13 Meldeplikt

13.1 Gjeldende rett

13.1.1 Sjøloven med forskrifter

Det gjelder i dag ingen generell bestemmelse i sjøloven om varslingsplikt ved sjøulykker mv. til sjøs. Etter § 1 bokstav b i forskrift 1. september 1987 om sjøforklaring, gitt med hjemmel i sjøloven § 493, plikter skipets reder eller fører å melde sjøulykken til vedkommende sjøfartsinspektør eller til Sjøfartsdirektoratet.

13.1.2 Forskrifter om forurensning og utslipp av farlige stoffer - sjødyktighetsloven og forurensningsloven

Forskrift 2. april 1987 nr. 231 om rapportering av hendelse til sjøs, som er gitt med hjemmel i sjødyktighetsloven, krever rapportering til Kystverkets beredskapsavdeling, Horten eller Sjøfartsdirektoratet om utslipp av farlige eller skadelige stoffer, jf. forskriften § 5. Rederiet skal også sette seg i forbindelse med vedkommende kystradiostasjon og stille seg til rådighet. For hendelser utenfor norsk farvann skal rapporter sendes til nærmeste kyststat med høyest mulig prioritet. Meldeplikten påhviler som utgangspunkt skipsføreren eller annen person som har ansvaret for skipet. Hvis skipet forlates mv., påhviler meldeplikten eieren, befrakteren, den som disponerer eller opererer skipet eller deres agenter (forskriften § 3).

Forskrift 9. juli 1992 nr. 1269 om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning, som er gitt med hjemmel i forurensningsloven § 39, krever rapportering av slik forurensning. Meldingen skal gis til nærmeste kystradio, jf. § 4, og meldeplikten påhviler «den ansvarlige for akutt forurensning», jf. § 3.

13.1.3 Arbeidsulykker

Arbeidsulykker på skip er regulert i forskrift 4. august 2000 nr. 808 om arbeidsmiljø, sikkerhet og helse for arbeidstakere på skip, gitt med hjemmel i sjømannsloven § 40. Etter forskriften § 2-8 skal en arbeidsulykke som volder døden eller alvorlig skade, straks varsles til Sjøfartsdirektoratet.

13.2 Sjølovkomiteens forslag

Sjølovkomiteen foreslår en regel som pålegger skipsføreren eller rederiet å gi melding til havarikommisjonen eller Hovedredningssentralen eller nærmeste politimyndighet om sjøulykke (komiteens lovutkast § 473). Meldeplikten skal også gjelde for personer som ellers blir vitne til slik ulykke, eller som påtreffer vrakrester mv. som gir grunn til å frykte at det har inntruffet en ulykke.

Sjølovkomiteen foreslår videre en ny straffebestemmelse i straffeloven § 414 a som bl.a. rammer brudd på meldeplikten.

13.3 Høringsinstansenes syn

Få høringsinstanser berører spørsmålet om meldeplikt. Kriminalpolitisentralenuttaler:

«For at politiet skal kunne foreta den nødvendige vurdering av hvorvidt etterforskning skal iverksettes, er det viktig at politiet får raskt kjennskap til ulykker. Dette må også gjelde ved ulykker hvor man i forbindelse med skips drift, navigering og sjødyktighet har mistet livet eller det foreligger betydelig personskade. Det må fremgå av forslag til Sjøloven § 473 at både politi og Havarikommisjonen skal ha melding, og at disse seg imellom har gjensidig informasjonsplikt.»

Riksadvokatenanbefaler at den foreslåtte straffebestemmelsen i stedet inntas som et nytt annet ledd i straffeloven § 414.

13.4 Departementets vurdering

Regler om meldeplikt ved sjøulykker er viktig, fordi et fungerende varslingssystem er en nødvendig forutsetning for at myndighetene skal komme raskt til ulykkesstedet. Departementet mener derfor meldeplikten bør fremgå av loven. I utkastet § 475 foreslår derfor departementet bestemmelser om meldeplikt i tråd med Sjølovkomiteens forslag.

I tillegg foreslår departementet at meldeplikten skal omfatte grunnstøtinger og sammenstøt, selv om tilfellet ikke er alvorlig nok til å bli regnet som «sjøulykke» etter definisjonen i utkastet § 472 .Det er viktig at myndighetene også gjøres oppmerksom på slike tilfelle, selv om de ikke omfattes av undersøkelsesmyndighetens ansvarsområde. Både Sjøfartsdirektoratet og politiet vil her kunne komme inn i bildet. Sjøfartsdirektoratet vil ha behov for å kjenne til slike hendelser av hensyn til rapporteringsplikten til IMO, jf. punkt 3.6 foran, og vil også eventuelt kunne foreta enkelte undersøkelser, jf. nærmere om dette nedenfor i kapittel 16. Hensynet til et enkelt regelverk tilsier imidlertid at meldingen om en begivenhet alltid skal gis til de samme myndigheter uansett, slik at den som melder fra, ikke trenger å foreta noen nærmere vurdering i det enkelte tilfellet av hvilken myndighet som skal få meldingen.

Departementet er enig med Kriminalpolitisentralen i at det bør gjelde en gjensidig varslingsplikt mellom undersøkelsesmyndigheten og politiet når en av dem mottar melding om sjøulykke mv., og foreslår derfor en slik gjensidig varslingsplikt i utkastet § 475. Det foreslås også i utkastet § 486 en regel om at undersøkelsesmyndigheten skal gi melding til Sjøfartsdirektoratet. Som det fremgår foran i punkt 9.4.2, legges det opp til at undersøkelse av arbeidsulykker om bord på skip skal legges til Sjøfartsdirektoratet i første omgang. Det kan være hensiktsmessig at Sjøfartsdirektoratet jevnlig informerer undersøkelsesmyndigheten om de erfaringene man kan trekke ut av undersøkelsene av arbeidsulykker og som er relevante generelt i forbindelse med menneskelige feil om bord på skip, jf. det som sies foran i punkt 9.4.2 om sammenhengen mellom arbeidsforholdene om bord på skip og sjøsikkerheten generelt. Det anses imidlertid ikke nødvendig å regulere denne utvekslingen av erfaringer nærmere i loven. Dette kan det være opp til undersøkelsesmyndigheten og Sjøfartsdirektoratet å organisere slik man finner hensiktsmessig, eventuelt kan det sies noe om dette i forskrifter som gis i medhold av utkastet § 473 fjerde ledd. Undersøkelsesmyndigheten bør imidlertid uansett ha en viss oversikt over hvilke arbeidsulykker som inntreffer. Det foreslås derfor i utkastet § 475 siste ledd en bestemmelse som innebærer at Sjøfartsdirektoratet skal gi melding til undersøkelsesmyndigheten når direktoratet mottar varsel om arbeidsulykker.

De nye reglene om meldeplikt i sjøloven vil ikke medføre noen endringer i de gjeldende reglene om meldeplikt i forskrifter gitt med hjemmel i sjødyktighetsloven, forurensningsloven, og sjømannsloven. For så vidt gjelder arbeidsulykker finner departementet grunn til å presisere særskilt i utkastet § 475 at melding skal skje etter reglene i sjømannsloven § 40 med tilhørende forskrifter.

Unnlatelse fra skipsførerens eller rederiets side av å overholde meldeplikten mv. bør belegges med straff. Departementet foreslår derfor en ny straffebestemmelse i straffeloven § 414 annet ledd som vil ramme dette.