2 Bakgrunnen for lovforslaget
2.1 EØS-regler som gjennomføres i loven
Ny ekomlov gjennomfører europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2018/1972 av 11. desember 2018 om fastsettelse av en europeisk kodeks for elektronisk kommunikasjon (ekomdirektivet). Ekomdirektivet er den viktigste rettsakten fra EU på området for elektronisk kommunikasjon. I tillegg gjennomfører lovforslaget europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2018/1971 av 11. desember 2018 om opprettelse av Sammenslutningen av europeiske reguleringsmyndigheter for elektronisk kommunikasjon (BEREC) og Byrået for støtte til BEREC (BEREC-kontoret), om endring av forordning (EU) 2015/2120 og om oppheving av forordning (EF) nr. 1211/2009 (BEREC-forordningen).
Ny lov viderefører gjennomføringen av forordningene om internasjonal gjesting og toppnivådomenet .eu, kommunikasjonsverndirektivet 2002/58/EC med senere endringer og en rekke rettsakter på frekvens- og utstyrssiden.
I tillegg foreslås de delene av tilgjengelighetsdirektivet (EU) 2019/882 som gjelder ekomtjenester for sluttbrukere med nedsatt funksjonsevne gjennomført sammen med lignende regler for ekomtjenester i ekomdirektivet. Departementet foreslår også et hjemmelsgrunnlag for å kunne innta europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/1232 av 14. juli 2021. Dette utgjør et midlertidig unntak fra visse bestemmelser i europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/58/EF om kommunikasjonsvern for så vidt angår tilbydere av nummeruavhengige person-til-person-kommunikasjonstjenesters anvendelse av teknologier til behandling av personopplysninger og andre data med henblikk på bekjempelse av seksuelt misbruk av barn på nett.
2.1.1 Europaparlaments- og rådsdirektiv om fastsettelse av et europeisk regelverk for elektronisk kommunikasjon (ekomdirektivet)
Europaparlamentet og rådet vedtok 11. desember 2018 direktiv om fastsettelse av en europeisk kodeks for elektronisk kommunikasjon (ekomdirektivet), jf. vedlegg 6.
Direktivet innebærer en revisjon og omarbeiding av det felleseuropeiske rammeverket for elektronisk kommunikasjon fra 2002 (ekompakken), revidert i 2009, og erstatter:
Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/19/EF av 7. mars 2002 om tilgang til og samtrafikk mellom kommunikasjonsnett og tilhørende ressurser (tilgangsdirektivet)
Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/20/EF av 7. mars 2002 om tillatelse for elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester (tillatelsesdirektivet)
Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/21/EF av 7. mars 2002 om felles rammeregler for elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester (rammedirektivet)
Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/22/EF av 7. mars 2002 om leveringspliktige tjenester og brukerrettigheter i forbindelse med elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester (direktivet om leveringspliktige tjenester)
Ekomdirektivet trådte i kraft 21. desember 2018. Frist for gjennomføring av direktivet var 21. desember 2020 i medlemsstatene. Ekomdirektivet ble innlemmet i EØS-avtalen 24. september 2021. Norge tok forbehold om Stortingets samtykke ved innlemmelse av direktivet.
Ekomdirektivet innebærer en modernisering av dagens regelverk og skal stimulere til investeringer i og utrulling av nett med svært høy kapasitet samt styrke det indre marked og brukernes rettigheter. Alle forventer i dag tilgang til internett som er både sikkert og raskt der de bor, jobber og ferdes. Å fremme investeringer i elektronisk kommunikasjonsnett med svært høy kapasitet er stadig viktigere for privatliv, næringsliv, transport, helse-, skole og utdanningssektoren. Dette danner bakteppet for ekom-direktivet. Formålet med revisjonen er å modernisere og forenkle regelverket for elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester for bedre å kunne møte den teknologiske utviklingen, endrede markedsforhold og brukernes behov for internettilgang.
Direktivet består av fire deler: alminnelige regler for organisering og forvaltning av sektoren, og omfatter nettverk, tjenester og avsluttende bestemmelser. I del I reguleres direktivets virkeområde og formål, målene med reguleringen og definisjoner (artikkel 1-4), nasjonale reguleringsmyndigheter og andre relevante myndigheter (artikkel 5-11), generelle tillatelser for elektronisk kommunikasjonsnett og -tjenester (artikkel 12-19), foretakets opplysningsplikt, geografisk kartlegging av bredbåndsutbygging, hørings- og innsynsordning og tvisteløsning (artikkel 20-27), samordning av radiospektrum mellom medlemsstatene (artikkel 28), sanksjoner, tilsyn og klageadgang (artikkel 29-31), fremgangsmåte ved pålegg av særskilte forpliktelser (artikkel 32-34), ensartet tildeling av radiospektrum (artikkel 35-37), harmoniseringstiltak og standardisering (artikkel 38 og 39), og sikkerhet i nett og tjenester (artikkel 40 og 41).
I del II reguleres markedsadgang, nettutbygging og tilgang til nett. Etter en innledende artikkel om avgifter (artikkel 42), følger bestemmelser om tilgang til eiendom i form av fremføringsrett, samlokalisering og felles bruk av nettelementer (artikkel 43 og 44), tilgang til radiospektrum (artikkel 45-55) og innføring av og bruk av trådløst nettverksutstyr (artikkel 56-58). Dernest følger alminnelige bestemmelser om tilgang og samtrafikk (artikkel 59-61), om system for betinget tilgang (artikkel 62), om fremgangsmåte for markedsanalyse og identifisering av tilbyder med sterk markedsstilling (artikkel 63-67) og om forpliktelser som kan pålegges tilbydere med sterk markedsstilling (artikkel 68-82).
I del III reguleres sluttbrukertjenester og leveringspliktige tjenester (artikkel 83-92), bruk av nummerressurser (artikkel 93-97) og sluttbrukernes rettigheter når det gjelder elektroniske kommunikasjonstjenester (artikkel 98-116).
I del IV er det inntatt avsluttende bestemmelser. Her reguleres delegering av myndighet (artikkel 117), at Europakommisjonen skal bistås av en komité (artikkel 118), informasjonsutveksling og offentliggjøring (artikkel 119-120), revisjon (122-123), nasjonal gjennomføring (artikkel 124) og oppheving av tidligere direktiv (artikkel 125).
Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/58/EF av 12. juli 2002 om behandling av personopplysninger og personvern i sektoren for elektronisk kommunikasjon (kommunikasjonsverndirektivet) regnes ofte som en del av ekompakken fra 2002, men er ikke omfattet av ekomdirektivet. Kommunikasjonsverndirektivet inneholder blant annet regler om beskyttelse av personopplysninger ved bruk av offentlig elektronisk kommunikasjonsnett og -tjenester. Direktivet er gjennomført i norsk rett gjennom ekomloven med forskrifter og foreslås videreført. Direktivet er for tiden gjenstand for revisjon og Europakommisjonen la i januar 2017 frem forslag til europaparlaments- og rådsforordning om respekt for privatliv og beskyttelse av persondata i elektronisk kommunikasjon og om oppheving av direktiv 2002/58/EF. Forordningen skal erstatte kommunikasjonsverndirektivet. For tiden pågår forhandlingene mellom rådet, parlamentet og Kommisjonen på forslaget og det er fremdeles usikkert når endelig forordning kan vedtas og hvilket innhold den vil få.
2.1.2 Gjennomføringsforordningene
Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2019/2243 ble vedtatt 17. desember 2019 og fikk virkning fra 21. desember 2020. Forordningen er vedtatt med hjemmel i ekomdirektivet artikkel 102 nr. 3. Forordningen gjelder for tilbydere av elektroniske kommunikasjonstjenester med unntak av tilbyder av overføringstjenester som brukes til levering av maskin-til-maskin-tjenester. Forordningen fastsetter nærmere krav til innhold, omfang og utforming av avtalesammendraget som skal gis til forbrukere, mikroforetak, små foretak og ideelle organisasjoner. Avtalesammendraget skal være lett å lese og kortfattet, og det skal normalt ikke overstige en A4-side med mindre det er særlig begrunnet. Det skal blant annet inneholde en beskrivelse av tjenestens viktigste egenskaper, selskapets navn, adresse og annen kontaktinformasjon, samt pris, varighet mv. Formålet med avtalesammendraget er å gi forbrukerne de opplysningene de trenger for å foreta et kvalifisert og veloverveid valg av tjeneste. Forordningens vedlegg inneholder en konkret mal for avtalesammendraget og en veiledning til utfylling av malen for dette.
Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2020/1070 ble vedtatt 20. juli 2020 og fikk virkning fra 21. desember 2020. Forordningen er vedtatt med hjemmel i ekomdirektivet artikkel 57 nr. 2. Forordningen fastsetter de fysiske og tekniske egenskapene til trådløse aksesspunkt med kort rekkevidde (småcellebasestasjoner), herunder størrelse, vekt og effekt for slike småcellebasestasjoner. Forordningens vedlegg A angir blant annet nærmere krav til det totale volumet av den delen av småcellebasestasjonen som er synlig for allmenheten, mens vedlegg B angir den europeiske standarden småcellebasestasjonen skal oppfylle.
2.1.3 BEREC-forordningen
Europaparlamentet og rådet vedtok 11. desember 2018 forordning om opprettelse av Sammenslutningen av europeiske reguleringsmyndigheter for elektronisk kommunikasjon (BEREC) og Byrået for støtte til BEREC (BEREC-kontoret), jf. vedlegg 5. Forordningen trådte i kraft 21. desember 2018. Den nye forordningen erstatter forordning (EF) nr. 1211/2009.
BEREC ble opprettet i 2009 som en såkalt «body», delvis forankret i privatrett og delvis i EU-rett. BEREC er en sammenslutning av europeiske regulatører for elektronisk kommunikasjon og er et uavhengig, rådgivende organ uten rettslig status som egen juridisk person. BEREC skal sikre harmonisert anvendelse av de felleseuropeiske reglene for elektronisk kommunikasjon for derigjennom å bidra til utvikling av det indre marked. BEREC skal fremme utbredelse og bruk av nett med svært høy kapasitet, konkurranse på tilbud av elektroniske kommunikasjonsnett- og tjenester og brukernes interesser.
BEREC bistår Europakommisjonen og nasjonale regulatører i implementeringen av det regulatoriske rammeverket for elektronisk kommunikasjon. BEREC gir råd på forespørsel og på eget initiativ til de europeiske institusjonene og utfyller på europeisk nivå regulatoriske oppgaver som utføres på nasjonalt nivå av nasjonale regulatører.
Nasjonale regulatører og Europakommisjonen skal ta størst mulig hensyn til merknader, anbefalinger, retningslinjer, råd og regulatorisk beste praksis fra BEREC.
I den nye forordningen styrkes BERECs rolle og BEREC tillegges flere nye oppgaver. BERECs mandat utvides til enkelte deler av frekvens- og nummerforvaltningen som å utarbeide retningslinjer for felles kriterier for vurdering av evnene til å forvalte nummerresurser og risikoen for uttømming av nummerresurser, opprette og vedlikeholde en database for nummerresurser med rett til ekstraterritorial bruk innenfor EØS, og ved å delta i Radio Spectrum Policy Group (RSPG) i spørsmål som gjelder dens kompetanse når det gjelder markedsregulering og konkurranse i forbindelse med radiospektrum.
Forordningen om BEREC inneholder i tillegg til bestemmelser om opprettelsen av BEREC, dets mandat, sammensetning, rolle og oppgaver, struktur med mer, også en endring av forordning (EU) 2015/2120 som blant annet inneholder regler om internasjonal gjesting. Den nye BEREC-forordningen foreslås ved vedtakelse av den nye ekomloven inkorporert i ekomforskriften med hjemmel i den nye loven. Nærmere gjennomgang av BEREC-forordningen følger av punkt 8.2.
BEREC-forordningen inneholder i tillegg til bestemmelser om opprettelse, organisering og oppgaver for BEREC også en endring i forordning (EU) 2012/531 om maksimalprisregulering for internasjonale samtaler og SMS for forbrukere i EU. Reguleringen innebærer at det settes pristak for internasjonale anrop og SMS i EØS-området, både fra fast- og mobilnett og den er ment å beskytte forbrukere mot urimelig høye priser for samtaler og SMS til andre EØS-land. Denne delen av BEREC-forordningen trådte i kraft 15. mai 2019 for EUs medlemsstater. For å sikre at norske forbrukere kunne få tilsvarende beskyttelse mot urimelige høye priser fra samme tid som EU-borgere, eller så nært opptil som mulig, ble det tatt inn en ny bestemmelse i ekomforskriften § 2-8 om maksimalpriser for internasjonale nummerbaserte kommunikasjonstjenester i EØS-området. Bestemmelsen trådte i kraft 1. juli 2019.
2.2 Høringsnotat 3. september 2019 om leveringsplikt for bredbånd
Kommunal- og moderniseringsdepartementet sendte 3. september 2019 forslag til lovhjemmel om innføring av leveringsplikt for bredbånd og finansiering av leveringspliktige tjenester på høring med høringsfrist 3. desember 2019.
Høringsnotatet ble offentliggjort på departementets hjemmesider og ble også sendt direkte til følgende høringsinstanser:
Departementene
Fylkeskommunene
Brukerklagenemnda for elektronisk kommunikasjon (Brukerklagenemnda)
Datatilsynet
Forbrukertilsynet
Konkurransetilsynet
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom)
Regelrådet
Akademikerne
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Den Norske Advokatforening
Den Norske Fagpresses Forening
Deltasenteret Statens kompetansesenter for deltagelse og tilgjengelighet
EL & IT forbundet
Elektronikkbransjen
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
Hovedorganisasjonen Virke
Huseiernes Landsforbund
IKT-Norge
Kabel Norge
Kommunenes Sentralforbund (KS)
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Mediebedriftenes Landsforening
Norges Handikapforbund
Norges Røde Kors
NORTIB - Norsk Tele- og Informasjonsbrukerforening
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
Postkom
Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)
3NET AS
Abelia
Afiber AS
Alta Kraftlag SA
Altibox AS
Altifiber AS
Andøy energi AS
AT&T Global Network Services Norge
Austevoll kraftlag SA
Avur AS
Bankenes ID-tjeneste AS
Bardufoss Kabel TV AS
Bergen Fiber AS
Bredbåndsfylket Troms AS
Breiband.no AS
Buypass AS
Ceragon Netwoks AS - Norway
Chili Mobil AS
Com4 AS
Commfides Norge AS
Danske Bank
DNB Bank ASA
Easy Connect AS
eforum
Eidsiva Bredbånd AS
Eika Gruppen AS
Enivest AS
eRate Norway AS
EVRY Norge AS
Fiber1 AS
GlobalConnect AS
Hammerfest Energi Bredbånd AS
Haugaland Kraft AS
Hålogaland Kraft Bredbånd AS
Ice Norge AS
Intelcom Group AS
Intelligent Telecom Services
IP Only Networks
Istad Fiber AS
Klepp Energi AS
Kragerø Bredbånd AS
Last Mile Communications
Lofotkraft AS
Lycamobile Norway Ltd.
Lynet Internett AS
Lyse Fiber AS
Mediehuset Tek AS
NextGenTel AS
NextNet AS
Nordvest Fiber AS
Nordea Bank ABP
Nordmøre Energiverk AS
Notodden Energi AS
NTE Marked AS
Orange Business Norway AS
Phonero Distribusjon AS
Powertech Information Systems
RiksTV AS
Saga Mobil AS
Sandefjord Bredbånd AS
Schibsted ASA
Signal Bredbånd AS
Signicat AS
SpareBank 1 Banksamarbeidet DA
Strålfors AS
Tafjord Marked AS
Talkmore
Tampnet AS
TDC AS
Telenor Norge AS
Teleplan Consulting AS
Telia Norge AS
Tussa IKT AS
Vesterålskraft Bredbånd
Viken Fiber AS
Vipps AS
Departementet mottok merknader fra følgende instanser:
Alta Kraftlag
Aust-Agder fylkeskommune
Distriktsenergi
Eidsiva Bredbånd AS
Eigersund
Fiberbredbånd uti Neset
Fiberforeningen.no (Fiberforeningen)
Finans Norge
Finnmark fylkeskommune
Fjellnettverket
Fjordkraft
Foreningen for el-overfølsomme
Foreningen for EMF-reform
Hattfjelldal kommune og Villmarksnett
Helsedirektoratet
Hemnes kommune
Huseiernes Landsforbund
Kraftfylka
Kripos
KS bedrift
Levanger kommune
LO
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom)
Nasjonalt breibandsråd
NextGenTel AS
Nordland fylkeskommune
Norges Miljøvernforbund
Signicat
Sør-Vest politidistrikt
tonder.org
Trøndelag fylkeskommune
Vestland fylkeskommune
I tillegg mottok departementet høringssvar fra 32 privatpersoner, samt 12 anonyme høringssvar.
Forsvarsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Utenriksdepartementet, hadde ingen merknader til høringen.
Høringsuttalelsene kan leses i sin helhet på Digitaliserings- og forvaltningsdepartementets hjemmeside.
2.3 Høringsnotat 2. juli 2021 om ny ekomlov
Kommunal- og distriktsdepartementet sendte 2. juli 2021 en lovpakke på høring med frist for innspill 15. oktober 2021. Lovpakken inneholdt følgende dokumenter:
forslag til ny lov om elektronisk kommunikasjon (ekomloven)
forslag til ny forskrift om elektronisk kommunikasjonsnett- og tjenester (ekomforskriften)
endringer i forskrift om nummerressurser for elektronisk kommunikasjonsnett- og tjenester (nummerforskriften)
forslag til ny forskrift om stedlig virkeområde for lov om elektronisk kommunikasjon vedrørende Svalbard, Jan Mayen, Bilandene og Antarktis
Høringsnotatet ble offentliggjort på departementets hjemmesider og ble også sendt direkte til følgende høringsinstanser:
Departementene
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
Barneombudet
Brukerklagenemnda for elektronisk kommunikasjon
Datatilsynet
Departementenes Servicesenter
Digitaliseringsdirektoratet
Direktoratet for byggkvalitet
Direktoratet for e-helse
Direktoratet for forvaltning og økonomistyring
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Domstoladministrasjonen
Finanstilsynet
Forbrukerrådet
Forbrukertilsynet
Forsvaret
Generaladvokaten
Konkurransetilsynet
Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll
Kripos
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Medietilsynet
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom)
Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM)
Norges institusjon for menneskerettigheter
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)
Norsk romsenter
Patentstyret
Politidirektoratet
Politiets sikkerhetstjeneste (PST)
Politihøgskolen
Regelrådet
Regjeringsadvokaten
Riksadvokaten
Riksarkivet
Sivil klareringsmyndighet
Sivilombudsmannen
Skattedirektoratet
Spesialenheten for politisaker
Statens Kartverk
Statens sivilrettsforvaltning
Statens vegvesen Vegdirektoratet
Statsadvokatembetet
Statsforvalteren i Agder
Statsforvalteren i Innlandet
Statsforvalteren i Møre og Romsdal
Statsforvalteren i Nordland
Statsforvalteren i Oslo og Viken
Statsforvalteren i Rogaland
Statsforvalteren i Troms og Finnmark
Statsforvalteren i Trøndelag
Statsforvalteren i Vestfold og Telemark
Statsforvalteren i Vestland
Statsforvalternes fellestjeneste
Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget)
Sysselmannen på Svalbard
Teknologirådet
Tolldirektoratet
Utlendingsdirektoratet
Utlendingsnemnda
ØKOKRIM
Sametinget
Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo
Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen
Det juridiske fakultetet ved Universitetet i Tromsø
Forsvarets forskningsinstitutt
Forsvarets høgskole
Handelshøgskolen Innlandet
Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger
Høgskolen i Molde, Avdeling for økonomi og samfunnsvitenskap
Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo
Institutt for privatrett, Senter for rettsinformatikk, Universitetet i Oslo
Institutt for rettsvitenskap, Universitetet i Agder
NTNU
USN Handelshøyskolen ved Universitetet i Sørøst-Norge
Advokatforeningen
Akademikerne
Amnesty International Norge
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Den internasjonale juristkommisjonen, avdeling Norge
Den Norske Advokatforening
Den Norske Dataforening
Den Norske Dommerforening
Den Norske Fagpresses Forening
Distriktenes Energiforening
Energi Norge
EL & IT Forbundet
Elektronikkbransjen
Elektronisk Forpost Norge
Europabevegelsen
Fagpressen
Finans Norge
Finansnæringens Hovedorganisasjon
FolkOrg
Forskerforbundet
Forsvarergruppen
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
Grafill – Norske grafiske designere og illustratører
GramArt
Gramo
Hovedorganisasjonen Virke
Huseiernes landsforbund
Hørselshemmedes Landsforbund
IKT-Norge
Innovasjon Norge
Kabel Norge
Kommunenes sentralforbund (KS)
Landslaget for lokalaviser
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Mediebedriftenes Landsforening
Nasjonalt Breibandråd
Naturvernforbundet
Nei til EU
NELFO
NONA – The Norwegian Online News Association
Norges Blindeforbund
Norges Handikapforbund
Norges ingeniør og teknologorganisasjon (NITO)
Norges Juristforbund
Norges Politilederlag
Norid AS
Norsk forening for jus og EDB
Norsk Journalistlag
Norsk Kabel-TV AS
Norsk Lokalradioforbund
Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek
Norsk PEN
Norsk Presseforbund
Norsk Redaktørforening
Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS)
Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL)
NORTIB – Norsk Tele- og Informasjonsbrukerforening
NTE Marked AS
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
Næringslivets sikkerhetsråd
Organisasjonen mot politisk overvåking
Pensjonistforbundet
Platearbeiderforeningen
Politiets Fellesforbund
Redd Barna
Rettighetsalliansen
Samfunnsbedriftene
Stiftelsen Elektronikkbransjen
Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse (SKUP)
Stiftelsen Fritt Ord
Stiftelsen Norges Elektriske Materiellkontroll NEMKO
Stine Sofies Stiftelse
Teknisk-naturvitenskapelig forening (Tekna)
Universitets- og høgskolerådet (UHR)
Virke kunnskap teknologi og utdanning (Virke KTU)
Virke produsentforeningen
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)
3NET AS
Abelia
Afiber AS
Agder Energi
Akershus Energi AS
Alta Kraftlag SA
Altibox AS
Altidata AS
Altifiber AS
Andøy Energi AS
AT&AT Global Network Services Norge
Austevoll Kraftlag SA
Avinor AS
Avur AS
BA-nettverket
Bane NOR
Bankenes ID-tjeneste AS
Bardufoss Kabel TV AS
Bayonette AS
Bergen Fiber AS
BKK AS
Bisnode Matchit AS
Blix Solutions
Bodø Energi
Bofiber AS
Braathe Gruppen AS
Bredbåndsfylket Troms AS
Breiband.no AS
Buypass AS
Ceragon Netwoks AS – Norway
Chili Mobil AS
Com4 AS
Commfides Norge AS
Danske Bank
Digitale Medier 1881 AS
Discovery Networks Norway AS
DNB Bank ASA
Drangedal Everk
Easy Connect AS
Eidsiva Bredbånd AS
Eika Gruppen AS
Eltel Networks AS
Energigass Norge
Enivest AS
eRate Norway AS
Ericsson
EVRY Norge AS
Equinor ASA
Facebook
Fiber1 AS
Finnås Kraftlag
Fitjar Kraftlag
Fjordkraft AS
Fusa Kraftlag
GIG Networks AS
GigaFib AS
Glitre Energi
GlobalConnect AS
GP Dataservice (Halden Dataservice)
Gudbrandsdal Energi
Hadeland Energi AS
Hallingdal Kraftnett AS
Hammerfest Energi Bredbånd AS
Hardanger Breiband AS
HardangerNett AS
Haugaland Kraft AS
Helgeland Kraft
Hesbynett AS
Hålogaland Kraft Bredbånd AS
Ice Norge AS
Infonett Røros AS
InfraNord AS
Intelligent Telecom Services
International Business Machines AS
Ishavslink AS
Istad Fiber AS
Jæren Kabelnett
Klepp Energi AS
Kragerø Bredbånd AS
Kvamnet AS
Kvinnherad Breiband AS
KystTele AS
Last Mile Communications
Lofotkraft AS
Luostejok Kraftlag AS
Lycamobile Norway Ltd.
Lynet Internett AS
Lyse Fiber AS
Mediehuset Tek AS
Meløy Energi AS
Midt IT
Midtkraft
Midt-Telemark Breiband AS
Modum Kabel TV AS
Monsternett AS
Motion Picture Association (MPA) v/adv. Simonsen Vogt Wiig
Motion Picture Licensing Corporation Norge
Nasjonal referansedatabase (NRDB)
NEAS Bredbånd AS
Net2you AS
NettStar AS
NextGenTel AS
NextNet AS
Nokia Norge
Nordea Bank ABP
Nordic Screens AS
Nordmøre Energiverk AS
Nordvest Fiber AS
Nord-Østerdal Kraftlag
Norges Televisjon AS (NTV)
Norsk Radio Relæ Liga (NRRL)
Norsk rikskringkasting AS (NRK)
Norwaco
Notodden Energi AS
Orange Business Norway AS
OTTE
Oya24 AS
P4 Radio Hele Norge AS
Phonero AS
Powertech Information Systems
Primafon AS
Puzzle AS
RadioLink Telemark AS
Radio Norge
Rauma Energi og Brebånd
RiksTV AS
Safety Computing AS
Saga Mobil AS
Sandefjord Bredbånd AS
Satel Norge AS
Scan Net AS
Schibsted ASA
Siemens Norge
Signal Bredbånd AS
Signicat AS
Sikringsradioen
Simula Research Laboratory AS
Skagerak Energi AS
SKL Marked
Skånevik Ølen Kraftlag
Sogn Service AS
Sognenett AS
Space Norway AS
Sparebank 1 Banksamarbeidet DA
Statkraft AS
Statnett SF
Strålfors AS
SuCom AS
Sønnico
Tafjord Marked AS
Talkmore
Tampnet AS
TDC AS
Telefactory AS
Telefiber AS
Telenor Norge AS
Telepartner AS
Teleplan Consulting AS
Telia Norge AS
Telipol
Tinn Energi
TONO
TrønderEnergi
Tussa IKT AS
TV 2 AS
TV3 AS
Tysnes Kraftlag
UNINETT
Unio
Ustekveikja Energi AS
Varanger Kraft
Vegforum
Verdal Kabel TV AS
Verizon Norway AS
Vesterålskraft Bredbånd AS
Vest-Oppland Kommunale Kraftselskap (VOKKS)
VEV Romerike AS
Viken Fiber AS
Vipps AS
Vitnett AS
Voss Kommunikasjon AS
Wind Communication AS
Xfiber AS
XPLORA Mobile AS
Z nett AS
Zisson AS
Ørskog Breiband AS
Østfold Energi AS
Øvre Eiker Fibernett
Departementet mottok merknader fra følgende instanser:
1880 Nummeropplysning AS
1881 Group AS
Abelia
Advokatforeningen
Allente
Aller Media AS
Amedia AS
Barne- og familiedepartementet
Brukerklagenemnda for elektronisk kommunikasjon
Datatilsynet
Datatilsynet og Forbrukertilsynet
Det nasjonale statsadvokatembetet
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Domstoladministrasjonen
EL og IT forbundet
Fagpressen
Forbrukerrådet
Forbrukertilsynet
Forsvarsdepartementet
GlobalConnect AS
Gule Sider AS
Huawei Norge AS
Huseierne
Hørselshemmedes Landsforbund
Ice
IKT Norge
Innlandet fylkeskommune
Justis- og beredskapsdepartementet
Kommunesektorens organisasjon KS
Lyse
Mediebedriftenes Landsforening
Medietilsynet
Mentor medier
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom)
Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM)
Norsk boligbyggelag (NBBL)
Nelfo
Norges Blindeforbund
Norges Døveforbund
Norges televisjon AS (NRK)
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)
Norid AS
Norsk Journalistlag
Norsk Lokalradioforbund
Norsk Redaktørforening
Norsk rikskringkasting AS
Norsk Romsenter
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
Oslo statsadvokatembeter
Polaris Media
Politidirektoratet
Politiets sikkerhetstjeneste (PST)
Regelrådet
Riksadvokaten
RiksTV AS
Samfunnsbedriftene energi
Schibsted
Stine Sofies Stiftelse
Statnett SF
Telenor AS
Telia
TV 2 ASA
Twilio Ireland Limited
UDI
I tillegg mottok departementet høringssvar fra to privatpersoner og ett anonymt høringssvar.
Helse- og omsorgsdepartementet, Kartverket, Norsk senter for informasjonssikring og Statens vegvesen og Vegdirektoratet, hadde ingen merknader til høringen.
Høringsuttalelsene kan leses i sin helhet på Digitaliserings- og forvaltningsdepartementets hjemmeside.
2.4 Tilleggshøring 8. juli 2022 om regulering av datasentre
Kommunal- og distriktsdepartementet sendte 8. juli 2022 forslag til lovhjemmel om innføring av registreringsplikt for datasenteraktører og forslag til lovhjemmel med krav om forsvarlig sikkerhet i datasentre på høring, med høringsfrist 9. september 2022.
Høringsnotatet ble offentliggjort på departementets hjemmesider og ble også sendt direkte til følgende høringsinstanser:
Departementene
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom)
Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM)
Politidirektoratet
Politiets sikkerhetstjeneste (PST)
Abelia
AQ Compute v/Petter M. Tømmeraas
Arcane
Basefarm
BlueFjords
Bulk Infrastructure
Green Mountain
Harmonychain
Hydrokraft
IKT-Norge
Innovasjon Norge
Kryptovault
Lefdal Mine Datacenter
Nordlo
Norsk Datasenterindustri
Northern Data
Oslofjord Datasenter
Ringerikskraft
Stack Infrastructure
Statskraft DC Sites
Storespeed
Terrahost
Troll housing
Troll Mountain
Departementet mottok merknader fra følgende instanser:
Abelia
Arcane Green Data AS (Arcane Crypto AB)
Brønnøysundregistrene
Bulk Data Centers AS
Folkehelseinstituttet
Forsvarsdepartementet
Green Mountain
Justis- og beredskapsdepartementet
Kryptovault AS
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom)
Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM)
Næringslivets hovedorganisajon (NHO)
Norges Bank
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)
Norsk Data AS (Oslofjord Datasenter AS)
Norsk Datasenter Industri/IKT-Norge
Northern Data
Northern Data NOR AS
NRK
Politidirektoratet/Kripos
Politiets sikkerhetstjeneste (PST)
Skatteetaten
Språkrådet
Stack Infrastructure Nordics
Statsforvalteren i Trøndelag
Stokmarknes Datasenter AS (Handelsbygg Holding AS)
Telenor
Finansdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Oljedirektoratet hadde ingen merknader til høringen.
Høringsuttalelsene kan leses i sin helhet på Digitaliserings- og forvaltningsdepartementets sin hjemmeside.
2.5 Innlemmelse av direktivet og forordningen i EØS-avtalen
For at europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2018/1972 om fastsettelse av en europeisk kodeks for elektronisk kommunikasjon (ekomdirektivet) og europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2018/1971 om opprettelse av Sammenslutningen av europeiske reguleringsmyndigheter for elektronisk kommunikasjon (BEREC) og Byrået for støtte til BEREC (BEREC-forordningen) skal bli folkerettslig bindende for Norge, må de innlemmes i EØS-avtalen ved beslutning i EØS-komiteen. EØS-komiteen vedtok 24. september 2021 å endre EØS-avtalens vedlegg XI (Elektronisk kommunikasjon, audiovisuelle tjenester og informasjonssamfunnstjenester) slik at ekomdirektivet med to tilhørende gjennomføringsforordninger samt BEREC-forordningen innlemmes i EØS-avtalen, jf. beslutning nr. 274/2021, nr. 275/2021, nr. 276/2021 og nr. 277/2021. I EØS-komiteens beslutninger er det tatt inn enkelte tilpasninger til rettsaktene slik at de passer for EØS - EFTA-statene. Det er nødvendig å gjøre enkelte tekniske tilpasninger. Videre er det nødvendig med tilpasning for å sikre Nasjonal kommunikasjonsmyndighets deltakelse i BEREC.
Gjennomføringen i norsk rett gjør det nødvendig med lovvedtak, jf. Grunnloven § 26 andre ledd. Vedtakene i EØS-komiteen ble derfor truffet med forbehold om Stortingets samtykke. I proposisjonen inviteres Stortinget til å gi sitt samtykke til å godkjenne EØS-komiteens beslutninger. Det vises til kapittel 22 om det nærmere innholdet i EØS-komiteens beslutninger og om tilpasningene.