14 Overganger mellom opplæringssystemets nivåer

14.1 Innledning

Av utvalgets mandat fremgår at utvalget skal vurdere, og foreslå, tiltak knyttet til overgangene mellom barnehage/grunnskole/videregående opplæring/høyere utdanning/arbeidsliv. Videre skal utvalget vurdere sammenhengen mellom introduksjonsprogrammet og grunnskoleopplæring for voksne samt overgangen til videregående opplæring, høyere utdanning og arbeid.

OECD-rapporten Closing the Gap (2010a) fremholder samarbeid mellom barnehage, skole og de ulike skolenivåene om språkstøtte, og kontinuerlig, systematisk språkstøtte mellom nivåene, som grunnleggende suksessfaktor for vellykket språkopplæring.

Foreliggende kapittel vil gå nærmere inn på de enkelte overgangene.

14.2 Kunnskapsgrunnlag

14.2.1 Fra barnehage til skole

St. meld. nr 16 (2006-2007) understreker at en god overgang fra hjem og barnehage til 1. klasse kan være bestemmende for skolegangen, for selvbildet og senere kompetanse. Det presiseres at kommunene må planlegge og legge til rette for gode overganger og tverretatlig samarbeid.

I rammeplanen for barnehagen og i læreplanverket for grunnopplæringen heter det at barnehagen, i samarbeid med skolen, skal legge til rette for en god overgang. Dette skal skje i nært samarbeid med barnets hjem. Barnehagen har ingen plikt til å informere skolen om hvert enkelt barn, men barnehagen og skolen har et felles ansvar for at barn kan møte skolen med nysgjerrighet og tillit til egne forutsetninger. Dersom det gis informasjon om enkeltbarn, skal det innhentes samtykke fra foreldrene. Kommunen har ansvar for at de ulike tjenestene for barnefamiliene er godt koordinert, og hver enkelt kommune må finne hensiktsmessige løsninger på hvordan barnehage og skole konkret skal samarbeide. Dette samarbeidet har varierende kvalitet i de ulike kommunene.

En undersøkelse i forbindelse med prosjektet «Tverrfaglig samarbeid rundt skolestart» ved tre skoler i Oslo tyder på høy bevissthet og stor vilje til å samarbeide, men også på at det finnes noe ulike oppfatninger om hva det er relevant å samarbeide om (Løge m. fl. 2003). Undersøkelsen viser at et fungerende samarbeid er avhengig av gode rutiner. Skole, barnehage og foreldre er enige i at det viktigste er at informasjon i de tilfellene hvor barna har spesielle behov, blir formidlet. Skolene ser ut til å vektlegge informasjon om barnets språkutvikling sterkere enn det barnehagene gjør. Det er en forutsetning at barnehage og skole har tydelige forventninger til hverandre og er med på å skape felles plattformer og forståelse for synet på læring og språkutvikling. For å få til god informasjonsflyt er det også viktig at foreldrene har tillit til at barnehage og skole forvalter informasjonen på en god måte for barna.

St. meld. nr. 41 (2008-2009) «Kvalitet i barnehagen» uttrykker at dokumentasjon, informasjonsutveksling og dialog er en forutsetning for å sikre gode overganger fra barnehage til skole. Videre står det i meldingen at dialogen mellom barnehagen og skolen må fokusere på hva barnet kan og mestrer, og på hva det kan trenge særskilt støtte til, men den skal ikke brukes til å kategorisere barna. For å sikre en god og forsvarlig praksis på dette området, ønsker departementet å innføre en sterkere nasjonal styring av hvilken dokumentasjon som blir overført. I meldingen uttales at departementet vil sende på høring et forslag om å overføre skriftlig dokumentasjon fra barnehage til skole om barns interesse, lek, læring og utvikling.

Det vises for øvrig til Kunnskapsdepartementets kompetansestrategi i barnehagesektoren 2007-2010 og veilederen «Fra eldst til yngst» (Kunnskapsdepartementet 2007b; 2008a).

Overgangen fra barnehage til skole var også et viktig tema i strategiplanen «Likeverdig opplæring i praksis!» (Kunnskapsdepartementet 2007a). Der ble det fremhevet at det er viktig med god kommunikasjon mellom barnehage og skole, slik at skolen kan tilrettelegge opplæringen for elevene på best mulig måte.

Av en undersøkelse om språkstimulering og språkkartlegging i kommuner fremgår at rundt 83 prosent av kommunene har møter mellom barnehage- og skoleansatte i forbindelse med skolestart (Rambøll Management 2008b. Videre har 70 prosent samtale mellom foreldre, skolepersonell og barnehagepersonell, 48 prosent har oversendelse av mappe fra barnehage til skole og 26 prosent har andre tiltak.

Utvalgets egne besøk samt annen informasjonsinnhenting synes langt på vei å bekrefte funnene i ovennevnte rapport (Rambøll Management 2008b). Barnehagene som deltar i Språkløftet har særskilte tiltak, og utover det har de aller fleste rutiner for møter mellom barnehage og skole, med og uten foreldre. Noen har nettverk for skoler og barnehager, sammen og ellers nevnes «bli kjent dager» som et viktig tiltak. Mottaksbarnehagen i Hadsel kommune har «kveldsskole» sammen med foreldre og 5-åringer, der familiene blir kjent med dem som skal bli barnas lærere på skolen. Kvalsøysletta bydel i Troms har skoleforberedende «vennskapsgrupper», der barn fra forskjellige barnehager møtes i gruppe med andre barn som sogner til samme skole, og har aktiviteter med skolen.

Det er advart mot press på barn og foreldre om for stort fokus på prestasjoner i overgangen mellom barnehage og skole. Det har vært mange diskusjoner rundt farene ved det som blir kalt å gjøre barnehagen for «skolsk» i iver etter å gjøre overgang fra barnehage til skole god. Barnehagen har et eget mandat og skal i seg selv ikke være skoleforberedende. Barnehagen er et pedagogisk tilbud som barn nyter godt av. Ulike organisasjoner som OMEP (Verdensorganisasjonen for små barns oppvekst og danning) og Utdanningsforbundet har advart mot at barnehagen ensidig tilpasser seg skolen. OECD-rapporten Starting Strong II (2006) fremhever også den norske barnehagemodellen som noe positivt, og peker på betydningen av å forhindre det de kaller «schoolification»:

«Schoolification has connotations of taking over early childhood institutions in a colonising manner».

Det ser likevel ut til at de fleste barnehager og skoler allerede har etablert rutiner for kunnskapsoverføring. Mens det i 2004 var under en tredjedel som hadde etablert slike rutiner, hadde nesten tre av fire barnehager rutiner for overgang i 2008 (Winsvold og Guldbrandsen 2009). Skoler har fremhevet viktigheten av å ønske alle skolestartere velkommen, uansett forutsetninger og erfaringer. Samtidig er det viktig at de barna som på grunn av manglende norskspråklige ferdigheter kan få en vanskeligere skolestart, forberedes best mulig, og at lærerne er forberedt på de ulike behovene barna de tar imot har. Flere forskere har vist at majoritetsspråklige barn har størst mulighet til å lykkes i barnehagen (Gulløv og Bundsgaard 2008; Palludan 2005). Det er en fare for at minoritetsspråklige barn overlates for mye til seg selv og ikke får et optimalt erfaringsgrunnlag med seg fra barnehagen, og for disse barna kan det være vanskeligere å vise frem sin kompetanse i skolen. Det er en fordel at lærerne i skolen er noe mer forberedt på å ta imot disse barna slik at de kan få en mest mulig likeverdig skolestart.

Veilederen «Fra eldst til yngst» har som formål å styrke sammenhengen mellom barnehage og skole og skape en god overgang for barn når de begynner på skolen (Kunnskapsdepartementet 2008a). Veilederen understreker betydningen av å tilrettelegge spesielt for minoritetsspråklige som trenger ekstra språklig støtte, av å avklare forventninger rundt religiøse og kulturelle særpreg, og av å ta hensyn til at foreldre har ulike forutsetninger for å forholde seg til skriftlig informasjon på norsk.

Tiltak 2 i Strategiplanen for likeverdig opplæring, Språkløftet og utviklingsprosjektet, hadde som et viktig mål å bidra til en god overgang mellom barnehage og skole for minoritetsspråklige barn (Kunnskapsdepartementet 2007a).

Stig Broström (2002; 2005) har vist til at jo større sammenheng det er mellom nivåene, jo lettere er det for eleven å finne seg til rette på neste nivå. Utvalget finner særlig tre elementer sentrale når det gjelder å skape gode sammenhenger i overgangen:

• Barn må sikres et godt pedagogisk tilbud i barnehagen, hvor barnehagen skal kunne dokumentere hvilke opplevelser og erfaringer det er barnet har fra barnehagen

• Prosedyrer for selve overføringen må sikres. Modellene må være forankret hos ledelse og fagpersonale både i skole og barnehage, og de må forplikte både skoler og barnehager. Modellene bør videre forankres i kommuneleddet for å sikre en god dialog mellom styrere og skoleledere.

• Det må etableres gode samarbeidsrutiner det siste året barna går i barnehage, blant annet gjennom innskriving på skolene som involverer barn, foreldre, lærere og førskolelærere, oppfølging av de som ikke møter, god informasjon om ulike tilbud på skole og aktivitetsskole/skolefritidsordning. Involvering av barnets foreldre i prosessen, må vektlegges.

14.2.2 Fra barnetrinn til ungdomstrinn

Overgangen fra barnetrinnet til ungdomstrinnet kan være utfordrende å håndtere for mange elever. Rundt 2/3-deler av elevene skifter skole som følge av overgang fra barnetrinn til ungdomstrinn. Videre kjennetegnes overgangen av at elevene i ungdomsskolen for første gang får erfaring med formell vurdering med karakter.

Gjennom det såkalte Milisa-prosjektet er lærere spurt om hvordan de opplevde at elevene klarte overgangen til ungdomsskolen (Munthe og Thuen 2009). Det er stor variasjon i lærernes opplevelse av dette. Noen lærere mente at ingen elever hadde store problemer, mens andre mente at så mange som 40 prosent av elevene hadde store problemer med overgangen. Mangel på akademiske ferdigheter og kunnskap ble rapportert som det største problemområdet for elever, og deretter kom problemer med å følge beskjeder, arbeide individuelt og arbeide i grupper. Opplevelse av problemer blant elever viste sammenheng med holdninger til inkludering og opplevelse av egne muligheter til å påvirke læring og atferd.

Videre rapporterer elever mindre lærerstøtte med økende klassetrinn (Bru m. fl. Submitted). Endringene for faglig og emosjonell støtte, samt opplevelse av lærerens evne til å lede læringsaktivitetene er betydelige. For eksempel er andelen som er godt fornøyde med lærerens faglige støtte 71 prosent i 5. klasse, mens den bare er 22 prosent blant 10. klassingene. Resultatene viser en svak tendens til at elever med lav sosioøkonomisk status opplever mindre støtte fra lærerne enn elever med høy sosioøkonomisk status.

Det er flere eksempler fra fylker og kommuner på arbeid som setter fokus på en god overgang fra barneskole til ungdomsskole. Et eksempel er prosjektet Sotus (Smertefri Overgang Til Ungdomsskolen) i Røyken kommune, som startet opp fordi det var behov for å styrke foreldrenettverket, forbedre eksisterende overgangsordning og generell trivsel, og det var en generell opplevelse av at elevene medvirket for lite. Konkrete tiltak har vært miljøskapende aktivitetsgrupper og felles prosjektgrupper der foreldre, lærere på tvers av skolene, elever og konsulenter fra kommunen har vært medvirkende.

Eidskog ungdomsskole i Eidskog kommune har samarbeidet med helsestasjonen om et prosjekt der elevene møtes i aktivitetsgrupper, og der overgang barneskole / ungdomsskole er tema.

Trondheim kommune har egen plan for overgang mellom barneskole og ungdomsskole som starter med kartleggingsprøver i lesing i november, og elever på 7. trinn besøker elever på 9. trinn.

Glåmdal lokallag av foreningen Voksne for barn har utarbeidet et konsept for arbeid med overganger mellom barneskole og ungdomsskole. Erfaringen er at dette arbeidet har lettet overgangen til ungdomsskolen.

14.2.3 Fra ungdomsskole til videregående

God overgang mellom ungdomsskolen og videregående opplæring er viktig for å forebygge frafall, jf. St.meld. nr. 44 (2008-2009). For mange er møtet med en ny skole og et nytt miljø utfordrende. Undersøkelser viser at bortimot en fjerdedel av dem som slutter, slutter det første skoleåret. Også høyt fravær og svake karakterer har stor effekt på sannsynligheten for å slutte. St.meld. nr. 44 (2008-2009) foreslo føring av fravær på vitnemålet på ungdomstrinnet med begrunnelse om at det er viktig at den videregående skolen som eleven starter på, får god informasjon om elevens fravær og kompetansenivå målt ved karakterer ved utgangen av grunnskolen.

I St.meld. nr. 31 (2007–2008) ble det foreslått å innføre obligatoriske kartleggingsprøver i lesing og regning på 1. trinn i videregående opplæring. Prøvene i regning er innført fra skoleåret 2009/2010. Resultatene fra kartleggingsprøvene skal følges opp av skolene, slik at elevene kan få et bedre grunnlag for å fullføre opplæringen. Når prøvene avdekker elever som har særskilte utfordringer, er det spesielt viktig at det iverksettes tiltak og støtteordninger tidlig.

• Det har de senere årene vært satset på å styrke arbeidet med rådgivning og karriereveiledning i overgangen mellom ungdomsskolen og videregående opplæring, blant annet gjennom ny organisering av rådgivningstjenesten og partnerskap for karriereveiledning. Videre er det innført programfag til valg på ungdomstrinnet (fra høsten 2008 heter faget utdanningsvalg).

Realiseringen av innsatsområder i Kunnskapsløftet som er rettet mot å styrke yrkes- og utdanningsveiledningen i overgangen mellom grunnskolen og videregående opplæring har vært evaluert (Lødding og Borgen 2008). Det fremgår blant annet at flere av ungdomsskolene har svakere kobling til videregående skole enn det som kanskje kunne forventes, i forhold til intensjonene om å styrke samarbeidet mellom skoleslagene for å bidra til å lette overgangen for elevene. For fire av fem skoler i utvalget er også koblingen til arbeidslivet i startgropen. Begge disse forholdene begrunnes ressursmessig. Skolene har svake koblinger til videregående skole først og fremst fordi «det tar tid» å opparbeide forpliktende relasjoner for samarbeidet om oppgavene, og fordi det er snakk om ressursbruk. Overfor arbeidslivet har skolene kun redskaper knyttet til velvilje og forankringsarbeid. For å komme i gang velger flere skoler dermed å gjøre det de selv kan ha kontroll med, og bygger på tidligere erfaringer, arbeidsformer og redskaper som er utviklet og tatt i bruk i forbindelse med yrkes- og utdanningsveiledningen. Rapporten peker ellers på spenningsmomenter som det vil være viktig å følge med på etter at utdanningsvalg er blitt et obligatorisk fag på ungdomstrinnet. Dette gjelder forholdet mellom fastlagte rammer og lokale tilpasningsmuligheter, forholdet mellom ansvar og myndighet på lokalt plan, koordinering og samordning idet faget blir obligatorisk og en kan forvente kødannelse i videregående skole og i arbeidslivet, hvordan utjevning, integrasjon og frafallsforebygging oppfattes når det nye faget både skal gi grunnlag for mer veloverveide valg og samtidig åpne mulighet for raskere faglig progresjon for elever som ønsker det, hvordan regionale nettverk og samarbeidskonstellasjoner kan videreutvikles i det videre.

Av St.meld. nr. 16 (2006–2007) fremgår at det skal vurdere om en individuell utviklingsplan skal følge elevene gjennom de ulike utdanningsnivåene for å bidra til at eleven foretar reflekterte valg. Det er satt i gang et forsøk med bruk av individuell utviklingsplan, som skal bidra til en systematisk, sammenhengende og målrettet database til bruk for utdannings- og yrkesrådgivning. Karriereveiledningen skal være mest mulig profesjonell og møte alles behov. For å utvikle strategier og tilbud som oppfyller disse kravene, inngår fylker, kommuner, NHO, LO, Arbeids- og velferdsetaten, KS, Vox og utdanningssektoren avtaler om forpliktende samarbeid gjennom regionale partnerskap for karriereveiledning. Partnerskap for karriereveiledning er nå innført i alle fylker. Partnerskapene er opprettet for å styrke regional koordinering, sørge for samordning og støtte lokale behov i karriereveiledningsarbeidet. Videre skal de være en støtte for rådgivningen i skolen og styrke veiledningen i overgangen mellom grunnskolen og videregående opplæring. Karrieresentre er ett av flere virkemidler som Partnerskap for karriereveiledning tar i bruk. De fleste fylker har nå etablert slike sentre.

Flere fylker har tatt i bruk karriereveiledning i ungdomsskolen for å forebygge frafall i videregående skole. Målet har vært at hver enkelt elev skal gjennomføre planlagt utdanning fra grunnskolen, gjennom videregående opplæring til og med høgskole / universitet eller annen relevant utdanning. Karriereveiledning går ut på at elevene skal delta aktivt gjennom refleksjon i valgprosessen og gjøre realistiske valg. Vest-Agder fylke har jobbet aktivt med karriereveiledning. Der har elevene allerede i 8. klasse laget en individuell karriereplan der interesser og ferdigheter i første omgang kartlegges, elevene møtes på det kompetansenivå hver enkelt befinner seg og får veiledning, og det jobbes med å lage en sammenheng mellom skolens arbeid og opplæringsløpet til den enkelte elev.

14.2.4 Fra videregående opplæring til høyere utdanning

St.meld. nr. 44 (2008-2009) Utdanningslinja slår fast at høyere utdanning står overfor flere utfordringer i årene som kommer. I en periode vil ungdomskullene bli større, og studietilbøyeligheten vil antakeligvis øke, slik at en større del av ungdomskullene fortsetter utdanningen utover videregående opplæring. Overgang fra videregående opplæring til høyere utdanning kan være vanskelig både faglig og sosialt, også innenfor høyere utdanning er det derfor viktig med tidlig innsats for å hindre frafall.

For nærmere om overgangen inn i høyere utdanning og fra høyere utdanning til arbeidsliv vises til kapittel 13.

14.3 Regelverk

Av merknader til barnehageloven § 2 andre ledd fremgår:

«Når flertallet av barna har barnehageerfaring før de begynner på skolen, er det viktig å sørge for helhet og sammenheng i omsorgs- og læringstilbudet til barn. Barnehage og skole har et felles ansvar for å sikre god sammenheng og overgang fra barnehage til skole. Bestemmelsen fastslår at det skal legges til rette for livslang læring i vid forstand.»

Videre heter det i rammeplanen for barnehager:

«Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til første klasse og eventuelt skolefritidsordning. Dette skal skje i nært samarbeid med barnets hjem. Planer for barns overgang fra barnehage til skole må være nedfelt i barnehagens årsplan.

Barnehage og skole er begge institusjoner for omsorg, oppdragelse, lek og læring. Barn vil møte både likhetstrekk og ulikheter mellom institusjonene. Barnehage og skole bør gi hverandre gjensidig informasjon om sine respektive virksomheter. Barnehagen og skolen har et felles ansvar for at barn kan møte ulikhetene med nysgjerrighet og tillit til egne forutsetninger. Det må legges til rette for at barn kan ta avskjed med barnehagen på en god måte, glede seg til å begynne på skolen og oppleve at det er en sammenheng mellom barnehage og skole.

Dersom barnehagen skal gi skolen informasjon om enkeltbarn, skal foreldrene samtykke i dette. Foreldrene må få innsyn i og innflytelse på informasjonsutvekslingen. Samarbeidet må både fokusere på hva barn kan og mestrer og på hva de kan trenge særskilt støtte til. Nært samarbeid mellom barnehage og skole er særlig viktig for barn som har behov for særskilt tilrettelagt omsorgs- eller læringsmiljø. Dersom det er behov for omfattende tilrettelegging, må samarbeidet etableres i god tid før barnet begynner på skolen.

Barn i en barnehage kan sogne til flere skoler. Den enkelte kommune må finne hensiktsmessige løsninger på hvordan barnehage og skole konkret skal samarbeide.»

I «Prinsipp for opplæringen» heter det:

«Godt og systematisk samarbeid mellom barnehage og barnetrinn, barnetrinn og ungdomstrinn, ungdomstrinnet og videregående opplæring skal bidra til å lette overgangen mellom de ulike trinnene i opplæringsløpet.»

I St.meld. nr 16 (2006-2007) vises det til ovennevnte bestemmelse om godt og systematisk arbeid for å bidra til å lette overgangen mellom de ulike trinnene i opplæringsløpet, og det presiseres at «[d]ette er en ny og viktig bestemmelse som kommuner og fylkeskommuner må ta på alvor i det videre arbeidet».

Prinsipp for opplæringen er en del av Læreplanverket for Kunnskapsløftet og har forskriftsstatus, jf. forskrift til opplæringsloven §§ 1-1 og 1-3. Det finnes ikke ytterligere bestemmelser i opplæringsloven eller forskrifter til opplæringsloven som gir tilsvarende tydelige signaler for samarbeidsmåter og -rutiner mellom skoleslagene eller fra barnhage til skole.

En del informasjon kan være nyttig og sentral for tidlig å kunne tilrettelegge for elever som har behov for det. Overføring av slike opplysninger er i dag ikke regulert i opplæringsloven. Det er de alminnelige reglene om forvaltningens taushetsplikt og behandling av personopplysninger som kommer til anvendelse. Generelt gir forvaltningsloven en ganske vid adgang til å kommunisere innen den enkelte etat og en mer begrenset adgang til å kommunisere mellom offentlige organer. Dersom skolen skal oversende informasjon om enkeltbarn ved overgang til nytt skoleslag, skal foresatte samtykke i dette. Kunnskapsdepartementet har i flere sammenhenger gitt uttrykk for at det vil vurderes om det er behov for egne lovbestemmelser som regulerer overføring av informasjon, jf. St.meld. nr 41 (2008-2009) og St.meld. nr. 44 (2008-2009).

Fra 1. august 2009 gjelder at alt fravær skal føres på vitnemålet fra og med 8. årstrinnet, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-41. I St. meld. nr. 44 (2008-2009) uttrykkes i denne forbindelse følgende:

«Departementet er opptatt av at det 13-årige opplæringsløpet ses som en helhet. Samtidig er spesielt overgangen mellom ungdomsskolen og videregående opplæring viktig for å forebygge frafall. For mange er møtet med en ny skole og et nytt miljø utfordrende. Undersøkelser viser at mange slutter det første skoleåret. Bortimot en fjerdedel av dem som slutter, gjør det første skoleåret. Også høyt fravær og svake karakterer har stor effekt på sannsynligheten for å slutte.»

Fra 1. januar 2010 skal fylkeskommunen etter oppdrag fra departementet veilede og medvirke til kvalitetsutviklingstiltak som blant annet kan gi god sammenheng mellom grunnskole og videregående opplæring, jf. opplæringsloven § 13-3c.

14.4 Utvalgets vurderinger

Å sikre gode overganger i opplæringsløpet er viktig for alle barn og elever, både faglig og sosialt. En overgang til et nytt nivå innebærer nye muligheter og utfordringer for den enkelte. En vellykket overgang kan bety mye både for sosial inkludering og for faglig progresjon. For den enkelte er dette en mulighet til å kunne starte på ny frisk – uten å måtte bringe med seg eventuell tyngende bagasje. Samtidig er det for mange barn/elever viktig at det nye nivået er kjent med mestringsnivået for raskt å kunne gi tilpasset opplæring.

Utvalget vil påpeke at en god overgang forutsetter faglig solid dokumentasjon, utviklet dialog og samhandlling mellom nivåene og en felles begrepsforståelse hos profesjonsutøverne.

Utvalget er bevisst på at overgangene mellom barnehage og skole, og mellom de ulike skolenivåene, er en vanskelig og sårbar fase for mange. En del minoritetsspråklige elever vil kunne ha særlige utfordringer ved disse overgangene. Samarbeid mellom barnehage og skole og samarbeid mellom ulike skoler er, etter utvalgets mening, en forutsetning for å skape en god overgang for barnet/eleven. Det er ønskelig at overgangene kan tilpasses den enkelte mest mulig.

Mye kan tyde på at den part som mottar barn/elever, ikke i tilstrekkelig grad er seg bevisst et ansvar i forkant av selve overgangen. Utvalget finner det positivt at barnehagens ansvar så vidt tydelig er nedfelt i rammeplanen. Utvalget mener at også skolens ansvar for å sikre god sammenheng og overgang fra barnehage til skole og fra skole til skole, må inntas i lov eller forskrift.

Utvalget vil peke på at overgangen mellom nivåene fra barnehage, gjennom skoleløpet og til voksenopplæring, høgskolesystem og arbeidsliv dreier seg om bevegelse fra scene til scene. For å fungere på en ny scene er det av betydning at barna/elevene får bygge på det de har med seg fra den forrige. Derfor bør lærere og førskolelærere på de ulike nivåene samarbeide og ha god kjennskap til hva barna/elevene kommer fra, og hvor de skal videre. Læringsinnholdet på hvert enkelt nivå skal kunne fungere selvstendig, samtidig som det skal danne grunnlag for det som skjer på neste nivå. Skifte fra et nivå til et annet innebærer noen grunnleggende endringer, men jo flere fellestrekk det er i læringsmetoder og læringsinnhold, jo lettere vil overgangene være for elevene. Informasjon om neste nivå kommer gjerne på en uformell måte av personer som omgir elevene, for eksempel slekt og venner. Det er viktig for barnets/elevens forberedelse av overgangen at de også blir gitt egne erfaringer og god informasjon fra barnehage og skole på forhånd.

I overgangen mellom barnehage og skole, mellom barnetrinn og ungdomstrinn og i overgangen til videregående opplæring er det særlig viktig med et godt samarbeid med hjemmene. Det er også viktig med et godt samarbeid med foreldre når barnet starter i barnehagen, jf. kapittel 7. Ved overganger tidlig i opplæringsløpet er et velfungerende skole-hjem-samarbeid av stor betydning, både for å kunne avdekke behov for felles innsats på enkeltområder og for å synliggjøre og etablere viktige samarbeidsarenaer på det neste trinnet. Foreldrenes rolle i overgangen til videregående opplæring vil oftere kunne være av støttende karakter der de, i samarbeid med skolens rådgivere, bistår ungdommen i deres arbeid med eget valg av fremtidig utdanningsprogram.

Utvalget vil understreke behovet for gode rutiner for overføring av informasjon ved alle overganger i opplæringssystemet. Det må være kommunen, som barnehage- og skolemyndighet, som har det overordnede ansvaret for at slike rutiner etableres og gjennomføres ved overgangene mellom barnehage og skole, og fra barnetrinn til ungdomstrinn i grunnskolen. Ved overgangen fra ungdomstrinn til videregående skole må det etableres et samarbeid mellom kommunen og fylkeskommunen som ansvarlig myndighet for videregående skoler.

Utvalget har merket seg at OECD i rapporten Closing the gap (2010a) fremhever at det er viktig med samarbeid om språkstøtte fra barnehage til skole og videre gjennom de ulike nivåene. Et godt læringsmiljø forutsetter kontinuerlig, systematisk språkstøtte mellom nivåene. Utvalget finner på denne bakgrunn at det bør innføres en plikt til overgangsrutiner mellom barnehage og skole og mellom skoleslagene, for slik å sikre at barnas/elevenes behov ivaretas på en bedre måte enn hva tilfellet er mange steder i dag gjennom god og forsvarlig praksis når det gjelder overføring av informasjon. Barnas (fler)språklige utvikling må, etter utvalgets vurdering, inngå som en sentral del av disse overgangsrutinene. Utvalget vil samtidig presisere at kravene til dokumentasjon ikke bør være omfattende, men heller sikre et minimum av informasjon om det enkelte barn/elev.

En del informasjon kan være nyttig og sentral for tidlig å kunne tilrettelegge for elever som har behov for det. Overføring av slike opplysninger er i dag ikke regulert i opplæringsloven. Det er de alminnelige reglene om forvaltningens taushetsplikt og behandling av personopplysninger som kommer til anvendelse. Generelt gir forvaltningsloven en ganske vid adgang til å kommunisere innen den enkelte etat og en mer begrenset adgang til å kommunisere mellom offentlige organer. Dersom skolen skal oversende informasjon om enkeltbarn ved overgang til nytt skoleslag, skal foresatte samtykke i dette. Utvalget har merket seg at Kunnskapsdepartementet i flere sammenhenger har gitt uttrykk for at det vil vurderes om det er behov for egne lovbestemmelser som regulerer overføring av informasjon, jf. St.meld. nr 41 (2008-2009) og St.meld. nr. 44 (2008-2009). Utvalget støtter at dette reguleres i en egen bestemmelse i opplæringsloven.

Utvalget ser det som vesentlig at det blir tydeliggjort hvilken informasjonsutveksling som kan skje i løpet fra barnehage og opp til videregående skole, og hvordan et godt og systematisk samarbeid skal gjennomføres. Samarbeidet skal ivareta hensynet til personvernet.

Utvalgets forslag til tiltak:

• Skolens og skoleeiers ansvar for å sikre god sammenheng og overgang fra barnehage til skole og fra skole til skole, må forankres i opplæringsloven.

• For å sikre en god og forsvarlig praksis når det gjelder overføring av informasjon, mener utvalget det bør innføres en kommunal/fylkeskommunal plikt til overgangsrutiner mellom barnehage og skole og mellom skoleslagene.

• Overføring av informasjon mellom barnehage og skole, og mellom skoleslagene skal reguleres i egne bestemmelser i barnehageloven og opplæringsloven.

Nærmere om overgangen fra barnehage til skole

Utvalget vil fremheve betydningen av å skape en god overgang mellom barnehage og skole, i tråd med perspektivet på livslang læring. Barnehagen sitter på verdifull informasjon om barna, og denne informasjonen vil kunne være til stor nytte i barnas skolegang. Utvalget mener det er viktig å utnytte foreliggende pedagogisk dokumentasjon. Barnehage og skole bør etablere og samarbeide om å utvikle gode overgangsrutiner, hvor blant annet minoritetsspråklige barn tas hensyn til.

Det har vært hevdet at overføring av informasjon kan bidra til å stemple og stigmatisere barn. Etter utvalgets vurdering kan mye tyde på at en del av dokumentasjonsarbeidet i barnehagen ikke er tilstrekkelig faglig basert. Det kan derfor være behov for å arbeide med forståelsen av dokumentasjon slik det er beskrevet i rammeplanen.

På samme tid mener utvalget at det ikke bør gå for lang tid før minoritetsspråklige barn med behov for språkstøtte, mottar slik hjelp i skolen. Eleven vil ellers ikke kunne få tilstrekkelig utbytte av opplæringen.

Skoler og barnehager må etablere og utvikle gode rutiner som sikrer respekt og innsikt i overføring av informasjon mellom barnehage og skole. Foreldre er sentrale medspillere i et slikt arbeid. Utvalget mener at skolens ansvar for å sikre god sammenheng og overgang fra barnehage til skole og fra skole til skole, må forankres i opplæringsloven.

Utvalget mener at barns synspunkter skal tillegges vekt i tråd med Rammeplanens intensjoner om barns medvirkning, og barna bør så langt det lar seg gjøre blir gitt mulighet til å bli hørt i forbindelse med informasjon som overføres mellom barnehage og skole. Dette kan skje gjennom samtale med voksne i barnehagen og på skolen, eller ved å delta på møter der foreldrene også er til stede. Det er viktig å involvere tospråklig personale i dette arbeidet.

For at skolen skal kunne bygge videre på de observasjoner av barnas språkutvikling som er blitt gjort i barnehagen, vil utvalget understreke at det er nødvendig at skolen/lærerne har god kjennskap til hvordan førskolelærere jobber med observasjon og vurdering i barnehagen. Det er en forutsetning at lærere i første klasse har kjennskap til hvor barna kommer fra og hvilket utgangspunkt førskolelærerne har for språkarbeid i barnehagen. Utvalget anbefaler derfor at det arrangeres møter mellom lærere og førskolelærere i barnehagen i forbindelse med barnas overgang til skole. Gjennom fagmøter mellom lærere og førskolelærere kan fagpersonene få så god kjennskap til hverandres språklæringsarenaer at det skal være mulig å skape en overgang mellom barnehage og skole som ivaretar minoritetsspråklige barns læringsmuligheter. Utvalget anser førskolelærerne og lærernes kjennskap til hverandres arenaer og læringsmiljø som like viktig som kjennskap til det enkelte barnet.

«Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver er klar på at barns måloppnåelse normalt ikke skal vurderes opp mot fastsatte kriterier. Det kan være problematisk å videreformidle ferdigproduserte sjekklister og kartleggingsverktøy over enkeltbarns grad av måloppnåelse innenfor ulike områder. Det beste er om barnehagen, sammen med foreldrene, formidler barnets sterke sider og generelle funksjonsnivå til skolen og gir omfattende informasjon om hva barnehagen som helhet har arbeidet med faglig og pedagogisk.» (Fra eldst til yngst, Kunnskapsdepartementet 2008a)

Ovennevnte vil bidra til en bedre overgang mellom barnehage og skole, og en god start i første klasse med et tilpasset opplæringstilbud.

Utvalgets forslag til tiltak:

• Skolens ansvar for å sikre god sammenheng og overgang fra barnehage til skole og fra skole til skole, må forankres i opplæringsloven.

• Kommunen må utarbeide rutiner for hvordan overgangen fra barnehage til barneskole skal foregå. Utvalget vil vise til veilederen «Fra eldst til yngst» som et godt hjelpemiddel.

• Det anbefales at det arrangeres møter mellom lærere og førskolelærere i barnehagen i forbindelse med barnas overgang til skole. Barnas flerspråklige utvikling skal inngå som en sentral del av overgangsrutinene.

• For barn som har kommet kort i sin norskspråkutvikling ved overgang til grunnskolen, er det svært viktig at den informasjon som en eventuell kartlegging gir, og de tiltak en har igangsatt, følges opp og formidles videre til skolen. Dette må inngå i det samlede arbeid som barnehagen gjør ved overgangen, og foreldrene må involveres kontinuerlig.

Om overganger mellom skoleslag

Det er gitt enkelte føringer for overgangen mellom ulike skoleslag i prinsipper for opplæringen. Opplæringsloven inneholder ingen regulering av dette 1 , og det er opp til kommunen og fylkeskommunen å utarbeide rutiner for hvordan overgangen skal gjennomføres.

Utvalget mener kommunen bør utarbeide rutiner for hvordan samarbeidet mellom ulike skoleslag skal gjennomføres. Tilsvarende bør dette gjøres for samarbeidet mellom kommunen og fylkeskommunen for å gjøre overgangen mellom grunnskolen og videregående opplæring så god som mulig for eleven.

Informasjonsflyten innenfor den enkelte skole må ledelsesforankres. Det må etableres systemer og rutiner som sikrer at relevant informasjon om den enkelte elev kommer frem til alle aktuelle aktører på skolen. Videre må skoleledelsen stå ansvarlig for at hjemmene får nødvendig informasjon fra skolen.

Skoleledelsen må også ta ansvar for nødvendig veiledning og bistand til kontaktlærer, særlig i forhold til elever som har spesielle utfordringer, for eksempel nyankomne elever eller elever som sliter med språket.

Utvalget mener det er grunn til å viderebringe resultater fra relevant kartlegging til neste nivå skolen. Utgangspunktet for slik informasjonsoverføring må være å kunne gi elevene best mulig opplæring på et så tidlig tidspunkt som mulig. Skoleeiere, skoleledere og lærere må være bevisste i forhold til hvem informasjonen formidles til og hvordan den skal brukes.

Utvalget ser det som viktig at det sørges for at rutinene for overføring av kunnskap om barna er av en slik karakter at verken barn eller foreldre opplever det som at barna blir testet, eller at det stilles urimelige forventninger til hva barna skal mestre.

Utvalget anser at overgangen fra barneskole til ungdomsskole kan ha stor betydning for blant annet minoritetsspråklige elever. Et stort flertall vil ha byttet skole i forbindelse med overgangen. Betydningen av et utviklet dybdespråk vil gradvis øke i opplæringen, og ungdomsskolen er også elevenes møte med formell karaktervurdering. Videre finner overgangen sted i samme tidsrom som elevenes overgang fra barneår til ungdomstid. Utvalget vil derfor sterkt fremheve betydningen av at kommunene som skoleeier er seg bevisst de utfordringer elevene her erfarer. Utvalget viser til at nasjonale prøver for 8. trinn bør knyttes tilbake til elevenes barneskoler da prøvene i vesentlig grad uttrykker ferdighetsnivået elevene tilegnet seg i løpet av barneskolen.

Overgangen fra ungdomsskole kan være tøff for mange elever. Trivsel og trygghet er nøkkelord for å mestre og motvirke frafall. Hvis elevene blir møtt av medelever som har et spesielt fokus på skolens nye elever, kan miljøet og trivselen føre til økt gjennomføring. Hordaland har god erfaring med dette, der Elevorganisasjonen gjennom sine elevråd jobber aktivt med implementering av ulike fadderordninger i samarbeid med fylkeskommunen. Tiltaket omfatter elever uavhengig av etnisitet.

Foreldre vil ha en stor grad av påvirkning av sine barns skolevalg. Med godt forståelig informasjon vil resultat kunne bli færre feilvalg i videregående opplæring. Minoritetsspråklige elever og deres foresatte bør inviteres til informasjonsmøter før innsøking i videregående opplæring. Slike møter må gjennomføres med tilbud om tolk.

Ansvarsskiftet fra kommune til fylkeskommune ved overgangen fra grunnskole til videregående skole fører, etter utvalgets erfaringer, til store utfordringer. Det er svært liten tradisjon – og i alle fall manglende fastlagte rutiner – for overlevering av kunnskap om elevene mellom ungdomsskole og videregående opplæring. Grunnskolene har fremdeles manglende kunnskaper om de tilbud som gis i videregående opplæring.

Utvalget forslår et eget grunnskoleopplegg for ungdom som bør legges til videregående skole, jf. kapittel 10 om innføringstilbud. Dette vil, etter utvalgets mening, også gjøre overgangen til videregående opplæring og linjevalg enklere for minoritetsspråklige elever som kommer sent i skoleløpet.

For voksne uten rett til videregående opplæring fra 25 år anbefales samarbeidsprosjekter mellom flere etater. Det vises i denne forbindelse til prosjekt for voksne flyktninger i Bergen der NAV, Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune samarbeider. Nav har gitt dem 1 år helserelatert norskopplæring utover introduksjonsprogrammet, kommunen gir lærlingplasser innen omsorg og samarbeider med videregående med en dag skole pr. uke. 10 voksne nyankomne skal få fagbrev etter endt prosjekt. Dette er en god inngangsbillett til arbeidslivet.

I prosjekter som iverksettes for å få til gode overganger, er det viktig å ha med seg de spesielle utfordringene minoritetsspråklige elever kan ha ved disse overgangene. Elevene selv, deres foreldre samt lærere med mangfoldskompetanse bør derfor involveres i prosjektene.

For så vidt gjelder overgangen fra utdanning til arbeidsliv, vil utvalget vise til at innføringen av Kunnskapsløftet og vektleggingen av tidlig innsats er tenkt å medføre at langt færre personer vil gå ut av grunnopplæringen uten tilstrekkelige grunnleggende ferdigheter til å fungere i arbeidslivet. Ulike modeller utviklet innen fag- og yrkesopplæringen vil også kunne bidra til dette. Av betydning er det også at rådgivere i grunnopplæringen har tilstrekkelig kunnskap om arbeidslivet, og ikke minst om fremtidig etterspørsel, for å kunne fungere som effektive rådgivere for elever.

Utvalgets forslag til tiltak:

• Kommunen må utarbeide rutiner for hvordan samarbeidet mellom ulike skoler og årstrinn skal gjennomføres. Tilsvarende bør dette gjøres for samarbeidet mellom kommunen og fylkeskommunen ved overgangen mellom grunnskolen og videregående opplæring.

• Informasjonsflyten innenfor den enkelte skole må være ledelsesforankret. Det må etableres systemer og rutiner som sikrer at relevant informasjon om den enkelte elev kommer frem til alle aktuelle aktører på skolen. Skoleledelsen må stå ansvarlig for at hjemmene får nødvendig informasjon fra skolen.