4 Arbeidstid
4.1 Arbeidstid i staten
Arbeidsmiljøloven kapittel 10 danner grunnlaget for arbeidstidsordninger i arbeidslivet, og fastsetter rammer for hva arbeidstiden skal være. Loven setter ufravikelige krav til arbeidstidsordninger for å forhindre uheldige belastninger på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse. Arbeidsmiljøloven åpner likevel for at partene på enkelte områder kan avtale ordninger som fraviker lovens rammer. Avtaler om arbeidstidsordninger med unntak fra lovens hovedregler kan inngås på flere nivåer; mellom arbeidsgiver og den enkelte arbeidstaker (individuell avtale), med tillitsvalgte i virksomheter som er bundet av tariffavtale (lokal avtale) eller med en fagforening som har innstillingsrett (sentral avtale). Jo «høyere» nivå avtalen inngås på, jo mer omfattende unntak fra lovens normalregler kan avtales. I staten er Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og hovedsammenslutningene parter med innstillingsrett.
Den alminnelige arbeidstid i staten er dels regulert ved lov og dels ved tariffavtaler mellom staten og organisasjonene.
Innenfor de rammer som er gitt i arbeidsmiljøloven har partene i hovedtariffavtalene for eksempel avtalt at den ukentlige arbeidstiden i staten skal være 37,5 timer, i motsetning til arbeidsmiljølovens ramme på 40 timer. Dette følger av hovedtariffavtalene § 7 nr. 1.
De spesielle reguleringene som gjelder arbeidstid i staten, fremgår av hovedtariffavtalenes bestemmelser og departementets kommentarer til disse.
Det er også laget et særskilt hefte om «Arbeidstid med hovedfokus på skift- og turnusarbeid ».
4.1.1 Sommertid/vintertid
Statlige virksomheter kan benytte sommertid, som innebærer kortere arbeid i perioden 15. mai til 14. september. Den kortere arbeidstid i denne perioden må da kompenseres med en tilsvarende forlengelse ellers i året slik at arbeidstiden per uke – regnet i gjennomsnitt over hele året – ikke blir kortere enn før.
4.1.2 Arbeidstid jul- og nyttårsaften og romjulen
I den utstrekning tjenstlige hensyn tillater det, skal arbeidstakeren få fri fra kl. 12.00 jul- og nyttårsaften, se hovedtariffavtalene § 16. I sentraladministrasjonen begynner kontortiden kl. 10.00 mellom jul og nyttår der hvor tjenesteforholdene tillater det, se departementets kommentarer til hovedtariffavtalene § 16 note 2.
4.1.3 Hvile/spisepauser
Hvilepausen er som regel kombinert med spisepausen og skal som utgangspunkt ikke regnes med i arbeidstiden. Unntak kan gjøres dersom arbeidstakeren ikke fritt kan forlate arbeidsstedet i pausen, eller der hvor arbeidsgiveren lar arbeidstakerne ha spisepause under arbeidets gang slik at arbeidstakerne må oppholde seg på arbeidsplassen. I slike tilfeller skal pausen anses som en del av arbeidstiden.
Reglement for personalforvaltningen i departementene § 13 fastsetter at alle embetsmenn og statsansatte i departementene har rett til 20 minutter spisepause i arbeidstiden.
4.1.4 Skift- og turnusarbeid
Redusert arbeidstid for arbeidstakere ved skift- og turnusarbeid skjer ved bruk av tidsberegning som er regulert i hovedtariffavtalene § 7 nr. 3. Den ukentlige arbeidstiden reduseres ved at hver arbeidet time alle dager mellom kl. 20:00 og 06:00 regnes som 1 time og 15 minutter. Hver arbeidet time på søndager og helgedager mellom kl. 06:00 og 20:00 regnes som 1 time og 10 minutter. Disse reduksjonene regnes fullt ut i den beregnede tid. Faktisk arbeidede klokketimer blir derfor lavere enn 37,5 timer per uke, mens den beregnede tid vil være 37,5 timer per uke.
Dersom arbeidet skal utføres til forskjellige tider av døgnet, skal det utarbeides en arbeidsplan som viser den enkeltes arbeidstakers arbeids- og fritid, se arbeidsmiljøloven § 10-3 og hovedtariffavtalene § 7 nr. 9. Etter hovedavtalen i staten § 18 nr. 1 bokstav g skal oppsett av arbeidsplan drøftes med de tillitsvalgte. Dersom det ikke oppnås enighet om oppsett av arbeidsplan, avgjøres tvisten av fagdepartementet eller den myndighet vedkommende arbeidstaker administrativt hører inn under, se hovedavtalen § 22 nr. 2 .
4.2 Overtids- og merarbeid
Bruk av overtid og utbetaling av overtidsgodtgjøring er regulert ved lov, tariffavtaler og særlige bestemmelser, for eksempel i arbeidsavtalen.
Arbeidsmiljøloven § 10-6 gir en nærmere definisjon av hva som regnes som overtidsarbeid og når det lovlig kan arbeides overtid. Overtid skal ikke gjennomføres uten at det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov, for eksempel uforutsette hendinger, forfall blant arbeidstakere, uventet arbeidspress eller ved sesongmessige svingninger. Overtid kan ikke brukes for å løse et permanent behov for økt arbeidskraft.
Forutsatt at vilkårene er oppfylt kan arbeidsgiver i kraft av styringsretten pålegge overtid, med mindre arbeidstakeren har rett til fritak etter arbeidsmiljøloven § 10-6 tiende ledd.
Hovedtariffavtalene § 13 regulerer kompensasjonen for overtid. Overtidsarbeid i staten skal være pålagt og kontrollerbart, og i overensstemmelse med forutsetningene i arbeidsmiljøloven § 10-6.
Hovedtariffavtalene § 16 gir særregler for arbeid på helge- og høytidsdager. Se også departementets kommentarer til bestemmelsen.
4.2.1 Lengden av overtidsarbeid
Arbeidsmiljøloven regulerer hvor mye overtid det er tillatt å arbeide. For å kunne beregne grensene for tillatt overtid, må det tas utgangspunkt i arbeidsmiljølovens bestemmelser.
De generelle grensene for overtid er 10 timer i løpet av sju dager, 25 timer i løpet av fire sammenhengende uker og 200 timer innenfor en periode på 52 uker, se arbeidsmiljøloven § 10-6 . Overtidsarbeid kan sammen med den alminnelige arbeidstid samlet sett ikke overstige 13 timer i løpet av 24 timer.
Arbeidsgiver og tillitsvalgte kan skriftlig avtale utvidede rammer for bruk av overtid, se arbeidsmiljøloven § 10-6 femte ledd og hovedtariffavtalene § 7.
4.2.2 Særlige grupper unntatt overtidsbestemmelsene
Etter arbeidsmiljøloven § 1-2 fjerde ledd kan Kongen unnta deler av den offentlige forvaltning fra loven eller deler av den når virksomheten er av så særegen art at den vanskelig lar seg tilpasse lovens bestemmelser. Kongens myndighet er her delegert til Arbeidstilsynet.
Arbeidsmiljølovens bestemmelser om den alminnelige arbeidstid og om omfanget av overtidsarbeid gjelder også i statstjenesten, se arbeidsmiljøloven kapittel 10 . Enkelte grupper statsansatte er imidlertid helt eller delvis unntatt fra reglene i arbeidstidskapitlet.
Arbeidstakere i ledende stilling eller i særlig uavhengig stilling er ikke omfattet av arbeidsmiljøloven kapittel 10 om arbeidstid. Dette innebærer blant annet at de ikke omfattes av begrensninger i adgangen til å arbeide overtid som loven gir andre arbeidstakere, og at de i utgangspunktet ikke har rett til overtidsbetaling. Se arbeidsmiljøloven § 10-12 andre ledd og departementets kommentarer til hovedtariffavtalene § 13 note 4.
Arbeidsmiljølovens kapittel 10 om arbeidstid gjelder heller ikke blant annet ansatte ved utenriksstasjonene under Utenriksdepartementet eller polititjenestemenn.
Etter arbeidsmiljøloven er det forbudt å benytte arbeidstakere under 18 år til overtidsarbeid, se arbeidsmiljøloven § 11-1 , som gir særlige bestemmelser om arbeidstiden for unge arbeidstakere.
4.2.3 Overtidsarbeid i forbindelse med uttak av AFP som delpensjon
Arbeidstaker som tar ut AFP som delpensjon gis rett til overtidsgodtgjøring ved pålagt arbeid som overskrider daglig eller ukentlig arbeidstid i ordinær heltidsstilling.
4.3 Fleksible arbeidstidsordninger
Se hovedtariffavtalene § 7 nr. 6, 7, 8 og 9 og arbeidsmiljøloven § 10-5 .
4.3.1 Generelt
Både arbeidsmiljøloven og hovedtariffavtalene åpner opp for fleksible arbeidstidsordninger. Det gjelder blant annet gjennomsnittsberegning av arbeidstiden hvor en arbeidstaker i perioder med stort arbeidspress kan arbeide lange dager mot tilsvarende kortere arbeidstid andre dager, eller også ta merarbeidet (utover 7,5 timer) ut i hele fridager.
Videre er det åpnet opp for å kunne forskyve arbeidstiden til andre tidspunkter av døgnet, det vil si utenom arbeidstakerens ordinære arbeidstid.
Arbeidsgiver og tillitsvalgte lokalt kan iverksette forsøksordninger om arbeidstidens lengde og plassering som avviker fra bestemmelsene eller rammene om arbeidstid. Dersom forsøksordningene går utover hovedtariffavtalens og/eller arbeidsmiljølovens rammer, skal de forelegges Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og hovedsammenslutningene i staten til godkjenning før ordningene trer i kraft, se hovedtariffavtalene § 7 nr. 8 og arbeidsmiljøloven § 10-12 fjerde ledd . Se nærmere om dette i SPH punkt 4.4.
Arbeidstakere kan ha rett til individuelle fleksible arbeidstidsordninger etter bestemmelsen i arbeidsmiljøloven § 10-2 tredje ledd . Denne retten er uavhengig av om virksomheten følger den statlige fleksitidsavtalen.
4.3.2 Særavtale om fleksibel arbeidstid i staten
Særavtale om fleksibel arbeidstid i staten er en ordning hvor arbeidstaker har mulighet til å innarbeide mertid – utenom ordinær arbeidstid – som senere kan avspaseres. Fleksibel arbeidstid er i utgangspunktet en gjennomsnittsberegnet arbeidstidsordning over en bestemt tidsperiode som ved periodens slutt skal vise et tilnærmet nullregnskap. Se nærmere om særavtalen og departementets kommentarer til denne.
4.3.3 Redusert arbeidstid
Arbeidstakere som av helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsmessige grunner har behov for det, har rett til å få sin arbeidstid redusert, se arbeidsmiljøloven § 10-2 . Dette gjelder imidlertid bare dersom reduksjonen av arbeidstid kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten.
Arbeidstaker som ønsker redusert arbeidstid, må gi arbeidsgiver skriftlig varsel om dette snarest mulig og senest 4 uker i forveien. Det kan maksimalt søkes om redusert arbeidstid for inntil 2 år av gangen.
Retten til arbeidstidsreduksjon bør drøftes med arbeidstakeren før arbeidsgiver treffer sin avgjørelse. Arbeidstaker kan la seg bistå av en tillitsvalgt eller lignende under disse drøftingene.
Arbeidstaker har krav på å gå tilbake til tidligere arbeidstid etter utløpet av en avtalt periode med redusert arbeidstid.
4.4 Fravik fra arbeidstidsbestemmelsene
Avtaler som går ut over rammene til hovedtariffavtalene og/eller arbeidsmiljøloven inngås av hovedsammenslutningene og Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, se arbeidsmiljøloven § 10-12 fjerde ledd og hovedtariffavtalene § 7 nr. 8.
Arbeidsretten avsa 11. november 2019 dom i rettstvist mellom staten og LO Stat vedrørende forståelsen av hovedtariffavtalen § 7 nr. 8. Arbeidsrettens flertall kom til at forsøk med arbeidstidsordninger som går ut over det de lokale parter kan avtale etter arbeidsmiljølovens alminnelige rammer, må forelegges departementet og hovedsammenslutningene til godkjenning, og at slike forsøk ikke kan forelegges Arbeidstilsynet for godkjenning. Se PM-2020-3 .
Arbeidsrettens avgjørelse medfører at søknader om forsøk med arbeidstidsordninger som går ut over det de lokale parter kan avtale etter arbeidsmiljølovens alminnelige rammer skal rettes til Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og hovedsammenslutningene.
Det er utarbeidet retningslinjer for søknad om fravik fra arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven og/eller hovedtariffavtalene. Retningslinjene angir en prosedyre for hvordan søknader skal fremmes og spesifiserer hva en søknad skal inneholde og hvilke vedlegg som skal oversendes. Retningslinjene er tatt inn i heftet «Arbeidstid med hovedfokus på skift- og turnusarbeid ».
En søknad om fravik skal sendes tjenestevei via eget fagdepartement til Digitaliserings– og forvaltningsdepartementet. Det er en forutsetning for å fremme en søknad om fravik at partene lokalt er enige om hvilke arbeidstidsordninger det er behov for.
4.5 Beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet
Beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet er en vakt som utføres utenom den alminnelige eller ordinære arbeidstid. Beredskapsvakt skal regnes som arbeidstid, se arbeidsmiljøloven § 10-4 tredje ledd . En arbeidstaker med beredskapsvakt skal være tilgjengelig hele vakten. En arbeidstaker med tjenestetelefon har ikke av denne grunn beredskapsvakt. Beredskapsvakt skal som hovedregel regnes med i den alminnelige arbeidstiden i forholdet 1/5, se hovedtariffavtalene § 17 nr. 1. Denne brøken kan fravikes i lokal avtale, ut fra en vurdering av om beredskapsvakten innebærer en større eller mindre belastning.
Når beredskapsvakten utføres til ulike tider av døgnet, skal det utarbeides en arbeidsplan som viser arbeidstid og fritid, se hovedtariffavtalene § 17 nr. 2. I arbeidsplanen skal det føres opp beredskapsvaktens totale lengde og hvor stor del av den som regnes som alminnelig arbeidstid.