23 Pensjon
23.1 Tjenestepensjonsordningen i staten
Tjenestepensjonsordningen i staten er lovfestet i lov om Statens pensjonskasse .
Statens pensjonskasse utbetaler følgende pensjonsytelser: alderspensjon, uførepensjon og etterlattepensjon.
23.1.1 Medlemskap i Statens pensjonskasse
Arbeidstakere som er ansatt i statens tjeneste har rett og plikt til medlemskap i Statens pensjonskasse (SPK) når de har en arbeidstid som utgjør 20 prosent eller mer av en full stilling, se lov om Statens pensjonskasse § 5 . Arbeidstaker med flere stillinger som omfattes av pensjonsordningen, er medlem av Pensjonskassen når stillingene til sammen fyller vilkåret om minst 20 prosent.
Med virkning fra 1. april 1989 er det inngått tariffavtale om medlemsregistrering og pensjonsrettigheter for korttidsansatte.
Korttidsansatte har ikke rett til medlemskap i Statens pensjonskasse. Definisjonen på korttidsansatte er personer med enkeltstående arbeidsforhold med kortere varighet enn en måned hos en arbeidsgiver med pensjonsordning i Statens pensjonskasse (SPK).
Arbeidstakere som deltar i midlertidige arbeidsrettede tiltak, som helt eller delvis finansieres over statsbudsjettet, er unntatt fra retten til medlemskap i Statens pensjonskasse. Arbeidstakere som ansettes i ordinær stilling med lønnstilskudd er ikke unntatt fra medlemskap. Også enkelte andre grupper er unntatt fra medlemskap, se forskrift om unntak fra medlemskap i Statens pensjonskasse .
23.1.2 Rapportering til Statens pensjonskasse
Arbeidstaker skal ikke gi melding til Statens pensjonskasse ved overgang fra tjeneste til alderspensjon. Rapporteringsansvaret ligger hos arbeidsgiver. For at pensjonen skal avløse lønnen uten opphold, må pensjonsmelding ved overgang til alders- eller uførepensjon sendes senest 3 måneder før lønnsopphøret. Det må også sendes melding ved endringer i stillingsdel for et medlem som samtidig oppebærer pensjon. Utbetalingen av pensjonen foretas av NAV.
23.1.3 Medlemskap under permisjon og annet midlertidig fravær
Staten og hovedsammenslutningene har med hjemmel i lov om Statens pensjonskasse § 20 første ledd bokstav d inngått en særavtale om medregning av permisjon uten lønn og annet midlertidig fravær som pensjonsgivende tjenestetid i Statens pensjonskasse , den såkalte permisjonsavtalen.
Det er viktig å merke seg at alle medlemmer i Statens pensjonskasse som er i permisjon uten lønn i inntil to år, er forsikret som om de sto i stilling dersom det skulle inntreffe et pensjonstilfelle, se lov om Statens pensjonskasse § 20 femte ledd . Permisjonsavtalen innebærer at tiden du har permisjon i tillegg kan bli medregnet som pensjonsgivende ved beregningen av den fremtidige pensjonen.
Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har i samsvar med permisjonsavtalens punkt 6 gitt medlemmer, som under permisjon tjenestegjør i humanitære organisasjoner i utlandet, rett til å beholde fulle medlemsrettigheter i inntil 2 år.
Statens pensjonskasse kan bestemme at medlemmer som har hel eller delvis permisjon fra den statlige stillingen for å ivareta kommunale/fylkeskommunale tillitsverv, skal kunne opprettholde medlemskapet i Statens pensjonskasse fullt ut i den tiden vedkommende har dette vervet. Det stilles krav om betaling av pensjonspremie i disse tilfellene.
Det blir ikke gitt rett til slik medregning hvis vedkommende kan bli medlem av tjenestepensjonsordning som er med i avtalesystemet om overføring av pensjonsrettigheter. Hvis kommunale ombud er medlemmer av pensjonsordningen for kommunepolitikere, kan de ikke i tillegg tjene opp rettigheter i Statens pensjonskasse.
23.1.4 Pensjonsgrunnlag
Pensjonsgrunnlaget har flere formål. Det er grunnlaget for å beregne pensjonsinnskudd og arbeidsgiverandel til Statens pensjonskasse, og pensjonsgrunnlaget danner grunnlaget for pensjonsberegningen. Pensjonsgrunnlaget er som regel den pensjonsgivende inntekten.
Den pensjonsgivende inntekten vil som regel være den faste årslønnen statsansatte får utbetalt (bruttolønn), se lov om Statens pensjonskasse § 11, 1. ledd . Faste tillegg som er knyttet til stillingen regnes også med.
For at et tillegg skal regnes som fast, kreves at tillegget utbetales med samme månedsbeløp over en lengre periode, og kommer til utbetaling også under sykdom, ferier og lignende.
Tillegg som kompenserer for spesielle utgifter og ikke er vederlag for arbeid (utgifter til klær, bil, mat eller lignende) skal ikke medregnes i den pensjonsgivende inntekten. Tillegget må være knyttet til stilling som gir rett til medlemskap. Tillegg for arbeid visse steder skal normalt ikke regnes med. Unntak gjelder for Svalbardtillegg og arktisk tillegg, som er pensjonsgivende.
Hvilke variable tillegg som skal regnes med i pensjonsgrunnlaget kommer frem av hovedtariffavtalenes vedlegg 4 og 5, se lov om Statens pensjonskasse § 11 andre ledd .
23.2 Aldersgrensene i staten
Den alminnelige aldersgrensen i staten er 70 år, se aldersgrenseloven § 2 . Stortinget har fastsatt lavere aldersgrenser enn den alminnelige (særaldersgrenser) for en rekke stillinger hvor det kreves spesielle fysiske ferdigheter. Dette gjelder for blant annet sykepleiere, noen ansatte i politiet og fengselstjenesten med flere. Arbeidstakere i stillinger med særaldersgrense kan fra 1. juli 2021 fortsette i stillingen frem til den alminnelige aldersgrensen. Arbeidstakere som er ansatt i statens tjeneste, men som ikke er medlemmer i Statens pensjonskasse på grunn av for lav deltidsprosent eller lignende, har samme aldersgrense som arbeidstakere i samme stilling som er medlemmer i Statens pensjonskasse.
Aldersgrenseloven § 2 fjerde ledd fastsetter at den som går inn under loven, plikter å fratre ved første månedsskifte etter at den alminnelige aldersgrensen er nådd. Det er ikke krav om oppsigelse eller varsel hverken fra arbeidsgiver eller arbeidstaker i disse tilfellene.
Det vises ellers til lov om Statens pensjonskasse § 21 A og § 44 siste ledd om bibehold av aldersgrense.
Aldersgrenser for offiserer, befal, grenaderer og konstabler i Forsvaret er fastsatt i forsvarsloven § 45 , jf. § 44 andre ledd . Denne gruppen arbeidstakere er derfor ikke omfattet av aldersgrenseloven.
Se oversikt over aldersgrensene i staten.
23.2.1 Tjeneste ut over den alminnelige aldersgrensen
I følge aldersgrenseloven § 3 kan «ansettelsesmyndigheten» bestemme at den som har stilling som er eller blir innlemmet i Statens pensjonskasse kan fortsette utover den alminnelige aldersgrensen, se SPH punkt 2.7.3.
23.3 Alderspensjon
Fra 2011 ble det innført ny fleksibel alderspensjon fra folketrygden, det vil si at pensjonsuttaket kan skje fra fylte 62 år når bestemte forutsetninger er oppfylt. Ytelser fra Statens pensjonskasse skal i enkelte tilfeller samordnes med pensjoner fra folketrygden. Nærmere opplysninger om samordning kan fås ved å kontakte Statens pensjonskasse.
23.3.1 Alderspensjon for arbeidstakere som er født i 1962 eller tidligere
Reglene om alderspensjon for dem som er født 1962 eller tidligere, fremgår av lov om Statens pensjonskasse kapittel 5 . Pensjonen kommer som hovedregel først til utbetaling når medlemmet fratrer sin stilling ved eller etter den aldersgrense som gjelder for stillingen.
23.3.2 Alderspensjon for arbeidstakere som er født i 1963 eller senere
Reglene om alderspensjon for dem som er født i 1963 eller senere, fremgår av lov om Statens pensjonskasse kapittel 5 a . Pensjonsopptjening etter disse reglene skjer fra 1. januar 2020 og kalles påslagspensjon. Påslagspensjon samordnes ikke, men kommer i tillegg til folketrygden.
23.4 Avtalefestet pensjon (AFP)
Avtalefestet pensjon (AFP) omfatter arbeidstakere i stillinger som går inn under lov om Statens pensjonskasse og som har minst 10 års medlemskap i offentlige tjenestepensjonsordninger etter fylte 50 år. Arbeidstakeren må være i lønnet arbeid på pensjoneringstidspunktet med en pensjonsgivende inntekt som på årsbasis overstiger grunnbeløpet i folketrygden (G), og dessuten ha hatt en tilsvarende pensjonsgivende inntekt året før pensjonering. Arbeidstakeren må i de 10 beste årene i perioden fra og med 1967 til og med året før uttak av AFP ha hatt en gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt på minst 2 G, se hovedtariffavtalene punkt 4.2. Arbeidstakere i staten som ikke er medlem i Statens pensjonskasse eller som ikke har 10 års medlemskap i offentlig tjenestepensjonsordning etter fylte 50 år, men som ellers fyller vilkårene for å ta ut AFP etter lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse, får de samme ytelser som de ville fått etter denne loven inkludert AFP-tillegget på 1 700 kr pr. måned, se hovedtariffavtalene punkt 4.2.6.
Fra 2011 er det anledning til å ta ut fleksibel alderspensjon i folketrygden fra 62 år. Arbeidstaker kan ikke ha alderspensjon fra folketrygden og AFP samtidig. Vedkommende må velge hvilken ytelse som ønskes. Statens pensjonskasse kan gi nærmere informasjon om dette.
Med arbeidsgivers samtykke kan arbeidstakere med stillingsdel på 60 prosent eller mer av heltidsstilling ta ut delpensjon. Vilkåret er at man fortsetter å arbeide minst 60 prosent av heltidsstilling. Delvis AFP kan etter dette tas ut med maksimalt 40 prosent redusert arbeidstid i forhold til heltidsstilling, se hovedtariffavtalene punkt 4.2.4.
Søknad om AFP består av to deler – en del som arbeidsgiver fyller ut, og en del som arbeidstaker fyller ut. Arbeidsgiver fyller ut pensjonsmeldingsskjema senest to måneder før den måneden pensjonen skal starte. Pensjonen starter alltid den første i måneden. Arbeidstaker må selv fylle ut et opplysningsskjema om AFP på nav.no og sende skjemaet til NAV.
Gjelder søknaden AFP mellom 62-65 år, registrerer Statens pensjonskasse søknaden, og sender den videre til NAV som så kontrollerer, beregner og utbetaler pensjonen. Gjelder søknaden AFP mellom 65-67 år, vil Statens pensjonskasse kontrollere søknaden og beregne pensjonen. Selve utbetalingen skjer også her gjennom NAV.
Dersom arbeidstakeren på pensjoneringstidspunktet har hel permisjon uten lønn, kan vedkommende ikke ta ut AFP. Delvis permisjon eller sykemelding på pensjoneringstidspunktet er uten betydning for retten til AFP.
Den tid man mottar AFP-pensjon, er ikke pensjonsgivende i Statens pensjonskasse.
For nærmere omtale av AFP mellom 62 og 65 år og mellom 65 og 67 år, se hovedtariffavtalene punkt 4.2 og 4.3.
23.4.1 AFP og arbeidsinntekt
Det er adgang til å ha en viss arbeidsinntekt ved siden av AFP-pensjon uten at pensjonen avkortes. Se nærmere informasjon om dette på spk.no .
For mer informasjon om inntekt og pensjon, ta kontakt med NAV eller Statens pensjonskasse.
23.5 Pensjon av statskassen
Grunnloven § 75 bokstav i gir Stortinget hjemmel til å tilstå pensjon av statskassen. En pensjon av statskassen er ikke en pensjon som bygger på rettskrav, lov eller forskrift, men en pensjon som ytes etter en rimelighetsvurdering, gjerne omtalt som «billighet» fra statens side. I det etterfølgende vil det bli gitt en kortfattet orientering om regler og praksis knyttet til slike pensjoner etter de retningslinjer Stortinget har trukket opp. Orienteringen er ikke uttømmende.
Søknader om pensjon av statskassen skal sendes tjenestevei via fagdepartementet, som skal uttale seg om og eventuelt bekrefte opplysningene i søknaden, til Arbeids- og inkluderingsdepartementet, som midlertidig kan innvilge slik pensjon.
23.5.1 Regler og praksis
Pensjon av statskassen kan gis til søkere med tidligere tjeneste i staten uten medlemskap i Statens pensjonskasse. Pensjonen gis normalt som tilleggspensjon til den pensjon vedkommende får utbetalt for tjeneste i innlemmet stilling i Statens pensjonskasse, eventuelt som tilleggspensjon til pensjon fra fylkeskommunal eller kommunal pensjonsordning som har overføringsavtale med Statens pensjonskasse.
Enkelte typer tidligere midlertidig tjeneste kan medregnes direkte av SPK. Dersom tjenesten har vært av en slik type, må SPK kontaktes om medregningen.
Forutsetningen for at det kan gis pensjon av statskassen, er at søkerens tjeneste kan likestilles med tjeneste i ordinær hovedstilling i staten.
Pensjon av statskassen gis ikke for tidsrom søkeren hadde mulighet til å tjene opp pensjon i Statens pensjonskasse på ordinær måte.
Dersom søkeren har fratrådt tjenesten med rett til oppsatt pensjon (det vil si med en hvilende pensjonsrettighet), gis ikke tilleggspensjon for det som kunne vært tjent opp ved å fortsette som medlem frem til aldersgrensen.
Pensjon av statskassen gis med et beløp som er avhengig av den pensjon vedkommende vil få fra Statens pensjonskasse. Søknad bør derfor ikke fremmes overfor Arbeids- og inkluderingsdepartementet før det er sendt melding om lønnsopphør og overgang til pensjon til Statens pensjonskasse, ca. tre måneder før fratredelse.
En pensjon bygget på billighet fra statens side, gis ikke med tilbakevirkende kraft.
Det er Stortinget som formelt gir pensjon av statskassen. Arbeids- og inkluderingsdepartementet er gitt fullmakt til å behandle saker om slik pensjon og gi pensjon av statskassen midlertidig inntil Stortinget får tatt endelig standpunkt. Departementets midlertidige avgjørelse er ikke et enkeltvedtak som er underlagt vanlig forvaltningsrettslig klageadgang. Dersom en søker ønsker en overprøving av departementets avgjørelse, kan saken eventuelt legges frem for Stortinget av departementet. Arbeids- og inkluderingsdepartementet fremmer hvert år en proposisjon for Stortinget om pensjoner av statskassen.
23.5.2 Stedlig ansatte under Utenriksdepartementet
Det kan gis billighetspensjon til stedlige ansatte under Utenriksdepartementet. Det er spesielle retningslinjer og praksis for disse sakene. Det er et krav at søkeren har vært lønnet av norske myndigheter. Også her benyttes en 2/3-avkortning. Disse pensjonene samordnes ved innvilgelsen på et rimelighetsgrunnlag med en eventuell lokal trygdeytelse.
Utenriksdepartementet er gitt fullmakt til å regulere pensjonene på grunnlag av prisutvikling og kursfaktor.
Søknad fremmes gjennom Utenriksdepartementet som forelegger sakene for Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
Utenriksdepartementet står for utbetalingen av disse pensjonene dersom pensjonistene oppholder seg i utlandet.
23.5.3 Særordninger
Pensjon av statskassen er ellers blitt benyttet i enkelte særtilfelle. Vanligvis er dette skjedd etter at Stortinget først har bedt om at slike spesialordninger opprettes.
23.6 Overføring av pensjonsrettigheter til annen pensjonsordning (Overføringsavtalen)
Det er inngått en avtale mellom Statens pensjonskasse og andre offentlige tjenestepensjonsordninger (kommunale og fylkeskommunale pensjonsordninger) om overføring av pensjonsrettigheter. Avtalen innebærer at den pensjonsordningen arbeidstaker er medlem av på pensjoneringstidspunktet (siste ordning) tar med all tjenestetid opptjent i offentlig pensjonsordning ved beregningen av pensjonen, slik at samlet tjenestetid legges til grunn. Etter pensjonering gjennomføres løpende refusjonsoppgjør mellom pensjonsordningene. Se mer om avtalen på spk.no .
23.6.1 Den nordiske pensjonsoverenskomst
Den 18. desember 1973 ble det inngått en overenskomst som sikrer at statsansatte i de nordiske land får medregnet sine pensjonsrettigheter ved skifte av statsstillinger mellom disse landene. Den reviderte avtalen ble undertegnet 1. juni 2001. Avtalen regulerer overføring av pensjonsrettigheter etter særlige regler ved overgang fra statlig pensjonsordning i Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige til tilsvarende ordning i et av de andre nordiske landene. Etter ordningen av 2001 utbetales pensjonene fra hvert land etter prorata-prinsippet. Pensjonsrett i det landet hvor arbeidstakeren gjør tjeneste utløser normalt pensjonsrett fra de andre nordiske land. Se mer om avtalen på spk.no .