1 Innledning

1.1 Om Statens personalhåndbok (SPH)

Statens personalhåndbok (SPH) er et oppslagsverk over de sentrale bestemmelsene i den statlige arbeidsgiverpolitikken, og er et verktøy for å forstå og praktisere disse. SPH tilbyr informasjon til ledere, ansatte og tillitsvalgte i statlige virksomheter. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD) er ansvarlig for innholdet i SPH.

Statens personalhåndbok blir fortløpende oppdatert.

Nyhetsvarsel om nye personalmeldinger (PM-er) sendes ut til brukere som abonnerer på slikt varsel. Her kan du abonnere på nyhetsvarsel ved utsendelse av nye PM-er.

Lover og forskrifter lenkes til lovdata.no.

1.2 Den sektorovergripende arbeidsgiverpolitikken

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD) har ansvaret for den sektorovergripende arbeidsgiverpolitikken i staten. Sektorprinsippet er en grunnpilar i den norske sentralforvaltningen, og gjelder også i arbeidsgiverpolitikken. Det betyr blant annet at arbeidsgiveransvaret utgår fra den enkelte virksomhetsleder i staten, som svarer for dette opp mot ansvarlig departement. DFD har derfor ingen instruksjonsmyndighet overfor virksomhetene i staten, men utøver store deler av sin rolle ved å gi rammevilkår, kunnskap, informasjon, og er pådriver, knyttet til den sentrale arbeidsgiverpolitikken.

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) bistår DFD ved at de tilbyr arbeidsgiverstøtte, og gir råd og veiledning om det statlige regelverket og om god ledelse til arbeidsgivere i statlige virksomheter.

Som sentral arbeidsgiverpart forhandler DFD hovedtariffavtaler og andre sentrale særavtaler med hovedsammenslutningene i staten. Departementet forvalter statsansatteloven, tjenestetvistloven, karanteneloven og forskrifter til lovene. DFD tar initiativet til og følger opp sentrale arbeidsgiverpolitiske satsinger, er pådriver for og støtter arbeidet med omstilling, kompetanseutvikling, ledelse, partssamarbeid, samt et inkluderende og mangfoldig arbeidsliv.

Statlige virksomheter må føre en aktiv lokal personal- og lønnspolitikk tilpasset deres særpreg og som fremmer måloppnåelse. Selv om staten er regulert av et omfattende lov- og avtaleverk, har lokale arbeidsgivere et betydelig handlingsrom som det er viktig at de utnytter på en hensiktsmessig måte. Det er viktig at statlige arbeidsgivere har kunnskap om regelverk, avtaler og om ordningene for medbestemmelse.

Velferdsstaten står overfor store utfordringer i årene framover, blant annet knyttet til demografiske endringer og knapphet på arbeidskraft. De statlige virksomhetene vil måtte gjennomføre store og krevende omstillinger, for at man fortsatt skal kunne yte gode tjenester overfor befolkningen. Digitalisering av tjenester og arbeidsprosesser, og å gi medarbeiderne gode muligheter for å utnytte sin kompetanse, vil være helt avgjørende for å få brukt ressursene godt til beste for befolkningen. For å lykkes med dette trengs godt lederskap, og god utnyttelse av ordningene for medbestemmelse.

For å kunne levere tjenester med høy kvalitet, ta initiativ til og gjennomføre de omfattende omstillings- og utviklingsprosessene som er nevnt, må virksomhetene ha dyktige og initiativrike ledere og velkvalifiserte medarbeidere. Staten må ha lønns- og arbeidsvilkår som gjør at virksomhetene klarer å beholde, utvikle og rekruttere den kompetansen som trengs. Virksomhetene må være kompetente arbeidsgivere og attraktive arbeidsplasser, som løser samfunnsoppdragene sine og gir brukerne gode tjenester.

Staten skal speile mangfoldet i befolkningen når det gjelder kjønn, alder, funksjonsevne, etnisk bakgrunn, seksuell orientering mv. Mangfold i den statlige personalstyrken støtter opp under mulighetene for god måloppnåelse og bidrar til at staten kan yte gode tjenester til alle samfunnsborgere, uansett bakgrunn og livserfaring.

En inkluderende ledelsespraksis og personalpolitikk er viktig for å forebygge og redusere sykefravær, styrke jobbnærværet, bedre arbeidsmiljøet, hindre utstøting og frafall, og videreutvikle statlige virksomheter som attraktive arbeidsplasser. Mangfold, likestilling og likebehandling er nyttig og i virksomhetenes egen interesse.

En sentral lederoppgave er å sørge for at målet om mangfold er solid forankret i virksomhetens overordnede personalpolitikk, i den daglige ledelsen og i personalarbeidet.

En god livsfasepolitikk erkjenner at den enkelte ansattes karriere består av mange ulike faser, som det å være småbarnsforeldre, ha pleietrengende foreldre og bli eldre. Det betyr at ansattes behov, engasjement og forutsetninger vil variere over tid. Arbeidsgiver bør være åpen for tilrettelegging for ansatte gjennom hele deres yrkeskarriere.

1.3 Statens arbeidsgiverstrategi

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har utarbeidet statens arbeidsgiverstrategi 2024–2027. Strategien angir retning for den statlige arbeidsgiverpolitikken, som skal bidra til at statlige virksomheter oppfyller sine samfunnsoppdrag, gjennom å beholde, utvikle og rekruttere kompetente medarbeidere. Målgruppen for strategien er virksomhetsledere. I tillegg vil blant annet HR-/personalledere og HR-medarbeidere ha nytte av strategien.

Mer informasjon om statens arbeidsgiverstrategi 2024–2027 og tilhørende refleksjonsmateriell .

1.4 Det arbeidsrettslige regelverket i staten

1.4.1 Det statlige tariffområdet

Det statlige tariffområdet består av ca. 200 store og små virksomheter over hele landet. Disse virksomhetene får sitt samfunnsoppdrag fra Stortinget og regjeringen, og har svært ulike formål. I overkant av 170 000 medarbeidere er ansatt i det statlige tariffområdet. Statsansatte er ikke ansatt i «staten» som sådan, men i den enkelte statlige virksomhet med de rettigheter og plikter som følger av statsansatteloven mv.

1.4.2 Statsansatteloven og tjenestetvistloven

Ansatte i staten er omfattet av statsansatteloven og tjenestetvistloven. Disse lovene gjelder bare for statsansatte. Statsansatteloven gir regler om ansettelsesforhold for arbeidstakere i staten. Tjenestetvistloven regulerer forhandlingsrett ved tariffoppgjør og behandling av rettstvister og interessetvister i statlig sektor.

At statsansatte er omfattet av en egen statsansattelov er blant annet knyttet til behovet for tillitsskapende rekrutteringsprosesser, der konkurranse om stillinger, transparens og etterprøvbarhet vil stå sentralt. Særskilt for staten er også at kollegiale ansettelsesorgan har ansettelsesrett og at det skal fremforhandles personalreglement i den enkelte virksomhet som et supplement til loven.

1.4.3 Arbeidsmiljøloven

Arbeidsmiljøloven med forskrifter gjelder også for statsansatte, men det finnes noen unntak, blant annet fra reglene om midlertidig ansettelse, oppsigelse og avskjed mv., se forskrift 16. desember 2005 nr. 1567 om unntak fra arbeidsmiljøloven for visse typer arbeid og arbeidstakergrupper . Arbeidstakergrupper i staten kan også være omfattet av særlover, som for eksempel forsvarsloven, universitets- og høyskoleloven, politiloven og lov om utenrikstjenesten.

1.4.4 Karanteneloven

Karanteneloven gir regler om karantene og saksforbud når politikere (statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere), embetsmenn og statsansatte går over til stilling eller verv utenfor statsforvaltningen, eller etablerer næringsvirksomhet. Karantene innebærer et tidsbegrenset forbud mot å tiltre ny stilling mv. Saksforbud innebærer et tidsbegrenset forbud mot å involvere seg i bestemte saker eller saksområder. Loven gir også regler om informasjonsplikt om overganger som omfattes av loven, godtgjørelse for ilagt karantene og reaksjoner ved brudd på loven eller vedtak truffet med hjemmel i loven. I tillegg gir loven regler om restriksjoner når politikere går til embete eller stilling i et departement.

For embetsmenn og statsansatte ligger myndigheten til å treffe vedtak om karantene og saksforbud, samt reaksjoner ved brudd på loven eller vedtak truffet med hjemmel i loven, til ansettelsesmyndigheten.

Karantenenemnda avgjør saker som gjelder overgang fra embete eller stilling som politiker (statsråd, statssekretær og politisk rådgiver) til stilling, verv eller næringsvirksomhet utenfor statsforvaltningen. Karantenenemnda er en uavhengig nemnd administrativt underlagt Digitaliserings- og forvaltingsdepartementet. Departementet ivaretar sekretariatsfunksjonen for nemnda.

1.4.5 Hovedtariffavtalene og hovedavtalen i staten

Hovedtariffavtalene i staten regulerer lønns- og arbeidsvilkår for arbeidstakere i staten. I tillegg finnes det særavtaler som gjelder for ulike statlige virksomheter, eller for spesielle grupper av statsansatte.

Hovedavtalen i staten regulerer medvirkning og medbestemmelse i den enkelte statlige virksomhet. Hovedformålet med avtalen er å legge til rette for et best mulig samarbeidsgrunnlag mellom partene (arbeidsgiver og tillitsvalgte) i virksomheten, og gi tillitsvalgte reell innflytelse på arbeidsplassen. Alle statlige virksomheter skal i tillegg inngå en lokal avtale som utfyller hovedavtalen (tilpasningsavtale).

1.4.6 Utenfor det statlige tariffområdet

Ansatte i statens selskaper som er organisert som egne rettssubjekter, er ikke en del av det statlige tariffområdet. Rettigheter og plikter til ansatte i disse virksomhetene reguleres i arbeidsmiljøloven, arbeidstvistloven og i tariffavtaler som inngås mellom arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjoner i den enkelte bedrift, eventuelt mellom de hovedorganisasjoner partene er tilsluttet. Mange virksomheter som er skilt ut fra statsforvaltningen har blitt medlemmer av Arbeidsgiverforeningen Spekter. Statsansatteloven, tjenestetvistloven, statens hovedtariffavtaler, hovedavtalen eller andre tariffavtaler som inngås mellom staten og hovedsammenslutningene gjelder derfor ikke for disse.

1.5 Hvor kan du finne mer informasjon?

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) har ansvar for å gi råd og veiledning om det statlige regelverket til arbeidsgivere i statlige virksomheter. I Statens arbeidsgiverportal får du tilgang til informasjon, tips og råd om arbeidsgiverpolitiske spørsmål. Portalen inneholder praktiske verktøy, fagsider og annet støttemateriell. Gjennom portalen er det mulig å stille spørsmål til ekspertene i DFØ eller koble seg opp til andre statlige arbeidsgivere som har erfaring og kunnskap innenfor spesielle fagområder.

Lover og forskrifter finner du hos lovdata.no .