17 Fravær

17.1 Sykefravær

Arbeidsgiver har ansvar for å følge opp en sykmeldt arbeidstaker, og legge til rette for at arbeidstakeren kommer tilbake til jobb. Arbeidstaker plikter å samarbeide om å finne løsninger som hindrer langvarig sykefravær.

Arbeidsgiver skal sørge for oppfølging av sykmeldte ved hjelp av ulike tiltak. Det skal ved lengre tids sykmelding utarbeides oppfølgingsplaner, og det kan være nødvendig med tilrettelegging av arbeidsforholdene. Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt følger blant annet av arbeidsmiljøloven kapittel 4 , se særlig se lovens § 4-2 og § 4-6 .

Etter arbeidsmiljøloven plikter arbeidsgiver å utarbeide oppfølgingsplan og gjennomføre dialogmøte med den sykmeldte arbeidstakeren. Arbeidet med oppfølgingsplanen skal starte så tidlig som mulig, og være utarbeidet senest innen 4 uker etter sykemelding, med mindre det er åpenbart unødvendig. Oppfølgingsplanen skal utarbeides i samråd med arbeidstakeren. Arbeidsgiver skal også innkalle arbeidstaker til et dialogmøte senest innen syv uker etter at arbeidstakeren har vært borte fra arbeidet. Dersom både arbeidsgiver og arbeidstaker, eller arbeidstaker alene, ønsker det, skal den som har sykmeldt arbeidstaker innkalles til dialogmøtet. Mer informasjon om sykefraværsreglene finnes på NAVs nettsider.

17.2 Fravær ved syke barn

Arbeidstaker som har omsorg for barn har rett til permisjon ved barn eller barnepassers sykdom, se arbeidsmiljøloven § 12-9 . Denne retten gjelder til og med det kalenderåret barnet fyller 12 år. Se også hovedtariffavtalene § 20.

Etter fellesbestemmelsene i hovedtariffavtalene § 20 nr. 1 har arbeidstaker rett til inntil 10 dager permisjon med lønn pr. kalenderår for nødvendig tilsyn med barn når det er sykt, eller dersom den som har det daglige tilsynet med barnet er syk. Arbeidstaker har rett til inntil 12 dager dersom vedkommende har omsorg for to barn, og inntil 15 dager dersom vedkommende har omsorg for tre eller flere barn. Ved aleneomsorg gis rett til lønnet permisjon pr. kalenderår inntil 20 dager, inntil 24 dager dersom vedkommende har omsorg for to barn og inntil 30 dager dersom vedkommende har omsorg for tre eller flere barn Samme regler gjelder dersom det er to om omsorgen, men en av dem er langvarig avskåret fra tilsynet med barnet på grunn av internasjonal tjeneste, internasjonale operasjoner, egen funksjonsnedsettelse, innleggelse i helseinstitusjon som langtidspasient eller tilsvarende forhold.

Arbeidstakere som har omsorg for barn under 18 år med livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade, har til sammen rett til tjenestefri med full lønn i inntil 3 år for det enkelte barn, se hovedtariffavtalene § 20 nr. 4. Vilkårene for slik tjenestefri følger reglene i arbeidsmiljøloven § 12-9 og folketrygdloven kapittel 9 .

17.3 Uførhet

Arbeidstaker som har vært sykmeldt i et år og hvor sykepengeperioden opphører, kan ha rett til uførepensjon fra Statens pensjonskasse, se informasjon om sykmelding og uførhet (spk.no).

At en arbeidstaker innvilges uførepensjon, innebærer ikke at arbeidsforholdet automatisk opphører. I staten har det vært vanlig å vente med oppsigelse inntil arbeidstakeren har vært helt eller delvis fraværende fra arbeidet som følge av sykdom i to år; ett år med sykepenger og ett år med permisjon uten lønn. Arbeidstaker bør i disse tilfellene gis mulighet til å si opp selv. Se ellers vilkår for oppsigelse av arbeidstaker som ikke er i stand til å gjenoppta arbeidet på grunn av sykdom i statsansatteloven § 20 første ledd bokstav a .

17.4 Permisjon

17.4.1 Generelt om permisjoner med og uten lønn

Adgangen til permisjon med eller uten lønn kan ha ulikt hjemmelsgrunnlag. Enkelte permisjoner er lovbestemt, for eksempel retten til permisjon ved fødsel/svangerskap, svangerskapskontroll, omsorgsbehov mv. Retten til permisjon i disse tilfellene følger av arbeidsmiljøloven kapittel 12 . Denne type permisjoner er i mange tilfeller fulgt opp med en tilsvarende rett til ytelser under permisjonen etter folketrygdloven, se folketrygdloven kapittel 14 . Ytelsene etter folketrygdloven gir ikke nødvendigvis full lønnskompensasjon i permisjonstiden. Regler om rett til (full) lønn under permisjon følger i mange tilfeller av hovedtariffavtalene , se for eksempel hovedtariffavtalene § 19 nr. 1.

I noen tilfeller gis det en rett til permisjon etter arbeidsmiljøloven, uten at det er fulgt opp med tilsvarende bestemmelse om rett til ytelser etter folketrygdloven. Hovedtariffavtalene kan også i slike tilfeller ha bestemmelser om rett til lønn i permisjonstiden, se for eksempel hovedtariffavtalene § 19 nr. 3 og 4.

Selve retten til permisjon kan også være hjemlet i tariffavtale, se for eksempel hovedavtalen §§ 40 og 41 om permisjon for tillitsvalgte og for ansatte i arbeidstakerorganisasjoner.

I utgangspunktet er det arbeidsgiver som i kraft av styringsretten avgjør om en søknad om permisjon skal innvilges. Lovbestemte og avtalefestede permisjoner vil likevel begrense arbeidsgivers styringsrett. Avgjørelser om permisjon regnes ikke som et enkeltvedtak etter forvaltningslovens regler, og arbeidstaker har derfor ikke klageadgang på slike vedtak.

17.4.2 Permisjoner av kortere varighet

17.4.2.1 Velferdspermisjon

Arbeidstakers rett til velferdspermisjoner følger av hovedtariffavtalene § 22. Vilkåret for å få innvilget velferdspermisjon er at det foreligger viktige velferds- og omsorgsgrunner. Hovedtariffavtalene angir ikke nærmere hvilke årsaker eller grunner som kan gi en slik adgang. Det er arbeidsgiver som avgjør om velferdspermisjon skal innvilges eller ikke. For korttidsfravær i forbindelse med f.eks. behandling hos lege, tannlege mv. vises det til departementets kommentarer til særavtale om fleksibel arbeidstid i staten .

17.4.2.2 Arbeidstakers rett til fri i forbindelse med feiring av sine religiøse høytidsdager

Personer som har andre religiøse høytidsdager enn de offentlige helligdagene, har rett til fri fra arbeid i opptil to selvvalgte dager hvert år i forbindelse med høytider etter sin religion, se trossamfunnsloven § 18 . Dersom arbeidstaker ønsker å benytte seg av denne retten skal arbeidsgiver varsles minst 14 dager på forhånd.

Retten til fridager gjelder bare religiøse høytidsdager. Nasjonale høytidsdager faller utenfor.

Det fremgår av forarbeidene til trossamfunnsloven at arbeidstaker ikke kan trekkes i lønn for disse to dagene. Arbeidsgiver har imidlertid rett til å kreve at disse fridagene blir innarbeidet.

Etter arbeidsmiljøloven § 10-10 femte ledd kan arbeidsgiver og arbeidstaker skriftlig avtale arbeid på søndager og helligdager, mot tilsvarende fri andre dager, som etter arbeidstakerens religion er helge- eller høytidsdager. Bestemmelsen omfatter alle arbeidstakere, norske som utenlandske, som tilhører trossamfunn utenfor Den norske kirke. Arbeidsgiver kan gå med på slike avtaler når det ikke er til hinder for driften av virksomheten. Slik avtale bør inngås allerede ved ansettelsen.

Dersom det inngås avtale om fri på dager som er høytidsdager etter arbeidstakers religion, må disse dagene opparbeides. Dette kan føre til at arbeidstakere ikke får helgedagsfri i samme utstrekning som bestemt i arbeidsmiljøloven § 10-8 .

17.4.3 Utdannings- og studiepermisjon

Det er inngått en sentral særavtale om permisjon og økonomiske vilkår ved etter- og videreutdanning kurs mv . Særavtalen gjelder for etter- og videreutdanning i Norge.

Ved studiereiser til utlandet kan det gis permisjon i inntil 1 år med lønn og/eller stipend. Avgjørelse om dette treffes av fagdepartementet eller av virksomheten.

Det følger av fellesbestemmelsene i hovedtariffavtalene § 6 at permisjon uten lønn for å utdanne seg videre for statstjenesten med inntil 3 år, ikke avbryter stillingsansienniteten.

17.4.4 Permisjon for militærtjeneste, sivilarbeidstjeneste osv.

17.4.4.1 Generelt

Hovedtariffavtalene § 21 regulerer spørsmål om lønn under militærtjeneste og sivil tjeneste. Det innvilges permisjon for perioden arbeidstakeren har tjenestefri under militærtjeneste og sivil tjeneste etter arbeidsmiljøloven § 12-12 .

Bestemmelsen i hovedtariffavtalene § 21 er også gitt anvendelse for fravær i forbindelse med frammøte ved sesjon.

Bestemmelsen gjelder ikke arbeidstakere som er andre lands statsborgere og som skal avtjene militær tjenesteplikt i sine hjemland.

Personer som ikke omfattes av hovedtariffavtalene har ikke rett til lønn under militærtjeneste etter hovedtariffavtalene § 21, se § 1 nr. 8 i forskrift til tjenestetvistloven . Dette gjelder for eksempel personer som deltar i midlertidige arbeidsmarkedstiltak som helt eller delvis finansieres over statsbudsjettet.

Ved pliktig eller frivillig militærtjeneste eller lignende allmenn vernetjeneste har arbeidstakeren et oppsigelsesvern på inntil 24 måneder etter arbeidsmiljøloven § 15-10 , se statsansatteloven § 21 .

17.4.4.2 Lønn og fradrag ved permisjon for militærtjeneste mv.

For å forhindre dobbelte utbetalinger og for å sørge for en rask og riktig utbetaling av lønn og godtgjørelser, er det fastsatt regler om utbetaling av lønn til den ansatte under militærtjenesten. Reglene gjelder også for overenskomstlønnede arbeidere som har rett til lønn under militærtjenesten mv.

En statsansatt som innkalles til militærtjeneste kan ha rett til full eller 1/3 sivil lønn under militærtjeneste og sivil tjeneste etter hovedtariffavtalene § 21.

Det skal gjøres trekk i den sivile lønnen når arbeidstakeren er innkalt til tjeneste i mer enn 1 uke (7 kalenderdager). Varer tjenesten mer enn 1 uke, skal det gjøres fradrag for tjenestetillegg (dagpenger) for hele tidsrommet. Godtgjørelse opptjent på fri- og helligdager skal også trekkes fra den sivile lønnen.

Det skal videre gjøres fradrag for forsørgertillegg og botillegg når tjenesten varer mer enn 1 uke, men bare dersom arbeidstakeren får full sivil lønn. Eksempelvis vil arbeidstakere som ikke regnes som forsørgere få utbetalt 1/3 av den sivile lønnen uten fradrag av forsørgertillegget eller eventuelt botillegg, se hovedtariffavtalene § 21 nr. 2.

Deltidsansatte får forholdsmessig lønn etter hovedtariffavtalene § 21, og det skal gjøres et forholdsmessig fradrag for tillegg nevnt over.

Arbeidstaker som er innkalt til militærtjeneste, skal snarest mulig og senest en uke før avreisedato, gi beskjed til sin arbeidsgiver og legge frem innkallingsbrevet og nødvendig dokumentasjon som begrunner et eventuelt krav på familietillegg/forsørgertillegg. Det skal også gis opplysninger om arbeidstakerens soldatnummer, eventuelt befalsgrad, den militære avdeling vedkommende er innkalt til, tjenestetidens lengde, om det er førstegangstjeneste og eventuelt hvor lang tjenestetid arbeidstakeren tidligere har hatt. Basert på disse opplysningene må arbeidsgiver be den som har innkalt til militærtjeneste om spesifisert oppgave over den militærgodtgjørelse den innkalte er berettiget til, og som skal danne grunnlag for korrigering av den sivile lønnen i samsvar med hovedtariffavtalene § 21.

17.4.4.3 Ferie i forbindelse med militærtjeneste

Det skal utbetales full sivil lønn for tidsrom tilsvarende den ordinære ferie for ansatte som er i militærtjeneste eller sivil tjeneste, se hovedtariffavtalene § 21 nr. 4. Dette innebærer at det kan utbetales full sivil lønn og militær godtgjørelse (herunder eventuelle forsørgertillegg) uavkortet i det tidsrommet som svarer til ferien, forutsatt at vedkommende har tjent opp full feriegodtgjøring. Hvis den ansatte har hatt hel eller delvis ferie før eller etter militærtjenesten, skal det gjøres fradrag for denne. Forutsetningen er at ferien blir helt eller delvis avviklet under militærtjenesten. Hvis den ansatte skal avvikle hele ferien før eller etter militærtjenesten, skal det under hele militærtjenesten gjøres fradrag etter hovedtariffavtalene § 21 nr. 2 i den sivile lønnen.

Arbeidsgiver kan ikke uten arbeidstakers samtykke legge ferien til perioder hvor vedkommende utfører pliktig tjeneste i Heimevernet, Sivilforsvaret, eller repetisjonsøvelse i Forsvaret, se ferieloven § 9 nr. 3 første ledd . Førstegangstjeneste i Forsvaret omfattes ikke, se ferieloven § 9 nr. 3 tredje ledd. Det er arbeidsgiver som avgjør om den ansattes ferie skal avvikles helt eller delvis før, under eller etter førstegangstjeneste i Forsvaret med de begrensninger som følger av ferieloven § 9 nr. 3 tredje ledd. Arbeidsgiver kan derfor fritt plassere ferie for ett år til tid hvor arbeidstaker utfører førstegangstjeneste. Adgangen til ferieavvikling under militær førstegangstjeneste og sivil tjenesteplikt er begrenset til feriefritid for ett år, se ferieloven § 9 nr. 3 tredje ledd. Dette innebærer at arbeidsgiveren ikke kan utnytte adgangen fullt ut to år på rad i de tilfeller hvor tjenesten strekker seg over to eller flere ferieår.

Når den vernepliktige får permisjon under militærtjenesten med en dag for hver måned av militærtjenesten, skal permisjonen ikke gå til fradrag i senere ferie. Permisjonsdager regnes dermed ikke som ferie etter hovedtariffavtalene § 21 og medfører ingen endring i utbetalingen av sivil lønn.

17.4.4.4 Pensjonsinnskudd under militærtjeneste

Under militærtjeneste betales det bare pensjonsinnskudd av den sivile lønnen. Vernepliktige som får 1/3 sivil lønn trekkes 2 prosent av pensjonsinnskuddet av den sivile lønnen de får utbetalt. Pliktig militærtjeneste regnes likevel i sin helhet med i den pensjonsgivende tjenestetid.

17.4.5 Permisjon ved kommunale/offentlige/private verv mv.

17.4.5.1 Permisjon for å utføre offentlige verv og skjøtte organisasjonsmessige oppdrag

Arbeidstakere har etter arbeidsmiljøloven § 12-13 rett til permisjon fra arbeidet i det omfang det er nødvendig for å oppfylle lovbestemt møteplikt i offentlige organer. Hovedavtalen § 39 bestemmer at arbeidstakere har rett til permisjon med lønn i inntil 12 arbeidsdager per år for å utføre offentlige verv og skjøtte organisasjonsmessige oppdrag som nevnt i § 38 nr. 3. Se hovedavtalen §§ 38 og 39, samt departementets kommentarer til disse bestemmelsene.

17.4.5.2 Kommunale verv, offentlig oppnevnte styrer mv.

Hovedavtalen § 39 har regler om rett til permisjon med lønn i inntil 12 dager i året for å utføre offentlige verv. Når det gjelder møter i kommunale eller fylkeskommunale organer gir kommuneloven § 8-2 rett til fri fra arbeidet. Når det er behov for permisjon ut over det kommuneloven § 8-2 gir rett til, er det opp til arbeidsgiver å avgjøre dette. I vurderingen legges det vekt på om det av hensyn til tjenesten lar seg gjøre å gi slik permisjon, og om det er mulig å skaffe vikar eller ordne tjenesten på forsvarlig måte.

Når det gjelder vervet som ordfører, vil det oftest være behov for permisjon ut over 12 dager i året. I mange tilfeller vil det være nødvendig med full permisjon fra den statlige stillingen. I slike tilfeller vil det da være permisjon uten lønn.

Statlige arbeidsgivere bør så langt som mulig innvilge søknad om permisjon uten lønn fra en ansatt som skal ivareta et verv som ordfører.

Tjenestefri med lønn etter hovedavtalen § 39 om offentlige verv vil omfatte deltakelse i møter i kommunestyrer, skolestyrer, landbruksnemnder og andre kommunale organer som er opprettet ved lov eller med hjemmel i lov. Det samme gjelder vervene som lagrettemann, domsmann og skjønnsmedlem som en oppnevnes til av kommunale organer.

Arbeidsgodtgjøring for folkevalgte er regulert i kommuneloven § 8-4 . Når det gjelder dekning av utgifter og eventuell erstatning for tap i arbeidsinntekt som følge av vervet vises det til kommuneloven § 8-3 .

17.4.5.3 Tjeneste som meddommer, skjønnsmedlem og rettsvitne

I hver enkelt kommune skal det velges medlemmer til et utvalg av meddommere i samsvar med domstolloven kapittel 4 . Etter domstolloven kapittel 4 skal kommunestyret velge medlemmer til utvalg av meddommere hvert fjerde år, se domstolloven §§ 64, 65 og 66 . Statsansatte som er valgt inn i utvalgene av meddommere, har som utgangspunkt plikt til å møte som meddommer eller skjønnsmedlem dersom de bli innkalt. Det er også gitt regler om rettsvitner, se domstolloven §§ 101,103 og 104 .

Tjenesten som meddommer/skjønnsmedlem faller inn under de regler som gjelder for lønn under permisjon for å utføre offentlige verv, se hovedavtalen § 39 . Reglene i hovedavtalen § 39 gjelder også for rettsvitner når disse er oppnevnt i medhold av domstolloven § 101 .

17.4.5.4 Overgang til stilling eller tillitsverv i arbeidstakerorganisasjon

Regler om permisjon for overgang til tillitsverv eller stilling i arbeidstakerorganisasjoner er gitt i hovedavtalen i staten, se hovedavtalen §§ 40 og 41 og departementets kommentarer til bestemmelsene.

17.4.5.5 Politisk arbeid – nominasjonsmøter

Politisk arbeid har ikke vært betraktet som offentlig verv, og det har derfor ikke vært gitt lønn under slik permisjon etter hovedavtalen § 39 . Spørsmål om permisjon for å delta på nominasjonsmøter behandles som søknad om velferdspermisjon.

17.4.5.6 Tillitsverv i funksjonshemmedes interesseorganisasjoner

Statsansatte med tillitsverv i funksjonshemmedes interesseorganisasjoner, kan gis permisjon i forbindelse med utøvelse av tillitsvervet. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet anbefaler at slik permisjon innvilges dersom det ikke er vesentlige tjenstlige hindringer i veien for det.

Deltidsansatte kan innvilges lønnet permisjon forholdsmessig etter stillingens størrelse.

Eventuell trekk i eventuell godtgjørelse, foretas etter retningslinjene i SPH punkt 5.11.

For å delta på kurs kan tillitsvalgte i funksjonshemmedes interesseorganisasjoner få permisjon i inntil 12 dager med lønn. Det kan til sammen ikke gis mer enn 12 dager permisjon med lønn pr. år for å utføre tillitsverv eller delta på kurs.

17.4.6 Permisjon på grunnlag av flytteplikt for ektefelle, samboer mv.

17.4.6.1 Flytteplikt

I samråd med hovedsammenslutningene har departementet fastsatt følgende permisjonsbestemmelser for ansatte i staten som har ektefelle med flytteplikt:

«Arbeidstakere i statsstillinger som følger sin ektefelle til nytt tjenestested i innlandet, kan, når sistnevnte er statsansatte undergitt beordringsplikt, gis permisjon inntil 6 år. Arbeidstakere i statsstillinger som følger sin ektefelle til nytt tjenestested i utlandet, kan, når sistnevnte er statsansatt undergitt beordringsplikt, gis permisjon inntil 12 år.

Registrerte partnere og samboere, jf. HTA § 2, likestilles med ektefelle. Permitterte skal få beholde sin tjenesteansiennitet, dvs. opparbeide ansiennitet også under permisjon.

Endringen ble gjort gjeldende med virkning fra 1. juni 1998.»

17.4.6.2 Permisjon for å følge ektefelle som får arbeid i internasjonale organisasjoner mv.

Statlige arbeidsgivere bør være positive til permisjonssøknader uten lønn for å følge ektefelle/samboer som har fått oppdrag i internasjonale organisasjoner mv.

17.4.7 Utbetaling av lønn under permisjoner – ekstraerverv/bierverv

Under lønnede permisjoner er det bare den ordinære lønn som skal utbetales. Lønn for ekstraerverv, særlige tillegg/variable tillegg mv. skal som utgangspunkt ikke utbetales, se likevel reglene for lønn under permisjoner i hovedtariffavtalene § 11. Unntak kan gjøres for bierverv som er naturlig knyttet til den ordinære stillingen, og for særlige tillegg som må sees som en del av stillingens lønn.

17.4.8 Permisjon uten lønn

17.4.8.1 Innledning

Søknader om permisjon uten lønn avgjøres i hvert enkelt tilfelle av arbeidsgiver, som vurderer om det av hensyn til tjenesten lar seg gjøre å gi permisjon. Ved vurderingen legges blant annet vekt på om det er mulig å skaffe vikar eller å ordne tjenesten på annen forsvarlig måte.

Internasjonalt samarbeid utvides og styrkes, og ansatte i staten bør derfor få mulighet til å arbeide i sentralforvaltningen i andre land eller i internasjonale institusjoner og organisasjoner. Gjennom slikt arbeid kan ansatte i staten få verdifull kunnskap og erfaring som vil komme staten til nytte.

Statlige virksomheter bør være positive til søknader om permisjon uten lønn fra statsansatte som blir ansatt i åremålsstillinger hos Sysselmesteren på Svalbard, samt deres ektefelle/samboer.

Ved kortvarige permisjoner uten lønn (under 1 måneds varighet) trekkes det bare for det antall arbeidsdager som arbeidstakeren skulle ha vært på jobb.

17.4.8.2 Overgang til ny stilling

Spørsmål om permisjon ved overgang til annen stilling avgjøres av arbeidsgiver. Spørsmålet må vurderes på bakgrunn av hensyn til virksomheten og virksomhetens tjenstlige behov.

17.4.8.3 Overgang til åremålsstilling

Det er ikke utarbeidet generelle retningslinjer om hvorvidt det skal innvilges permisjon uten lønn fra tidligere stilling for embetsmenn eller statsansatte som ansettes i åremålsstilling. Praksis har vært at slike permisjoner blir gitt selv om åremålsstillingen er av noen års varighet. Dette gjelder særlig når vedkommende ansettes i en åremålsstilling innen samme virksomhet.

17.4.8.4 Dommerfullmektig

Det har i praksis blitt innvilget permisjon uten lønn i inntil 2 år for å arbeide som dommerfullmektig, forutsatt at tjenesten tillater det.