5 Lønn og godtgjøring

5.1 Lønn for statsansatte

Hovedtariffavtalene i staten har bestemmelser om lønn- og arbeidsvilkår for alle stillinger i staten, unntatt de stillinger som partene har tatt ut av avtalene. I tillegg er det blant annet bestemt i avtalene hvordan lønnsfastsettelse skal foregå, enten gjennom forhandlinger eller ved ansettelser. I hovedtariffavtalenes fellesbestemmelser § 2 nr. 1 og 2 er begrepet lønn definert.

Stillinger som er tatt ut av hovedtariffavtalene er for eksempel ledere som er plassert i statens lederlønnssystem (SLS), dommere og overenskomstlønnede. De som er ansatt på pensjonistvilkår er omtalt senere i kapitlet.

5.2 Lederlønn

Les omtale av statens lederlønnssystem (SLS). Toppledere som ikke er plassert i lederlønnssystemet, avlønnes i henhold til hovedtariffavtalene.

5.2.1 Fungering for ledere på lederlønnskontrakt

En arbeidstaker som fungerer i stillingen til en leder på lederlønnskontrakt, kan ha krav på særlig godtgjøring. Dette forutsetter at han/hun tilfredsstiller kravene i hovedtariffavtalene § 12 for å få slik godtgjøring. Fungeringsgodtgjøringen er differansen mellom lønnen til den som fungerer i stillingen og lønnen til stillingsinnehaver. Dersom arbeidstakeren ikke overtar stillingens hele arbeids- og ansvarsområde, kan det utbetales en delvis stedfortredergodtgjørelse. Arbeidsgiver fastsetter retningslinjer for beregning av delvis stedfortredergodtgjørelse etter drøfting med tillitsvalgte, se hovedtariffavtalene § 12 nr. 4.

Dersom den som fungerer selv har lederlønnskontrakt, skal det som hovedregel ikke utbetales særlig godtgjøring. Slik godtgjøring skal bare utbetales dersom fungering i høyere stilling varer mer enn 2 måneder. Det skal da utbetales godtgjøring for hele fungeringsperioden. Godtgjøringen utgjør differansen mellom lønnen til den som fungerer i stillingen og lønnen til stillingsinnehaver. Dersom arbeidstakeren ikke overtar stillingens hele arbeids- og ansvarsområde, kan det utbetales en delvis stedfortredergodtgjørelse.

Dersom det foretas konstitusjon i en høyere stilling, kan særlig godgjøring utbetales fra første dag.

5.3 Dommerlønn

Dommere ved tingrettene og lagmannsrettene, inklusive jordskiftelagdommere i lagmannsrettene, er innplassert i et eget lønnssystem. Lønnssystemet bygger på at dommernes generelle lønns og arbeidsvilkår fastsettes administrativt av Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.

Enkelte bestemmelser i hovedtariffavtalene og statens særavtaler er likevel gitt anvendelse for dommerne, men bare der dette er fastsatt særskilt av Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har med virkning fra 1. oktober 2024 fastsatt følgende lønnsplassering for embetsdommere i ting- og lagmannsrettene:

Fra samme dato er de administrative satsene for beredskapsgodtgjørelse, godtgjørelse for tilkalling og godtgjørelse for flere fengslinger for dommere i ting- og lagmannsrettene:

1. Beredskapsgodtgjørelse på kr 1 980
2. Godtgjørelse for første fengsling på kr 4 100
3. Godtgjørelse for fengsling nr. 2 mv. på kr 2 840
4. Godtgjørelse for fengslingsmøter av personer under 18 år på kr 4 310. Denne satsen kommer i stedet for satsen etter b. og c.

5.4 Overenskomstlønnede

Det er et begrenset antall overenskomstlønnede arbeidstakere i staten. Disse lønnes enten etter overenskomst tilsvarende overenskomster i privat sektor eller på annen avtalt måte. For disse kan det gjelde andre lønns- og godtgjøringsvilkår enn for andre statsansatte.

5.5 Pensjonistlønn

Alderspensjonister, som er engasjert på pensjonistvilkår, får pensjonistlønn. Engasjement på pensjonistvilkår skal ikke meldes inn i Statens pensjonskasse, og fører ikke til at pensjon fra Statens pensjonskasse avkortes. Lov om aldersgrenser for statsansatte m.fl. kommer ikke til anvendelse for engasjement på pensjonistvilkår.

Det er et vilkår at slikt engasjement på pensjonistvilkår skal gjelde kortvarig arbeid, og ikke være oppgaver av fast og varig karakter. Det skal heller ikke være en videreføring av tidligere arbeidsforhold/stilling.

Pensjonistavlønning kan bare benyttes for alderspensjonister, ikke for uførepensjonister og personer med AFP.

Pensjonistlønnen er fra og med 1. januar 2025 kr 258,– pr. faktisk arbeidet time.

I timesatsen er det inkludert betaling for lørdag og søndag, men ikke for bevegelige helligdager og høytidsdager. Pensjonistene skal ha betaling for bevegelige helligdager og høytidsdager innenfor ansettelsesperioden, dersom disse dagene ikke faller på lørdag eller søndag. Dette innebærer at pensjonistene skal ha betalt for det antall timer de normalt ville ha arbeidet på nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, 2. påskedag, Kristi himmelfartsdag, 2. pinsedag og 1. og 2. juledag samt 1. og 17. mai, dersom disse dagene ellers hadde vært arbeidsdag for pensjonistene.

Pensjonister som er tatt inn i tjenesten igjen på pensjonistvilkår, skal vanligvis ikke pålegges overtidsarbeid.

Pensjonister som lønnes etter reglene om pensjonistlønn får feriepenger etter ferielovens regler. Lønn under sykdom gis i inntil 3 måneder pr. kalenderår, med et beløp som tilsvarer pensjonistlønnen. I tillegg utbetales lønn i arbeidsgiverperioden, se hovedtariffavtalene § 18 nr. 2. For virksomheter/etater hvor avlønning etter ovennevnte regler ikke lar seg gjennomføre, kan forslag om avlønning etter så vidt mulig tilsvarende regler tas opp særskilt med Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.

I de tilfellene det er fastsatt særskilte satser for pensjonistavlønning, skal man benytte disse satsene, og ikke den alminnelige pensjonistlønnen. Slike særskilte satser vil blant annet kunne være for dem som oppnevnes i styrer, råd og utvalg, samt tilkalte medlemmer av bedømmelsesutvalg og lignende.

5.6 Lønn for stillinger utenfor regulativet

Når det gjelder lønnen for de stillinger som fortsatt står utenfor det statlige tariffområdet, vises til særskilte meldinger til de berørte departementer.

5.7 Spesielle avlønninger

5.7.1 Avlønning av professor II

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD) har administrativt bestemt at stilling som professor II fortsatt skal avlønnes med 1/5 av stillingen kode 1013 Professor.

Professor II-stillingen omfattes ikke av hovedtariffavtalene i staten.

5.7.2 Reglement for opprykk til forsker 1109 i statlige virksomheter

Reglementet gjelder med virkning fra 01.02.01.

Reglementet erstatter alle tidligere reglementer for opprykk til forsker 1109 i statlige virksomheter.

§ 1

Dette reglementet gjelder for forsker 1108 i fast statlig stilling/åremålsstilling og i eksternt finansiert stilling hvor tilsettingsforholdet har en varighet på 2 år eller mer utover søknadstidspunktet som søker om opprykk til forsker 1109.

Opprykk etter dette reglementet er personlig. Det kan få konsekvenser for innehavers arbeidsoppgaver, jf. § 4 siste avsnitt.

§ 2

Forsker 1108 kan bare søke om opprykk til forsker 1109 innenfor det fagområde/forskningsfelt vedkommende er tilsatt.

§ 3

Søknad om opprykk skal sendes den virksomhet som stillingen er knyttet til. Søkeren skal legge ved en beskrivelse av sin vitenskapelige produksjon og herunder omtale inntil 5-10 arbeider som vedkommende spesielt vil ha lagt til grunn for den sakkyndige vurderingen. Det sakkyndige utvalget kan be om supplerende arbeider etter behov.

Søknaden må inneholde curriculum vitae og publikasjonsliste.

§ 4

Kompetansekravene for forsker 1109 er norsk doktorgrad, eller utenlandsk doktorgrad godkjent som likeverdig med norsk doktorgrad, eller førsteamanuensiskompetanse ved norsk virksomhet, eller dokumentert kompetanse på tilsvarende nivå gjennom vitenskapelig arbeid av tilsvarende omfang og kvalitet.

Virksomheter som på bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om krav til forsker 1109, kan ta disse i betraktning ved behandling av søknaden.

§ 5

Dersom en søker er erklært kompetent av sakkyndig utvalg til forsker 1109-stilling, eller høgre forskerstilling ved en virksomhet som er godkjent av vedkommende departement, eller har norsk doktorgrad, eller utenlandsk doktorgrad som er godkjent som likeverdig med norsk skal det ikke oppnevnes sakkyndige.

§ 6

Virksomhetens styre avgjør om det selv eller et annet faglig styringsorgan skal oppnevne sakkyndig utvalg. I virksomheter som ikke har eget styre, avgjør administrasjonen hvem som skal oppnevne sakkyndig utvalg.

Utvalget skal bestå av 3 medlemmer som har kompetanse innen søkers fagområde/fagfelt. Minst en av de sakkyndige må ha kompetanse over forsker 1109 nivå. De øvrige må ha forsker 1109 kompetanse. Minst ett av medlemmene i utvalget bør være tilsatt i et fagmiljø som har fått ansvar for doktorgradsutdanning. To av de sakkyndige skal velges utenom den virksomhet som stillingen er knyttet til, dersom ikke helt spesielle hensyn er til hinder for det. Begge kjønn skal om mulig være representert i utvalget.

De sakkyndige kan i særlige tilfeller be en eller flere spesialsakkyndige om å uttale seg om deler av det materiale som er sendt inn.

Ved søknad om opprykk fra tjenestemann ved virksomheten skal den sakkyndige vurdering vise om søkeren tilfredsstiller de kvalifikasjonskrav som er fastsatt i § 4. Disse kvalifikasjonskrav gjelder også når det søkes om opprykk i forbindelse med søknad på stilling.

Den sakkyndige vurdering sendes søkeren så snart den foreligger. For søker som ikke er funnet kvalifisert, bør årsak til manglende kvalifikasjon oppgis. Det er ikke adgang til å påklage de sakkyndiges uttalelse, men søkeren kan komme med merknader til uttalelsen før det tas endelig avgjørelse. Eventuelle merknader, som må foreligge innen 10 dager etter at uttalelsen er sendt til søkeren, vedlegges saken.

§ 7

Ved søknad om opprykk til forsker 1109 i forbindelse med tilsetting tildeler tilsettingsorganet opprykk på grunnlag av uttalelsen fra det sakkyndige utvalget.

Ved søknad om opprykk fra tjenestemann ved virksomheten tildeler administrasjonen opprykk på grunnlag av uttalelsen fra det sakkyndige utvalget.

De sakkyndige må enstemmig finne vedkommende kvalifisert som forsker 1109 for at opprykk skal gis.

Ved søknad fra tjenestemann ved virksomheten tildeler administrasjonen opprykk når vedkommende er kvalifisert etter § 5. Administrasjonen kan dessuten iverksette opprykk for tjenestemann som dokumenterbart er kvalifisert etter § 5, selv om vedkommende ikke har søkt om opprykk.

Opprykk gis med virkning fra den første dag i måneden etter at søknaden er innlevert.

For søker som gis opprykk til forsker 1109 på grunnlag av oppnådd doktorgrad, kan opprykk gis med virkning fra den første dag i måneden etter at doktorgradsavhandlingen er innlevert til bedømmelse. Dette må dokumenteres. Søknad om opprykk kan først innleveres når søker har fått melding om oppnådd doktorgrad.

§ 8

Blir søknaden avslått på grunn av manglende kvalifikasjoner, kan ny søknad om opprykk tidligst sendes inn ett år etter at melding om avslag foreligger.

5.7.3 Regler for opprykk til forsker kode 1183

§ 1

Disse regler gjelder for forsker 1109 og 1110 i fast statlig stilling/åremålsstilling – og i eksternt finansiert stilling hvor tilsettingsforholdet har en varighet på 3 år eller mer utover søknadstidspunktet – som søker om opprykk til forsker 1183 på grunnlag av kompetanseerklæring. Opprykk etter dette reglement er personlig og får ingen konsekvenser for innehaverens arbeidsoppgaver og for stillingens plassering ved ledighet. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD) fastsetter nærmere bestemmelser om hvem ordningen gjelder for.

§ 2

Bedømmingen av søkere som ønsker opprykk til forsker 1183 gjennomføres av komiteer nedsatt av den enkelte institusjon og innen hvert enkelt fagområde/forskningsfelt. Søker kan også bedømmes av komité ved annen institusjon der det er åpenbart at komiteen har nødvendig kompetanse til å vurdere søkeren innen det aktuelle fagområde/forskningsfelt. Det er en forutsetning at søkerens egen institusjon godtar denne fremgangsmåten.

§ 3

Bedømmelseskomiteen skal bestå av minst 3 personer med professorkompetanse eller kompetanse på forsker 1183-nivå innen søkerens fagområde/forskningsfelt. Det utpekes en administrator for komiteen. Dersom denne ikke samtidig er medlem av komiteen, har vedkommende ikke avgjørelsesrett i komiteen. Så langt det er mulig, og på de fagområder/forskningsfelt det er naturlig, skal komiteen ha et medlem fra et annet land. Bare ett medlem av bedømmelseskomiteen kan være fra søkerens egen institusjon. Komiteen må om mulig ha begge kjønn representert.

§ 4

Kompetansekrav

• innen de ulike fagområder/forskningsfelt er det etablert internasjonale og/eller nasjonale standarder for professorkompetanse eller forskerkompetanse på professornivå. Bedømmelseskomiteen må legge disse standarder til grunn ved bedømmingen.
• Institusjoner/virksomheter som på bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om krav til forsker i toppstilling, kan ta disse i betraktning ved behandling av søknaden.

§ 5

En forsker 1109/forsker 1110 kan bare søke om personlig opprykk innen det fagområde/forskningsfelt der vedkommende er tilsatt. Når en komité avgir en kompetanseerklæring, skal denne alltid gi et eksplisitt uttrykk for hvilket fagområde/forskningsfelt og i hvilken spesialitet søkeren har sin fordypning, der det er relevant. Uttalelsen skal alltid gi uttrykk for om kompetanseerklæringen er enstemmig og utvilsom. Styret, evt. ledelsen hvis institusjonen ikke har eget styre, tildeler opprykk på grunnlag av godkjent kompetanseerklæring fra komiteen. Den sakkyndige komité må enstemmig tilkjenne vedkommende forsker 1183 kompetanse for at opprykk skal gis.

§ 6

Forsker 1109/1110 som er erklært professorkompetent ved norsk institusjon i løpet av de 6 siste år fra søknadstidspunktet (jf § 5, første avsnitt) kan søke egen institusjon om opprykk til forsker 1183. I de tilfeller der det foreligger enstemmig og utvilsom professorkompetanseerklæring, kan opprykk skje uten ny bedømming, jfr. § 5. Institusjoner/virksomheter som på bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om krav til forsker i toppstilling, kan ta disse i betraktning ved behandling av søknaden. Dersom kompetansen er gitt under tvil, eller ved uenighet mellom de sakkyndige, skal det foretas ny bedømming etter § 2. Også for de som har kompetanseerklæring eldre enn 6 år, skal søknad om opprykk behandles av bedømmelseskomité. Komiteen vurderer om ny fullstendig bedømming er påkrevd.

§ 7

Forsker 1109/1110 som har oppnådd utenlandsk professorkompetanse, kan søke om å få sin kompetanse vurdert som grunnlag for opprykk etter norske regler med søknadsfrist etter § 11. Bedømmelseskomiteen (etter § 2) vurderer om ny fullstendig bedømming er påkrevd.

§ 8

For forsker 1109/1110 som har oppnådd kompetanseerklæring for professor II-stilling eller tidligere dosentstilling, og som søker om opprykk, skal det foretas ny bedømming.

§ 9

Forsker 1109/1110 som ikke har vært bedømt for kompetanse som forsker 1183 ved norsk institusjon i løpet av de siste 2 år, kan kreve å få sin kompetanse bedømt.

§ 10

Det er anledning til å levere inn inntil 15 arbeider i forbindelse med bedømmingen. Søker skal levere inn fullstendig publikasjonsliste samt liste over andre vitenskapelige aktiviteter i tilknytning til eget fagområde/forskningsfelt. Listene kan kommenteres. Den enkelte institusjon bestemmer selv i eget reglement hva som skal gjelde som andre vitenskapelige aktiviteter.

§ 11

Søknaden sendes egen institusjon og skal bestå av 5 eksemplarer av både søknad, vedlegg og vitenskapelige arbeider. Frist for søknad om opprykk til forsker 1183 er 1. mai hvert år. Det er ikke anledning til å sende inn arbeider etter søknadsfristens utløp. Eventuelle opprykk vil gjelde fra samme dato.

5.7.4 Avlønning av ansatte i deltidsstilling

Deltidsansatte får betalt lønn i forhold til den avtalte stillingsprosenten.

Dersom den ansatte skal utføre sin deltidstjeneste ved å arbeide full dag enkelte dager, og ellers ha hel fri de øvrige dager av uken, må arbeidstiden beregnes som en gjennomsnittlig ukentlig arbeidstid, for hele året, hvis arbeidstiden er forskjellig om vinteren og om sommeren.

Hvis det er varierende arbeidstid i sommer- og vinterhalvåret, må man beregne den faktiske gjennomsnittlige arbeidstid pr. uke i henholdsvis 4 og 8 måneder. Den beregnede gjennomsnittlige arbeidstid pr. uke må brukes for utregning av den deltidsansattes lønn.

Beregningene, som er nevnt ovenfor, gjelder for langvarige engasjementer hvor det er naturlig at den deltidsansatte får utbetalt fast månedslønn.

Deltidsansatte som har en stillingsprosent på 20 prosent eller mer meldes inn i Statens pensjonskasse, se lov om Statens pensjonskasse § 5 . Deltidsansatte som mottar løpende alders- og uførepensjon er medlemmer i Statens pensjonskasse også når arbeidstakeren har mindre enn 20 prosent stilling.

Deltidsansatte har samme rettigheter som heltidsansatte dersom ikke annet kommer frem av den enkelte bestemmelse i hovedtariffavtalene . Deltidsansatte med flere stillingsforhold i staten har likevel samlet sett ikke bedre rettigheter enn ansatte i heltidsstilling. Deltidsansatte arbeidstakere utbetales forholdsmessig lønn etter hovedtariffavtalene §§ 10 (lønn ved overgang til annen stilling), 11, 18, 19, 20, 21, 22 og 24.

Ved engasjementer og lignende med inntil 6 måneders tjeneste, kan det ofte være mer hensiktsmessig å fastsette godtgjørelsen som timelønn, spesielt dersom vedkommende har et varierende timeantall.

Ved fastsettelse av timelønn gis samme lønn (lønnstrinn eller kronebeløp) som andre fast ansatte har for tilsvarende heldagsstilling.

Timelønnen beregnes ved å dividere årslønnen med arbeidstiden i vedkommende hovedstilling. Ved fastsetting av divisor skal det legges til grunn den ukentlige arbeidstid for arbeidstakere i tilsvarende heldagsstillinger, multiplisert med 52.

Dersom overtidsarbeid må pålegges, er vilkåret for overtidsbetaling at den deltidsansatte arbeider ut over det antall timer pr. dag som er fastsatt for arbeidstakere i hovedstilling. Pålagt arbeid utover avtalt arbeidstid pr. dag som faller innenfor arbeidstiden for tilsvarende heltidsstillinger, det vil si det antall timer som er full dag i hovedstilling, og ikke for eksempel ytre arbeidstid i fleksitidsordningen, skal godtgjøres med vanlig timebetaling beregnet etter reglene ovenfor. Det samme gjelder for arbeidstakere med delpensjon som arbeider overtid.

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har samtykket i at timebetalte deltidsansatte også skal få godtgjøringen for helligdager (ikke søndager) som om de skulle ha vært i arbeid. Det gis vanlig timebetaling regnet etter vedkommendes ordinære timetall for de helligdager vedkommende ville vært i tjeneste om det hadde vært hverdager. Ordningen er i samsvar med det som ellers er blitt gjort gjeldende for andre timelønte arbeidstakere.

Deltidsansatte som fullt ut deltar på kortvarige kurs på linje med arbeidstakere i heltidsstilling, kan gis full lønn under kursdeltakingen. Det er forutsatt at kurset tar sikte på å kvalifisere arbeidstakeren for fortsatt tjeneste i den stillingen vedkommende innehar.

5.8 Oppholds- og overtidsgodtgjøring til deltakere ved kortvarige kurs, konferanser mv.

Fullmakt til å beslutte hvilke reise- og oppholdsutgifter som skal dekkes, er delegert til det enkelte fagdepartement. Godtgjørelser for reise og opphold skal være innenfor rammen av særavtale om dekning av utgifter til reise og kost innenlands .

Den lokal arbeidsgiver kan avgjøre om det i særskilte tilfeller er behov for å pålegge arbeidstakere overtid ved deltakelse på kurs.

5.9 Kost- og nattillegg for timelærere, forelesere o.l.

Fullmakt til å ta stilling til hvilke godtgjørelser som skal gis, er delegert til det enkelte fagdepartement.

5.10 Overtidsgodtgjørelse

Hovedtariffavtalene § 13 har bestemmelser om overtidsgodtgjørelse.

Arbeidstakere i ledende stilling eller i særlig uavhengig stilling, har som hovedregel ikke rett til overtidsgodtgjøring, se departementets kommentarer til hovedtariffavtalene § 13 note 4.

Se også omtale av overtids- og merarbeid under punkt 4.2 i SPH.

5.11 Godtgjøring til leder, medlemmer og sekretærer i statlige utvalg (utvalgsgodtgjøring)

5.11.1 Hva dekkes av utvalgsgodtgjøring?

Det gis utvalgsgodtgjøring for arbeid i statlige utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon (kgl.res.). Det kan videre gis utvalgsgodtgjøring for arbeid i departementsoppnevnte utvalg (eller arbeidsgrupper, interdepartementale utvalg m.m.) dersom arbeidsoppgavene ikke har preg av ordinær saksbehandling/utredning, eller koordinering/samordning av ordinære oppgaver mellom flere virksomheter.

Utvalgsgodtgjøring gis også til statens representanter i særskilte voldgiftsnemnder opprettet med hjemmel i tjenestetvistloven § 27 eller i hovedavtalen i staten , dersom arbeidet ikke hører inn under vedkommendes ordinære arbeids- og ansvarsområde.

Det gis ikke utvalgsgodtgjøring for statsansatte som deltar i utvalgsarbeid (leder, medlem eller sekretær) hvis arbeidet hører inn under vedkommendes ordinære arbeids- og ansvarsområde.

De satsene som fastsettes av fagdepartementet skal også legges til grunn for utvalgsmedlemmer som ikke er ansatt i staten.

Sekretær, som ikke har hel eller delvis permisjon med lønn fra sin ordinære stilling for å utføre sekretærarbeidet, gis utvalgsgodtgjøring, se likevel bestemmelsen ovenfor om statsansatte som deltar i utvalgsarbeid innen eget arbeidsområde. Personer som engasjeres for å utføre sekretærarbeidet, gis heller ikke utvalgsgodtgjøring.

Fagdepartementet kan godkjenne at det gis utvalgsgodtgjøring for møteforberedelser og arbeid i utvalgsmøter lagt til utlandet. For reiser i forbindelse med utvalgsarbeidet, gis godtgjøring etter reiseavtalene.

Det gis utvalgsgodtgjøring for faktisk medgått tid for arbeid i møter inntil 6 timer pr. dag, og møteforberedelser. Fagdepartementet kan samtykke i at det gis utvalgsgodtgjøring for arbeid i møter utover 6 timer pr. dag dersom det kan oppnås vesentlige besparelser eller det av andre grunner anses nødvendig/særlig hensiktsmessig.

Fullmakt til å fastsette og regulere eventuell årsgodtgjøring til medlemmer mv. i styrer råd og faste utvalg, er delegert til fagdepartementet.

5.11.2 Satser for utvalgsgodtgjøring

Fullmakt til å fastsette timesats for utvalgsgodtgjøring er delegert til det enkelte fagdepartement. Satsene nedenfor er kun veiledende.

Veiledende satser for utvalgsgodtgjøring fra 1. januar 2025 er:

Satsen for møteforberedelser gjelder både for leder av utvalget, øvrige medlemmer og selvstendig næringsdrivende.

Selvstendig næringsdrivende , som i vesentlig utstrekning har utgifter til for eksempel eget kontor, behov for ekstrahjelp/avløser/vikar mv., kan gis en høyere timesats utover den fastsatte for faktisk medgått tid og for arbeid i møter og møteforberedelser. Veiledende sats er:

5.11.3 Utbetaling av utvalgsgodtgjøring

Utvalgsgodtgjøring er definert som honorar og ikke betaling for tjeneste. Det inngår ikke i feriepengegrunnlaget, se SPH punkt 16.5.1, og er heller ikke pensjonsgivende i Statens pensjonskasse, se vedlegg 4 punkt 1 til hovedtariffavtalene .

Godtgjøringen er personlig, og den skal derfor ikke utbetales til firma eller til et eventuelt kontorfellesskap.

Utvalgsgodtgjøring utbetales ikke ved sykdom eller annet fravær.

Godtgjøringen kommer i tillegg til ordinær lønn. Tid til utvalgsarbeidet skal ikke innarbeides/trekkes i fleksitiden.

5.11.4 Erstatning ved tapt arbeidsinntekt

Dersom deltakelse i utvalget medfører tapt arbeidsinntekt for arbeidstakeren, kan fagdepartementet i det enkelte tilfelle samtykke i at det gis erstatning. Utvalgsmedlemmet kan få dekket dokumenterte utgifter til barnepass på samme vilkår som følger av ordningen i § 8 i særavtale om permisjon og økonomiske vilkår ved etter- og videreutdanning, kurs mv .

Fullmakten til å fastsette satser er delegert til fagdepartementene og satsene nedenfor er kun veiledende. Fra 1. januar 2025 er veiledende satser for dokumenterte tap inntil kr 2 516,– pr. dag og for sannsynliggjort tap kr 1 010,– pr. dag.

Dersom en arbeidsgiver opererer med faktureringskrav til en medarbeider som deltar i utvalgsarbeid, kan tapte inntekter for arbeidsgiveren dekkes av oppdragsgiver for utvalgsarbeidet. Det presiseres at fullmakten til å dekke slike utgifter tilligger fagdepartementet. Fra 1. januar 2025 har Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet fastsatt en veiledende sats på kr 1 658,– pr. time + merverdiavgift. Utvalgsmedlemmet gis på vanlig måte godtgjøring etter bestemmelsene over.

5.11.5 Unntak fra bestemmelsene om utvalgsgodtgjøring

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet kan i spesielle tilfeller gjøre unntak fra bestemmelsene ovenfor.

5.12 Forsinkelsesrenter ved forsinket utbetaling av lønn

Renter ved forsinket utbetaling av lønn er regulert i lov om renter ved forsinket betaling (forsinkelsesrenteloven) . Loven gjelder for pengekrav på formuerettens område. Gjennom praksis har man bygget på at loven også kommer til anvendelse når det gjelder lønnskrav mot det offentlige.

Forsinkelsesrenten fastsettes av Finansdepartementet med virkning fra 1. januar og 1. juli hvert år.

Kravet må være forfalt før renten begynner å løpe. Forfallstiden kan være uttrykkelig avtalt i tariffavtale, den kan følge av en gjensidig forutsetning mellom partene eller være avhengig av at den ene av partene krever utbetaling. Forsinkelsesrenter for krav etter en tariffavtale kan ikke i noen tilfelle gjøres gjeldende for tiden før avtale er inngått. Det samme må gjelde selv om man i tariffavtalen er blitt enge om etterbetaling for tiden før avtaleinngåelsen.

I den utstrekning utbetalingen ikke kan skje på grunn av forhold på lønnsmottakerens side, skal forsinkelsesrenter ikke beregnes, se forsinkelsesrentelovens § 2 andre ledd. Som eksempel kan nevnes at forvaltningen er forhindret fra å innfri lønnskravet fordi lønnsmottakeren ikke er kommet med nødvendige opplysninger.

Om forsinkelsen skyldes feil fra virksomhetens side, kan forsinkelsesrente påløpe. Likeså kan forsinkelsesrente kreves hvis utbetaling er nektet, for eksempel ut ifra en feilaktig rettsoppfatning, selv om det i og for seg ikke kan klandres virksomheten.

En spesiell situasjon foreligger når manglende utbetaling skyldes forhandlinger om lønnsreguleringer. Som nevnt kan forsinkelsesrenter ikke kreves for tiden før avtale er inngått eller eventuelt kjennelse fra et voldgiftsorgan faller. Normalt vil lønnskravet og krav på eventuell etterbetaling i henhold til avtalen, forfalle første ordinære lønningsdag etter at avtalen er kommet i stand, men noe annet kan uttrykkelig avtales. Man har i praksis antatt at det i tariffavtalene må innfortolkes en gjensidig forutsetning om at det ikke kan kreves forsinkelsesrenter for forsinkelser ut over første ordinære lønningsdag. Dette gjelder dersom forsinkelsen skyldes selve forhandlingene eller nødvendige endringer eller tekniske tilpasninger i beregnings- og utbetalingssystemet som har direkte sammenheng med forhandlingene. Hvor forhandlingene gjør det ønskelig, kan det i tariffavtalene fastsettes at den nye lønnen skal utbetales innen et bestemt tidspunkt, slik at lønnsmottakeren etter den tid vil ha et krav på forsinkelsesrenter.

Det må understrekes at utbetaling av lønn i alle tilfelle skal skje så snart som mulig. Skjer ikke det, kan virksomheten etter omstendighetene pådra seg ansvar i form av en plikt til å utbetale forsinkelsesrenter for forsinkelsen.

For arbeidstaker vil lønnskravet være en vanlig fordring. Forsinkelsesrenter som utbetales fra arbeidsgiver ved for sent utbetalt lønn, anses som avkastning av fordringen og vil være skattepliktig inntekt etter den alminnelige regel i skatteloven § 5-20 som «fordel vunnet ved kapital».

5.13 Adgang til å inngå frivillig gjeldsordning ved forskudd på lønn

Får arbeidstaker problemer til å betjene sine gjeldsforpliktelser generelt, har arbeidsgiver adgang til å inngå en frivillig gjeldsordning. I de tilfeller en ansatt søker frivillig gjeldsordning etter gjeldsordningsloven , vil staten som arbeidsgiver forholde seg som andre fordringshavere overfor vedkommende. Staten kan da som arbeidsgiver ettergi deler av kravet med hjemmel i Gjeldsordningsloven og i henhold til namsrettens vedtak. Dette vil være i tråd med Bestemmelser om økonomistyring i staten , kapittel 5.4.4.

For øvrig vises det til departementets kommentarer til hovedtariffavtalene § 9, note 9 om adgang til å inngå frivillig gjeldsordning ved forskudd på lønn.

5.14 Elektroniske kommunikasjonstjenester (telefon mv.)

Det er fastsatt administrative bestemmelser for bruk av arbeidsgiverfinansiert elektronisk kommunikasjon. Spørsmål om eventuell fordelsbeskatning i denne forbindelse rettes til Skatteetaten.

Bestemmelsene er revidert med virkning fra 1. januar 2009.

1. Elektroniske kommunikasjonstjenester som fasttelefon, mobiltelefon, internett mv. til bruk for ansatte utenfor ordinært arbeidssted, kan bare tilstås i de tilfeller det anses nødvendig for tjenesten.
2. Det er det enkelte fagdepartement, eller den det bemyndiger, som avgjør hvem som tilstås teletjenester etter statens regning. Det må legges vekt på behovet for tilgjengelighet, beredskap, fleksibilitet mv. Dersom tjenstlige behov tilsier det, kan det tilstås to eller flere tjenester.
3. Fagdepartementet, eller den det bemyndiger, fastsetter øvre beløpsgrenser for dekning av elektronisk kommunikasjon. Slike grenser fastsettes etter en vurdering av virksomheten og/eller den enkelte medarbeiders tjenstlige behov. Bruk utover fastsatt øvre grense kan dekkes etter en særskilt vurdering.
4. Utgifter til innkjøp av nødvendig teleutstyr kan dekkes av arbeidsgiver etter avtale med den enkelte arbeidstaker. Alt utstyr som er innkjøpt for arbeidsgivers regning, forblir arbeidsgivers eiendom og leveres arbeidsgiver ved fratredelse, eller når behovet for tjenesten ikke lenger er til stede.
5. Utstyr og tjenester kan innkjøpes direkte av arbeidsgiver slik at regning fra leverandør/operatør (abonnement og bruk) sendes dit. Alternativt anskaffer arbeidstaker selv utstyret og mottar regning som helt eller delvis refunderes av arbeidsgiver.