24 Hovedtariffavtalene, hovedavtalen og andre sentrale avtaler
24.1 Hovedtariffavtalene i staten
Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD) og hovedsammenslutningene i staten inngår hovedtariffavtaler om generelle lønns- og arbeidsvilkår for en periode på to år, såkalte tariffperioder. Disse avtalene har som regel en reguleringsbestemmelse for 2. avtaleår, som betyr at det foretas reguleringer av hovedsakelig økonomi i mellomåret, i det såkalte mellomoppgjøret.
24.2 Hovedavtalen i staten
Kommunal- og distriktsdepartementet (nåværende Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet) og hovedsammenslutningene ble 19. desember 2022 enige om en ny hovedavtale i staten. Avtalen gjelder fra 1. januar 2023 til og med 31. desember 2025. Det vises til PM-2022-24 .
Hovedavtalen i staten, med departementets kommentarer.
24.3 Statens sentrale særavtaler
Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD) inngår en rekke sentrale særavtaler med hovedsammenslutningene i staten om lønns- og arbeidsvilkår som enten omhandler andre temaer enn det som er fastsatt i hovedtariffavtalene eller ytterligere regulering av forhold som er omtalt i hovedtariffavtalene. Sentrale særavtaler regulerer i utgangspunktet egne bestemmelser for enkelte grupper eller situasjoner.
Lokale parter kan inngå lokale særavtaler enten i henhold til bestemmelser i hovedtariffavtalene eller revisjon av tidligere inngåtte lokale særavtaler. Inngåelse av særavtaler krever særskilt hjemmel. For nærmere beskrivelser av de ulike hjemmelsgrunnlagene, viser DFD til PM-1999-10 og PM-1999-16 . Les om tvist om lokale særavtaler i SPH punkt 6.7.6.
Særavtaler som er inngått mellom de sentrale partene kan ikke fravikes med mindre dette er uttrykkelig fastsatt i særavtalen, eller DFD og hovedsammenslutningene er blitt enige om fravik.
Hva som kan være gjenstand for en særavtale fremgår av tjenestetvistloven § 11 og av hovedtariffavtalene. Dette gjelder blant annet når hovedtariffavtalene ikke direkte regulerer et spørsmål om lønns- og arbeidsvilkår og den uttrykkelig eller forutsetningsvis åpner for at den kan fravikes gjennom særskilte forhandlinger.
Det er gitt kommentarer fra DFD til særavtalene, se fotnoter i den enkelte avtale.
Statens sentrale særavtaler:
- Særavtale om dekning av utgifter til reise og kost innenlands (reiseavtalen i Norge)
- Særavtale om dekning av utgifter til reise og kost utenfor Norge (reiseavtalen utenfor Norge)
- Særavtale om fleksibel arbeidstid i staten (fleksitidsavtalen)
- Særavtale om ferie for statsansatte
- Særavtale om trekk i lønn for medlemskontingent
- Særavtale om permisjon og økonomiske vilkår ved etter- og videreutdanning, kurs mv.
- Særavtale om økonomiske vilkår ved endret tjenestested
- Særavtale om dekning av flyttekostnader
- Særavtale om bruk av virkemidler ved omstillinger i staten
- Særavtale om lønns- og arbeidsvilkår for lærlinger og lærekandidater i staten
- Særavtale om godtgjørelse mv. på tokt
- Særavtale om oppdrag på petroleumsinnretninger til havs (petroleumsavtalen)
- Særavtale om godtgjørelse ved opphold i polare strøk
- Særavtale om forsikrings- og erstatningsordninger for statsansatte på tjenestereise og ved stasjonering i utlandet
- Særavtale om forsikringsordninger ved tjenestegjøring i internasjonale operasjoner (INTOPS)
- Særavtale om lønns- og personalopplysninger
- Særavtale om adgang til å gjøre unntak fra statsansatteloven § 4
- Særavtale om medregning av permisjon uten lønn og annet midlertidig fravær som pensjonsgivende tjenestetid i Statens pensjonskasse (permisjonsavtalen)
- Særavtale om opplærings- og utviklingsmidler (OU-midler)
- Avtale om medlemsregistrering og pensjonsrettigheter i Statens pensjonskasse for korttidstilsatte