5 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EU) 2018/1971 av 11. desember 2018 om opprettelse av Sammenslutningen av europeiske reguleringsmyndigheter for elektronisk kommunikasjon (BEREC) og Byrået for støtte til BEREC (BEREC-kontoret), om endring av forordning (EU) 2015/2120 og om oppheving av forordning (EF) nr. 1211/2009

EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR

under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte, særlig artikkel 114,

under henvisning til forslag fra Europakommisjonen,

etter oversending av utkast til regelverksakt til de nasjonale parlamentene,

under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité1,

etter samråd med Regionkomiteen,

etter den ordinære regelverksprosedyren2 og

ut fra følgende betraktninger:

• 1) Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2018/19723 tar sikte på å skape et indre marked for elektronisk kommunikasjon i Unionen og samtidig sikre et høyt investerings- og innovasjonsnivå og et sterkt forbrukervern gjennom økt konkurranse. Det nevnte direktivet fastsetter også et betydelig antall nye oppgaver for Sammenslutningen av europeiske reguleringsmyndigheter for elektronisk kommunikasjon («BEREC»), for eksempel å utstede retningslinjer om flere emner, avlegge rapport om tekniske spørsmål, føre registre, lister eller databaser og avgi uttalelser om framgangsmåter i det indre marked for utkast til nasjonale tiltak for markedsregulering.

• 2) Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 531/20124 utfyller og støtter rammereglene for elektronisk kommunikasjon når det gjelder nettgjesting i Unionen og fastsetter visse oppgaver for BEREC.

• 3) Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2015/21205 fastsetter ytterligere oppgaver for BEREC når det gjelder tilgang til et åpent internett. Videre har BEREC-retningslinjene av 30. august 2016 om de nasjonale reguleringsmyndighetenes gjennomføring av europeiske regler for et nøytralt internett blitt ønsket velkommen som en verdifull avklaring av garantien om et sterkt, fritt og åpent internett ved at de sikrer ensartet anvendelse av reglene som skal sikre likebehandling og unngå forskjellsbehandling av trafikken ved levering av internettilgangstjenester og tilhørende rettigheter for sluttbrukerne.

• 4) Behovet for å sikre en ensartet reguleringspraksis og en ensartet anvendelse av Unionens rammeregler for elektronisk kommunikasjon medførte at Kommisjonen ved kommisjonsbeslutning 2002/627/EF6 opprettet Gruppen av europeiske reguleringsmyndigheter for elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester (ERG), som skulle gi råd til og bistå Kommisjonen i konsolideringen av det indre marked for elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester og mer allment utgjøre et bindeledd mellom nasjonale reguleringsmyndigheter og Kommisjonen.

• 5) BEREC og Kontoret ble opprettet ved europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1211/20097. BEREC erstattet ERG og skulle bidra delvis til å utvikle og delvis til å bedre virkemåten for det indre marked for elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester ved å arbeide for å sikre en ensartet gjennomføring av rammereglene for elektronisk kommunikasjon. BEREC fungerer som et forum for samarbeid mellom nasjonale reguleringsmyndigheter og mellom disse myndighetene og Kommisjonen ved utøvelsen av alle deler av deres ansvar i henhold til Unionens rammeregler. BEREC ble opprettet for å gi sakkunnskap og opptre på en uavhengig og åpen måte.

• 6) BEREC fungerer også som et organ for refleksjon, debatt og rådgivning for Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen på området elektronisk kommunikasjon.

• 7) Kontoret ble opprettet som et fellesskapsorgan med status som rettssubjekt for å utføre oppgavene nevnt i forordning (EF) nr. 1211/2009, særlig med hensyn til å gi BEREC faglig og administrativ bistand. For å kunne støtte BEREC effektivt ble Kontoret gitt rettslig, administrativ og økonomisk selvstendighet.

• 8) Ved beslutning 2010/349/EU8 vedtok representantene for medlemsstatenes regjeringer at Kontoret skulle ha sitt sete i Riga. Vertsstatsavtalen mellom Latvias regjering og Kontoret trådte i kraft 5. august 2011.

• 9) I sin melding av 6. mai 2015 med tittelen «A Digital Single Market Strategy for Europe» bebudet Kommisjonen at den i 2016 ville legge fram forslag til en omfattende gjennomgang av rammereglene for elektronisk kommunikasjon, blant annet rettet mot en mer effektiv reguleringsmessig og institusjonell ramme for å gjøre reglene for elektronisk kommunikasjon egnet til formålet som en del av arbeidet med å legge forholdene til rette for det digitale indre marked. Forslagene omfatter innføring av nett med svært høy kapasitet, mer koordinert forvaltning av radiospektrum for trådløse nett og arbeid for å skape like konkurransevilkår for avanserte digitale nett og innovative tjenester. Nevnte melding påpekte at endringene i markedet og teknologiske forhold gjør det nødvendig å styrke den institusjonelle rammen ved å utvide BERECs rolle.

• 10) I sin resolusjon av 19. januar 2016 med tittelen «Towards a Digital Single Market Act» oppfordret Europaparlamentet Kommisjonen til å integrere det digitale indre marked ytterligere ved å sikre at en mer effektiv institusjonell ramme er på plass.

• 11) BEREC og Kontoret har bidratt positivt til en ensartet gjennomføring av rammereglene for elektronisk kommunikasjon. Det finnes imidlertid fortsatt betydelige forskjeller mellom medlemsstatene med hensyn til reguleringspraksis, noe som påvirker selskaper som driver virksomhet på tvers av landegrensene eller er aktive i et betydelig antall medlemsstater, herunder der det finnes BEREC-retningslinjer, men der disse kan bli videreutviklet. For ytterligere å bidra til utviklingen av det indre marked for elektronisk kommunikasjon i hele Unionen samt til å fremme tilgang til og bruk av nett med svært høy kapasitet, konkurranse innen levering av elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester samt tilhørende ressurser og interessene til borgerne i Unionen, har denne forordningen som mål å styrke BERECs rolle. En slik styrket rolle vil utfylle den utvidede rollen som BEREC fikk som følge av forordning (EU) nr. 531/2012 og (EU) 2015/2120 samt direktiv (EU) 2018/1972.

• 12) På bakgrunn av markedsutviklingen og den teknologiske utviklingen, som ofte forsterker den tverrnasjonale dimensjonen, og av erfaringen så langt når det gjelder å sikre en ensartet gjennomføring på området elektronisk kommunikasjon, er det nødvendig å bygge videre på arbeidet til BEREC og Kontoret. Deres styring og virksomhet bør forenkles og tilpasses de oppgavene de skal utføre. Idet det tas hensyn til fastsatte framgangsmåter og de nye oppgavene til BEREC og Kontoret, og for å gjøre dem mer effektive, bør det legges til rette for økt stabilitet med hensyn til forvaltningen av dem, og beslutningsprosessen bør forenkles.

• 13) BEREC bør formidle sakkunnskap og skape tillit i kraft av sin uavhengighet, kvaliteten på rådene og opplysningene som gis, åpenheten omkring framgangsmåtene og arbeidsmetodene samt hvor aktsomt BEREC utfører sine oppgaver. BERECs uavhengighet bør ikke hindre BERECs reguleringsråd i å foreta drøftinger på grunnlag av utkast utarbeidet av arbeidsgrupper.

• 14) Kontorets nye offisielle navn bør være «Byrået for støtte til BEREC» («BEREC-kontoret»). Betegnelsen «BEREC-kontoret» bør brukes som byråets navn i kortform. BEREC-kontoret bør være rettslig, administrativt og økonomisk selvstendig. For dette formål er det nødvendig og hensiktsmessig at BEREC-kontoret blir et unionsorgan med status som rettssubjekt som utøver den myndighet det er tillagt. I kraft av å være et desentralisert unionsbyrå bør BEREC-kontoret fungere innenfor sitt mandat og den eksisterende institusjonelle rammen. Det bør ikke anses for å representere Unionens holdning utad eller binde Unionen til juridiske forpliktelser.

• 15) Videre bør reglene for styring og drift av BEREC-kontoret, når det er hensiktsmessig, tilpasses prinsippene i felleserklæringen fra Europaparlamentet, Rådet og Europakommisjonen av 19. juli 2012 om desentraliserte byråer.

• 16) Unionens institusjoner og de nasjonale reguleringsmyndighetene bør kunne dra nytte av bistand og råd fra BEREC, herunder om den relevante reguleringsmessige virkningen av eventuelle spørsmål som gjelder den overordnede dynamikken i digitale markeder eller med hensyn til deres forhold til, drøftinger og utvekslinger med og formidling av beste reguleringspraksis til tredjeparter. Utover sitt bidrag til Kommisjonens offentlige samråd bør BEREC på anmodning bistå Kommisjonen ved utarbeidingen av forslag til regelverk. BEREC bør også kunne gi råd til Europaparlamentet og Rådet når de anmoder om det, eller på eget initiativ.

• 17) I kraft av å være et teknisk organ med sakkunnskap om elektronisk kommunikasjon som er sammensatt av representanter fra nasjonale reguleringsmyndigheter og Kommisjonen, er BEREC det organet som best kan bli betrodd oppgaver som å bidra til effektive framgangsmåter i det indre marked for utkast til nasjonale tiltak med hensyn til markedsregulering, å skape de nødvendige retningslinjer for nasjonale reguleringsmyndigheter og andre vedkommende myndigheter for å sikre felles kriterier og en ensartet reguleringsmetode, og å føre visse registre, databaser og lister på unionsplan. Dette berører ikke de oppgavene som er fastsatt for nasjonale reguleringsmyndigheter, som befinner seg nærmest markedene for elektronisk kommunikasjon og de lokale forholdene der.

• 18) For å utføre sine oppgaver bør BEREC fortsette å samle sakkunnskap fra nasjonale reguleringsmyndigheter. BEREC bør ha som mål å sikre deltaking av alle nasjonale reguleringsmyndigheter i utførelsen av sine reguleringsoppgaver og sin funksjon. For å styrke BEREC, gjøre sammenslutningen mer representativ og ta vare på dens sakkunnskap, erfaring og kjennskap til den særlige situasjonen på samtlige nasjonale markeder, bør hver medlemsstat sikre at dens nasjonale reguleringsmyndighet har de økonomiske og menneskelige ressursene som kreves for å kunne delta fullt ut i BERECs arbeid.

• 19) På bakgrunn av den økende tilnærmingen mellom sektorene som tilbyr elektroniske kommunikasjonstjenester, og den tverrgående dimensjonen ved reguleringsmessige spørsmål knyttet til utviklingen av dem, bør BEREC og BEREC-kontoret kunne samarbeide med nasjonale reguleringsmyndigheter, andre unionsorganer, -kontorer, -byråer og rådgivende grupper, uten at det påvirker deres rolle, særlig gruppen for radiospektrumpolitikk, opprettet ved kommisjonsbeslutning 2002/622/EF9, EUs datatilsyn, opprettet ved europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2018/172510, Det europeiske personvernråd, opprettet ved europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/67911, Gruppen av europeiske reguleringsmyndigheter for audiovisuelle medietjenester, opprettet ved europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/13/EU12, Den europeiske unions byrå for nett- og informasjonssikkerhet, opprettet ved europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 526/201313, Det europeiske GNSS-byrået, opprettet ved europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 912/201014, samarbeidsnettet for forbrukervern, opprettet i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2006/200415, Det europeiske konkurransenettverket og de europeiske standardiseringsorganisasjonene, samt med eksisterende komiteer (f.eks. Kommunikasjonskomiteen og Radiospektrumkomiteen). BEREC og BEREC-kontoret bør også kunne samarbeide med relevante vedkommende myndigheter i medlemsstatene med ansvar for konkurranse, forbrukervern og vern av personopplysninger, og med vedkommende myndigheter i tredjestater, særlig vedkommende reguleringsmyndigheter på området elektronisk kommunikasjon eller grupper av nevnte myndigheter, samt med internasjonale organisasjoner når det er nødvendig for utførelsen av deres oppgaver. BEREC bør også kunne rådføre seg med berørte parter ved hjelp av et offentlig samråd.

• 20) BEREC bør ha rett til å opprette arbeidsordninger med Unionens vedkommende organer, kontorer, byråer og rådgivende grupper, med vedkommende myndigheter i tredjestater og med internasjonale organisasjoner, noe som ikke bør medføre juridiske forpliktelser. Målet med slike arbeidsordninger kan for eksempel være å utvikle samarbeidsforhold og utveksle synspunkter i reguleringsspørsmål. Kommisjonen bør sikre at de nødvendige arbeidsordningene er forenlige med Unionens politikk og prioriteringer, og at BEREC driver sin virksomhet innenfor sitt mandat og den eksisterende institusjonelle rammen og ikke anses for å representere Unionens holdning utad eller binde Unionen til internasjonale forpliktelser.

• 21) BEREC skal bestå av et reguleringsråd og arbeidsgrupper. Rotasjon av rollen som reguleringsrådets leder er ment å sikre kontinuitet i BERECs arbeid. Videre oppfordres det til rotasjon av rollene som nestledere blant representanter fra ulike nasjonale reguleringsmyndigheter.

• 22) BEREC bør kunne opptre i Unionens interesse, uavhengig av ytre påvirkning, herunder politisk press eller kommersiell innblanding. Det er derfor viktig å sikre at personene som utnevnes til reguleringsrådet, i størst mulig grad blir garantert personlig og funksjonell uavhengighet. Lederen for en nasjonal reguleringsmyndighet, et medlem av dens kollegium eller en stedfortreder for en av disse personene, har en slik grad av personlig og funksjonell uavhengighet. Nærmere bestemt bør de opptre uavhengig og objektivt og verken anmode om eller ta imot instrukser

  ved utførelsen av sine oppgaver, og de bør beskyttes mot vilkårlig oppsigelse. Funksjonen som varamedlem i reguleringsrådet kan også utføres av lederen for den nasjonale reguleringsmyndigheten, et medlem av dens kollegium, stedfortrederen for en av disse eller en annen ansatt hos den nasjonale reguleringsmyndigheten, som opptrer på vegne av og innenfor rammen av mandatet til medlemmet av reguleringsrådet som erstattes.

• 23) Erfaringen har vist at de fleste av BERECs oppgaver utføres best gjennom arbeidsgrupper, som alltid bør sikre at det tas likt hensyn til alle synspunkter og bidrag fra nasjonale reguleringsmyndigheter. Reguleringsrådet bør derfor opprette arbeidsgrupper og utnevne ledere for dem. Nasjonale reguleringsmyndigheter bør omgående besvare anmodninger om utnevning for å sikre rask opprettelse av arbeidsgrupper, særlig med hensyn til framgangsmåter med frister. Arbeidsgruppene bør være åpne for deltaking av sakkyndige fra Kommisjonen. BEREC-kontorets personale bør støtte og bidra til arbeidsgruppenes virksomhet.

• 24) Reguleringsrådet og styret bør ved behov og fra sak til sak kunne invitere enhver person som har synspunkter som kan være av interesse, til å delta på møtene som observatør.

• 25) Dersom det er relevant, og avhengig av tildelingen av oppgaver til myndigheter i hver medlemsstat, bør synspunkter fra andre vedkommende myndigheter tas i betraktning i den relevante arbeidsgruppen, for eksempel gjennom samråd på nasjonalt plan eller ved å invitere disse andre myndighetene til relevante møter der deres sakkunnskap er nødvendig. Under enhver omstendighet bør uavhengigheten til BEREC opprettholdes.

• 26) Reguleringsrådet og styret bør fungere parallelt, idet førstnevnte hovedsakelig treffer beslutninger om reguleringsspørsmål og sistnevnte om administrative spørsmål, som budsjett, personale og revisjon. I prinsippet og i tillegg til Kommisjonens representanter bør representantene for nasjonale reguleringsmyndigheter som sitter i styret, være de samme som dem som er utnevnt til reguleringsrådet, men nasjonale reguleringsmyndigheter bør kunne utnevne andre representanter som oppfyller samme krav.

• 27) Ansettelsesmyndighetens myndighet ble tidligere utøvd av nestlederen for Kontorets forvaltningskomite. Denne forordningen fastsetter at styret delegerer ansettelsesmyndighetens relevante myndighet til direktøren, som får tillatelse til å delegere denne myndigheten videre. Dette er ment å bidra til en effektiv forvaltning av BEREC-kontorets personale.

• 28) Reguleringsrådet og styret bør ha minst to ordinære møter i året. På bakgrunn av tidligere erfaringer og den styrkede rollen til BEREC kan det bli nødvendig for reguleringsrådet eller styret å avholde ytterligere møter.

• 29) Direktøren bør fortsatt være BEREC-kontorets representant når det gjelder juridiske og administrative spørsmål. Styret bør utnevne direktøren etter en åpen og oversiktlig utvelgelsesprosess som sikrer en streng vurdering av kandidatene og et høyt nivå av uavhengighet. Mandatet til Kontorets administrerende leder var tidligere tre år. Direktøren må ha et tilstrekkelig langt mandat til å kunne sikre stabilitet og gjennomføre en langsiktig strategi for BEREC-kontoret.

• 30) Delegert kommisjonsforordning (EU) nr. 1271/201316 bør få anvendelse på BEREC-kontoret.

• 31) BEREC-kontoret bør yte all nødvendig faglig og administrativ bistand i forbindelse med BERECs arbeid, herunder finansiell støtte, organisasjonsmessig støtte og logistikkstøtte, og bør bidra til BERECs reguleringsarbeid.

• 32) For å sikre BEREC-kontorets selvstendighet og uavhengighet, og for å kunne yte bistand i forbindelse med BERECs arbeid, bør BEREC-kontoret ha et eget budsjett som hovedsakelig består av et bidrag fra Unionen. Budsjettet bør være tilstrekkelig og gjenspeile de ytterligere oppgavene som er tildelt, og den styrkede rollen til BEREC og BEREC-kontoret. Finansieringen av BEREC-kontoret bør være underlagt en avtale med budsjettmyndigheten som fastsatt i nr. 31 i den tverrinstitusjonelle avtalen av 2. desember 2013 mellom Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen om budsjettdisiplin, samarbeid i budsjettsaker og god økonomistyring17.

• 33) BEREC-kontoret bør ha tilstrekkelig personale til å kunne utføre sine oppgaver. Alle oppgaver som BEREC-kontoret tildeles, herunder faglige og administrative tjenester til støtte for BEREC i utførelsen av reguleringsoppgavene, samt overholdelsen av finansreglementet, vedtektene og andre gjeldende forskrifter, og den økte byrden av driftsoppgaver som BEREC-kontoret må utføre sammenlignet med administrative oppgaver, bør behørig vurderes og gjenspeiles i ressursplanleggingen.

• 34) For ytterligere å utvide den ensartede gjennomføringen av rammereglene for elektronisk kommunikasjon bør reguleringsrådet, arbeidsgruppene og styret være åpne for deltaking av tredjestaters vedkommende reguleringsmyndigheter på området elektronisk kommunikasjon når disse tredjestatene har inngått avtaler med Unionen om dette, for eksempel EØS-EFTA-statene og søkerstater.

• 35) I tråd med prinsippet om åpenhet bør BEREC og BEREC-kontoret, dersom det er relevant, offentliggjøre opplysninger om sitt arbeid på sitt nettsted. Særlig bør BEREC offentliggjøre eventuelle endelige dokumenter som utstedes i forbindelse med utførelsen av oppgaver, for eksempel uttalelser, retningslinjer, rapporter, anbefalinger, felles holdninger og beste praksis samt enhver undersøkelse som er iverksatt for å støtte oppgavene. BEREC og BEREC-kontoret bør også offentliggjøre ajourførte lister over sine oppgaver og ajourførte lister over medlemmer, varamedlemmer og andre som deltar på møtene til styringsorganene, samt interesseerklæringene fra medlemmene av reguleringsrådet, styremedlemmene og direktøren.

• 36) BEREC bør med støtte fra BEREC-kontoret kunne delta i kommunikasjonsvirksomhet innenfor sitt ansvarsområde som ikke er til skade for BERECs hovedoppgaver. Innholdet i og gjennomføringen av BERECs kommunikasjonsstrategi bør være enhetlig, objektiv, relevant og samordnet med Kommisjonens og øvrige institusjoners strategier og virksomhet for å ta hensyn til det allmenne bildet av Unionen. BEREC-kontorets kommunikasjonsvirksomhet bør utføres i samsvar med relevante planer for kommunikasjon og formidling som styret har vedtatt.

• 37) For at BEREC og BEREC-kontoret skal kunne utføre sine oppgaver effektivt bør de ha rett til å anmode om alle nødvendige opplysninger fra Kommisjonen, nasjonale reguleringsmyndigheter og, som en siste utvei, andre myndigheter og foretak. Anmodninger om opplysninger bør være begrunnet, stå i forhold til formålet og ikke påføre mottakerne en urimelig byrde. Nasjonale reguleringsmyndigheter bør samarbeide med BEREC og BEREC-kontoret og gi dem aktuelle og nøyaktige opplysninger for å sikre at BEREC og BEREC-kontoret er i stand til å utføre sine oppgaver. BEREC og BEREC-kontoret bør også, i henhold til prinsippet om lojalt samarbeid, dele alle nødvendige opplysninger med Kommisjonen, nasjonale reguleringsmyndigheter og andre vedkommende myndigheter. Fortrolig behandling av opplysninger bør sikres i relevante tilfeller. Når det skal vurderes om en anmodning er behørig begrunnet, bør BEREC ta hensyn til om opplysningene det anmodes om, er knyttet til utførelsen av oppgaver som utelukkende er tildelt de berørte myndighetene.

• 38) BEREC-kontoret bør opprette et felles informasjons- og kommunikasjonssystem for å unngå overlappende anmodninger om opplysninger og lette kommunikasjon mellom alle berørte myndigheter.

• 39) For å sikre et høyt nivå av fortrolighet og unngå interessekonflikter, bør reglene for slike forhold som gjelder medlemmer av de organisatoriske organene til BEREC og BEREC-kontoret, få anvendelse på deres varamedlemmer.

• 40) Ettersom denne forordning tillegger BEREC og BEREC-kontoret nye oppgaver og andre unionsrettsakter kan tillegge dem ytterligere oppgaver, bør Kommisjonen foreta en regelmessig vurdering av hvordan BEREC og BEREC-kontoret fungerer, og hvor effektiv institusjonsstrukturen deres er i et digitalt miljø i endring. Dersom resultatet av en slik vurdering er at Kommisjonen anser institusjonsstrukturen som uegnet for utførelsen av BERECs og BEREC-kontorets oppgaver, bør den, særlig for å sikre ensartet gjennomføring av rammereglene for elektronisk kommunikasjon, undersøke alle alternativer for å forbedre denne strukturen.

• 41) Kontoret som ble opprettet som et fellesskapsorgan med status som rettssubjekt i henhold til forordning (EF) nr. 1211/2009, etterfølges av BEREC-kontoret som opprettes ved denne forordningen, med hensyn til alle eierskap, avtaler, herunder vertsstatsavtalen, juridiske forpliktelser, arbeidsavtaler, økonomiske forpliktelser og erstatningsansvar. BEREC-kontoret bør overta Kontorets personale, hvis rettigheter og plikter ikke bør berøres. For å sikre kontinuitet i BERECs og BEREC-kontorets arbeid bør representantene deres, det vil si lederen og nestlederne i reguleringsrådet, forvaltningskomiteen og den administrerende lederen, fortsette i sine verv til mandatet utløper.

• 42) Et betydelig antall forbrukere i de fleste medlemsstater bruker fortsatt tradisjonell internasjonal kommunikasjon, for eksempel telefonsamtaler og tekstmeldinger, til tross for at et økende antall forbrukere har tilgang til nummeruavhengige person-til-person-kommunikasjonstjenester for å ringe utenlands til lavere kostnad enn tradisjonelle tjenester eller uten pengebetaling.

• 43) I 2013 foreslo Kommisjonen en konsekvensvurdert forordning som omfattet en bestemmelse med lovgivningsmessige tiltak med anvendelse på kommunikasjon innenfor EU. Fra 2017 til 2018 innhentet BEREC og Kommisjonen ytterligere data om markedet for kommunikasjon innenfor EU gjennom en kommisjonsundersøkelse og Eurobarometer. Disse dataene viste at det fortsatt er betydelige prisforskjeller, både for fastnett- og mobilkommunikasjon, mellom innenlandsk tale- og SMS-kommunikasjon og kommunikasjon som terminerer i en annen medlemsstat, i en situasjon der prisene varierer betydelig mellom land, tilbydere og takstpakker, og mellom talekommunikasjon via mobilnett og fastnett. Tilbydere av offentlig tilgjengelige nummerbaserte person-til-person-kommunikasjonstjenester tar ofte forbruksbaserte priser for kommunikasjon innenfor EU som er mye høyere enn prisene for innenlandstakster, samt tilleggskostnader. I gjennomsnitt er standardprisen for et anrop via fastnett eller mobilnett innenfor EU ofte tre ganger høyere enn standardprisen for et innenlandsk anrop, og standardprisen for en tekstmelding innenfor EU mer enn dobbelt så dyr som for en innenlandsk melding. Disse aritmetiske gjennomsnittene skjuler imidlertid betydelige forskjeller mellom medlemsstatene. I noen tilfeller kan standardprisen for et anrop innenfor EU være opptil åtte ganger høyere enn standardprisen for innenlandske anrop. Som følge av dette må kunder i flere medlemsstater betale svært høye priser for kommunikasjon innenfor EU. De høye prisene påvirker hovedsakelig forbrukerne, særlig de som foretar slike anrop sjelden eller har et lavt forbruk, noe som utgjør størstedelen av forbrukerne som benytter kommunikasjon innenfor EU. Samtidig tilbyr flere tilbydere spesialtilbud som er spesielt attraktive for bedriftskunder og kunder med et betydelig forbruk av kommunikasjon innenfor EU. Slike tilbud omfatter ofte takster som ikke bygger på faktisk forbruk, og kan bestå av et visst antall minutter eller et visst antall tekstmeldinger innenfor EU mot et fast beløp per måned (tilleggstilbud) eller et visst antall minutter eller et visst antall tekstmeldinger innenfor EU som inngår i den månedlige kvoten av minutter eller tekstmeldinger, enten uten tilleggsavgift eller med en liten tilleggsavgift. Vilkårene for disse tilbudene er ofte ikke attraktive for forbrukere som bare har et sporadisk, uforutsigbart eller relativt lavt forbruk av kommunikasjon innenfor EU. Disse forbrukerne risikerer derfor å betale urimelig høye priser for kommunikasjon innenfor EU og bør beskyttes.

• 44) Videre utgjør høye priser for kommunikasjon innenfor EU en hindring for det indre markeds virkemåte, ettersom det avskrekker fra å søke etter og kjøpe varer og tjenester fra en tilbyder etablert i en annen medlemsstat. For å fjerne slike høye priser er det derfor nødvendig å fastsette særlige og forholdsmessige øvre grenser for prisen som tilbydere av offentlig tilgjengelige nummerbaserte person-til-person-kommunikasjonstjenester kan kreve av forbrukerne for kommunikasjon innenfor EU.

• 45) Når tilbydere av offentlig tilgjengelige nummerbaserte person-til-person-kommunikasjonstjenester krever betaling fra sine forbrukere for kommunikasjon innenfor EU etter takster som helt eller delvis er basert på forbruk av slike tjenester, også ved forbruksbaserte fradrag fra et månedsbeløp eller et forhåndsbetalt beløp for slike tjenester, bør disse takstene ikke overstige 0,19 euro per minutt for anrop og 0,06 euro per tekstmelding. Disse pristakene tilsvarer de høyeste prisene som for øyeblikket gjelder for henholdsvis regulerte nettgjestingsanrop og tekstmeldinger. Ved nettgjesting i Unionen er forbrukere beskyttet av tale-eurotaksten og SMS-eurotaksten som gradvis er blitt erstattet med nettgjesting «til innenlandske takster». Disse pristakene anses også å være en egnet referanseverdi for å fastsette den høyeste taksten for regulert kommunikasjon innenfor EU i fem år fra og med 15. mai 2019. Det nåværende taket er et enkelt, åpent og dokumentert sikkerhetsnett for å unngå høye priser og er egnet som et pristak for sluttbrukerprisene for all regulert kommunikasjon innenfor EU. Både nettgjestingsanrop innenfor Unionen og anrop innenfor EU har en tilsvarende kostnadsstruktur.

• 46) Takene bør gi tilbyderne av offentlig tilgjengelige nummerbaserte person-til-person-kommunikasjonstjenester mulighet til å tjene inn igjen sine kostnader og dermed sikre en forholdsmessig inngripen både på markedet for anrop via fastnett og på markedet for anrop via mobilnett. Takene vil få direkte anvendelse bare på takster basert på faktisk forbruk. De bør ha en disiplinerende virkning også på de tilbudene der et visst volum av

  innenfor EU er inkludert uten at dette faktureres separat, ettersom forbrukerne kan velge å bytte til en forbruksbasert takst for sin kommunikasjon innenfor EU. Volumer av kommunikasjon innenfor EU som overskrider de som inngår i en pakke, og som faktureres separat, bør være underlagt pristakene. Tiltaket bør på en forholdsmessig måte sikre at forbrukere med et lavt forbruk av kommunikasjon innenfor EU er beskyttet mot høye priser, og bør samtidig ha bare en moderat innvirkning på tilbyderne.

• 47) Tilbydere av offentlig tilgjengelige nummerbaserte person-til-person-kommunikasjonstjenester bør kunne gi kundene alternative pristilbud for internasjonal kommunikasjon med andre takster for regulert kommunikasjon innenfor EU, og forbrukerne bør stå fritt til uttrykkelig å velge slike tilbud og når som helst bytte tilbake uten kostnad, også når det gjelder tilbud som forbrukerne abonnerte på før ikrafttredelsen av slike bestemmelser. Bare alternative tilbud som gjelder internasjonal kommunikasjon, for eksempel de som omfatter alle eller noen tredjestater, bør, når tilbudet aksepteres av en forbruker, kunne frigjøre en tilbyder fra dennes forpliktelse til ikke å overskride pristakene for regulert kommunikasjon innenfor EU. Andre fordeler som tilbydere tilbyr forbrukere, f.eks. subsidiert terminalutstyr eller rabatter på andre elektroniske kommunikasjonstjenester, er en vanlig del av innbyrdes konkurranse og bør ikke berøre bruken av pristakene for regulert kommunikasjon innenfor EU.

• 48) Visse tilbydere av offentlig tilgjengelige nummerbaserte person-til-person-kommunikasjonstjenester kan bli betydelig mer berørt enn de fleste andre tilbydere i Unionen av et pristak for regulert kommunikasjon innenfor EU. Dette kan særlig være tilfellet for tilbydere som har en særlig høy andel av sine inntekter eller sitt driftsoverskudd fra kommunikasjon innenfor EU, eller hvis innenlandske marginer er lave sammenlignet med referanseverdier i bransjen. Som følge av en knappere margin når det gjelder regulert kommunikasjon innenfor EU kan det hende at en tilbyder ikke kan opprettholde sin innenlandske prissettingsmodell. Det er svært lite sannsynlig at slike situasjoner vil oppstå, ettersom de høyeste prisene ligger klart over kostnadene for å tilby kommunikasjon innenfor EU. For å behandle slike ekstraordinære situasjoner på en forholdsmessig måte bør nasjonale reguleringsmyndigheter kunne gi unntak på anmodning fra denne tilbyderen i begrunnede unntakstilfeller.

• 49) Ethvert unntak bør imidlertid gis bare der en tilbyder kan godtgjøre, sammenlignet med en relevant referanseverdi fastsatt av BEREC, at vedkommende tilbyder er betydelig mer berørt enn de fleste andre tilbydere i Unionen, og at denne virkningen i betydelig grad svekker tilbyderens evne til å opprettholde sin avregningsmodell for innenlandsk kommunikasjon. Dersom en nasjonal reguleringsmyndighet gir et unntak, bør den fastsette det høyeste prisnivået som en tilbyder faktisk kan bruke for regulert kommunikasjon innenfor EU, og som vil gjøre det mulig å opprettholde et konkurransedyktig prisnivå for innenlandsk kommunikasjon. Slike unntak bør begrenses til ett år og kunne fornyes dersom tilbyderen viser at vilkårene for et unntak fortsatt er oppfylt.

• 50) I lys av forholdsmessighetsprinsippet bør bruken av pristaket for regulert kommunikasjon innenfor EU være begrenset i tid og utløpe fem år etter ikrafttredelsen. En slik begrenset varighet bør gjøre det mulig å behørig vurdere tiltakenes virkning og evaluere i hvilken grad det fortsatt er behov for å verne forbrukerne.

• 51) For å sikre et unionsomfattende, konsekvent, rettidig og svært effektivt vern av forbrukere som berøres negativt av de betydelige prisforskjellene på kommunikasjon innenfor EU, bør slike bestemmelser komme direkte til anvendelse og være nedfelt i en forordning. Den mest hensiktsmessige forordningen for dette formål er forordning (EU) 2015/2120, som ble vedtatt etter en konsekvensanalyse som blant annet foreslo en bestemmelse om kommunikasjon innenfor EU som et nødvendig middel for å gjennomføre det indre marked for elektronisk kommunikasjon. De sannsynlige virkningene på de inntektene tilbyderne har av å tilby kommunikasjon innenfor EU, begrenses ytterligere gjennom

  bruken av tale-eurotaksten og SMS-eurotaksten for nettgjesting som pristak for både fastnett- og mobilkommunikasjon, som utgjør en sikkerhetsmekanisme, og understøttes av BERECs analyse fra 2018, som viser en betydelig nedgang i relevante volumer av fastnettrafikk som ble berørt av tiltaket i den aktuelle perioden. Disse bestemmelsene bør derfor innføres som en endring av forordning (EU) 2015/2120, som også bør tilpasses for å sikre at medlemsstatene vedtar regler for sanksjoner ved overtredelse av bestemmelsene.

• 52) Ettersom målene for denne forordningen, som er å sikre ensartet gjennomføring av rammereglene for elektronisk kommunikasjon, særlig med hensyn til aspekter på tvers av landegrensene og gjennom effektive framgangsmåter i det indre marked for utkast til nasjonale tiltak, og sikre at forbrukerne ikke må betale for høye priser for å foreta nummerbasert person-til-person-kommunikasjon som originerer i medlemsstaten der forbrukerens innenlandske tilbyder er etablert og terminerer i et fastnummer eller mobilnummer i en annen medlemsstat, ikke kan nås i tilstrekkelig grad av medlemsstatene, og derfor på grunn av tiltakets omfang og virkninger bedre kan nås på unionsplan, kan Unionen treffe tiltak i samsvar med nærhetsprinsippet som fastsatt i artikkel 5 i traktaten om Den europeiske union. I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet fastsatt i nevnte artikkel går denne forordningen ikke lenger enn det som er nødvendig for å nå disse målene.

• 53) Denne forordningen endrer og utvider virkeområdet for forordning (EF) nr. 1211/2009. Ettersom endringene som skal gjøres, er av vesentlig art, bør den nevnte rettsakten oppheves av klarhetshensyn. Henvisninger til den opphevede forordningen skal forstås som henvisninger til denne forordningen.

VEDTATT DENNE FORORDNINGEN:

Kapittel I

Formål og virkeområde

Artikkel 1

Formål og virkeområde

• 1. Ved denne forordningen opprettes Sammenslutningen av europeiske reguleringsmyndigheter for elektronisk kommunikasjon («BEREC») og Byrået for støtte til BEREC («BEREC-kontoret»).

• 2. BEREC og BEREC-kontoret skal henholdsvis erstatte og etterfølge Sammenslutningen av europeiske reguleringsmyndigheter for elektronisk kommunikasjon og Kontoret, som ble opprettet ved forordning (EF) nr. 1211/2009.

Artikkel 2

BEREC-kontoret som rettssubjekt

• 1. BEREC-kontoret skal være et unionsorgan. Det skal være et eget rettssubjekt.

• 2. I hver medlemsstat skal BEREC-kontoret ha den mest omfattende rettslige handleevne som en juridisk person kan ha i henhold til nasjonal rett. Særlig skal det kunne erverve og avhende fast eiendom og løsøre og være part i en rettssak.

• 3. BEREC-kontoret skal representeres ved sin direktør.

• 4. BEREC-kontoret skal ha eneansvar for de oppgaver det er tildelt og den myndighet det er tillagt.

• 5. BEREC-kontoret skal ha sitt sete i Riga.

Kapittel II

Berecs mål og oppgaver

Artikkel 3

BERECs mål

• 1. BERECs virksomhet skal omfattes av virkeområdet for forordning (EU) nr. 531/2012 og (EU) 2015/2120 samt direktiv (EU) 2018/1972.

• 2. BEREC skal etterstrebe målene fastsatt i artikkel 3 i direktiv (EU) 2018/1972. BEREC skal særlig ha som mål å sikre ensartet gjennomføring av rammereglene for elektronisk kommunikasjon innenfor virkeområdet nevnt i nr. 1 i denne artikkel.

• 3. BEREC skal utføre sine oppgaver på en uavhengig, upartisk, åpen og rettidig måte.

• 4. BEREC skal støtte seg til den sakkunnskap som finnes hos de nasjonale reguleringsmyndighetene (NRA).

• 5. I samsvar med artikkel 9 nr. 3 i direktiv (EU) 2018/1972 skal hver medlemsstat sikre at dens nasjonale reguleringsmyndigheter kan delta fullt ut i arbeidet til BERECs organisatoriske organer.

• 6. I medlemsstater der mer enn én nasjonal reguleringsmyndighet er ansvarlig i henhold til direktiv (EU) 2018/1972, skal de nasjonale reguleringsmyndighetene samarbeide med hverandre ved behov.

Artikkel 4

BERECs reguleringsoppgaver

• 1. BEREC skal ha til reguleringsoppgave

  • a) å bistå og gi råd til de nasjonale reguleringsmyndighetene, Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen, og samarbeide med de nasjonale reguleringsmyndighetene og Kommisjonen, på anmodning eller på eget initiativ, om eventuelle tekniske spørsmål vedrørende elektronisk kommunikasjon innenfor sitt ansvarsområde,

  • b) å bistå og gi råd til Kommisjonen, på anmodning, i forbindelse med utarbeiding av forslag til regelverk på området elektronisk kommunikasjon, herunder om eventuelle forslag til endringer av denne forordningen eller direktiv (EU) 2018/1972,

  • c) å avgi uttalelser som nevnt i forordning (EU) nr. 531/2012 og direktiv (EU) 2018/1972, særlig om

    • i) løsning av tverrnasjonale tvister i samsvar med artikkel 27 i direktiv (EU) 2018/1972,

    • ii) utkast til nasjonale tiltak i forbindelse med framgangsmåtene i det indre marked for markedsregulering, i samsvar med artikkel 32, 33 og 68 i direktiv (EU) 2018/1972,

    • iii) utkast til beslutninger og anbefalinger om harmonisering, i samsvar med artikkel 38 og 93 i direktiv (EU) 2018/1972,

    • iv) ende-til-ende-forbindelse mellom sluttbrukere, i samsvar med artikkel 61 nr. 2 i direktiv (EU) 2018/1972,

    • v) fastsettelse av én unionsdekkende høyeste termineringstakst for taleanrop via mobilnett og én unionsdekkende høyeste termineringstakst for taleanrop via fastnett, i samsvar med artikkel 75 i direktiv (EU) 2018/1972,

    • vi) malen for avtalesammendrag, i samsvar med artikkel 102 i direktiv (EU) 2018/1972,

    • vii) den nasjonale gjennomføringen av og virkemåten til den generelle tillatelsen, og om deres virkning på det indre markeds virkemåte, i samsvar med artikkel 122 nr. 3 i direktiv (EU) 2018/1972,

    • viii) dersom det er relevant, markedsutviklingen og den teknologiske utviklingen når det gjelder forskjellige typer elektroniske kommunikasjonstjenester og deres virkning på anvendelsen av avdeling III i del III i direktiv (EU) 2018/1972, i samsvar med artikkel 123 nr. 1 i nevnte direktiv,

  • d) å utstede retningslinjer for gjennomføringen av Unionens rammeregler for elektronisk kommunikasjon, særlig, som nevnt i forordning (EU) nr. 531/2012 og (EU) 2015/2120 samt direktiv (EU) 2018/1972, om

    • i) malen for melding, i samsvar med artikkel 12 i direktiv (EU) 2018/1972,

    • ii) den ensartede gjennomføringen av forpliktelser med hensyn til geografiske undersøkelser og prognoser, i samsvar med artikkel 22 i direktiv (EU) 2018/1972,

    • iii) relevante kriterier for å fremme en ensartet anvendelse av artikkel 61 nr. 3 i direktiv (EU) 2018/1972,

    • iv) felles metoder for å identifisere nettermineringspunktet i ulike nettopologier, i samsvar med artikkel 61 nr. 7 i direktiv (EU) 2018/1972,

    • v) felles metoder for å oppfylle tverrnasjonal etterspørsel fra sluttbrukere, i samsvar med artikkel 66 i direktiv (EU) 2018/1972,

    • vi) minstekriterier for et referansetilbud, i samsvar med artikkel 69 i direktiv (EU) 2018/1972,

    • vii) fremming av nasjonale reguleringsmyndigheters ensartede anvendelse av vilkårene fastsatt i artikkel 76 nr. 1 i direktiv (EU) 2018/1972 og kriteriene fastsatt i vedlegg IV til samme direktiv,

    • viii) kriteriene for at et nett skal anses som et nett med svært høy kapasitet, i samsvar med artikkel 82 i direktiv (EU) 2018/1972,

    • ix) felles kriterier for vurdering av evnen til å forvalte nummerressurser og av risikoen for uttømming av nummerressurser, i samsvar med artikkel 93 i direktiv (EU) 2018/1972,

    • x) relevante parametrer for tjenestekvalitet, gjeldende målemetoder, innholdet av og formen på opplysningene samt på hvilken måte opplysningene skal offentliggjøres, og ordninger for kvalitetssertifisering, i samsvar med artikkel 104 i direktiv (EU) 2018/1972,

    • xi) metoden for å vurdere om effektiviteten til offentlige varslingssystemer i henhold til artikkel 110 nr. 2 i direktiv (EU) 2018/1972 tilsvarer effektiviteten til systemene som omhandles i nr. 1 i nevnte artikkel,

    • xii) tilgang til nettgjestingstjenester i engrosleddet, i samsvar med artikkel 3 nr. 8 i forordning (EU) nr. 531/2012,

    • xiii) gjennomføringen av de nasjonale reguleringsmyndighetenes forpliktelser med hensyn til tilgang til et åpent internett, i samsvar med artikkel 5 nr. 3 i forordning (EU) 2015/2120,

    • xiv) parametrene som skal tas i betraktning av nasjonale reguleringsmyndigheter i deres vurdering av bærekraften til den innenlandske avregningsmodellen, i samsvar med artikkel 5a nr. 6 i forordning (EU) 2015/2120,

  • e) å utstede andre retningslinjer som sikrer ensartet gjennomføring av rammereglene for elektronisk kommunikasjon og ensartede reguleringsbeslutninger fra de nasjonale reguleringsmyndighetene, på eget initiativ eller på anmodning fra en nasjonal reguleringsmyndighet, Europaparlamentet, Rådet eller Kommisjonen, særlig i reguleringsspørsmål som berører et betydelig antall medlemsstater eller har et grensekryssende element,

  • f) dersom det er relevant, å delta i forumet for fagfellevurdering av utkast til tiltak om framgangsmåter for utvelging, i samsvar med artikkel 35 i direktiv (EU) 2018/1972,

  • g) å delta i spørsmål som gjelder BERECs kompetanse når det gjelder markedsregulering og konkurranse i forbindelse med radiospektrum, i samsvar med artikkel 4 i direktiv (EU) 2018/1972,

  • h) å gjennomføre analyser av mulige tverrnasjonale markeder i samsvar med artikkel 65 nr. 1 i direktiv (EU) 2018/1972 og av tverrnasjonal etterspørsel fra sluttbrukere, i samsvar med artikkel 66 i nevnte direktiv,

  • i) å overvåke og samle inn opplysninger og, dersom det er relevant, gjøre ajourførte opplysninger om anvendelsen av forordning (EU) nr. 531/2012 offentlig tilgjengelige, i samsvar med artikkel 16 og 19 i nevnte forordning,

  • j) å rapportere om tekniske spørsmål innenfor sitt ansvarsområde, særlig om

    • i) den praktiske anvendelsen av uttalelser og retningslinjene nevnt i bokstav c), d) og e),

    • ii) medlemsstatenes beste praksis for å bidra til definisjonen av en tilstrekkelig internettilgangstjeneste via bredbånd, i samsvar med artikkel 84 i direktiv (EU) 2018/1972,

    • iii) utviklingen av pris- og forbruksmønstre for både innenlandske tjenester og nettgjestingstjenester, utviklingen av faktiske nettgjestingspriser i engrosleddet for ubalansert trafikk, forholdet mellom sluttbrukerpriser, engrospriser og kostnader i engrosleddet for nettgjestingstjenester samt om åpenhet og sammenlignbarhet mellom takster, i samsvar med artikkel 19 i forordning (EU) nr. 531/2012,

    • iv) resultatene av de årlige rapportene som de nasjonale reguleringsmyndighetene skal avlegge i samsvar med artikkel 5 i forordning (EU) 2015/2120, gjennom offentliggjøring av en årlig sammenfattende rapport,

    • v) markedsutviklingen i sektoren for elektronisk kommunikasjon, på årsbasis,

  • k) å utstede anbefalinger og felles holdninger, og formidle beste reguleringspraksis rettet til de nasjonale reguleringsmyndighetene, for å fremme en ensartet og bedre gjennomføring av rammereglene for elektronisk kommunikasjon,

  • l) å opprette og vedlikeholde en database med

    • i) meldinger som oversendes til vedkommende myndigheter av foretak som er omfattet av en generell tillatelse, i samsvar med artikkel 12 i direktiv (EU) 2018/1972,

    • ii) nummerressurser med rett til eksterritorial bruk innenfor Unionen, i samsvar med artikkel 93 nr. 4 fjerde ledd i direktiv (EU) 2018/1972,

    • iii) dersom det er relevant, E.164-numre til medlemsstatenes nødmeldingstjenester, i samsvar med artikkel 109 nr. 8 tredje ledd i direktiv (EU) 2018/1972,

  • m) å vurdere behovene for innovativ regulering og samordne tiltak mellom nasjonale reguleringsmyndigheter for å muliggjøre utviklingen av ny innovativ elektronisk kommunikasjon,

  • n) å fremme modernisering, samordning og standardisering av de nasjonale reguleringsmyndighetenes datainnsamling; slike opplysninger skal gjøres tilgjengelige for offentligheten på BERECs nettsted og den europeiske dataportalen i et åpent og maskinleselig format som kan brukes på nytt, uten at dette berører immaterialrettigheter, regler for vern av personopplysninger og den nødvendige grad av fortrolighet,

  • o) å utføre andre oppgaver BEREC er pålagt ved unionsrettsakter, og framfor alt ved forordning (EU) nr. 531/2012 og (EU) 2015/2120 samt direktiv (EU) 2018/1972.

• 2. BEREC skal offentliggjøre sine reguleringsoppgaver og ajourføre disse opplysningene når den tildeles nye oppgaver.

• 3. BEREC skal offentliggjøre alle sine endelige uttalelser, retningslinjer, rapporter, anbefalinger, felles holdninger og beste praksis og eventuelle bestilte undersøkelser samt dokumentutkast som er relevante for de offentlige samrådene nevnt i nr. 5.

• 4. Uten at det berører overholdelsen av gjeldende unionsrett skal nasjonale reguleringsmyndigheter og Kommisjonen ta størst mulig hensyn til eventuelle retningslinjer, uttalelser, anbefalinger, felles holdninger og beste praksiser vedtatt av BEREC med sikte på å sikre en ensartet gjennomføring av rammereglene for elektronisk kommunikasjon innenfor virkeområdet nevnt i artikkel 3 nr. 1.

  Dersom en nasjonal reguleringsmyndighet avviker fra retningslinjene nevnt i nr. 1 bokstav e), skal den gi en begrunnelse.

• 5. Dersom det er relevant, skal BEREC rådføre seg med berørte parter og gi dem mulighet til å framlegge kommentarer innen en rimelig frist som fastsettes med hensyn til sakens kompleksitet. Bortsett fra i unntakstilfeller skal denne fristen ikke være kortere enn 30 dager. Uten at det berører artikkel 38 skal BEREC offentliggjøre resultatene av slike offentlige samråd. Samrådene skal finne sted så tidlig som mulig i beslutningsprosessen.

• 6. BEREC kan eventuelt rådføre seg med og samarbeide med vedkommende nasjonale myndigheter, for eksempel vedkommende myndigheter på områdene konkurranse, forbrukervern og vern av personopplysninger.

• 7. Dersom det er relevant, kan BEREC samarbeide med Unionens vedkommende organer, kontorer, byråer og rådgivende grupper, samt med vedkommende myndigheter i tredjestater og med internasjonale organisasjoner, i samsvar med artikkel 35 nr. 1.

Kapittel III

BEREC-kontorets oppgaver

Artikkel 5

BEREC-kontorets oppgaver

BEREC-kontoret skal ha til oppgave

• a) å gi faglig og administrativ bistand til BEREC, særlig i forbindelse med utførelsen av reguleringsoppgavene i henhold til artikkel 4,

• b) å samle inn opplysninger fra nasjonale reguleringsmyndigheter og utveksle og oversende opplysninger om reguleringsoppgavene BEREC er tildelt i henhold til artikkel 4,

• c) å utarbeide, på grunnlag av opplysningene nevnt i bokstav b), regelmessige utkast til rapporter om særlige aspekter ved utviklingen av det europeiske markedet for elektronisk kommunikasjon, for eksempel rapporter om nettgjesting og referansemålinger, som skal framlegges for BEREC,

• d) å formidle beste reguleringspraksis til nasjonale reguleringsmyndigheter i samsvar med artikkel 4 nr. 1 bokstav k),

• e) å bistå BEREC med å opprette og vedlikeholde registre og databaser, i samsvar med artikkel 4 nr. 1 bokstav l),

• f) å bistå BEREC med å opprette og forvalte et informasjons- og kommunikasjonssystem, i samsvar med artikkel 41,

• g) å bistå BEREC med å gjennomføre offentlige samråd, i samsvar med artikkel 4 nr. 5,

• h) å bistå med å forberede arbeidet og gi annen administrativ og innholdsrelatert bistand for å sikre at reguleringsrådet fungerer tilfredsstillende,

• i) å bistå med å nedsette arbeidsgrupper på anmodning fra reguleringsrådet, bidra til reguleringsarbeidet og gi administrativ bistand for å sikre at gruppene fungerer tilfredsstillende,

• j) å utføre andre oppgaver det er tildelt ved denne forordningen eller andre unionsrettsakter.

Kapittel IV

BERECS organisasjon

Artikkel 6

BERECs organisasjonsstruktur

BEREC skal bestå av

• a) et reguleringsråd,

• b) arbeidsgrupper.

Artikkel 7

Reguleringsrådets sammensetning

• 1. Reguleringsrådet skal bestå av ett medlem fra hver medlemsstat. Hvert medlem skal ha stemmerett.

  Hvert medlem skal utnevnes av den nasjonale reguleringsmyndigheten som har hovedansvaret for det løpende tilsynet med markedene for elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester i henhold til direktiv (EU) 2018/1972. Medlemmet skal utnevnes blant lederen for den nasjonale reguleringsmyndigheten, et medlem av dens kollegium eller stedfortrederen for en av disse.

• 2. Hvert medlem av reguleringsrådet skal ha et varamedlem, utnevnt av den nasjonale reguleringsmyndigheten. Varamedlemmet skal representere medlemmet ved hans eller hennes fravær. Varamedlemmet skal utnevnes blant lederen for den nasjonale reguleringsmyndigheten, et medlem av dens kollegium, stedfortrederen for en av disse eller personalet hos den nasjonale reguleringsmyndigheten.

• 3. Medlemmer av reguleringsrådet og deres varamedlemmer skal utnevnes på bakgrunn av deres kunnskaper på området elektronisk kommunikasjon, idet det tas hensyn til relevante ledelses-, administrasjons- og budsjettferdigheter. For å sikre kontinuiteten i reguleringsrådets arbeid skal alle nasjonale reguleringsmyndigheter med ansettelsesmyndighet tilstrebe å begrense utskiftingen av medlemmene og om mulig også varamedlemmene de har oppnevnt, og arbeide for å oppnå en jevn fordeling av menn og kvinner.

• 4. Kommisjonen skal uten stemmerett delta i alle drøftinger i reguleringsrådet og være representert på et tilstrekkelig høyt nivå.

• 5. En ajourført liste over medlemmene av reguleringsrådet og deres varamedlemmer, samt deres interesseerklæringer, skal offentliggjøres.

Artikkel 8

Reguleringsrådets uavhengighet

• 1. Ved utførelsen av de oppgavene det er tillagt, og uten at det berører dets medlemmer som handler på vegne av sine respektive nasjonale reguleringsmyndigheter, skal reguleringsrådet opptre uavhengig og upartisk i Unionens interesse, uavhengig av eventuelle særlige nasjonale eller personlige interesser.

• 2. Uten at det berører samordning som nevnt i artikkel 3 nr. 6 skal medlemmene av reguleringsrådet og deres varamedlemmer verken be om eller motta instrukser fra regjeringer, institusjoner, en person eller et organ.

Artikkel 9

Reguleringsrådets funksjoner

Reguleringsrådets funksjoner skal være

• a) å oppfylle reguleringsoppgavene til BEREC som fastsatt i artikkel 4, det vil si å vedta de uttalelser, retningslinjer, rapporter, anbefalinger og felles holdninger samt spre den beste praksis som er omhandlet i nevnte artikkel, og i den forbindelse basere seg på det forberedende arbeidet som arbeidsgruppene har utført,

• b) å treffe forvaltningsvedtak om organiseringen av BERECs arbeid,

• c) å vedta BERECs årlige arbeidsprogram som nevnt i artikkel 21,

• d) å vedta årsrapporten om BERECs virksomhet som nevnt i artikkel 22,

• e) å vedta regler for forebygging og håndtering av interessekonflikter som nevnt i artikkel 42 samt med hensyn til medlemmene av arbeidsgruppene,

• f) å vedta nærmere regler for retten til tilgang til dokumenter som BEREC innehar, i samsvar med artikkel 36,

• g) å vedta og regelmessig ajourføre de planer for kommunikasjon og formidling som er nevnt i artikkel 37 nr. 2, på grunnlag av en behovsanalyse,

• h) å vedta sin forretningsorden med to tredjedels flertall blant sine medlemmer og offentliggjøre den,

• i) å godkjenne, sammen med direktøren, inngåelse av arbeidsordninger med Unionens vedkommende organer, kontorer, byråer og rådgivende grupper og med vedkommende myndigheter i tredjestater og med internasjonale organisasjoner i samsvar med artikkel 35,

• j) å nedsette arbeidsgrupper og utnevne ledere for dem,

• k) å gi direktøren for BEREC-kontoret veiledning med hensyn til utførelsen av BEREC-kontorets oppgaver.

Artikkel 10

Reguleringsrådets leder og nestleder

• 1. Reguleringsrådet skal, med to tredjedels flertall blant sine medlemmer, utnevne en leder og minst to nestledere blant sine medlemmer.

• 2. En av nestlederne skal automatisk overta lederens oppgaver dersom lederen ikke er i stand til å utføre dem.

• 3. Lederens mandat skal vare ett år og kan forlenges én gang. For å sikre kontinuiteten i BERECs arbeid skal den tiltredende lederen, dersom det er mulig, fungere som nestleder i ett år før vedkommendes mandat som leder. Forretningsordenen skal fastsette et kortere mandat dersom det ikke er mulig for den tiltredende lederen å fungere som nestleder i ett år før vedkommendes mandat som leder.

• 4. Uten at det berører reguleringsrådets rolle med hensyn til lederens oppgaver skal lederen verken be om eller motta instruks fra regjeringer, institusjoner, en person eller et organ.

• 5. Lederen skal på anmodning avgi rapport til Europaparlamentet og Rådet om utøvelsen av BERECs oppgaver.

Artikkel 11

Reguleringsrådets møter

• 1. Lederen skal innkalle til møtene i reguleringsrådet og fastsette dagsordenen for disse møtene, som skal offentliggjøres.

• 2. Reguleringsrådet skal ha minst to ordinære møter i året.

  Innkalling til ekstraordinære møter skal skje på lederens initiativ, på anmodning fra minst tre medlemmer eller på anmodning fra Kommisjonen.

• 3. BEREC-kontorets direktør skal delta i alle drøftinger, men ikke ha stemmerett.

• 4. Reguleringsrådet kan invitere enhver person som har synspunkter som kan være av interesse, til å delta på møtene som observatør.

• 5. Reguleringsrådets medlemmer og varamedlemmer kan, med forbehold for forretningsordenen, bistås av sine rådgivere eller andre sakkyndige under møtene.

• 6. BEREC-kontoret skal fungere som reguleringsrådets sekretariat.

Artikkel 12

Reguleringsrådets avstemningsregler

• 1. Reguleringsrådet skal treffe beslutninger ved simpelt flertall blant rådets medlemmer, med mindre annet er fastsatt i denne forordningen eller en annen unionsrettsakt.

  Det skal kreves to tredjedels flertall blant medlemmene av reguleringsrådet for uttalelsene nevnt i artikkel 4 nr. 1 bokstav c) ii) og v) og retningslinjene nevnt i artikkel 4 nr. 1 bokstav d) i)–iv), vi), vii) og x).

  Uten hensyn til andre ledd i dette nummer kan reguleringsrådet med simpelt flertall og fra sak til sak beslutte å vedta uttalelsene nevnt i artikkel 4 nr. 1 i denne forordningen med simpelt flertall, i forbindelse med utkast til tiltak som omfattes av artikkel 76 nr. 2 i direktiv (EU) 2018/1972, og som fører til at framgangsmåten i artikkel 33 nr. 5 i det nevnte direktivet innledes.

  Reguleringsrådets beslutninger skal offentliggjøres, og eventuelle forbehold fra medlemmer skal angis i beslutningen dersom medlemmet anmoder om det.

• 2. Hvert medlem skal ha én stemme. Dersom et medlem er fraværende, skal vedkommendes varamedlem ha rett til å utøve stemmeretten.

  Dersom både et medlem og varamedlemmet er fraværende, kan stemmeretten delegeres til et annet medlem.

  Lederen kan når som helst delegere sin stemmerett. Lederen skal delta i avstemningen, med mindre han eller hun har delegert stemmeretten.

• 3. De nærmere avstemningsreglene for reguleringsrådet, herunder vilkårene for når et medlem kan handle på vegne av et annet, reglene for beslutningsdyktighet og fristene for møteinnkalling, skal fastsettes i forretningsordenen. Videre skal forretningsordenen sikre at medlemmene av reguleringsrådet mottar fullstendig dagsorden og utkast til forslag før hvert møte, slik at de har mulighet til å framlegge endringsforslag før avstemningen. Forretningsordenen kan blant annet fastsette en framgangsmåte for avstemning i hastesaker og andre praktiske ordninger for reguleringsrådets arbeid.

Artikkel 13

Arbeidsgrupper

• 1. Når det er berettiget og særlig for å gjennomføre BERECs årlige arbeidsprogram, kan reguleringsrådet nedsette arbeidsgrupper.

• 2. Reguleringsrådet skal utnevne lederne for arbeidsgruppene, som skal representere ulike nasjonale reguleringsmyndigheter når dette er mulig.

• 3. Arbeidsgruppene skal være åpne for deltaking av sakkyndige fra alle nasjonale reguleringsmyndigheter som deltar i BERECs arbeid, og Kommisjonen.

  Arbeidsgruppene skal også være åpne for deltaking av BEREC-kontorets personale, som skal bidra til arbeidsgruppenes reguleringsarbeid og gi arbeidsgruppene administrativ bistand.

  Når det gjelder arbeidsgruppene som er nedsatt for å utføre oppgavene nevnt i artikkel 4 nr. 1 bokstav c) ii), skal de sakkyndige fra Kommisjonen ikke delta.

  I arbeidsgruppene som er nedsatt for å utføre oppgavene nevnt i artikkel 4 nr. 1 bokstav c) iv), vi), vii) og viii), bokstav d) i), ii), ix), x) og xi), bokstav j) ii) og bokstav l) i denne forordningen, samt, dersom det er relevant, artikkel 4 nr. 1 bokstav c) iii) og bokstav j) i) i denne forordningen, skal synspunkter fra sakkyndige hos andre vedkommende myndigheter som mottar opplysninger i henhold til artikkel 5 nr. 4 i direktiv (EU) 2018/1972, tas i betraktning.

  Reguleringsrådet eller lederne for arbeidsgruppene kan om nødvendig og fra sak til sak invitere enkeltstående sakkyndige som er anerkjente på det berørte området, til å delta i arbeidsgruppenes møter.

• 4. Reguleringsrådet skal vedta en forretningsorden som fastsetter praktiske ordninger for arbeidsgruppenes arbeid.

Kapittel V

BEREC-kontorets organisasjon

Artikkel 14

BEREC-kontorets organisasjonsstruktur

BEREC-kontoret skal bestå av

• a) et styre,

• b) en direktør.

Artikkel 15

Styrets sammensetning

• 1. Styret skal være sammensatt av personene som er utnevnt til medlemmer av reguleringsrådet, og én høytstående representant for Kommisjonen. Alle medlemmer av styret skal ha stemmerett.

  Hver nasjonal reguleringsmyndighet med ansettelsesmyndighet, som nevnt i artikkel 7 nr. 1 annet ledd, kan utnevne en annen person enn medlemmet av reguleringsrådet til medlem av styret. Denne personen skal være lederen for den nasjonale reguleringsmyndigheten, et medlem av dens kollegium eller stedfortrederen for en av disse.

• 2. Hvert medlem av styret skal ha et varamedlem som representerer medlemmet i vedkommendes fravær.

  Varamedlemmene for hvert medlem skal være personene som er utnevnt til varamedlemmer for medlemmene av reguleringsrådet. Representanten for Kommisjonen skal også ha et varamedlem.

  Hver nasjonal reguleringsmyndighet med ansettelsesmyndighet, som nevnt i artikkel 7 nr. 1 annet ledd, kan utnevne en annen person enn varamedlemmet for medlemmet av reguleringsrådet, til varamedlem for medlemmet av styret. Denne personen skal være lederen for den nasjonale reguleringsmyndigheten, et medlem av dens kollegium eller stedfortrederen for en av disse, eller tilhøre den nasjonale reguleringsmyndighetens personale.

• 3. Medlemmene av styret og deres varamedlemmer skal verken be om eller motta instrukser fra regjeringer, institusjoner, en person eller et organ.

• 4. En ajourført liste over medlemmene av styret og deres varamedlemmer, samt deres interesseerklæringer, skal offentliggjøres.

Artikkel 16

Styrets administrative funksjoner

• 1. Styrets administrative funksjoner skal være

  • a) å fastsette generelle retningslinjer for BEREC-kontorets virksomhet og vedta, på årsbasis, BEREC-kontorets samlede programdokument med to tredjedels flertall blant styrets medlemmer, idet det tas hensyn til uttalelsen fra Kommisjonen og i samsvar med artikkel 23,

  • b) å vedta, med to tredjedels flertall blant styrets medlemmer, BEREC-kontorets årlige budsjett og utøve andre funksjoner i forbindelse med BEREC-kontorets budsjett i henhold til kapittel VII,

  • c) å vedta, offentliggjøre og foreta en vurdering av den konsoliderte årlige virksomhetsrapporten om BEREC-kontorets virksomhet nevnt i artikkel 27, og innen 1. juli hvert år framlegge både rapporten og vurderingen for Europaparlamentet, Rådet, Kommisjonen og Revisjonsretten,

  • d) å vedta de finansielle reglene som får anvendelse på BEREC-kontoret i samsvar med artikkel 29,

  • e) å vedta en strategi for bedrageribekjempelse som står i forhold til risikoen for bedrageri, idet det tas hensyn til kostnadene og nytten ved de tiltakene som skal gjennomføres,

  • f) å sikre tilstrekkelig oppfølging av resultater og anbefalinger fra interne eller eksterne revisjonsrapporter og vurderinger, samt fra undersøkelser foretatt av Det europeiske kontor for bedrageribekjempelse (OLAF),

  • g) å vedta regler for å forebygge og håndtere interessekonflikter som nevnt i artikkel 42 nr. 3,

  • h) å vedta og regelmessig ajourføre planene for kommunikasjon og formidling som er nevnt i artikkel 37 nr. 2, på grunnlag av en behovsanalyse,

  • i) å fastsette sin forretningsorden,

  • j) å vedta gjennomføringsregler for å gi virkning til vedtektene for tjenestemenn i Den europeiske union og tjenestevilkårene for andre ansatte i Den europeiske union18, i samsvar med artikkel 110 i vedtektene for tjenestemenn,

  • k) med forbehold for beslutningen nevnt i nr. 2 første ledd, å utøve, med hensyn til BEREC-kontorets personale, den myndighet som i henhold til vedtektene for tjenestemenn er tillagt ansettelsesmyndigheten og i henhold til ansettelsesvilkårene for andre ansatte er tillagt den myndighet som har fullmakt til å inngå arbeidsavtaler («ansettelsesmyndighetens myndighet»),

  • l) å utnevne direktøren og, dersom det er relevant, forlenge vedkommendes mandat eller avskjedige vedkommende fra sin stilling i samsvar med artikkel 32,

  • m) å utnevne en regnskapsfører som omfattes av vedtektene for tjenestemenn og tjenestevilkårene for andre ansatte, som skal være helt uavhengig i utførelsen av sine oppgaver,

  • n) å treffe alle beslutninger om opprettelsen av BEREC-kontorets interne strukturer og, om nødvendig, endringer av disse, idet det tas hensyn til BEREC-kontorets virksomhetsbehov og forsvarlig budsjettstyring.

    Med hensyn til bokstav m) i første ledd kan BEREC-kontoret utnevne samme regnskapsfører som et annet unionsorgan eller en annen unionsinstitusjon. Særlig kan BEREC-kontoret og Kommisjonen avtale at Kommisjonens regnskapsfører også skal fungere som regnskapsfører for BEREC-kontoret.

• 2. Styret skal i samsvar med artikkel 110 i vedtektene for tjenestemenn vedta en beslutning med hjemmel i artikkel 2 nr. 1 i vedtektene og artikkel 6 i ansettelsesvilkårene for andre ansatte som delegerer ansettelsesmyndighetens relevante myndighet til direktøren og angir vilkårene for når denne delegeringen av myndighet kan avbrytes. Direktøren skal ha tillatelse til å delegere denne myndigheten videre.

  Styret kan, dersom særlige omstendigheter krever det, gjennom en beslutning midlertidig avbryte delegeringen av ansettelsesmyndighetens myndighet til direktøren og den myndighet som er delegert videre av denne, og utøve denne myndigheten selv eller delegere den til ett av sine medlemmer eller til en annen ansatt enn direktøren.

Artikkel 17

Styrets leder og nestledere

• 1. Styrets leder og nestledere skal være personene som er utnevnt til leder og nestledere for reguleringsrådet. Mandatperioden skal være den samme.

  Som unntak fra første ledd kan styret med to tredjedels flertall blant medlemmene velge andre medlemmer av styret som leder eller nestleder(e) blant sine medlemmer, som representerer medlemsstater. Deres mandatperiode skal være den samme som for lederen og nestlederne i reguleringsrådet.

• 2. En av nestlederne skal automatisk påta seg lederens oppgaver dersom lederen ikke er i stand til å utføre dem.

• 3. Lederen for styret skal på anmodning avgi rapport til Europaparlamentet og Rådet om utførelsen av BEREC-kontorets oppgaver.

Artikkel 18

Styrets møter

• 1. Lederen skal innkalle til møtene i styret.

• 2. BEREC-kontorets direktør skal delta i drøftingene, unntatt de som gjelder artikkel 32, men ikke ha stemmerett.

• 3. Styret skal ha minst to ordinære møter i året. I tillegg kan lederen innkalle til ekstraordinære møter på eget initiativ, på anmodning fra Kommisjonen eller fra minst tre av medlemmene.

• 4. Styret kan invitere enhver person som har synspunkter som kan være av interesse, til å delta på møtene som observatør.

• 5. Medlemmene av styret og deres varamedlemmer kan, med forbehold for forretningsordenen, bistås på møtene av rådgivere eller sakkyndige.

• 6. BEREC-kontoret skal fungere som styrets sekretariat.

Artikkel 19

Styrets avstemningsregler

• 1. Styret skal treffe beslutninger ved simpelt flertall blant styrets medlemmer, med mindre annet er fastsatt i denne forordningen.

• 2. Hvert medlem skal ha én stemme. Dersom et medlem er fraværende, skal varamedlemmet ha rett til å utøve stemmeretten.

  Dersom både et medlem og varamedlemmet er fraværende, kan stemmeretten delegeres til et annet medlem.

• 3. Lederen kan når som helst delegere sin stemmerett. Han eller hun skal delta i avstemningen, med mindre han eller hun har delegert stemmeretten.

• 4. I styrets forretningsorden skal det fastsettes mer detaljerte regler for avstemningen, særlig framgangsmåten for avstemning i hastesaker og vilkårene for at et medlem kan handle på vegne av et annet medlem.

Artikkel 20

Direktørens ansvar

• 1. Direktøren skal forestå den administrative ledelsen av BEREC-kontoret. Direktøren skal være ansvarlig overfor styret.

• 2. Direktøren skal bistå lederen av reguleringsrådet og lederen for styret med å forberede møtene i deres respektive organer.

• 3. Uten at det berører reguleringsrådets, styrets og Kommisjonens myndighet skal direktøren opptre uavhengig i utøvelsen av sitt arbeid, og skal verken be om eller motta instrukser fra noen regjering, institusjon eller person eller noe organ.

• 4. Direktøren skal på anmodning avgi rapport til Europaparlamentet og Rådet om utøvelsen av sine oppgaver.

• 5. Direktøren skal være BEREC-kontorets juridiske representant.

• 6. Direktøren skal være ansvarlig for at BEREC-kontorets oppgaver utføres etter retningslinjene fra reguleringsrådet og styret. Direktøren skal særlig ha ansvar for

  • a) den daglige ledelsen av BEREC-kontoret,

  • b) å gjennomføre forvaltningsvedtak truffet av reguleringsrådet og styret,

  • c) å utarbeide og framlegge for styret det samlede programdokumentet nevnt i artikkel 23,

  • d) å bistå reguleringsrådet ved utarbeidingen av BERECs årlige virksomhetsrapport som nevnt i artikkel 22,

  • e) å bistå reguleringsrådet ved utarbeidingen av BERECs årlige arbeidsprogram som nevnt i artikkel 21,

  • f) å gjennomføre det samlede programdokumentet og rapportere til styret om gjennomføringen av det,

  • g) å utarbeide utkastet til den konsoliderte årsrapporten om BEREC-kontorets virksomhet som nevnt i artikkel 27, og framlegge det for styret for vurdering og vedtakelse,

  • h) å utarbeide en handlingsplan som følger opp konklusjonene i interne og eksterne revisjonsrapporter og vurderinger, samt undersøkelser foretatt av OLAF, og legge fram en framdriftsrapport for styret minst én gang i året,

  • i) å verne Unionens økonomiske interesser ved å vedta tiltak for å forebygge bedrageri, korrupsjon og annen ulovlig virksomhet, ved å utføre effektiv kontroll og, dersom uregelmessigheter avdekkes, ved å inndrive urettmessig utbetalte beløp samt, når det er hensiktsmessig, ved å ilegge administrative sanksjoner som er virkningsfulle, står i forhold til overtredelsen og virker avskrekkende, inkludert økonomiske sanksjoner,

  • j) å utarbeide en strategi for bedrageribekjempelse for BEREC-kontoret og framlegge den for styret for godkjenning,

  • k) å utarbeide utkast til finansielle regler som skal få anvendelse på BEREC-kontoret,

  • l) å utarbeide et utkast til overslag over inntekter og utgifter for BEREC-kontoret og gjennomføre Kontorets budsjett,

  • m) å godkjenne, sammen med reguleringsrådet, inngåelse av arbeidsordninger med Unionens vedkommende organer, kontorer, byråer og rådgivende grupper og med vedkommende myndigheter i tredjestater og med internasjonale organisasjoner i samsvar med artikkel 35.

• 7. Direktøren skal under styrets tilsyn treffe de nødvendige tiltak, særlig med hensyn til fastsettelse av interne administrative instrukser og offentliggjøring av meldinger, for å sikre at BEREC-kontorets virksomhet er i samsvar med denne forordningen.

• 8. Direktøren skal, med forbehold om forhåndsgodkjenning av Kommisjonen, styret og berørte medlemsstater, beslutte om det er nødvendig å plassere en eller flere ansatte i en eller flere medlemsstater med henblikk på å gjennomføre BEREC-kontorets oppgaver på en effektiv og formålstjenlig måte. Beslutningen skal angi omfanget av virksomheten som skal utføres, på en slik måte at man unngår unødvendige kostnader og dobbeltarbeid når det gjelder BEREC-kontorets administrative funksjoner. Før en slik beslutning treffes, skal beslutningens virkning i form av personalfordeling og budsjett fastsettes i det flerårige programdokumentet nevnt i artikkel 23 nr. 4.

Kapittel VI

BERECS programplanlegging

Artikkel 21

BERECs årlige arbeidsprogram

• 1. Reguleringsrådet skal vedta utkastet til det årlige arbeidsprogrammet innen 31. januar i året forut for året som det årlige arbeidsprogrammet gjelder. Etter å ha rådspurt Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen om deres prioriteringer samt andre berørte parter i samsvar med artikkel 4 nr. 5, skal reguleringsrådet vedta det endelige årlige arbeidsprogrammet innen 31. desember samme år.

• 2. Reguleringsrådet skal oversende det årlige arbeidsprogrammet til Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen så snart det er vedtatt.

Artikkel 22

BERECs årlige virksomhetsrapport

• 1. Reguleringsrådet skal vedta BERECs årlige virksomhetsrapport.

• 2. Reguleringsrådet skal oversende den årlige virksomhetsrapporten til Europaparlamentet, Rådet, Kommisjonen og Den europeiske økonomiske og sosiale komité innen 15. juni hvert år.

Kapittel VII

BEREC-kontorets budsjett og programplanlegging

Artikkel 23

Årlig og flerårig programplanlegging

• 1. Hvert år skal direktøren utarbeide et utkast til et programdokument som inneholder årlig og flerårig programplanlegging (heretter kalt «samlet programdokument») i samsvar med artikkel 32 i delegert forordning (EU) nr. 1271/2013, idet det tas hensyn til retningslinjer som Kommisjonen har fastsatt.

  Innen 31. januar hvert år skal styret vedta utkastet til samlet programdokument og oversende det til Kommisjonen for uttalelse. Utkastet til samlet programdokument skal også legges fram for Europaparlamentet og Rådet.

  Styret skal deretter vedta det samlede programdokumentet, idet det tas hensyn til Kommisjonens uttalelse. Det skal framlegge det samlede programdokumentet og eventuelle ajourførte versjoner for Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen.

  Det samlede programdokumentet skal bli endelig etter at Unionens alminnelige budsjett er vedtatt, og om nødvendig justeres tilsvarende.

• 2. Det årlige programdokumentet skal inneholde detaljerte mål og forventede resultater, herunder ytelsesindikatorer. Det skal også inneholde en beskrivelse av tiltakene som skal finansieres, og en angivelse av de økonomiske og menneskelige ressurser som settes av til hvert tiltak, i samsvar med prinsippene om virksomhetsbasert budsjettering og forvaltning, som nevnt i artikkel 31. Det årlige programdokumentet skal være i tråd med BERECs utkast til årlig arbeidsprogram og det endelige årlige arbeidsprogrammet som nevnt i artikkel 21, og med BEREC-kontorets flerårige programdokument som nevnt i nr. 4 i denne artikkel. Det skal klart angi hvilke oppgaver som er tilføyd, endret eller slettet i forhold til det foregående regnskapsåret.

• 3. Styret skal om nødvendig endre det årlige programdokumentet etter vedtakelsen av BERECs endelige årlige arbeidsprogram nevnt i artikkel 21, og dersom BEREC eller BEREC-kontoret blir tildelt en ny oppgave.

  Enhver vesentlig endring av det årlige programdokumentet skal vedtas etter samme framgangsmåte som den som brukes til å vedta det opprinnelige årlige programdokumentet. Styret kan delegere myndigheten til å foreta ikke-vesentlige endringer i det årlige programdokumentet, til direktøren.

• 4. Det flerårige programdokumentet skal angi den overordnede strategiske programplanleggingen, herunder mål, forventede resultater og ytelsesindikatorer. Det skal også angi ressursplanlegging, herunder flerårig budsjett og personale.

  Ressursplanleggingen skal ajourføres årlig. Den strategiske programplanleggingen skal ajourføres ved behov, særlig for å ta høyde for resultatet av vurderingen nevnt i artikkel 48.

• 5. BEREC-kontorets samlede programdokument skal omfatte gjennomføringen av BERECs strategi for forbindelser med Unionens vedkommende organer, kontorer, byråer og rådgivende grupper, med vedkommende myndigheter i tredjestater og med internasjonale organisasjoner som nevnt i artikkel 35 nr. 3, tiltakene som er knyttet til denne strategien og en angivelse av tilknyttede ressurser.

Artikkel 24

Fastsettelse av budsjettet

• 1. Direktøren skal hvert år utarbeide et foreløpig utkast til overslag over BEREC-kontorets inntekter og utgifter (heretter kalt «utkast til overslag») for kommende regnskapsår, herunder stillingsoversikten, og framlegge det for styret.

  Opplysningene i utkastet til overslag skal være i tråd med utkastet til samlet programdokument som nevnt i artikkel 23 nr. 1.

• 2. Direktøren skal framlegge utkastet til overslag for Kommisjonen innen 31. januar hvert år.

• 3. Kommisjonen skal framlegge utkastet til overslag for budsjettmyndigheten sammen med forslaget til Unionens alminnelige budsjett.

• 4. På grunnlag av utkastet til overslag skal Kommisjonen innta i det foreløpige forslaget til Unionens alminnelige budsjett, de overslag den anser nødvendige for stillingsoversikten og det bidrag som skal ytes over det alminnelige budsjettet, og framlegge dette for budsjettmyndigheten i samsvar med artikkel 313 og 314 i traktaten om Den europeiske unions virkemåte (TEUV).

• 5. Budsjettmyndigheten skal godkjenne bevilgningene til bidraget til BEREC-kontoret.

• 6. Budsjettmyndigheten skal vedta BEREC-kontorets stillingsoversikt.

• 7. Styret skal vedta BEREC-kontorets budsjett. Budsjettet blir endelig etter at Unionens alminnelige budsjett er endelig vedtatt. Det skal om nødvendig justeres tilsvarende.

• 8. Alle eiendomsprosjekter som kan få betydelige følger for BEREC-kontorets budsjett, skal omfattes av delegert forordning (EU) nr. 1271/2013.

Artikkel 25

Budsjettets struktur

• 1. Det skal utarbeides overslag over alle BEREC-kontorets inntekter og utgifter for hvert regnskapsår, som skal sammenfalle med kalenderåret, og de skal inngå i BEREC-kontorets budsjett.

• 2. BEREC-kontorets budsjett skal være balansert når det gjelder inntekter og utgifter.

• 3. Uten at det berører andre ressurser skal BEREC-kontorets inntekter bestå av

  • a) et bidrag fra Unionen,

  • b) eventuelle frivillige økonomiske bidrag fra medlemsstatene eller de nasjonale reguleringsmyndighetene,

  • c) gebyrer for publikasjoner og eventuelle andre tjenester som BEREC-kontoret yter,

  • d) eventuelle bidrag fra tredjestater eller vedkommende reguleringsmyndigheter på området elektronisk kommunikasjon i tredjestater som deltar i BEREC-kontorets arbeid, som fastsatt i artikkel 35.

• 4. BEREC-kontorets utgifter skal omfatte lønn til personale, utgifter til administrasjon og infrastruktur, og driftsutgifter.

Artikkel 26

Gjennomføring av budsjettet

• 1. Direktøren skal gjennomføre BEREC-kontorets budsjett.

• 2. Direktøren skal hvert år framlegge for Europaparlamentet og Rådet alle opplysninger som gjelder resultatene av vurderingsprosesser.

Artikkel 27

Konsolidert årlig virksomhetsrapport

Styret skal vedta konsoliderte årlige virksomhetsrapporter i samsvar med artikkel 47 i delegert forordning (EU) nr. 1271/2013, idet det tas hensyn til retningslinjer som Kommisjonen har fastsatt.

Artikkel 28

Framlegging av regnskaper og meddelelse av ansvarsfrihet

• 1. BEREC-kontorets regnskapsfører skal framlegge de foreløpige regnskapene for regnskapsåret for Kommisjonens regnskapsfører og Revisjonsretten innen 1. mars det påfølgende regnskapsåret.

• 2. BEREC-kontorets regnskapsfører skal framlegge rapporten om budsjett- og økonomistyring for Europaparlamentet, Rådet og Revisjonsretten innen 31. mars det påfølgende regnskapsåret.

• 3. Etter å ha mottatt Revisjonsrettens merknader til BEREC-kontorets foreløpige regnskap skal BEREC-kontorets regnskapsfører utarbeide BEREC-kontorets endelige regnskap på eget ansvar. Direktøren skal framlegge det endelige regnskapet for styret for uttalelse.

• 4. Styret skal avgi en uttalelse om BEREC-kontorets endelige regnskap.

• 5. Direktøren skal framlegge det endelige regnskapet for Europaparlamentet, Rådet, Kommisjonen og Revisjonsretten, sammen med styrets uttalelse, innen 1. juli etter avslutningen av hvert regnskapsår.

• 6. BEREC-kontoret skal offentliggjøre det endelige regnskapet i Den europeiske unions tidende innen 15. november det påfølgende året.

• 7. Direktøren skal innen 30. september det påfølgende regnskapsåret framlegge for Revisjonsretten et svar på dens merknader. Direktøren skal også framlegge svaret for styret.

• 8. Direktøren skal framlegge for Europaparlamentet, på anmodning fra dette, alle opplysninger som er nødvendige for at framgangsmåten for meddelelse av ansvarsfrihet for det aktuelle regnskapsåret skal kunne gjennomføres på en tilfredsstillende måte, i samsvar med artikkel 165 nr. 3 i europaparlaments- og rådsforordning (EU, Euratom) 2018/104619.

• 9. Etter rekommandasjon fra Rådet, som skal treffe sin beslutning med kvalifisert flertall, skal Europaparlamentet før 15. april i år N + 2 meddele direktøren ansvarsfrihet for gjennomføringen av budsjettet for år N.

Artikkel 29

Finansielle regler

De finansielle reglene som får anvendelse på BEREC-kontoret, skal vedtas av styret etter samråd med Kommisjonen. De skal ikke avvike fra delegert forordning (EU) nr. 1271/2013, med mindre BEREC-kontorets virksomhet krever et slikt avvik og Kommisjonen på forhånd har gitt sitt samtykke.

Kapittel VIII

BEREC-kontorets personale

Artikkel 30

Alminnelige bestemmelser

Vedtektene for tjenestemenn og tjenestevilkårene for andre ansatte samt reglene vedtatt ved avtale mellom Unionens institusjoner for gjennomføring av disse vedtektene for tjenestemenn og tjenestevilkårene for andre ansatte, får anvendelse på BEREC-kontorets personale.

Artikkel 31

Antall ansatte på BEREC-kontoret

• 1. I samsvar med prinsippet om virksomhetsbasert forvaltning av menneskelige ressurser skal BEREC-kontoret ha det personalet som kreves for å kunne utføre sine oppgaver.

• 2. Antall ansatte og tilsvarende finansielle midler skal være foreslått i samsvar med artikkel 23 nr. 2 og 4 og artikkel 24 nr. 1, idet det tas hensyn til artikkel 5 bokstav a) og alle andre oppgaver som er tildelt BEREC-kontoret ved denne forordningen eller andre unionsrettsakter, samt behovet for samsvar med gjeldende regler for alle Unionens desentraliserte byråer.

Artikkel 32

Utnevning av direktøren

• 1. Direktøren skal ansettes i en stilling som midlertidig ansatt ved BEREC-kontoret i samsvar med artikkel 2 bokstav a) i tjenestevilkårene for andre ansatte.

• 2. Direktøren skal utnevnes av styret etter en åpen og oversiktlig utvelgelsesprosess på grunnlag av egnethet, kvalifikasjoner innen ledelse, administrasjon og budsjett, samt kvalifikasjoner og erfaring som er relevant for elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester.

  Listen over kandidater skal ikke foreslås av bare styrets leder eller nestleder. I forretningsordenen for styret skal det fastsettes nærmere bestemmelser om gjennomføringen av en framgangsmåte for å opprette en kandidatliste med egnede kandidater, og om avstemningsregler.

• 3. Ved inngåelse av kontrakt med direktøren skal BEREC-kontoret representeres av styrets leder.

• 4. Før utnevningen skal den kandidaten som styret har valgt, oppfordres til å avgi en erklæring til vedkommende komité i Europaparlamentet og svare på spørsmål fra dens medlemmer.

• 5. Direktørens mandat skal være fem år. Ved utgangen av denne perioden skal lederen for styret foreta en vurdering som omfatter en vurdering av direktørens arbeid og BEREC-kontorets oppgaver og utfordringer. Denne vurderingen skal legges fram for Europaparlamentet og Rådet.

• 6. Styret kan, idet det tas hensyn til vurderingen nevnt i nr. 5, forlenge direktørens mandat én gang med høyst fem år.

• 7. Styret skal underrette Europaparlamentet dersom det har til hensikt å forlenge direktørens mandat. I måneden forut for en slik forlengelse kan direktøren oppfordres til å avgi en erklæring til vedkommende komité i Europaparlamentet og svare på spørsmål fra dens medlemmer.

• 8. En direktør hvis mandat er blitt forlenget, skal ikke delta i en ny utvelgelsesprosess for samme stilling etter utgangen av det sammenlagte tidsrommet.

• 9. Dersom mandatet ikke forlenges, skal direktøren, etter en beslutning truffet av styret, forbli i vervet også etter at det første mandatet har utløpt, inntil en etterfølger er utnevnt.

• 10. Direktøren kan avsettes bare ved en beslutning truffet av styret på forslag fra et medlem.

• 11. Styret skal treffe beslutninger om utnevning av, forlengelse av mandatet for eller avsetting av direktøren med to tredjedels flertall blant sine medlemmer.

Artikkel 33

Nasjonale sakkyndige som stilles til rådighet og annet personale

• 1. BEREC-kontoret kan benytte seg av nasjonale sakkyndige som stilles til rådighet eller annet personale som ikke er ansatt i Kontoret. Vedtektene for tjenestemenn og tjenestevilkårene for andre ansatte får ikke anvendelse på slikt personale.

• 2. Styret skal også vedta en beslutning om fastsettelse av regler for nasjonale sakkyndige som stilles til rådighet for BEREC-kontoret.

Kapittel IX

Generelle bestemmelser

Artikkel 34

Privilegier og immunitet

Protokollen om Den europeiske unions privilegier og immunitet får anvendelse på BEREC-kontoret og dets personale.

Artikkel 35

Samarbeid med Unionens organer, tredjestater og internasjonale organisasjoner

• 1. I den grad det er nødvendig for å nå målene fastsatt i denne forordningen og utføre sine oppgaver, og uten at det berører myndigheten til medlemsstatene og Unionens institusjoner, kan BEREC og BEREC-kontoret samarbeide med Unionens vedkommende organer, kontorer, byråer og rådgivende grupper, med vedkommende myndigheter i tredjestater og med internasjonale organisasjoner.

• For dette formål kan BEREC og BEREC-kontoret, med forbehold for Kommisjonens forhåndsgodkjenning, opprette arbeidsordninger. Slike ordninger skal ikke medføre juridiske forpliktelser.

• 2. Reguleringsrådet, arbeidsgruppene og styret skal være åpne for deltaking av reguleringsmyndigheter i tredjestater som har hovedansvar på området elektronisk kommunikasjon, dersom disse tredjestatene har inngått avtaler med Unionen om dette.

  I henhold til de relevante bestemmelsene i disse avtalene vil det bli utarbeidet arbeidsordninger som blant annet skal angi i hvilke tilfeller, i hvilken grad og på hvilken måte berørte reguleringsmyndigheter i tredjestater kan delta uten stemmerett i BERECs og BEREC-kontorets arbeid, herunder bestemmelser om deltaking i initiativer ledet av BEREC, om finansielle bidrag og om BEREC-kontorets personale. Når det gjelder personalsaker skal disse ordningene under enhver omstendighet være i samsvar med vedtektene for tjenestemenn.

• 3. Som en del av det årlige arbeidsprogrammet nevnt i artikkel 21 skal reguleringsrådet vedta BERECs strategi for forbindelser med Unionens vedkommende organer, kontorer, byråer og rådgivende grupper, med vedkommende myndigheter i tredjestater og med internasjonale organisasjoner når det gjelder saker som hører inn under BERECs ansvarsområde. Kommisjonen, BEREC og BEREC-kontoret skal inngå en hensiktsmessig arbeidsordning med henblikk på å sikre at BEREC og BEREC-kontoret arbeider innenfor mandatet og den eksisterende institusjonelle rammen.

Artikkel 36

Tilgang til dokumenter og vern av personopplysninger

• 1. Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1049/200120 får anvendelse på dokumenter som BEREC og BEREC-kontoret innehar.

• 2. Innen 21. juni 2019 skal reguleringsrådet vedta nærmere regler for anvendelse av forordning (EF) nr. 1049/2001.

• 3. BERECs og BEREC-kontorets behandling av personopplysninger skal være underlagt forordning (EU) 2018/1725.

• 4. Reguleringsrådet og styret skal innen 21. juni 2019 fastsette bestemmelser om BERECs og BEREC-kontorets anvendelse av forordning (EU) 2018/1725, herunder bestemmelser om utnevning av et personvernombud ved BEREC-kontoret. Bestemmelsene skal fastsettes etter samråd med EUs datatilsyn.

Artikkel 37

Åpenhet og kommunikasjon

• 1. BEREC og BEREC-kontoret skal utøve sin virksomhet med en høy grad av innsyn. BEREC og BEREC-kontoret skal sikre at offentligheten og eventuelle berørte parter får passende, objektive, pålitelige og lett tilgjengelige opplysninger, særlig med hensyn til resultatene av deres oppgaver og arbeid.

• 2. BEREC kan med støtte fra BEREC-kontoret delta i kommunikasjonsvirksomhet på eget initiativ innenfor sitt ansvarsområde i samsvar med relevante planer for kommunikasjon og formidling som reguleringsrådet har vedtatt. Tildelingen av midler for slik støtte til kommunikasjonsvirksomhet innenfor BEREC-kontorets budsjett skal ikke være til hinder for effektiv utførelse av BERECs oppgaver som nevnt i artikkel 4 eller BEREC-kontorets oppgaver som nevnt i artikkel 5.

  BEREC-kontorets kommunikasjonsvirksomhet skal utføres i samsvar med relevante planer for kommunikasjon og formidling som styret har vedtatt.

Artikkel 38

Fortrolighet

• 1. Med forbehold for artikkel 36 nr. 1 og artikkel 40 nr. 2 skal BEREC og BEREC-kontoret ikke bringe videre til tredjeparter opplysninger som de behandler eller mottar, og som det foreligger en begrunnet anmodning om helt eller delvis fortrolig behandling av.

• 2. Medlemmer og andre deltakere på møtene i reguleringsrådet, styret og arbeidsgruppene, direktøren, utplasserte nasjonale sakkyndige og annet personale som ikke er ansatt av BEREC-kontoret, skal være underlagt kravene til fortrolighet som fastsatt i artikkel 339 i TEUV, selv etter at deres funksjoner har opphørt.

• 3. Reguleringsrådet og styret skal fastsette hvordan fortrolighetsreglene nevnt i nr. 1 og 2 skal gjennomføres i praksis.

Artikkel 39

Sikkerhetsregler for vern av graderte og følsomme, men ugraderte opplysninger

BEREC og BEREC-kontoret skal vedta sine egne sikkerhetsregler tilsvarende Kommisjonens sikkerhetsregler for vern av graderte EU-opplysninger og følsomme, men ugraderte opplysninger, blant annet bestemmelser om utveksling, behandling og lagring av slike opplysninger, som fastsatt i kommisjonsbeslutning (EU, Euratom) 2015/44321 og (EU, Euratom) 2015/44422. Alternativt kan BEREC eller BEREC-kontoret vedta en beslutning om tilsvarende anvendelse av Kommisjonens regler.

Artikkel 40

Utveksling av opplysninger

• 1. På grunngitt anmodning fra BEREC eller BEREC-kontoret skal Kommisjonen og de nasjonale reguleringsmyndighetene som er representert i reguleringsrådet samt andre vedkommende myndigheter på en rettidig og nøyaktig måte gi BEREC eller BEREC-kontoret alle opplysninger de trenger for å kunne utføre sine oppgaver, forutsatt at de har lovlig tilgang til de relevante opplysningene og at anmodningen om opplysninger er nødvendig sett i forhold til arten av oppgaven.

  BEREC eller BEREC-kontoret kan også anmode om at slike opplysninger gis med regelmessige mellomrom og i bestemte formater. Slike anmodninger skal om mulig framsettes ved bruk av felles rapporteringsformater.

• 2. På grunngitt anmodning fra Kommisjonen eller en nasjonal reguleringsmyndighet skal BEREC eller BEREC-kontoret på en rettidig og nøyaktig måte gi enhver opplysning som er nødvendig for at Kommisjonen, den nasjonale reguleringsmyndigheten eller en annen vedkommende myndighet skal kunne utføre sine oppgaver, i henhold til prinsippet om lojalt samarbeid. Dersom BEREC eller BEREC-kontoret anser opplysninger som fortrolige, skal Kommisjonen, den nasjonale reguleringsmyndigheten eller den andre vedkommende myndigheten sørge for slik fortrolighet i samsvar med unionsretten og nasjonal rett, herunder forordning (EF) nr. 1049/2001. Forretningshemmeligheter skal ikke hindre rettidig utveksling av opplysninger.

• 3. Før BEREC eller BEREC-kontoret anmoder om opplysninger i samsvar med denne artikkel, og for å unngå dobbel rapporteringsplikt, skal de ta hensyn til alle relevante opplysninger som allerede er offentlig tilgjengelige.

• 4. Dersom nasjonale reguleringsmyndigheter ikke gjør opplysninger tilgjengelig i rett tid, kan BEREC eller BEREC-kontoret rette en grunngitt anmodning enten til andre nasjonale reguleringsmyndigheter og andre vedkommende myndigheter i den berørte medlemsstaten eller direkte til de relevante foretakene som tilbyr elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester samt tilhørende ressurser.

  BEREC eller BEREC-kontoret skal underrette nasjonale reguleringsmyndigheter som har unnlatt å gi opplysninger, om anmodninger i samsvar med første ledd.

  På anmodning fra BEREC eller BEREC-kontoret skal nasjonale reguleringsmyndigheter bistå BEREC med innsamling av opplysninger.

• 5. Medlemsstatene skal sikre at nasjonale reguleringsmyndigheter og andre vedkommende myndigheter har fullmakt til å kreve at andre ansvarlige nasjonale myndigheter eller de foretak som tilbyr elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester, tilhørende ressurser eller tilknyttede tjenester, framlegger alle opplysninger som er nødvendige for at de skal kunne utføre sine oppgaver som nevnt i denne artikkel.

  Andre ansvarlige nasjonale myndigheter eller foretak som nevnt i første ledd skal på anmodning straks framlegge slike opplysninger i samsvar med de frister og det detaljnivå som kreves.

  Medlemsstatene skal sikre at nasjonale reguleringsmyndigheter og andre vedkommende myndigheter har fullmakt til å håndheve slike anmodninger om opplysninger ved å innføre sanksjoner som er hensiktsmessige, virkningsfulle, forholdsmessige og avskrekkende.

Artikkel 41

Informasjons- og kommunikasjonssystem

• 1. BEREC-kontoret skal opprette og forvalte et informasjons- og kommunikasjonssystem med minst følgende funksjoner:

  • a) En felles plattform for utveksling av informasjon som gir BEREC, Kommisjonen og nasjonale reguleringsmyndigheter de opplysninger som er nødvendige for en ensartet gjennomføring av Unionens rammeregler for elektronisk kommunikasjon.

  • b) Et eget grensesnitt for anmodninger om opplysninger og melding disse anmodningene som nevnt i artikkel 40, som BEREC, BEREC-kontoret, Kommisjonen og nasjonale reguleringsmyndigheter skal ha tilgang til.

  • c) En plattform som kan avdekke behovet for samordning mellom nasjonale reguleringsmyndigheter tidlig.

• 2. Styret skal vedta de tekniske spesifikasjonene og funksjonsspesifikasjonene med henblikk på å opprette informasjons- og kommunikasjonssystemet nevnt i nr. 1. Dette systemet skal være underlagt immaterialrettigheter og ha det nødvendige fortrolighetsnivået.

• 3. Informasjons- og kommunikasjonssystemet skal kunne tas i bruk senest 21. juni 2020.

Artikkel 42

Interesseerklæringer

• 1. Medlemmene av reguleringsrådet og styret, direktøren, utplasserte nasjonale sakkyndige og annet personale som ikke er ansatt av BEREC-kontoret, skal hver og en avgi en skriftlig erklæring som angir deres forpliktelser og hvorvidt de har eventuelle direkte eller indirekte interesser som vil kunne anses å berøre deres uavhengighet.

  Disse erklæringene skal avgis på tidspunktet for tiltredelse, skal være nøyaktige og fullstendige, og skal ajourføres når det foreligger en risiko for at det er noen direkte eller indirekte interesser som vil kunne anses å berøre uavhengigheten til personen som avgir erklæringen.

  Erklæringene fra medlemmene av reguleringsrådet, medlemmene av styret og direktøren skal offentliggjøres.

• 2. Medlemmer av reguleringsrådet, styret og arbeidsgruppene samt andre som deltar på deres møter, direktøren, utplasserte sakkyndige og annet personale som ikke er ansatt av BEREC-kontoret, skal hver og en, nøyaktig og fullstendig og senest ved begynnelsen av hvert møte, redegjøre for eventuelle interesser som vil kunne anses å berøre deres uavhengighet med hensyn til punktene på dagsordenen, og skal avstå fra å delta i drøftinger og avstemninger om slike punkter.

• 3. Reguleringsrådet og styret skal fastsette regler for forebygging og behandling av interessekonflikter, særlig de praktiske gjennomføringsreglene for nr. 1 og 2.

Artikkel 43

Bedrageribekjempelse

• 1. For å lette bekjempelsen av bedrageri, korrupsjon og andre ulovlige handlinger i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EU, Euratom) nr. 883/201323 skal BEREC-kontoret innen 21. juni 2019 tiltre den tverrinstitusjonelle avtalen av 25. mai 1999 mellom Europaparlamentet, Rådet for Den europeiske union og Kommisjonen for De europeiske fellesskap om interne undersøkelser som foretas av Det europeiske kontor for bedrageribekjempelse (OLAF)24 og vedta egnede bestemmelser som får anvendelse på alt personale ved BEREC-kontoret, ved hjelp av malen i vedlegget til nevnte avtale.

• 2. Revisjonsretten skal ha myndighet til å utføre revisjon, på grunnlag av dokumenter og kontroller på stedet, hos alle tilskuddsmottakere, leverandører og underleverandører som har mottatt unionsmidler fra BEREC-kontoret.

• 3. OLAF kan i samsvar med bestemmelsene og framgangsmåtene fastsatt i forordning (EU, Euratom) nr. 883/2013 og rådsforordning (Euratom, EF) nr. 2185/9625, foreta undersøkelser, herunder kontroller og inspeksjoner på stedet, for å påvise om det eventuelt er begått bedrageri, korrupsjon eller annen ulovlig virksomhet som berører Unionens økonomiske interesser, i forbindelse med en avtale eller beslutning om tilskudd eller en kontrakt som finansieres av BEREC-kontoret.

• 4. Uten at det berører nr. 1–3 skal samarbeidsavtaler med tredjestater og internasjonale organisasjoner, kontrakter, tilskuddsavtaler og tilskuddsvedtak inneholde bestemmelser som uttrykkelig gir Revisjonsretten og OLAF myndighet til å utføre slike revisjoner og undersøkelser i samsvar med deres respektive myndighet.

Artikkel 44

Ansvar

• 1. BEREC-kontorets ansvar i kontraktsforhold skal være underlagt den retten som gjelder for vedkommende kontrakt.

• 2. Den europeiske unions domstol (Domstolen) skal ha myndighet til å treffe beslutning i henhold til enhver voldgiftsklausul i en kontrakt inngått av BEREC-kontoret.

• 3. Med hensyn til ansvar utenfor kontraktsforhold skal BEREC-kontoret, i samsvar med de allmenne prinsippene som er felles for medlemsstatenes rettssystemer, erstatte den skade som dets avdelinger eller dets personale volder i tjenesten.

• 4. Domstolen skal ha myndighet til å avgjøre tvister om erstatning for skader nevnt i nr. 3.

• 5. De ansattes personlige ansvar overfor BEREC-kontoret skal være underlagt bestemmelsene i vedtektene for tjenestemenn eller ansettelsesvilkårene for andre ansatte som gjelder for dem.

Artikkel 45

Administrative undersøkelser

Virksomheten til BEREC og BEREC-kontoret skal være underlagt Det europeiske ombudets undersøkelser i samsvar med artikkel 228 i TEUV.

Artikkel 46

Språkordning

• 1. Forordning nr. 126 får anvendelse på BEREC-kontoret.

• 2. Oversettelsestjenestene som kreves for BEREC-kontorets virksomhet, skal ytes av Oversettelsessenteret for Den europeiske unions institusjoner.

Kapittel X

Sluttbestemmelser

Artikkel 47

Vertsstatsavtale og vilkår for virksomheten

• 1. Ordningene med hensyn til lokaler for BEREC-kontoret i vertsstaten, og det utstyr som nevnte medlemsstat skal stille til rådighet, samt de særlige regler som i vertsstaten får anvendelse på direktøren, medlemmene av styret, BEREC-kontorets personale og deres familiemedlemmer, skal fastsettes i en vertsstatsavtale som etter godkjenning i styret skal inngås mellom BEREC-kontoret og vertsstaten, senest 21. desember 2020.

• 2. Vertsstaten skal sikre de nødvendige vilkår for at BEREC-kontoret kan fungere smidig og effektivt, herunder flerspråklig skoleundervisning med et europeisk innhold og hensiktsmessige transportforbindelser.

Artikkel 48

Vurdering

• 1. Innen 21. desember 2023 og deretter hvert femte år skal Kommisjonen foreta en vurdering i samsvar med Kommisjonens retningslinjer for å vurdere BERECs og BEREC-kontorets resultater i forhold til deres mål, mandat, oppgaver og beliggenhet. Ved vurderingen skal det særlig tas stilling til et eventuelt behov for å endre BERECs og BEREC-kontorets struktur og mandat, og de økonomiske følgene av en slik endring.

• 2. Dersom Kommisjonen anser at BEREC eller BEREC-kontoret ikke lenger er berettiget med hensyn til deres tildelte mål, mandat og oppgaver, kan den foreslå at denne forordningen endres eller oppheves.

• 3. Kommisjonen skal framlegge en rapport for Europaparlamentet, Rådet og styret om resultatene av vurderingen, og skal offentliggjøre disse resultatene.

Artikkel 49

Overgangsbestemmelser

• 1. BEREC-kontoret etterfølger Kontoret som ble opprettet ved forordning (EF) nr. 1211/2009, med hensyn til alle eierskap, avtaler, juridiske forpliktelser, arbeidsavtaler, økonomiske forpliktelser og ethvert økonomisk ansvar.

  Særlig bør denne forordningen ikke berøre rettighetene og pliktene til Kontorets personale. Deres kontrakter kan fornyes i henhold til denne forordningen i samsvar med vedtektene for tjenestemenn og tjenestevilkårene for andre ansatte og i samsvar med BEREC-kontorets budsjettbegrensninger.

• 2. Med virkning fra 20. desember 2018 skal den administrerende lederen som er utnevnt på grunnlag av forordning (EF) nr. 1211/2009, fungere som direktør med de funksjoner som er fastsatt i denne forordningen. De andre vilkårene i den administrerende lederens kontrakt forblir uendret.

• 3. Styret kan beslutte å forlenge mandatperioden for direktøren nevnt i nr. 2 i denne artikkel, med ytterligere en periode. Artikkel 32 nr. 5 og 6 får tilsvarende anvendelse. Direktørens samlede mandatperiode skal være høyst 10 år.

• 4. Reguleringsrådet og styret nevnt i artikkel 7 og 15 i denne forordningen skal bestå av medlemmene av reguleringsrådet og forvaltningskomiteen nevnt i artikkel 4 og 7 i forordning (EF) nr. 1211/2009, fram til nye representanter blir utnevnt.

• 5. Lederne og nestlederne av reguleringsrådet og av forvaltningskomiteen som er utnevnt på grunnlag av forordning (EF) nr. 1211/2009, forblir i vervene som leder og nestledere av reguleringsrådet som nevnt i artikkel 10 i denne forordningen, og som leder og nestledere av styret som nevnt i artikkel 17 i denne forordningen, i resten av deres mandat på ett år. Utnevnelser av ledere og nestledere av reguleringsrådet og av forvaltningskomiteen på grunnlag av forordning (EF) nr. 1211/2009 som er foretatt før 20. desember 2018 og varer ut over den nevnte datoen, forblir gyldige.

• 6. Framgangsmåten for meddelelse av ansvarsfrihet med hensyn til budsjettet som er godkjent på grunnlag av artikkel 11 i forordning (EF) nr. 1211/2009, skal gjennomføres i samsvar med reglene fastsatt i den nevnte forordningen.

Artikkel 50

Endring av forordning (EU) 2015/2120

I forordning (EU) nr. 2015/2120 gjøres følgende endringer:

• 1) Tittelen skal lyde:

  «Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2015/2120 av 25. november 2015 om fastsettelse av tiltak for tilgang til et åpent internett og sluttbrukerpriser for regulert kommunikasjon innenfor EU og om endring av direktiv 2002/22/EF og forordning (EU) nr. 531/2012».

• 2) I artikkel 1 skal nytt ledd lyde:

  «3. Ved denne forordningen fastsettes også felles regler for å sikre at forbrukere ikke betaler for høye priser for å foreta nummerbasert person-til-person-kommunikasjon som originerer i medlemsstaten der forbrukerens innenlandske tilbyder er etablert og terminerer i et fastnummer eller mobilnummer i en annen medlemsstat.»

• 3) I artikkel 2 annet ledd tilføyes følgende numre:

  «3) «regulert kommunikasjon innenfor EU» enhver nummerbasert person-til-person-kommunikasjonstjeneste som originerer i medlemsstaten der forbrukerens innenlandske tilbyder er etablert og terminerer i et fastnummer eller mobilnummer i den nasjonale nummerplanen til en annen medlemsstat, og som avregnes helt eller delvis basert på faktisk forbruk,

  (4) «nummerbasert person-til-person-kommunikasjonstjeneste» nummerbasert person-til-person-kommunikasjonstjeneste som definert i artikkel 2 nr. 6 i europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2018/1972(*).

  (*) Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2018/1972 av 11. desember 2018 om fastsettelse av en europeisk kodeks for elektronisk kommunikasjon (EUT L 321 av 17.12.2018, s. 36).»

• 4) Ny artikkel skal lyde:

«Artikkel 5a

Sluttbrukerpriser for regulert kommunikasjon innenfor EU

• 1. Fra 15. mai 2019 skal ingen sluttbrukerpriser (eksklusive mva.) som forbrukere må betale for regulert kommunikasjon innenfor EU, overskride 0,19 euro per minutt for anrop og 0,06 euro per tekstmelding.

• 2. Uten at det berører forpliktelsene fastsatt i nr. 1 kan tilbydere av regulert kommunikasjon innenfor EU dessuten tilby, og forbrukerne kan uttrykkelig velge, en annen takst for internasjonal kommunikasjon, herunder regulert kommunikasjon innenfor EU, enn den som er fastsatt i samsvar med nr. 1, som gir forbrukerne en annen takst for regulert kommunikasjon innenfor EU enn den de ville ha fått dersom de ikke hadde gjort et slikt valg. Før forbrukere velger en slik annen takst, skal tilbyderen av regulert kommunikasjon innenfor EU informere dem om de fordeler de i så fall vil gå glipp av.

• 3. Dersom en takst for regulert kommunikasjon innenfor EU som nevnt i nr. 2, overskrider pristakene fastsatt i nr. 1, skal forbrukere som innen et tidsrom på to måneder fra 15. mai 2019 ikke har bekreftet eller uttrykt at de velger en takst som nevnt i nr. 2, automatisk tildeles takstene fastsatt i nr. 1.

• 4. Forbrukerne kan kostnadsfritt bytte fra eller tilbake til takstene fastsatt i nr. 1 innen én virkedag etter at tilbyderen har mottatt anmodningen, og tilbyderne skal sørge for at et slikt bytte ikke innebærer vilkår eller begrensninger med hensyn til andre deler av abonnementene enn regulert kommunikasjon innenfor EU.

• 5. Når de høyeste prisene nevnt i nr. 1 angis i en annen valuta enn euro, skal de første øvre grensene fastsettes i disse valutaene ved anvendelse av referansevekslingskursene offentliggjort 15. januar, 15. februar og 15. mars 2019 av Den europeiske sentralbank i Den europeiske unions tidende. Grensene i andre valutaer enn euro skal revideres årlig fra 2020. De grensene i disse valutaene som årlig er revidert, skal gjelde fra 15. mai ved anvendelse av gjennomsnittet av referansevekslingskursene offentliggjort 15. januar, 15. februar og 15. mars samme år.

• 6. Nasjonale reguleringsmyndigheter skal overvåke markedet og prisutviklingen for regulert kommunikasjon innenfor EU og rapportere til Kommisjonen.

  Dersom en tilbyder av regulert kommunikasjon innenfor EU fastslår at særlige og uvanlige omstendigheter som skiller den fra de fleste andre tilbydere i Unionen, vil føre til at anvendelsen av pristaket nevnt i nr. 1 vil virke betydelig inn på den aktuelle tilbyderens evne til å opprettholde sine eksisterende priser for innenlandsk kommunikasjon, kan en nasjonal reguleringsmyndighet på anmodning fra tilbyderen innvilge et unntak fra nr. 1 bare i det omfang det er nødvendig og for et tidsrom på ett år som kan fornyes. Vurderingen av bærekraften til den innenlandske avregningsmodellen skal bygge på relevante objektive faktorer som er spesifikke for tilbyderen av regulert kommunikasjon innenfor EU, og det nasjonale pris- og inntektsnivået.

  Dersom den anmodende tilbyderen har oppfylt den gjeldende bevisbyrden, skal den nasjonale reguleringsmyndigheten fastsette det høyeste tillatte prisnivået som overskrider et av eller begge pristakene fastsatt i nr. 1, som vil være avgjørende for å sikre bærekraften til tilbyderens innenlandske avregningsmodell. BEREC skal offentliggjøre retningslinjer for parametrene som nasjonale reguleringsmyndigheter skal ta i betraktning når de gjør sine vurderinger.»

• 5) I artikkel 6 skal nytt ledd lyde:

  «Medlemsstatene skal fastsette bestemmelser om sanksjoner som får anvendelse ved overtredelser av artikkel 5a, og skal treffe alle nødvendige tiltak for å sikre at de gjennomføres. De fastsatte sanksjonene skal være virkningsfulle, stå i forhold til overtredelsen og virke avskrekkende. Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen om reglene og tiltakene som er fastsatt for å sikre gjennomføringen av artikkel 5a, innen 15. mai 2019 og omgående underrette Kommisjonen om eventuelle senere endringer som påvirker dem.»

• 6) I artikkel 10 skal nytt ledd lyde:

  «5. Artikkel 5a skal utløpe 14. mai 2024.»

Artikkel 51

Oppheving

Forordning (EF) nr. 1211/2009 oppheves.

Henvisninger til den opphevede forordningen skal forstås som henvisninger til denne forordningen og leses som angitt i sammenligningstabellen i vedlegget.

Artikkel 52

Ikrafttredelse

Denne forordningen trer i kraft den tredje dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.

Denne forordningen er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.

Utferdiget i Strasbourg 11. desember 2018.

Vedlegg

Sammenligningstabell