurranselovgivningens effektivitet og gjennomslagskraft henger nøye sammen med om bestemmelsene kan håndheves effektivt. Reglenes virkninger beror bl.a. på innholdet i de materielle reglene som skal håndheves, kontroll- og bevissikringsmuligheter, effektive håndhevingsorganer samt tilgang til effektive sanksjonsmidler. Effektive sanksjonsmidler er viktig dersom loven skal virke forebyggende mot overtredelser. Reaksjonen bør oppleves følbar for de som bryter loven. Dette er særlig viktig ved brudd på konkurranselovgivningen, bl.a. fordi oppdagelsesrisikoen ofte er liten, samtidig som fordelen ved overtredelsen kan være meget stor. Sanksjonsmidlene må derfor fremstå som effektive og reelle. Utvalget skal gjennomgå sanksjonsmidlene og redegjøre for hvilke hensyn som skal tillegges vekt ved reaksjonsfastsettelsen.
Det klare flertall av Konkurransetilsynets vedtak er dispensasjoner fra lovens forbudsbestemmelser. Få forhold anmeldes årlig, og det treffes relativt få inngrepsvedtak per år. Det gjelder både etter konkurranseloven § 3-10 som gir hjemmel til å gripe inn mot konkurransebegrensende atferd og etter konkurranseloven § 3-11 om inngrep mot bedriftserverv. Utvalget bør vurdere hva som bør være konkurransemyndighetenes primære oppgaver og om loven bør endres slik at konkurransemyndighetene bedre kan prioritere tilsynet med de mest skadelige konkurransereguleringene. Erfaringene med inngrepshjemlene vil også være av betydning ved utforming av eventuelle nye inngrepshjemler.
Videre har deler av gjeldende konkurranselov vært gjenstand for kritikk. Det gjelder i første rekke klageordningen etter konkurranseloven. Stortinget har bedt regjeringen vurdere denne.
Konkurransereglene i hoveddelen av EØS-avtalen er gjort til norsk rett gjennom EØS-loven. Øvrige materielle og prosessuelle konkurranseregler i EØS-avtalen er implementert i norsk rett gjennom EØS-konkurranseloven og forskrifter gitt i medhold av denne lov. Samtidig har vi en egen norsk konkurranselov. Det bør vurderes om gjeldende ordning for implementering av EØS' konkurranseregler er hensiktsmessig og om norsk konkurranseregelverk bør samles i et mer enhetlig regelverk.
Ved utformingen av ny lov må utvalget dessuten ta i betraktning en del generelle utviklingstrekk nasjonalt og internasjonalt. For det første bør regelverket, så langt mulig, tilpasses den økte globaliseringen av næringslivet for å sikre en effektiv kontroll med og håndheving av grenseoverskridende konkurransereguleringer. Nordiske konkurransemyndigheter har utarbeidet en rapport der det anbefales at statene gjennomfører lovendringer som vil muliggjøre et nærmere samarbeid mellom de nordiske konkurransemyndighetene. En endring i konkurranseloven som ble vedtatt 5. mai 2000 åpner for at norske konkurransemyndigheter i større grad vil kunne samarbeide med andre staters konkurransemyndigheter.
Videre er det i Norge en rekke lover og regler der formålet helt eller delvis sammenfaller med formålet bak konkurranselovgivningen. Det gjelder både generelle lover som påvirker og regulerer konkurranseforholdene i flere sektorer, som f.eks. lov 23. desember 1994 nr. 79 om erverv av næringsvirksomhet, lov 27. november 1992 nr. 116 om offentlige anskaffelser m.v. og lov 27. november 1992 nr. 117 om offentlig støtte, og lover som påvirker og regulerer konkurranseforholdene innenfor enkeltsektorer som f.eks. telesektoren, finansnæringen og kraftmarkedene. Lovene som påvirker og regulerer konkurranseforholdene innenfor enkeltsektorer er i stor utstrekning et resultat av ulike reguleringsreformer som er gjennomført i løpet av 1980- og 90-tallet. Sektorer hvor det er gjennomført reguleringsreformer vil ofte være dominert av én, eventuelt noen få bedrifter. Konkurransemyndighetene spiller derfor en viktig rolle på slike områder, spesielt i perioden rett etter at markedet blir åpnet for konkurranse. I tillegg er reguleringsmyndighetene innenfor disse sektorene tillagt oppgaver med å føre tilsyn med konkurransen innenfor sine sektorer. Det reiser spørsmål om ansvars- og oppgavefordeling mellom konkurransemyndighetene og myndigheter med reguleringsansvar innenfor bestemte næringer. Konkurransetilsynet har inngått uforpliktende samarbeidsavtaler med en rekke sektormyndigheter for å få en best mulig håndtering av konkurransepolitiske problemstillinger. Disse avtalene regulerer imidlertid ikke den overlappende kompetansen mellom konkurransemyndighetene og de enkelte reguleringsmyndighetene.
På bakgrunn av ovennevnte bør utvalget vurdere forholdet mellom konkurranseloven og tilgrensende lovverk, herunder forholdet mellom konkurransemyndighetene og andre tilsynsmyndigheter med likeartet virksomhet.
Etterspørrerne i nylig deregulerte markeder kan være uvant med å orientere seg om de ulike tilbudene. I slike markeder vil det derfor kunne være behov for å iverksette informasjonstiltak overfor etterspørselsiden for å få konkurransen til å fungere. Konkurransetilsynet har flere virkemidler for å effektivisere etterspørselsiden med sikte på å fremme virksom konkurranse. Prisundersøkelser og påbud om prisopplysning er eksempler på slike virkemidler. Forbrukermyndighetene har liknende oppgaver i forhold til etterspørselsiden, men med særlig vekt på forbrukervern. Det er aktuelt å vurdere om tiltak rettet mot etterspørselsiden fortsatt bør være en del av konkurransemyndighetenes oppgaver eller om disse for eksempel kan overføres til forbrukermyndighetene.
Ved utformingen av en ny norsk konkurranselov vil følgende problemstillinger være særlig sentrale:
organiseringen av konkurransemyndighetene, herunder beslutningsprosessen og ulike modeller for overprøving og kontroll av myndighetenes vedtak,
oppgave- og ansvarsfordeling mellom konkurransemyndighetene og ulike sektormyndigheter og
utforming av hensiktsmessige kontroll- og sanksjonsmidler for å sikre en effektiv håndheving og etterlevelse av reglene.
På bakgrunn av ovennevnte og under hensyn til våre forpliktelser etter EØS-avtalen, bes utvalget om å:
fremme forslag til ny norsk konkurranselov som inneholder hensiktsmessige virkemidler for å føre en effektiv kontroll med skadelige konkurransereguleringer og som samtidig ivaretar hensynet til forutberegnelighet og alminnelige rettssikkerhetsgarantier.
III. Lovstruktur
Utvalget bes vurdere hvorvidt det norske konkurranseregelverket bør samles i én lov.
IV. Økonomiske og administrative konsekvenser
Utvalget må utrede de økonomiske og administrative konsekvenser av sine forslag.
Utvalget står fritt til å utrede de spørsmål det selv finner hensiktsmessig og nødvendig å ta opp under arbeidets gang.
Utvalget skal legge fram sine vurderinger og tilrådinger innen 1. november 2002.»
I brev av 22. oktober 2002 ble utvalget innvilget fristutsettelse frem til 1. april 2003.
2.1.3 Utvalgets tilleggsmandat
I brev av 25. januar 2002 ble Konkurranselovutvalget gitt et tilleggsmandat der det heter:
«Ved kgl. res. av 24. november 2000 ble det oppnevnt et utvalg som skal foreta en gjennomgang av norsk konkurranselovgivning og fremme forslag om nytt lovverk på området. Utvalget leverte 6. juli 2001 en delinnstilling der utvalget blant annet anbefaler at en ny norsk konkurranselov inneholder forbud mot konkurransebegrensende samarbeid og misbruk av dominerende stilling etter mønster av EØS-artikkel 53 og 54. Delinnstillingen ble sendt på høring med frist 31. desember 2001.
På bakgrunn av ovennevnte og departementets vurderinger, presiseres med dette mandatet som følger:
Utvalget bes utarbeide en lovmodell i samsvar med utvalgets anbefalinger i delinnstillingen, dvs basert på EØS-avtalens artikkel 53 og 54. Utvalget bes i denne sammenheng også vurdere om, og tilfelle i hvilken utstrekning, det er hensiktsmessig å harmonisere det prosessuelle regelverket. Utvalget bør i denne sammenheng være oppmerksom på den pågående prosess i EF med endringer av det prosessuelle regelverk under EF artikkel 81 og 82.
Utvalget bes videre vurdere spørsmålet om EØS-tilpasning av reglene om bedriftserverv, både med hensyn til materiell og prosessuell harmonisering.
Følgende tre forhold bes utredet på selvstendig grunnlag, og uavhengig av om utvalget har andre anbefalinger på disse områder:
I forhold til klageordningen bes utvalget utrede et alternativ som innebærer at klageordningen endres slik at departementet som hovedregel ikke skal være klageinstans for Konkurransetilsynets vedtak.
Når det gjelder oppgave- og ansvarsfordeling mellom konkurransemyndighetene og ulike sektormyndigheter, bes lovutvalget utrede et alternativ som medfører at tilsynet med konkurransemessige forhold i alle markeder samles i Konkurransetilsynet.
Utvalget bes utrede en ordning der ansvarlige myndigheter, innen gitte tidsfrister, må vurdere og redegjøre for forhold som tilsynet tar opp i medhold av tilsynets adgang etter konkurranseloven § 2-2 d til å påpeke konkurranseregulerende virkninger av offentlige tiltak.»
2.1.4 Samordning av tilsyn
I tilleggsmandatet bes utvalget som nevnt foran blant annet om å utrede et alternativ for ansvars- og oppgavefordelingen mellom konkurransemyndigheter og ulike sektormyndigheter som medfører at tilsynet med de konkurransemessige forhold i alle markeder samles i Konkurransetilsynet.
Utvalget ved formann Hans Petter Graver har i møte med departementet gitt uttrykk for at denne oppgaven kunne innebære en vesentlig økt arbeidsbelastning for utvalget. I brev av 13. mars 2002 presiserte derfor departementet tilleggsmandatet slik:
«På denne bakgrunn vil departementet etter 1. juni i år ta opp med utvalget hvordan denne oppgaven skal løses. På dette tidspunktet vil Statskonsult ha levert en mer generell utredning av organisering av statlige tilsyn. Departementet antar at denne utredningen vil gi et bedre grunnlag for å vurdere innhold og omfang av det oppdrag som det omtalte kulepunkt i tilleggsmandatet vil medføre.
For øvrig forutsetter departementet at utvalget vil foreta de vurderinger av samordning mellom konkurransetilsyn og sektortilsyn som angitt i det opprinnelige mandat.»
I brev av 25. juli 2002 fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet heter det:
«Statskonsults rapport er nå fremlagt. Departementet kan ikke se at rapporten vil lette konkurranselovutvalgets arbeid vesentlig. Videre skal Regjeringen fremme en melding til Stortinget om gjennomgang av statlige tilsyn og organiseringen av disse - herunder arbeids- og oppgavefordelingen tilsynene imellom - i løpet av 2002.
Etter dette har departementet besluttet at gjennomgangen og vurderingen av arbeids- og oppgavefordelingen mellom Konkurransetilsynet og andre sektortilsyn - herunder spørsmålet om samordning av tilsynet med konkurransemessige forhold - i sin helhet tas ut av Konkurranselovutvalgets mandat.
På bakgrunn av den pågående prosess i forvaltningen vedrørende organisering av statlige tilsyn, forutsettes imidlertid at forslaget til ny konkurranselov utformes slik at loven ikke vil være til hinder for et regime der tilsynet med konkurransemessige forhold i alle markeder samles i Konkurransetilsynet, eventuelt at utvalget også legger frem et alternativ som ivaretar dette hensyn.»
2.2 St.meld. nr. 17 (2002-2003) Om statlige tilsyn
I sluttfasen av utvalgets arbeid la Regjeringen frem St.meld. nr. 17 (2002-2003) Om statlige tilsyn. Her trekker Regjeringen opp visse hovedprinsipper for organiseringen av statlige tilsyn. Disse hovedprinsippene er blant annet uavhengighet, bruk av klagenemnder og mulighet for regjeringen til å gripe inn i visse saker. Utvalget har ikke hatt anledning til å gå grundig gjennom meldingen og sammenholde den med utvalgets egne forslag. Utvalget har likevel konstatert at det er samsvar mellom de hovedprinsipper som er trukket opp i meldingen og de hovedprinsipper som ligger til grunn for utvalgets forslaget til ny konkurranselov.
2.3 Utvalgets arbeid
Utvalget startet sitt arbeid 26. januar 2001 og leverte NOU 2001: 28 Delinnstilling om endringer i konkurranselovgivningen 6. juli 2001. Utvalget startet arbeidet med ny norsk konkurranselov i august 2001, og fikk endelig avklaring fra departementet med hensyn til hvilke prinsipper som skulle ligge til grunn for loven i januar 2002. Utvalget har således brukt ett år og syv måneder på arbeidet med sin avsluttende innstilling. I forbindelse med hovedinnstillingen har utvalget avholdt 19 møter. Seks av møtene gikk over to dager, mens ett møte gikk over tre dager.
På møtet den 20. september 2001 inviterte utvalget en rekke representanter fra det offentlige og private til å holde relevante innlegg. Utvalget har innhentet en utredning fra førsteamanuensis dr. juris Olav Kolstad: Harmonisering av konkurransepolitikken gjennom rettsenhet - en utredning om konkurransepolitikkens utvikling i utvalgte land. I tillegg har utvalget innhentet en utredning fra universitetsstipendiat Erling Hjelmeng, Senter for europarett, om sivilrettslige aspekter ved konkurranselovgivningen. Denne er inntatt som vedlegg 1 til innstillingen.
2.4 Høringsinstansene
Konkurranselovutvalgets innstilling i NOU 2003: 12 Ny konkurranselov ble, sammen med departementets høringsbrev, lagt ut på Odin i elektronisk versjon og samtidig sendt med vanlig post på høring 10. april 2003. I tillegg til utvalgets innstilling tok høringsbrevet også opp forholdet mellom ny konkurranselov og St.meld. nr. 17 (2002-2003) Om statlige tilsyn. Det gjaldt særlig spørsmålet om gjennomføringen i ny konkurranselov av prinsippene for klagebehandling og regjeringens inngrepsadgang ved beslutninger fattet av Konkurransetilsynet og den foreslåtte Konkurransenemnda som var omtalt i meldingen.
Videre tok høringsbrevet opp behovet for endringer i EØS konkurranseloven som følge av rådsforordning (EF) nr. 1/2003. Ministerrådet i EU vedtok 16. desember 2002 forordningen, som er et nytt regelverk for håndheving av EF-traktaten artikkel 81 og 82. Forordningen, som erstatter gjeldende prosedyreregelverk, innebærer vesentlige endringer i forhold til dette. Den skal gjelde fra 1. mai 2004. Regelverket er EØS-relevant og skal derfor med de nødvendige tilpasninger inntas i EØS-avtalen/ODA. Dette vil medføre en folkerettslig forpliktelse for Norge til å gjennomføre det nye regelverket i norsk rett. Reglene vil i utgangspunktet og etter gjeldende praksis, bli tatt inn i forskrift om prosessuelle konkurranseregler i EØS-avtalen. Deler av regelverket er imidlertid av en slik karakter at det bør gjennomføres ved endringer i EØS-konkurranseloven.
Brevet omtalte også EØS-rettslige spørsmål som ikke var behandlet av Konkurranselovutvalget eller der forutsetningene for utvalgets vurderinger var endret som følge av rådsforordning 1/2003. Det gjaldt spørsmålet om norske konkurransemyndigheter skal håndheve EØS-avtalen artikkel 53 og 54 og spørsmålet om en eventuell bestemmelse i ny konkurranselov, som regulerer forholdet mellom konkurranseloven og konkurransereglene i EØS-avtalen.
Følgende instanser fikk ovennevnte på høring:
Akademikerne
Aksjesparerforeningen
ANFO Annonsørforeningen
Apokjeden AS
Alle departementene
Bryggeri- og mineralvannfabrikkenes Forening
Brønnøysundregistrene
Coop Norge
DagligvareLeverandørenes Forening
Datatilsynet
Den Norske Advokatforening
Den Norske Fagpresses Forening
Den norske Forfatterforening
Den norske Forleggerforening
Den norske Revisorforening
Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen
Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo
Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø
Domstoladministrasjonen
Entreprenørforeningens Bygg og Anlegg
Euroinfo
Finansnæringens Hovedorganisasjon
FHL industri og eksport
Folketrygdfondet
FONO, Foreningen norske plateselskaper
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
Gramo
Hakon Gruppen AS
Handels- og Servicenæringenes Hovedorganisasjon
Handelshøyskolen BI
IKT - Norge
Kjøttbransjens Landsforening
Kommunenes Sentralforbund
Konkurransetilsynet
Kopinor, interesseoranisasjon for rettighetshavere til åndsverk
Kredittilsynet
Landsorganisasjonen i Norge
Legemiddelindustriforeningen
Legemiddelparallellimportørforeningen, c/o Paranova AS
Maskinentreprenørenes Forbund
Mediebedriftenes Landsforening
Arbeidsgiverforeningen NAVO
Norges Apotekerforening
Norges Bank
Norges Bedriftsforbund
Norges Bilbransjeforbund
Norges Bondelag
Norges Byggmester Forbund
Norges Colonialgrossisters Forbund
Norges Eiendomsmeglerforbund
Norges Eksportråd
Norges Elektroentreprenørforbund NELFO
Norges Fiskarlag
Norges Fondsmeglerforbund
Norges Forsikringsforbund
Norges Gullsmedforbund
Norges Handelshøyskole
Norges Kooperative Landsforening
Norges Rederiforbund
Norges Skogeierforbund
Norges Taxiforbund
Norsk Bonde- og Småbrukarlag
Norsk Hotell- og Restaurantforbund
Norsk Industriforening for Generiske Legemidler
Norske Fiskeoppdretteres Forening
Norsk Kjøbmannsinstitutt AS
Norsk Petroleumsinstitutt
Norsk Skogbruk
Norske Avisers Landsforening
Norwaco
Næringslivets Hovedorganisasjon
Oljeindustriens Landsforening
Oslo Børs
Oslo Statsadvokatembeter
Regjeringsadvokatembetet
Reiselivsbedriftenes Landsforening
Rederienes Landsforening
Riksadvokatembetet
Riksrevisjonen
Rådgivende Ingeniørers Forening
Sivilombudsmannen (Stortingets ombudsmann for forvaltningen)
Skatterevisorenes Forening
Sparebankforeningen i Norge
Tono
Transportsbrukernes Fellesorganisasjon
Teknologibedriftenes Landsforening
Verdipapirsentralen
Vitusapotek
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
Økokrim
Høringsfristen var satt til 10. juli 2003. Departementet har mottatt 73 uttalelser, også fra interesserte som ikke er oppført på departementets høringsliste. Merknadene vil bli behandlet under de respektive avsnitt i proposisjonen. Fra de høringsinstanser som har gitt generelle uttalelser er forslaget til ny konkurranselov i det alt vesentlige blitt positivt mottatt. Det anses som en forenkling for næringslivet med en norsk lov som i stor grad er tilpasset EF/EØS-konkurransereglene når foretak likevel må forholde seg til disse reglene i den grad samhandelen er påvirket.
I likhet med merknadene til ny konkurranselov er kommentarene til de foreslåtte endringene i EØS-konkurranseloven behandlet under de respektive kapitler i proposisjonen. Opprinnelig hadde departementet ikke planlagt en ny EØS-konkurranselov. Imidlertid anser departementet det hensiktsmessig at det lages en ny lov når det først gjennomføres så omfattende revisjoner som i dette tilfellet. Spørsmålet om en eventuell ny lov er imidlertid ikke forelagt høringsinstansene.