16 Ferie

16.1 Ferieloven

Ferieloven § 1 beskriver lovens formål. Loven skal sikre at alle arbeidstakere får årlig feriefritid og feriepenger. Ferieloven skiller mellom feriefritid og feriepenger. Retten til feriefritid og retten til feriepenger løper uavhengig av hverandre. Ferieloven bygger på prinsippet om at feriefritid er noe alle arbeidstakere har krav på, mens feriepenger må opptjenes.

Ferieloven etablerer viktige minimumsrettigheter, blant annet når det gjelder lengden på og plasseringen av den årlige ferien. Flere av lovens regler kan likevel fravikes ved tariffavtale eller annen avtale dersom en slik ferieordning etter en helhetsvurdering er minst like fordelaktig som etter ferieloven. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD) har inngått avtaler med hovedsammenslutningene i staten som fraviker ferielovens bestemmelser, se hovedtariffavtalene del 6 og særavtale om ferie for statsansatte .

16.2 Hvem som omfattes av ferieloven

Hvem som omfattes av ferieloven, fremgår av ferieloven § 2 . Som utgangspunkt omfattes alle arbeidstakere. I statlig sektor er både statsansatte og embetsmenn omfattet. Ferieloven skiller ikke mellom heltids- og deltidsansatte, eller mellom fast og midlertidig ansatte.

Arbeidstakerbegrepet i ferieloven sammenfaller med arbeidstakerbegrepet i arbeidsmiljøloven. Etter arbeidsmiljøloven skal det i avgjørelsen av om noen er arbeidstaker, blant annet legges vekt på om vedkommende løpende stiller sin personlige arbeidskraft til disposisjon, og om vedkommende er underordnet gjennom styring, ledelse og kontroll, se arbeidsmiljøloven § 1-8 . Arbeidstaker er enhver som utfører arbeid for og underordnet en annen.

Pasienter ved helseinstitusjoner og innsatte i fengsels- og sikringsanstalter som frivillig utfører ordinært arbeid som ikke er en del av terapien eller som de for øvrig ikke har plikt til å utføre, har krav på feriepenger beregnet på grunnlag av det arbeidsvederlaget de mottar for arbeidet.

Lærlinger anses som arbeidstakere og har krav på ferie og feriepenger etter ferieloven, se opplæringsloven § 7-4 .

Arbeidstaker som har arbeidet minst 3 måneder hos en arbeidsgiver, opptjener feriepenger hos denne under ulønnet fravær på grunn av pliktig militærtjeneste eller pliktig tjeneste i Sivilforsvaret eller Heimevernet, se ferieloven § 10 nr. 5 og fellesbestemmelsene i hovedtariffavtalene § 21. Personell i Heimevernets innsatsstyrker er arbeidstakere etter ferieloven, se beslutning fra Høyesteretts ankeutvalg i HR-2020-678-U , se LF-2019-583.

Arbeidstakere som har permisjon på grunn av sykdom, fødsels- og omsorgspermisjon skal også ha ferie og feriepenger, se ferieloven § 10 nr. 4 og fellesbestemmelsene i hovedtariffavtalene §§ 18, 19 og 20.

I staten har det vært lagt til grunn at medlemmer i komiteer, utvalg og nemnder vanligvis ikke kan regnes som arbeidstakere.

Statsansatte som har rollen som offentlige ombud som de er oppnevnt eller valgt til, eller som de har etter lov eller reglement o.l., har ikke vært ansett som arbeidstakere i ombudsrollen. Med ombud menes offentlige verv man er forpliktet til å påta seg med mindre det foreligger særskilt fritaksgrunn. Dette gjelder blant annet lagrettemenn, meddommere, skjønnsmenn og rettsvitner. Unntatt er pensjonerte dommere som fungerer som settedommere, og ekstraordinære lagdommere som fungerer i stedet for de ordinære fastlønnede dommerne, som er ansett som arbeidstakere.

16.3 Opptjeningsår og ferieår

Ferieår og opptjeningsår er definert i ferieloven § 4 . Både opptjeningsåret for feriepenger og ferieåret følger kalenderåret.

Det året ferien avvikles kalles ferieåret. Opptjeningsåret for feriepenger er det forutgående kalenderåret (året før ferieåret).

16.4 Feriefritiden

16.4.1 Feriens lengde

Ferieloven § 5 gir regler om feriens lengde. Alle arbeidstakere har rett til 25 virkedager ferie hvert år etter ferieloven § 5 nr. 1. Dette tilsvarer fire uker og en dag. Arbeidstakere som fyller 60 år i ferieåret, har i tillegg rett til seks ekstra virkedager ferie etter ferieloven § 5 nr. 2. Det er videre bestemt i hovedtariffavtalene del 6 at arbeidstakere i staten har rett til avtalefestet ferie i fem virkedager.

Ferieloven bruker begrepet virkedager. Begrepet omfatter alle hverdager, inkludert lørdager. Virkedager etter ferieloven vil derfor i praksis som regel ikke tilsvare faktiske arbeidsdager for arbeidstakeren. Søndager og lovbestemte helge- og høytidsdager regnes ikke som virkedager. Den lovfestede- og avtalefestede ferien for ansatte i staten utgjør totalt 30 virkedager for arbeidstakere under 60 år, og 36 virkedager for de over (eller henholdsvis 25 og 30 arbeidsdager for arbeidstakere med 5 dagers arbeidsuke). Dette tilsvarer fem uker ferie før fylte 60 år, og seks uker ferie etter fylte 60 år.

Arbeidsgiveren plikter å sørge for at arbeidstakeren får tatt ferie, se ferieloven § 5 . Arbeidsgivers aktivitetsplikt gjelder både arbeidstakerens rett til alminnelige feriefritid etter ferieloven § 5 nr. 1, ekstraferie for arbeidstaker over 60 år etter ferieloven § 5 nr. 2 og den avtalefestede ferien etter hovedtariffavtalene del 6. Arbeidsgivers aktivitetsplikt vil som utgangspunkt også gjelde i tilfeller hvor feriepengene ikke dekker lønnsbortfallet under feriefraværet. I slike tilfeller vil arbeidsgiveren likevel ha oppfylt sin plikt dersom en arbeidstaker uten full opptjening motsetter seg ferieavvikling på grunnlag av ferieloven § 5 nr. 5 andre setning. Bortsett fra dette unntaket, plikter også arbeidstaker å avvikle all feriefritid i løpet av året.

Dersom arbeidsgiver ikke sørger for at arbeidstakeren gis feriefritid og feriepenger i samsvar med lovens regler, plikter arbeidsgiver å betale erstatning, se ferieloven § 14 .

For arbeidstakere, inkludert de som arbeider deltid eller skift/turnusordninger og som har fri på varierende virkedager, skal fridager som faller på virkedager i ferien eller ferieperioden også regnes som feriefritid og gå til fradrag i feriekvoten. Man uttrykker også dette slik at disse dagene går til fradrag i dagtallet. Dette er presisert i ferieloven § 5 nr. 1 .

16.4.2 Ekstraferie for arbeidstakere over 60 år

Arbeidstakere over 60 år har rett til 6 virkedager ekstraferie i tillegg til den alminnelige ferien etter ferieloven og avtalefestet ferie. Retten til ekstraferie inntrer for de arbeidstakere som fyller 60 år i løpet av ferieåret. Det er derfor ikke et krav at arbeidstakere har fylt 60 år før ekstraferien avvikles.

Det er arbeidstakeren selv som bestemmer når ekstraferien skal avvikles, se ferieloven § 6 nr. 1 annet ledd . At ekstraferien er på seks virkedager, innebærer likevel ikke at arbeidstakeren har rett til fri i seks arbeidsdager. I ferieloven § 5 nr. 2 andre setning er det presisert at dersom arbeidstaker velger å dele ekstraferien kan arbeidstaker bare kreve å få fri så mange arbeidsdager som vedkommende normalt har i løpet av en uke. Arbeidstakeren plikter også å avvikle ekstraferien, likevel med den begrensning som fremgår av ferieloven § 5 nr. 5 .

16.4.3 Feriens lengde ved ansettelse i ferieåret

Arbeidstakere som tiltrer senest 30. september i ferieåret har krav på full feriefritid i dette året, se ferieloven § 5 nr. 3 . Arbeidstakere som tiltrer etter 15. august i ferieåret kan imidlertid ikke kreve at hovedferien på 18 virkedager avvikles i tidsrommet 1. juni – 30. september, se ferieloven § 7 nr. 1 andre setning .

Arbeidstakere som tiltrer senere enn 30. september i ferieåret har rett til seks virkedager ferie. Alle har dermed krav på noe ferie i det ferieåret de blir ansatt.

Den som allerede har avviklet full feriefritid hos en annen arbeidsgiver tidligere i ferieåret, kan ikke kreve avvikling av feriefritid etter forannevnte regler.

16.4.4 Tilleggsfritid ved søndags- og skiftarbeid, uregelmessig arbeidstid mv.

Ferieloven § 5 nr. 4 inneholder særregler for å motvirke at begrepet virkedager får uheldige konsekvenser for arbeidstakere med ulike skift- og turnusordninger, sammenlignet med arbeidstakere som har normalarbeidstid. Søndag er ikke virkedag etter ferieloven. Ferieloven § 5 nr. 4 første ledd bestemmer derfor at arbeidstaker som arbeider på søndager kan kreve å få arbeidsfri enten på søndag som faller umiddelbart før ferien, eller på søndag umiddelbart etter. Det er i så fall arbeidstaker selv som må kreve slik tilleggsfritid, dersom vilkårene er oppfylt. Slik tilleggsfritid er uten lønn, som feriefritid for øvrig. Man får heller ikke egne feriepenger for å dekke lønnsbortfallet ved avvikling av tilleggsfritid.

Ferieloven § 5 nr. 4 første ledd første og andre punktum gjelder bare arbeidstakere som etter sin arbeidsordning arbeider både søndagen umiddelbart før og søndagen umiddelbart etter ferien. Slik bestemmelsen er formulert gjelder den bare ved avvikling av minst seks virkedager ferie. Bestemmelsen skal sikre arbeidsfri minst en av søndagene i tilknytning til ferien. Det innebærer at en arbeidstaker som etter sin arbeidsordning har fri enten søndagen umiddelbart før eller søndagen umiddelbart etter ferien, ikke kan kreve tilleggsfritid. Det samme gjelder dersom arbeidstakeren påbegynner og avslutter ferien midt i uken.

Ferieloven § 5 nr. 4 andre ledd er gitt for å sikre at en hovedferieperiode med ferie i 18 virkedager alltid gir arbeidstakeren ferie i 21 sammenhengende kalenderdøgn og 16 timer. Bestemmelsen sikrer at skift- og turnusarbeidere likestilles med de som arbeider normalarbeidsuke. Reglene her gjelder tilsvarende for avtalefestet ferie.

16.4.5 Lovbestemte helge- og høytidsdager

Lovbestemte helge- og høytidsdager regnes ikke som feriedager og kommer i tillegg til den lov- og avtalebestemte ferie. Hvilke dager dette gjelder fremgår av lov om helligdager og helligdagsfred og lov om 1 og 17 mai som høgtidsdager .

16.4.6 Arbeidstaker uten full opptjening

Arbeidstaker som etter de ovennevnte regler har rett til vanlig feriefritid, men bare delvis har tjent opp feriepenger, kan vanligvis velge mellom redusert feriefritid med full lønn eller full feriefritid med lønn bare for de dager vedkommende har tjent opp feriepenger til. Hvis arbeidstakeren skal ha lengre feriefritid enn den som tilsvarer det antall dager vedkommende har opptjent feriepenger for, må arbeidsgiveren sørge for at det gjøres trekk i lønn i samsvar med det antall feriedager det ikke er tjent opp feriepenger for. Trekket skal foretas i den månedslønn som dekker ferieperioden, eller så raskt som mulig etter at ferien er avviklet. En arbeidstaker med full opptjening kan ikke velge å la være å ta ut ferie mot å ta ut feriepenger. Reglene her gjelder tilsvarende for avtalefestet ferie. Eksemplene nedenfor inkluderer også avtalefestet ferie.

Om overføring av ferie til påfølgende ferieår, se ferieloven § 7 nr. 3 .

Eksempel:

En arbeidstaker tiltrådte stilling i staten 1. mai i opptjeningsåret. I ferieåret kan arbeidstakeren ta ut 30 virkedager ferie inklusive avtalefestet ferie (25 arbeidsdager for arbeidstakere med 5 dagers arbeidsuke). Hvor mange feriedager med lønn denne arbeidstakeren skal få, beregnes med utgangspunkt i hvor mye arbeidstakeren har krav på i feriepenger. Feriepengene utgjør 12 prosent av feriepengegrunnlaget (14,3 prosent for arbeidstakere over 60 år), se ferieloven § 10 nr. 1. Deretter må feriepengene deles på arbeidstakerens daglønn i juni i ferieåret. Se nærmere om beregning av daglønn i «Beregning av lønn og trekk for kortvarige permisjoner» . Beregningen blir da slik:

På grunn av begrensningen i feriepengegrunnlaget for arbeidstakere over 60 år med rett til ekstraferie etter § 5 nr. 2 , kan det forekomme at slike arbeidstakere vil få trekk dersom hele ekstraferien avvikles. I slike tilfeller kan arbeidstakeren motsette seg avviklingen av deler av ekstraferien, for å unngå trekk.

Feriedager som arbeidstakeren motsetter seg å avvikle, med hjemmel i ferieloven § 5 nr. 5 , blir strøket uten godtgjøring.

16.4.7 Hvem som kan bestemme tiden for ferie

Ferieloven § 6 gir bestemmelser om fastsettelse og endring av tidspunktet for ferie. Det er arbeidsgiver som i kraft av styringsretten fastsetter tidspunktet for ferie. Dette er imidlertid bare et utgangspunkt. Arbeidsgiver skal drøfte fastsetting av ferie og oppsetting av ferielister, med den enkelte arbeidstaker eller dennes tillitsvalgte før det tas endelig beslutning. I praksis kan drøftingen gjøres ved at den ansatte selv legger inn sine ferieønsker i en ferieliste. Dersom partene ikke blir enige om tidspunktet for avvikling av ferie, er det arbeidsgiveren som bestemmer tiden for ferien innenfor lovens rammer. Ferieloven § 6 må ses i sammenheng med ferielovens øvrige regler. For eksempel kan arbeidstakeren normalt kreve 3 uker sammenhengende ferie i hovedferieperioden, med hjemmel i ferieloven § 7 nr. 1 .

Arbeidstakere over 60 år bestemmer selv tiden for avvikling av ekstraferien, med mindre annet er avtalt, men har som hovedregel plikt til å avvikle også denne ferien. Arbeidsgiver skal gis varsel fra arbeidstakeren minst to uker før avvikling av ekstraferien. Deles ekstraferien, må en være oppmerksom på ferieloven § 5 nr. 2 andre setning om antall dager fri.

Arbeidsgiver skal også fastsette tidspunkt for ferieavvikling for en suspendert arbeidstaker, på lik linje med øvrige ansatte.

16.4.8 Arbeidstakers rett til å kreve underretning

Arbeidstaker kan kreve at arbeidsgiver informerer om tidspunktet for ferie så tidlig som mulig og senest to måneder før ferien starter. Dette følger av ferieloven § 6 nr. 2 . Fristen på to måneder gjelder ikke dersom «særlige grunner» er til hinder for dette. Eksempler på slike særlige grunner kan være driftsmessige forhold eller der den gjenstående del av ferieåret ikke er tilstrekkelig til å gi varsel med to måneder. Arbeidstakere over 60 år skal gi arbeidsgiver minst to ukers varsel før ekstraferien avvikles.

16.4.9 Arbeidsgivers adgang til å endre fastsatt ferie

Ferieloven § 6 nr. 3 begrenser arbeidsgivers adgang til å endre en fastsatt ferie. Begrensningen gjelder bare for ferie som arbeidstakeren allerede er informert om. Dersom arbeidstakeren ikke har fått informasjon om ferien, kan den derfor endres av arbeidsgiver. Arbeidsgivers adgang til å endre tiden for fastsatt ferie forutsetter at det har oppstått uforutsette hendinger som vil skape vesentlige driftsproblemer dersom ferien ikke endres, og det ikke kan skaffes stedfortreder. Bestemmelsen gjelder også ved avvikling av ekstraferie for arbeidstakere over 60 år, se ferieloven § 5 nr. 2 , og tilleggsfritid ved søndags- og skiftarbeid mv., se ferieloven § 5 nr. 4.

Arbeidstakeren kan kreve erstatning for dokumenterte merutgifter som følger av en omlegging av ferien, se ferieloven § 6 nr. 3 tredje ledd . Arbeidstakeren plikter å gi opplysninger om merutgifter som vil bli krevet erstattet. Opplysninger om dette skal arbeidstakeren gi under den drøftingen som på forhånd skal finne sted med arbeidsgiveren, før denne endrer fastsatt ferie. Se Ot.prp. nr. 54 (1986–1987) side 145 (stortinget.no).

Disse bestemmelsene gjelder dersom ferieavviklingen ennå ikke er påbegynt. Dersom det skulle være aktuelt å tilbakekalle en arbeidstaker som avvikler ferie, må dette baseres enten på nødrettsbetraktninger eller samtykke fra den enkelte, se PM-2011-08 .

16.4.10 Tiden for ferie

Ferieloven gir arbeidstaker rettigheter når det gjelder tidspunktet for avviklingen av ferie. Arbeidstakeren kan kreve at en «hovedferie» på 18 sammenhengende virkedager ferie (tre uker) gis i hovedferieperioden 1. juni-30. september. Denne bestemmelsen begrenser altså arbeidsgivers styringsrett.

Etter å ha drøftet feriefastsettingen med arbeidstakeren, kan arbeidsgiveren fritt legge en sammenhengende ferie på tre uker til når som helst i hovedferieperioden, se ferieloven § 6 nr. 1 første ledd . Resten av ferien kan arbeidsgiveren legge til når som helst i ferieåret. Arbeidstaker kan likevel kreve at den resterende delen av lovfestet ferie (7 virkedager) gis samlet innenfor ferieåret, se ferieloven § 7 nr. 2 . Arbeidstakers ferieønsker bør imøtekommes dersom det ikke er til hinder for tjenesten.

Etter hovedtariffavtalene punkt 6 er avtalefestet ferie i staten fem virkedager. Det fremgår av departementets kommentarer til bestemmelsen i hovedtariffavtalene at arbeidstaker kan kreve at denne avvikles samlet innenfor ferieåret, og på en slik måte at én ukes sammenhengende ferie oppnås. Arbeidsgiver skal derfor ta standpunkt til plasseringen av den avtalefestede ferien samtidig med arbeidstakerens øvrige feriefritid. Se departementets kommentar til hovedtariffavtalene punkt 6 i note 1.

Arbeidstaker som tiltrer etter 15. august i ferieåret kan ikke kreve å få avviklet tre uker ferie før hovedferieperiodens utløp 30. september. Arbeidstaker har likevel krav på å avvikle ferien, (inklusive avtalefestet ferie) etter hovedferieperiodens utløp dersom arbeidstakeren ikke har avviklet ferie tidligere i ferieåret.

Det er det faktiske, ikke det avtalte, tiltredelsestidspunktet som er avgjørende for retten til å kreve ferie i hovedferieperioden.

16.4.11 Permisjon på grunn av fødsel eller adopsjon

Arbeidstaker som har hatt lønnet foreldrepermisjon etter folketrygdloven kap. 14 i hele hovedferieperioden, har rett til å motsette seg å avvikle hovedferien innen ferieårets utløp, se ferieloven § 7 nr. 1 . En arbeidstaker som for eksempel avslutter sin permisjon med foreldrepenger 1. oktober, kan altså ikke pålegges å avvikle hovedferien senere samme år. Den resterende delen av ferien (utenom hovedferien), inklusive avtalefestet ferie, kan pålegges avviklet innen ferieårets utløp.

Arbeidstaker i lønnet foreldrepermisjon kan kreve å avvikle ferie i permisjonstiden, se ferieloven § 9 nr. 2 andre ledd . Bestemmelsen er gitt med sikte på at ferie ikke skal gå tapt i forbindelse med foreldrepermisjon. Hvis det avvikles ferie i permisjonstiden, skal den resterende permisjonen utsettes. Dette innebærer at arbeidstakeren skal ha samme lønn under ferien som vedkommende ellers ville ha hatt, uavhengig av valg av permisjonsordning, se hovedtariffavtalene § 19 nr. 1 og folketrygdloven § 14-7 og § 14-16 . Et slikt avbrudd innebærer at arbeidstakeren skal ha sin vanlige lønn under ferien.

Ferie i permisjonstiden bør avvikles samlet, og ikke som enkeltstående feriedager, for eksempel i forbindelse med jule- og påskeferie. Arbeidsgiver bør ved ferieplanlegging i virksomheten også ta hensyn til ferieønskene fra arbeidstakere i permisjon.

De foran nevnte regler hindrer ikke at det kan avtales avvikling av ferien i andre perioder i ferieåret, for eksempel avvikling av all ferie utenfor hovedferieperioden. Avtalen kan treffes i det enkelte tilfellet eller det kan inngås tariffavtale om avvikling av ferien i vedkommende virksomhet

16.4.12 Forskuddferie og overføring av feriedager

Arbeidsgiver og arbeidstaker kan inngå avtale om avvikling av forskuddsferie inntil 12 virkedager, se ferieloven § 7 nr. 3 første ledd. En slik avtale må gjøres skriftlig.

Arbeidsgiver og arbeidstaker kan også skriftlig avtale overføring av inntil 12 virkedager ferie til det påfølgende ferieår, se ferieloven § 7 nr. 3 første ledd . Det kan i tillegg inngås avtale om overføring av hele eller deler av den avtalefestede ferien til det påfølgende ferieår, se hovedtariffavtalene punkt 6 nr. 4. Til sammen utgjør antall dager som kan overføres etter skriftlig avtale dermed 12 + 5 = 17 virkedager ferie. For arbeidstakere med ordinær fem dagers uke (mandag til fredag) tilsvarer dette 10 + 4 = 14 arbeidsdager ferie.

Både overføring av ferie og avvikling av forskuddsferie etter § 7 nr. 3 første ledd forutsetter at partene skriftlig avtaler dette. Arbeidstakere som har eller vil få omsorgsforpliktelser kan ha et særlig behov for avvikling av forskuddsferie og overføring av ferie til påfølgende ferieår. Arbeidsgiver bør være særlig oppmerksom på dette i sin vurdering av om skriftlig avtale skal inngås.

Både arbeidsgiver og arbeidstaker har plikt til å sørge for at ferien avvikles i løpet av ferieåret. Manglende ferieavvikling skal aldri begrunnes med stort arbeidspress, liten bemanning eller lignende. Dersom det er arbeidsgiver som er årsaken til at ferie ikke blir avviklet i løpet av ferieåret, kan arbeidstaker kreve erstatning etter ferieloven § 14 , se ferieloven § 7 nr. 3 andre ledd . Årsaken til at ferien ikke blir avviklet kan også skyldes at arbeidstaker ikke har opptjent fulle feriepengerettigheter, og derfor motsetter seg å avvikle ferien, se ferieloven § 5 nr. 5 . Dette vil ikke være i strid med ferielovens bestemmelser. Det samme gjelder arbeidstakere over 60 år der begrensningen i feriepengeberegningen til 6G av feriepengegrunnlaget (§ 10 nr. 3 andre ledd ) ikke fullt ut kompenserer lønnsbortfallet under ferien. I slike tilfeller skal det ikke skje noen overføring av ferie, det vil si «ferie uten lønn» overføres ikke til neste ferieår. For arbeidstakere som ikke har avviklet ferien («ferie med lønn») i løpet av ferieåret, blir ferien overført til det påfølgende ferieåret, selv om grensen for overføring etter skriftlig avtale er overskredet

Det er ikke adgang til å utbetale ikke-avviklet ferie. Dette gjelder uavhengig av årsaken til at ferien ikke er avviklet. Arbeidstakere som på grunn av foreldrepermisjon eller sykdom ikke har fått avviklet hele ferien, har derfor krav på å få overført de resterende feriedagene til året etter. Utbetaling skal bare skje ved avslutning av arbeidsforholdet i virksomheten, se ferieloven § 11 nr. 3 og 5 .

16.4.13 Ferieavvikling i oppsigelsestid

16.4.13.1 Ved oppsigelse fra arbeidsgiver

Ferieloven § 8 nr. 1 regulerer avvikling av ferie i oppsigelsestiden ved oppsigelse fra arbeidsgiver. Ved oppsigelse fra arbeidsgiver kan ikke arbeidsgiver ensidig legge ferien i oppsigelsestiden, med mindre oppsigelsestiden er 3 måneder eller lengre. Formålet med bestemmelsen er å beskytte arbeidstakeren mot at oppsigelsestiden og ferien faller sammen når oppsigelsestiden er under tre måneder og det er arbeidsgiveren som har gått til oppsigelse, se Rt-1997-37. Arbeidstakeren kan ikke motsette seg at ferien legges i oppsigelsestiden dersom oppsigelsestiden er 3 måneder eller lenger.

Dersom arbeidstakeren selv ønsker at ferien avvikles i oppsigelsestiden, kan arbeidstakeren samtykke i at dette gjøres. Det er likevel bare samtykke gitt etter at arbeidstakeren har sagt opp som kan gi grunnlag for at ferie legges i oppsigelsestiden. Et generelt forhåndssamtykke fra arbeidstakeren vil derfor ikke være tilstrekkelig, se ferieloven § 8 nr. 5 . Denne bestemmelsen gjelder ikke avtalefestet ferie etter hovedtariffavtalene punkt 6, men arbeidsgiver bør så langt som mulig følge samme regel også her.

16.4.13.2 Ved oppsigelse fra arbeidstaker

Oppsigelse fra arbeidstaker har ingen betydning for ferieavviklingen. I slike tilfeller vil fastsetting og avvikling av ferie følge de vanlige reglene i ferieloven §§ 6 og 7 , se ferieloven § 8 nr. 2 . Dette bør også gjelde avtalefestet ferie.

Reglene i lovens §§ 6 og 7 skal følges ved fastsettelse av ferie etter oppsigelse fra arbeidstaker. Ønsker arbeidstakeren å avvikle ferien i oppsigelsestiden, og det på grunn av oppsigelsesfristens lengde fører til at reglene i §§ 6 og 7 ikke kan følges, kan det avtales med arbeidsgiveren at reglene i §§ 6 og 7 fravikes. Tilsvarende bør gjelde avtalefestet ferie.

16.4.13.3 Rett til å kreve ferie lagt til oppsigelsestid

Både ved oppsigelse fra arbeidsgiver og arbeidstaker, er det fastsatt regler om arbeidstakers rett til å kreve at ferien avvikles før oppsigelsesfristens utløp, se ferieloven § 8 nr. 4 . Bestemmelsen dekker tilfeller hvor ferien ikke er fastsatt når oppsigelse gis.

Bestemmelsen sier at hvis det etter utløpet av oppsigelsestiden er tid til avvikling av ferie innenfor hovedferieperioden eller ferieåret, kan arbeidstakeren ikke kreve at ferien legges i oppsigelsestiden. Regelen gjelder også for avtalefestet ferie.

16.4.14 Ferieavvikling under sykdomsfravær

Reglene i ferieloven § 9 gjelder ikke direkte for avtalefestet ferie, men arbeidsgiver bør legge samme regler/praksis til grunn som for lovfestet ferie.

16.4.14.1 Arbeidsuførhet inntrer før ferien

Etter ferieloven § 9 nr. 1 første ledd kan en arbeidstaker som blir helt arbeidsufør før ferien, kreve ferien utsatt til senere i ferieåret. Dette innebærer at bare den som er 100 prosent arbeidsufør kan kreve ferien utsatt. Blir en arbeidstaker delvis sykemeldt før ferien, gir ikke dette grunnlag for utsettelse av ferien. Ferien skal i slike tilfeller fastsettes og avvikles som normalt.

Arbeidstaker som arbeider deltid og som blir helt arbeidsufør før ferien, må passe på at legeerklæringen gjelder hel arbeidsuførhet. Har en arbeidstaker 50 prosent stilling, og legen nøyer seg med å angi arbeidsuførheten med samme prosent som stillingen utgjør, vil ikke vilkåret om hel arbeidsuførhet være innfridd. Den ansatte vil da bare være sykemeldt i halvparten av den halve stillingen.

Arbeidstakers krav om å få utsatt hele ferien på grunn av sykdom som inntrer før ferien, må fremsettes senest siste arbeidsdag arbeidstakeren skulle hatt før ferien. Kravet må dokumenteres med legeerklæring.

16.4.14.2 Arbeidsuførhet som inntrer i ferien

En arbeidstaker som har vært 100 prosent arbeidsufør i løpet av ferien, kan etter ferieloven § 9 nr. 1 andre ledd kreve at et tilsvarende antall virkedager ferie utsettes og gis som ny ferie senere i ferieåret.

En deltidsansatt som er 100 prosent arbeidsufør må sørge for at sykemeldingen gjelder hel arbeidsuførhet. Kravet må dokumenteres med legeerklæring, og fremsettes uten ugrunnet opphold etter at arbeidet er gjenopptatt.

Det gis bare utsatt ferie for den del av ferien som dekkes av legeerklæringen. At kravet må dokumenteres med legeerklæring innebærer at arbeidstakeren ikke kan dekke inn ytterligere dager ved egenmelding.

16.4.14.3 Overføring av ferie på grunn av sykdom

Arbeidstaker som på grunn av sykdom ikke har avviklet ferien før ferieårets slutt får overført ikke-avviklede feriedager til det påfølgende ferieåret. En arbeidstaker som har vært sykemeldt store deler av ferieåret eller hele ferieåret og som ikke har fått avviklet noe ferie, kan altså få overført et helt års feriefritid til neste ferieår. Unntatt er bare feriefritid som arbeidstakeren har motsatt seg å avvikle på grunn av manglende opptjening av feriepenger, se ferieloven § 5 nr. 5 .

16.4.15 Ferieavvikling under foreldrepermisjon

Ferieloven § 9 nr. 2 regulerer arbeidsgivers adgang til ensidig å legge ferien til permisjonstid hvor det ytes foreldrepenger etter folketrygdloven kapittel 14 . Etter bestemmelsens første ledd kan arbeidsgiver ikke ensidig beslutte at ferien skal legges til permisjonstid hvor det ytes foreldrepenger etter folketrygdloven kapittel 14. Arbeidsgiveren kan heller ikke ensidig legge ferie til tid hvor arbeidstakeren har krav på lønn under fødsels-, omsorgs- og velferdspermisjoner etter hovedtariffavtalene §§ 19 og 22. Det samme gjelder under omsorgspermisjoner etter arbeidsmiljøloven § 12-3 første ledd .

Retten til ferie og feriepenger og retten til svangerskapspermisjon, omsorgspermisjon og velferdspermisjon med lønn er altså selvstendige rettigheter med hjemmel i henholdsvis ferielov, folketrygdlov, arbeidsmiljølov og tariffavtale.

Etter ferieloven § 9 nr. 2 andre ledd kan arbeidstaker kreve å avvikle lovbestemt ferie i løpet av permisjonstid hvor det ytes foreldrepenger etter folketrygdloven § 14-9 og § 14-16 . Folketrygdloven gir ellers hjemmel for å utsette den gjenværende del av stønadsperioden i forbindelse med avvikling av lovbestemt ferie. Tidspunktet for avvikling av ferie må på vanlig måte drøftes med arbeidstakeren og fastsettes i samsvar med ferieloven § 6 nr. 1 .

I tilfeller hvor ferien allerede er fastlagt, og hvor permisjonsbehovet først viser seg etterpå, eller hvor fødselen kommer til annen tid enn beregnet, er det reglene om utsettelse i ferieloven § 9 nr. 2 tredje ledd som kommer til anvendelse. Ferie som ikke blir avviklet innen ferieårets utløp, overføres til neste ferieår. Når det gjelder avviklingstiden for utsatt ferie vises det til § 7 nr. 1

I de tilfellene hvor arbeidstaker har krav på utvidet omsorgspermisjon uten lønn, se arbeidsmiljøloven § 12-5 andre ledd og hovedtariffavtalene § 20 nr. 7, kan arbeidsgiver legge ferie til det samme tidsrommet. Vilkårene i ferielovens §§ 6 og 7 må være oppfylt.

16.4.16 Ferieavvikling under militærtjeneste og annen plikttjeneste

I ferieloven § 9 nr. 3 er det gitt regler som regulerer arbeidsgivers adgang til ensidig å legge ferien til tider hvor arbeidstaker har fravær pga. militærtjeneste eller annen plikttjeneste. Bestemmelsen gjelder bare når plikttjenesten er fastlagt før ferien skal bestemmes. Er ferien allerede bestemt når arbeidstakeren blir innkalt til plikttjeneste, er det utsettelsesregelen i ferieloven § 9 nr. 3 andre ledd som kommer til anvendelse. Arbeidstaker kan i slike tilfeller kreve utsettelse av de virkedager ferie hvor plikttjenesten har blitt utført.

Kravet om utsettelse av ferie på grunn av plikttjeneste må fremsettes så tidlig at ferien kan avvikles innen ferieårets utløp. Arbeidstakeren har ikke krav på å få overført ikke-avviklet ferie til påfølgende ferieår.

Ferieavvikling ved førstegangstjeneste i Forsvaret er regulert i ferieloven § 9 nr. 3 tredje ledd. Etter denne bestemmelsen kan arbeidsgiveren, på de vilkår som følger av ferieloven §§ 6 og 7 , legge ferie for ett år til tid hvor arbeidstakeren utfører førstegangstjeneste i Forsvaret. Denne adgangen er altså begrenset til ferie for ett år. Dette innebærer at arbeidsgiveren ikke kan utnytte adgangen fullt ut to år på rad i tilfeller hvor tjenesten strekker seg over to eller flere ferieår. Disse reglene bør gis tilsvarende anvendelse også for avtalefestet ferie.

16.5 Feriepenger

16.5.1 Feriepengegrunnlaget

Feriepenger skal beregnes av all arbeidsinntekt (arbeidsvederlag) som er utbetalt i opptjeningsåret. De samme reglene om beregning gjelder for den avtalefestede ferien. Det er bare lønn for arbeid som skal regnes med i feriepengegrunnlaget. Dette omfatter også tillegg til vanlig lønn som for eksempel verksmestertillegg, polititillegg, akkordtillegg, tillegg for vakter, overtidsgodtgjørelse, tillegg for nattjeneste, søndags- og helgedagsgodtgjøring mv. Kompensasjonstillegg etter særavtale om dekning av utgifter til reise og kost utenfor Norge § 12 inngår i feriepengegrunnlaget. Videre er lønn som blir utbetalt under permisjoner en del av feriepengegrunnlaget. Frivillig tjenestegjørende i Heimevernets innsatsstyrker har også krav på feriepenger av lønn og innsatstillegg, se beslutning fra Høyesteretts ankeutvalg i HR-2020-678-U, se LF-2019-583.

Det skal ikke beregnes feriepenger av tillegg som er ment å dekke utgifter man har hatt i forbindelse med arbeidet. Faste årlige godtgjøringer som opptjenes og utbetales uavhengig av fravær på ferie, er heller ikke en del av feriepengegrunnlaget.

Medlemmer og sekretærer i komiteer og utvalg har ikke vært ansett som arbeidstakere og godtgjørelsen er derfor ikke arbeidsinntekt i ferielovens forstand. For sekretær som er ansatt på heltid med spesielt avtalt godtgjøring (lønn), skal det beregnes feriepenger. Dette er omtalt i PM-1990-13.

Det skal ikke beregnes feriepenger av de beregnede feriepengene i opptjeningsåret. I staten foretas en engangsberegning av feriepenger i juni måned. Arbeidsgiver skal i beregningen trekke ut lønn for hele ferieperioden på fem (eventuelt seks) uker. Utbetalingen i juni tilsvarer derfor feriepengene fratrukket lønn pr. juni måned under ferie. Det er de beregnede feriepengene i opptjeningsåret som skal trekkes ut fra fjorårets lønn og altså ikke inngå i feriepengegrunnlaget, ikke beløpet som faktisk ble utbetalt den enkelte i juni måned.

For arbeidstakere med full opptjening som avtaler overføring eller får overført ferie til det påfølgende ferieår eller som avvikler forskuddsferie, skal beregningen gjøres på samme måte, uavhengig av hvor mye ferie som blir overført, se særavtale om ferie for statsansatte .

Hvis arbeidstakeren ved en feil har fått utbetalt for mye lønn, skal det ikke beregnes feriepenger av det feilaktige utbetalte beløpet selv om arbeidsgiveren frafaller krav om tilbakebetaling.

16.5.2 Prosentsatsen

I staten skal det beregnes feriepenger med 12 prosent av feriepengegrunnlaget, se hovedtariffavtalene punkt 6 nr. 3. Dette overstiger den alminnelige prosentsatsen etter ferieloven som er på 10,2 prosent.

Arbeidstakere over 60 år har rett til ekstraferie og vil få feriepengene beregnet etter en sats som er forhøyet med 2,3 prosentpoeng, det vil si 14,3 prosent. Den forhøyede prosentsatsen gjelder imidlertid bare for feriepengegrunnlag inntil 6 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G). For den del av feriepengegrunnlaget som overstiger 6 G skal det beregnes feriepenger med den vanlige prosentsatsen på 12 prosent, se hovedtariffavtalene punkt. 6 nr. 3.

For de fleste ansatte i staten er praksis slik at lønnsutbetalingen løper hele året – også under ferien. For arbeidstakere over 60 år med forhøyet prosentsats, må det foretas en sammenligning mellom 2,3 prosent av feriepengegrunnlaget begrenset til 6 G og en ukelønn for den ekstra ferieuken. Til forskjell fra de fem ordinære ferieukene, skal det foretas et trekk i utbetalingen dersom en ukelønn utgjør et høyere beløp enn prosentberegningen på 2,3 prosent. Dersom prosentberegningen gir det høyeste beløpet, betales differansen ut som feriepenger sammen med junilønnen. Forskjellen ligger dermed i at arbeidstakeren ikke har krav på det høyeste beløp for den ekstra ferieuken, men bare på 2,3 prosent av feriepengegrunnlaget begrenset til 6 G. Det må derfor foretas trekk hvis ukelønnen overstiger prosentberegningen.

Arbeidstakere over 60 år kan motsette seg avvikling av deler av ekstraferien dersom feriepengene ikke vil dekke lønnsbortfallet under hele denne ferien. Dette fremgår av ferieloven § 5 nr. 5 . Arbeidstaker kan dermed unngå trekk i lønn hvis ukelønnen overstiger prosentberegningen. Hvis arbeidstakeren motsetter seg avvikling av ferie, skal den aktuelle delen av ekstraferien ikke overføres til påfølgende ferieår. Ferie som ikke avvikles på dette grunnlag, vil dermed falle bort uten godtgjøring ved årsskiftet.

Arbeidstakere over 60 år kan bare motsette seg avvikling av ferie «i den utstrekning» feriepengene ikke dekker lønnsbortfallet. Det bør på denne bakgrunn beregnes hvor mange dager av ekstraferien som feriepengene fullt ut vil kompensere, slik at det er klart hvor mange dager ferie arbeidstakeren kan motsette seg å avvikle.

16.5.3 Opptjening av feriepenger under sykdom, foreldrepermisjon mv.

Ferieloven § 10 nr. 4 om opptjening av feriepenger under sykdom, foreldrepermisjon mv. gjelder bare arbeidstakere i staten som ikke har opptjent rett til lønn etter hovedtariffavtalene under fødselspermisjon, se hovedtariffavtalene § 19. I disse tilfellene er det NAV lokalt som utbetaler foreldrepenger og feriepenger. Arbeids- og velferdsdirektoratet har opplyst at det kun utbetales feriepenger for lovfestet ferie, ikke avtalefestet ferie.

I den utstrekning arbeidstakeren har krav på lønn fra arbeidsgiveren enten med hjemmel i lov eller tariffavtale, tjener arbeidstakeren i samme periode også opp feriepenger uten hensyn til arten av permisjonen eller lengden av den. Dette gjelder også for den avtalefestede ferien.

Under ulønnede permisjoner som ikke er nevnt i ferieloven, tjener arbeidstakeren ikke opp rett til feriepenger i permisjonstiden. Dette gjelder for eksempel for studiepermisjoner uten lønn eller permisjoner for å overta annen stilling mv. Under studiepermisjon og andre permisjoner med full eller redusert lønn, skal lønnen inngå i feriepengegrunnlaget. Tilsvarende gjelder for avtalefestet ferie.

16.5.4 Opptjening av feriepenger under militær og sivil plikttjeneste

Ferieloven § 10 nr. 5 bestemmer at arbeidstaker som har arbeidet minst 3 måneder hos en arbeidsgiver opptjener feriepenger hos denne under ulønnet permisjon for å avtjene militær og sivil plikttjeneste. Denne bestemmelsen får virkning for arbeidstakere som har arbeidet mellom 3 og 6 måneder før de får ulønnet permisjon for å avtjene slik tjeneste. Arbeidstakere som har minst 6 måneder forutgående sammenhengende tjeneste i det statlige tariffområdet vil få lønn etter hovedtariffavtalene § 21 under militærtjeneste, tjeneste i sivilforsvaret og pliktig polititjeneste. I hovedtariffavtalene § 21 nr. 4 er det fastsatt at feriepenger opptjenes under militærtjeneste som om arbeidstakeren var i ordinært arbeid. Arbeidstakere som bare får utbetalt 1/3 av lønnen etter hovedtariffavtalene § 21 nr. 2 får også beregnet feriepenger som om de hadde hatt full lønn under tjenesten.

16.5.5 Utbetaling og beregning av feriepenger

I særavtale om ferie for statsansatte § 4 første ledd er det sagt:

«Feriepenger som er opptjent hos arbeidsgiver i opptjeningsåret, utbetales i juni måned i ferieåret. I feriepengene skal det gjøres fradrag for lønn for vanlig arbeidstid i fem uker, men for seks uker for arbeidstaker over 60 år med rett til ekstraferie etter ferieloven § 5 nr. 2. Ved beregningen av fradraget skal det legges til grunn lønn pr. juni måned i ferieåret. Lønn, jf. HTA § 2 nr. 1, jf. nr. 2, utbetales når ferien avvikles.»

Dette betyr at de som får mer i prosentberegnede feriepenger enn vanlig lønn under avvikling av ferien skal ha differansen utbetalt i juni, som tillegg til junilønnen.

Hvis vanlig lønn for fem ukers ferie utgjør mer enn de prosentberegnede feriepengene, skal arbeidstakeren ha utbetalt vanlig lønn i juni. Dette forutsetter full opptjening (arbeid i hele opptjeningsåret og i samme stillingsprosent). I slike tilfeller vil lønn under ferien (5/52 av årslønn pr. juni måned i ferieåret) i realiteten utgjøre feriepenger, og skal ikke gå inn i feriepengegrunnlaget for det etterfølgende ferieåret.

Arbeidstaker som bare har hatt lønn en del av opptjeningsåret, skal ha lønn i ferien regnet ut i forhold til den tid vedkommende har hatt lønn i opptjeningsåret. Arbeidstaker som med varig virkning har fått utvidet stillingsprosent, vil være i en liknende situasjon. For arbeidstakere over 60 år, se SPH punkt 16.5.2.

Hovedtariffavtalene fastsetter i fellesbestemmelsene § 9 nr. 4 at en arbeidstaker før feriens begynnelse kan få utbetalt forskudd på den lønn vedkommende ville få på lønningsdag som faller i ferien.

Arbeidstaker med 8 måneders opptjening vil få lønn under ferie i 20 virkedager. Arbeidstakeren vil ikke få feriepenger (lønn) under eventuell avvikling av resten av ferien.

Arbeidstaker som arbeider deltid vil få betalt ferie i det antall arbeidsdager som vedkommende har i løpet av en periode på 30 virkedager. En arbeidstaker i 100 prosent stilling kan for eksempel avvikle ferie i 25 arbeidsdager (forutsatt 5 arbeidsdager pr. uke). En annen arbeidstaker i 50 prosent stilling, som for eksempel arbeider fulltid annenhver dag, vil kunne avvikle betalt ferie i 12,5 arbeidsdager. Denne arbeidstakeren vil likevel kunne kreve ferie i en periode på fem uker. Dersom en arbeidstaker i 50 prosent stilling arbeider annenhver uke må arbeidsgiver sørge for at ferien plasseres slik at arbeidstakeren i perioden normalt skulle hatt 12,5 arbeidsdager.

16.5.6 Beregning av feriepenger for ansatte som har endret stillingsprosent

For arbeidstaker som er gått over fra deltids- til heltidsstilling eller fra heltids- til deltidsstilling innen juni måned, må feriepengene regnes ut etter ferieloven § 10 nr. 2 og hovedtariffavtalene punkt 6. For å beregne antall feriedager med lønn, se beregning av lønn og trekk for kortvarige permisjoner.

16.5.7 Utbetaling av feriepenger for ikke-avviklet ferie

Overføres ferien til neste ferieår, utbetales feriepengetillegget i juni som vanlig det året ferien skulle ha vært avviklet. Når ferien blir avviklet året etter, får arbeidstakeren utbetalt vanlig lønn under ferien.

Dersom ferien hverken er avviklet eller avtalt overført til neste ferieår, skal den overføres til neste ferieår, se ferieloven § 7 nr. 3 andre ledd . Det er ikke adgang til å erstatte manglende avvikling av ferie med utbetaling av lønn (feriepenger), bortsett fra tilfelle hvor arbeidsforholdet i den statlige virksomheten opphører. Heller ikke der hvor sykdom eller foreldrepermisjon har hindret avvikling av ferie, kan lønn (feriepenger) utbetales, med mindre arbeidsforholdet opphører.

Hvis manglende ferieavvikling skyldes arbeidsgiver, kan arbeidstaker kreve erstatning etter ferieloven § 14 . Statlige arbeidsgivere må derfor sørger for at all ferie blir avviklet i løpet av ferieåret, med mindre sykdom eller foreldrepermisjoner er til hinder for dette. Arbeidstakerne må også gjøres oppmerksom på plikten til å avvikle all ferie i løpet av året, se ferieloven § 5 nr. 1 . I ferieloven § 6 nr. 1 første ledd er utgangspunktet om arbeidsgivers styringsrett med hensyn til feriefastsetting slått fast. Som regel blir partene enige om tidspunktet for ferieavvikling. Ved uenighet fastsetter arbeidsgiver tiden for ferien innenfor de rammer loven trekker opp. Arbeidsgiver skal pålegge arbeidstakeren å avvikle ferie med mindre det er enighet om overføring av ferie innenfor lovens rammer.

Når ferien er fastsatt, enten gjennom drøfting mellom arbeidsgiver og arbeidstaker (eller arbeidstakers tillitsvalgte), eller ved at arbeidsgiver fastsetter ferien i kraft av sin styringsrett, blir ferien ansett for avviklet i det fastsatte tidsrommet. Dette må også gjelde selv om arbeidstakeren faktisk har møtt frem på arbeidsstedet og utført arbeid i den fastsatte ferietiden.

Bestemmelsen om overføring av ferie etter ferieloven § 7 nr. 3 andre ledd inneholder ingen begrensning i antall dager som overføres fra et år til det neste. Det kan derfor i prinsippet overføres ikke-avviklet ferie over flere år. Det er likevel viktig at arbeidsgiver oppfyller sin plikt til å sørge for at arbeidstaker avvikler ferie, slik at overføring av ferie etter ferieloven § 7 nr. 3 andre ledd unngås. Hvis arbeidsforholdet i den statlige virksomheten opphører, skal alle opptjente feriepenger utbetales siste vanlige lønningsdag før fratreden, se ferieloven § 11 nr. 3. Denne bestemmelsen omfatter også overførte feriedager.

For FN-personell som returnerer til vanlig tjeneste i staten, og ved første årsskifte ikke har avviklet ferie, skal den ikke-avviklede ferien enten avtales overført til det påfølgende ferieår med hjemmel i ferieloven § 7 nr. 3 første ledd og hovedtariffavtalene punkt 6 nr. 4 og/eller overføres til det påfølgende ferieår med hjemmel i ferieloven § 7 nr. 3 andre ledd .

Arbeidstaker som har vært syk store deler av ferieåret, og av den grunn ikke har fått avviklet all ferien, vil få overført ferie til det påfølgende ferieår etter ferieloven § 7 nr. 3 andre ledd . Se også særavtale om ferie for statsansatte § 2 note 3.

16.5.8 Utbetaling av feriepenger ved opphør av arbeidsforholdet

Når en arbeidstaker slutter i en statlig virksomhet, enten for å gå over i en stilling i en annen statlig virksomhet, en stilling utenfor staten eller for å gå av med alders- eller uførepensjon (hel eller delvis), skal opptjente feriepenger og rett til lønn under ferieavvikling utbetales. Utbetalingen inkluderer feriepenger (lønn) for den del av ferien som ikke er avviklet, i tillegg til opptjente feriepenger fra 1. januar i fratredelsesåret. Se særavtale om ferie for statsansatte § 4 tredje ledd.

Arbeidstaker som engasjeres på pensjonistvilkår etter pensjoneringstidspunktet skal også ha fullt oppgjør av feriepengene i forbindelse med overgangen til pensjon. For en arbeidstaker som går over på uførepensjon enten helt eller delvis, skal det utbetales et sluttoppgjør som tar hensyn til feriepenger for feriefritid som ikke er avviklet, og feriepenger fra 1. januar samme år fremt til tidspunkt for overgang til uførepensjon.

Etter særavtale om ferie for statsansatte § 4 andre ledd skal feriepenger som hovedregel utbetales ved fratreden. Den del av feriepengene som ikke lar seg beregne innen dette tidspunkt, skal utbetales i forbindelse med det avsluttende lønnsoppgjøret, se ferieloven § 11 nr. 3 første ledd andre punktum . Det kan likevel inngås individuell avtale om at feriepengene utbetales i det påfølgende ferieåret, se særavtalen § 4 andre ledd andre setning.

For arbeidstaker som tar ut delvis avtalefestet pensjon (AFP) gjelder tilsvarende regler om sluttoppgjør, da delvis uttak av AFP innebærer at arbeidstakeren slutter i en del av stillingen. I sluttoppgjøret skal all ferie som ikke kan avvikles senere, godtgjøres.

Dersom en virksomhetsoverdragelse innad i staten medfører overføring av arbeidstakere, skal imidlertid mottakende virksomhet overta ansvaret for feriepenger opptjent før overdragelsen og for eventuelle opptjente rettigheter til feriefritid, se ferieloven § 12 . I slike tilfeller foretas ikke sluttoppgjør for feriepenger i den tidligere statlige virksomheten.

Forsvaret har ansvaret for å utbetale feriepenger til FN-personell som har permisjon fra en statlig virksomhet, eller personer som slutter i stilling og går direkte over til arbeid som FN-personell. Feriepenger som arbeidstakeren har opptjent rett til under FN-tjenesten, utbetales av den statlige virksomhet som vedkommende vender tilbake til, og er ansatt hos i juni måned (det vil si når ferielønnstillegget skal beregnes og utbetales).

I ferielovens forarbeider er det sagt at en avtale om permisjon som innebærer at arbeidstakeren har rett og plikt til å gjeninntre i sin stilling, ikke kan regnes som opphør av arbeidsforholdet, se Ot.prp. nr. 54 (1986–1987) (stortinget.no). Midlertidig fratreden i forbindelse med permisjon utløser derfor ikke en plikt for arbeidsgiver til å foreta et sluttoppgjør av feriepenger, se særavtale om ferie for statsansatte § 4 note 3.

Dersom en arbeidstaker går ut i ulønnet permisjon, vil vedkommende ikke ha krav på et sluttoppgjør. Utbetaling kan likevel foretas dersom arbeidstakeren får permisjon uten lønn i ett år og det er lite sannsynlig at vedkommende vil returnere til virksomheten, eller der hvor arbeidstakeren får mer enn ett års permisjon uten lønn. Praksis i staten kan variere på dette området. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet vil oppfordre statlige virksomheter til å ta hensyn til arbeidstakers eventuelle ønske om utbetaling ved overgang til ulønnet permisjon, se PM-2009-29 .

Ferieloven § 11 nr. 3 andre ledd gir arbeidsgiver anledning til å trekke tilbake 1,4 prosent av det feriepengegrunnlaget arbeidstakeren tjente opp i det forkortede opptjeningsåret 1. mai – 31. desember 1988. Bestemmelsen ble gitt som en overgangsordning i forbindelse med det forkortede opptjeningsåret. I staten foretas ikke slikt trekk etter 1. oktober 1996.

16.5.9 Utbetaling av feriepenger ved arbeidskamp

Ved lovlig streik eller lockout skal det utbetales ferielønn på vanlig måte hvis det er eller blir fastsatt at arbeidstakeren skal ha ferie i en slik periode. Ved slik utbetaling av ferielønn regnes ferien for å være avviklet, selv om den faller sammen med fraværet på grunn av arbeidskamp.

16.5.10 Utbetaling av feriepenger ved dødsfall

Ved dødsfall skal feriepengene beregnes på samme måte som om arbeidstakeren sluttet i tjenesten. Feriepengene skal utbetales til dødsboet.

Det skal ikke beregnes feriepenger av engangsbeløpet de etterlatte har krav på ved dødsfall etter hovedtariffavtalene § 23.

16.5.11 Utbetalingsmåte, trekk i feriepenger mv.

Når det gjelder utbetalingsmåte og adgangen til trekk i feriepenger, skal feriepenger behandles som en del av lønnen, og reglene som gjelder for utbetaling og trekk i lønn skal derfor legges til grunn, se arbeidsmiljøloven § 14-15 .

16.5.12 Forskuddstrekk i feriepenger

Det skal ikke foretas forskuddstrekk i feriepenger som utbetales i ferieåret og som er beregnet etter ferieloven § 10 nr. 2, se ferieloven § 10 nr. 1 . Det skal heller ikke foretas forskuddstrekk i avtalefestede feriepenger som utbetales i ferieåret når feriepengene er opptjent i opptjeningsåret. Overstiger utbetalingen feriepenger beregnet etter ferieloven med mer enn 21 prosent, skal det likevel foretas forskuddstrekk i det overskytende beløp. Dette følger av skattebetalingsloven §§ 5-7 (1) bokstav a og skattebetalingsforskriften § 5-7-1 (1) bokstav a og b . Feriepengene er likevel skattepliktig inntekt. Det skal foretas forskuddstrekk i tillegg til feriepenger eller lønn for ekstra ferie for arbeidstakere over 60 år. Feriepenger som blir utbetalt i opptjeningsåret, enten fordi arbeidstakeren fratrer eller tar ferie på forskudd, vil ikke være unntatt fra forskuddstrekk av skatt.