18 Læremidler i skolen

18.1 Innledning

For å belyse spørsmål i mandatet, har utvalget funnet det relevant å vurdere læremiddelsituasjonen. Utvalget har henvendt seg til Utdanningsdirektoratet med spørsmål om læremidler 1 . I den forbindelse ble direktoratet også anmodet om å oversende enkelte av utvalgets spørsmål til ­NAFO, Bredtvet kompetansesenter, Høgskolen i Oslo, Lesesenteret i Stavanger og Torshov kompetansesenter for innspill om temaet 2 .

Kapitlet vil belyse i hvilken grad ordinære læremidler ivaretar et flerkulturelt perspektiv og se på hva som er utviklet av særskilte læremidler for minoritetsspråklige. Kapitlet vil også se på enkelte juridiske, økonomiske og organisatoriske forhold rundt læremiddelutviklingen.

18.2 Ordinære læremidler

En forskergruppe Høgskolen i Vestfold har i rapporten «Vurdering av læremidler med fokus på flerkulturelt perspektiv» vurdert læremidler generelt (Aamotsbakken m.fl. 2004). Sluttrapporten slår fast at minoritetsspråklige elever hovedsakelig bruker de samme læremidlene som de majoritetsspråklige. Dette stiller store krav til læremidlene. Mange minoritetsspråklige elever har problemer med å kjenne seg igjen i læremidlene og har vanskelig for å forstå en del enkeltord, begreper og sammensatte uttrykk som brukes i læremidlene. I tillegg kan manglende sammenheng i tekster skape vansker for minoritetsspråklige elever. Rapporten konkluderer blant annet med at lærebøker og andre læremidler må ha et språk, et bildestoff og en design som inkluderer alle elever, også de som har andre kulturelle erfaringer og færre kunnskaper i det norske språket enn majoritetselevene. Språklig sett er det et forbedringspotensial når det gjelder tekstuell sammenheng og klarhet. Det er videre behov for en skjerpet oppmerksomhet omkring metaforer i språket samt betydningen av forklaring av fagtermer og bruk av ordlister.

Av Utdanningsdirektoratets Plan for læremiddelarbeid 2009-2012 fremgår at direktoratet ønsker å bidra til at læremidler i høyere grad ivaretar prinsippet om språklig tilrettelegging ut fra behov hos minoritetsspråklige elever/lærlinger/deltakere.

NAFO har overfor utvalget uttrykt:

«Noe av det som påpekes generelt er at det presset som finnes mot felles undervisning i alle fag og på nær sagt alle nivåer (for eksempel i Oslo), er at det nå er mindre fokus på egne læremidler for elever fra språklige minoriteter. Dette er, etter NAFOs oppfatning, betenkelig, da det er viktig med eget materiell i tilpassingen av opplæringen for elever som trenger det. Når fokuset blir mindre på egne og egnete læremidler, blir det spesielt viktig at de ordinære læremidlene ivaretar flerkulturelle perspektiver og gir mulighet til identitetsbekreftelse for alle. Dessuten må materiellet være språklig tilrettelagt for elever med manglende ferdigheter i norsk. Det blir derfor viktig å følge med på utviklingen av disse læremidlene framover.» 3

Det er likevel slik at det er variasjon mellom læremidler i ulike fag. Som eksempel nevner NAFO 4 at i læremidlene i norskbøkene som brukes på videregående er det flerkulturelle perspektivet tydeligst i omtalen av språkutviklingen og språksituasjonen, særlig innenfor muntlig norsk, i Norge i dag. Innenfor litteraturen kommer noen tospråklige forfattere til orde, men ellers er det rent norske og det felleseuropeiske helt dominerende. Samlet vurderes situasjonen dit hen at flere læremidler i fag ivaretar flerkulturelle perspektiver, men at få ivaretar den språklige tilretteleggingen som er nødvendig for å ivareta elever med svak kompetanse i norsk.

Fellesspråklige utgivelser

Ifølge opplæringsloven § 17-2 skal læremidler i andre fag enn norsk foreligge på bokmål og nynorsk for årskull med elevtall over 300. For fag med elevtall under 300, sier ikke loven noe om målformer. Læremidler for disse fagene utgis i hovedsak med støtte fra Utdanningsdirektoratet som såkalte fellesspråklige utgivelser med 60 prosent av innholdet på bokmål og 40 prosent på nynorsk.

Det er mange programområder/programfag i videregående opplæring som har under 300 elever på landsbasis. Dette gjelder særlig Vg3 yrkesfag, men også Vg2. Mange av de små fagene har skoleløp (det vil si at opplæring foregår på skole, ikke i lære). Utdanningsdirektoratet har oppgitt at de kun har oversikt over fellesspråklige læremidler som lages med tilskuddsmidler fra direktoratet (om lag 34 titler i perioden 2006-2008) 5 . Utdanningsdirektoratet opplyser videre om tilbakemeldinger fra brukerne, at løsningen med fellesspråklige utgaver ikke er optimal for minoritetsspråklige elever. For eksempel kan ulik terminologibruk om samme fenomen i nynorsk- og bokmålskapitlene virke forvirrende og føre til frustrasjon.

Det har tidligere vært undersøkt hvor godt elevene forstod tekstene i de fellesspråklige bøkene, og holdningene elevene hadde til de språkblandede lærebøkene (Allforsk 1996). Resultatene som fremkom var negative. Bare 32 prosent av elevene mente det var greit å lese nynorsk og bokmål i samme bok. 61 prosent av elevene hevder at det har blitt vanskeligere å tilegne seg samfunnslære med slike bøker. Dette gjaldt spesielt minoritetsspråklige elever, dyslektikere og teorisvake elever ved yrkesfaglige studieretninger. 80 prosent av de minoritetsspråklige elevene oppga at de hadde problemer med å forstå ord og begreper. Deres problemer ble også ofte nevnt av medelever og lærere.

18.2.1 Flerkulturelle perspektiver i bruken av digitale verktøy i grunnskolen

IKT er ikke et eget fag i grunnskolen, men å bruke digitale verktøy er en av de fem basisferdighetene som skal integreres i alle fag og på alle nivåer. Ved innføring av den nye grunnskolelærerutdanningen skal det arbeides tilsvarende med digitale verktøy i lærerutdanning som i grunnskolen. Den grunnleggende ferdigheten å kunne bruke digitale verktøy er godt egnet til å fremme arbeid med de øvrige ferdighetene å kunne uttrykke seg muntlig, å kunne uttrykke seg skriftlig, å kunne lese og å kunne regne (Bjarnø, Giæver, Johannesen og Øgrim 2009). For å lykkes er det viktig at lærerstudentene og lærere jobber kontinuerlig med skolerelevante digitale ferdigheter, de må presenteres for konkrete ideer til didaktisk bruk av IKT og involveres i aktuelle diskusjoner om IKT i skolen hvor det også trekkes inn flerkulturelle perspektiver. Det må være kortest mulig vei mellom det de blir introdusert for i utdanning og den konteksten de skal gjennomføre et tilsvarende opplegg. I forhold til bruk av digitale verktøy som støtte for læring, er det avgjørende å kunne tilby eksemplarisk læring (Wølner i Aagre 2009).

Bruk av digitale verktøy generelt, og kanskje internett spesielt, legger til rette for å arbeide med flerkulturelle perspektiver. Den globaliserte verden kommer til uttrykk gjennom nettbasert kommunikasjon, karttjenester, sosiale medier etc. Informasjon om andre språk og kulturer er svært tilgjengelig. Med kun et tastetrykk kan elever ta medelever og lærere med på en reise ikke til bare sitt opprinnelsesland, men til akkurat det stedet de eller forfedrene har vokst opp. Elevene kan videre utvikle digitale fortellinger og sammensatte tekster hvor de kombinerer bilder, video og lyd. På denne måten kan elever produsere materiale som presenterer og tar opp til diskusjon temaer som religion, språk, kultur og andre beslektede temaer. Skolen får i så måte en sentral rolle i å utvikle elevenes kritiske refleksjonsevne, deres utøvelse av kildekritikk og ikke minst de etiske dimensjonene. Det å få mulighet til å vise flere sider av sin identitet i skolen er ikke bare motiverende, men kan også ha stor betydning for den enkeltes læring.

Hvordan kan flerspråklighet fremmes gjennom bruk av digitale verktøy?

Digitale verktøy gir mange muligheter til å jobbe med språk og læring og flerspråklighet. Digitalisering av læring skaper konvergens, og kan i så måte fungere overordnet språklige og kulturelle forskjeller. Utviklingsarbeid gjennomført i en flerkulturell kontekst har gitt innsikt i hvordan dataspill kan fremme læring på tvers av språklige og kulturelle barrierer. Erfaringen viser at elevene, uavhengig av språk og kulturell bakgrunn opplever mestring og motivasjon i det å bruke de digitale læringsressursene i læring. Det er også verdt å påpeke at i enkelte av spillene som ble brukt opptrer engelsk, norsk og kinesisk språk om hverandre uten at elevene kommenterte det eller så ut til å møte utfordringer av den grunn. Lærerstudentene som vurderte spillene i forkant av uttestingen, viste seg derimot å være svært kritisk til dette (Bjarnø og Høivik 2009).

Det finnes en rekke eksempler på hvordan digitale verktøy kan brukes til å fremme flerspråklighet. Ved Høgskolen i Oslo er det arbeidet med både manuell og automatisk oversettelse av faglige nettsider. Interaktive tavler er et hjelpemiddel som kan være med på å fremme og legge til rette for flerspråklighet. Bruk av lydopptak som støtte til leseopplæringen, samt øvelse i å kunne uttrykke seg muntlig, er et annet eksempel som kan fremme flerspråklighet. Bruk av talesynteser i språkopplæring har frem til i dag stort sett blitt brukt i spesialundervisning. Talesynteser har også et stort potensial innenfor grunnleggende lese- og skriveopplæring. Metoden «Å skrive seg til lesing» er en godt egnet metode i grunnleggende skrive- og leseopplæring, og en god støtte for elever med et annet morsmål en norsk (Trageton 2003).

18.3 Særskilte læremidler

På basis av Kunnskapsløftet har Utdanningsdirektoratet gitt tilskudd til nye læremiddelprosjekter i grunnleggende norsk, morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring 6 . Som et ledd i arbeidet for å styrke utviklingen av læremidler i grunnleggende og morsmål, har faggrupper drevet av Utdanningsdirektoratet sett på læremiddelsituasjonen for språklige minoriteter med vekt på læreplanene i grunnleggende norsk og morsmål. Det ble dannet fire grupper, for henholdsvis barnehage, grunnskole, videregående skole og voksenopplæring. I forbindelse med arbeidet er det blitt uttrykt:

«Et overordnet krav bør være at læremidlene gir en økt mulighet til samkjøring av læreplanene i Kunnskapsløftet. Det gjelder læreplanene i grunnleggende norsk og morsmål for språklige minoriteter; og disse to planene i forhold til Læreplanen i norsk og læreplanene for fag – matematikk, naturfag og samfunnsfag. Flerspråklige løsninger vil lette samkjøringen av læreplanene.

At foresatte har en mulighet for å involvere seg i elevenes jevne skolearbeid er også et viktig krav/kriterium. Det mest effektive her vil være når informasjon/ læremidler/ oppgaver/ elev-arbeider er tilgjengelig på nett og er flerspråklige: De fleste foresatte vil lettere kunne delta i sine barns skolearbeid via et morsmål de har felles. Når det gjelder lese- og skriveopplæring må det gis mulighet for en koordinert og kontrastiv leseopplæring på flere språk og rikelig med øvingsmateriell. Vi vil prioritere at det blir laget digitale komponenter som kan bidra til å styrke elevenes tekstforståelse – i forhold til faglitterære og skjønnlitterære tekster. Her vil det også være naturlig med muligheter for bruk av flere språk.» 7

Fra oppsummeringen av resultater fra vurderingene på barne- og ungdomstrinnet fremgår:

«Læremidler som er produsert for majoritetselevene, brukes i stor grad i opplæringen av elever fra språklige minoriteter. Disse læremidlene tilfredsstiller i liten grad kriteriene; de mangler andrespråksperspektiv, likestillingsperspektiv i forhold til majoritet og minoritet og en språklig tilpasning, og tar ikke hensyn til læreplanene for språklige minoriteter.

Mange læremidler som er produsert for minoritetsspråklige er ikke godt nok kjent.

Mange læremidler som er produsert for elever fra språklige minoriteter som er i bruk må oppdateres i forhold til LK 2006; det gjelder de grunnleggende ferdighetene, spesielt regne- og digitale ferdigheter. Herunder at mange av disse læreverkene har fyldige og gode lærerveiledninger som er relevante for læreplanen i grunnleggende norsk, men i mindre grad for læreplanen i morsmål for språklige minoriteter, at mange læreverk bør oppdateres i forhold til dagens flerkulturelle samfunn; nye innvandringsgrupper og endringer i minoritetenes levemåte, at mange læremidler mangler digitale komponenter og at få læreverk gir mulighet til å utnytte morsmålet som ressurs i opplæringen i de forskjellige faga.

Det er mangel på læremidler for nyankomne elever for alle årstrinn.

Det er mangel på læremidler som bruker andrespråksperspektiv i fagopplæring.

Det finnes få læremidler på aktuelle morsmål som støtter opp under opplæringen i de forskjellige faga.» 8

Rambøll Management (2009c) har evaluert ordningen med tilskudd til læremidler. Av evalueringen fremkommer blant annet:

«Når det gjelder behovet for læremidler til språklige minoriteter fremkommer det at det samlet sett er et stort behov. Det er også et ønske om å ha flere læremidler som er tilpasset de enkelte språkgruppene. For skoler med nynorsk som hovedmålform finnes det ingen lærebøker på nynorsk som er tilpasset språklige minoriteter. Det er også en generell oppfatning at dette er komplisert fordi elever med samme språkbakgrunn og klassetrinn har svært ulik språkkompetanse. Dette skyldes blant annet at noen elever har bodd i Norge en stund, mens andre nylig har ankommet. Økonomi trekkes også inn som en begrensende faktor, særlig fra skoleeierne. Det oppgis at det er et etterslep når det gjelder læremidler til språklige minoriteter fordi skoleeier har så lave budsjett at dette ikke har kunnet prioriteres.

(…)

I tillegg undersøkte vi hvordan informantene ser for seg at behovet for læremidler til språklige minoriteter vil bli i fremtiden. På dette spørsmålet oppgir samtlige informanter, både skoleledere og skoleeiere, at behovet vil øke eller holde seg på samme nivå som nå. Ingen tror at behovet vil avta. Dette begrunnes med at det stadig kommer flere minoritetsspråklige elever i norsk skole, som har behov for å lære norsk. Elevene har ulik språkbakgrunn og ulike erfaring med skolegang, slik at elever på samme klassetrinn kan ha svært ulikt nivå. Slik situasjonen er i dag, finnes det ikke tilstrekkelig læremidler til de nasjonalitetene som allerede er godt etablerte i Norge, slik at behovet for læremidler innen disse språkene også vil vedvare. Samtidig er det behov for ulike læremidler på ulike klassetrinn/nivå og i ulike fag, som i stor grad er udekket i dag.» 9

Når det gjelder læremidler i grunnleggende norsk, opplyese at forlagene har vært sene med å publisere. Samtidig rapporteres om at læremidlene som kommunene selv har utgitt i de siste årene er gode 10 . Trondheim kommunes og Arendal kommunes materiell blir nevnt som spesielt gode opplegg.

Vox har en læremiddelbase som gir oversikt over læremidler innenfor opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Oversikten inneholder læremidler produsert både av Vox og andre. På nettsidene til Vox finnes også lenke til Nettnorsk, som er et interaktivt kurs i norsk for minoritetsspråklige på videregående skole. Kurset legger stor vekt på praktisk, interaktiv oppgaveløsning.

Ordbøker og annet oppslagsverk

Tospråklige ordbøker er er effektivt hjelpemiddel for språklæring både når en skal lære seg et nytt språk og når en vil utvide ordforrådet i et språk man allerede kan. Det er dermed et stort behov for tilrettelagte fagspråklige språkverktøy som kan være både enspråklige og tospråklige.

Bredtvet kompetansesenter har uttrykt:

«Derimot er det noe som er svært viktig og som må bistå all undervisning og læremiddelverk, og som minoritetsspråklige er svært opptatt av: Oppslagsverk! I praksis er det ett verktøy som elever og voksne studenter bruker svært mye, og det er Google Translate. Tekster og ord oversettes fra alle språk og ved enkle tekster gjør den lite feil. Skjønnlitterære tekster er vanskelig for minoritetsspråklige, men er innfallsporten hvis man skal beherske et språk godt. Lærerverk må ha skjønnlitterære tekster i seg, som forklarer ord og uttrykk. (…)

Utdanningsdirektoratet har laget et godt oppslagsverk som heter Lexin, det er gratis på nettet (…).

Elektroniske oppslagsverk som I-finger og Ordnett+ er svært gode, men er kostbare.

Mange skoler kjøper nå inn CD-ord, og selv om dette opprinnelig er et verktøy for elever med lese- og skrivevansker, profitterer minoritetsspråklige svært på å bruke dette, da verktøyet har stavekontroll og talesyntese i ett. Gir veldig god hjelp til lesing og skriving.» 11

Den eneste ordboken som er laget spesielt for minoritetsspråklige elever er LEXIN, som av mange blir hevdet å være et godt utgangspunkt for slike hjelpemidler for videregårende opplæring. LEXIN-ordbøkene er de første nettbaserte og trykte ordbøkene som er laget spesielt for innvandrere i Norge. De første nettordbøkene kom ut høsten 2002. Selv om det mest ideelle er toveis ordbøker for hvert språk, har det hittil vært prioritert i norsk LEXIN å utvikle MINI-ordbøker til så mange målspråk som rammebevilgningen har åpnet for. Slik har flest mulig språkgrupper fått utbytte av prosjektet så tidlig som mulig. Fordi LEXIN er tilgjengelig for alle, kan ressursen brukes som oppslagsverk i andre læremiddelprosjekter innen fag- og yrkesopplæring uansett hvem som er utgiver.

Utdanningsdirektoratet viser til at det per i dag ikke finnes egnede ordbøker/ordlister for minoritetsspråklige elever innen fag- og yrkesopplæring 12 . Behovet vurderes som størst innen de utdanningsprogrammene som har mange minoritetsspråklige elever: helse- og sosialfag, restaurant- og matfag, service og samferdsel, teknikk og industriell produksjon, bygg og anlegg, elektrofag. Helse- og sosialfag er det første utdanningsprogrammet der en arbeider med et pilotprosjekt. De tospråklige fagordlistene i helse- og sosialfag blir publisert både som en integrert del av LEXIN og som selvstendige fagspråklige ressurser. Utdanningsdirektoratet opplyser at det tas sikte på å utvide vokabular med hensyn til de øvrige yrkesfaglige utdanningsprogrammene. I tillegg blir det, med tilskudd fra direktoratet, laget en orddatabase i tilknytning til Veien fram, et læreverk i grunnleggende norsk med tema fra Design og håndverk, Naturfag og Medier og kommunikasjon. På basis av denne vil det bli laget ordlister med oversettelse til urdu, polsk, somali og arabisk. Utdanningsdirektoratet har også bevilget støtte til forlag for produksjon av tospråklige ordbøker.

Nordisk samarbeid – Tema morsmål

Tema morsmål ble offisielt åpnet 22. oktober 2009. Prosjektet er forankret i St.meld. nr. 23 (2007-2008) hvor det ble initiert et nordisk samarbeid om digitale læringsressurser på ulike språk, i første omgang med Sverige:

«Bruk av digitale læringsressurser og IKT-baserte løsninger vil kunne bidra til et bedre opplæringstilbud for disse elevene. Det er ressurskrevende å utvikle læremidler og andre læringsressurser på mange ulike morsmål, men i dag er det likevel en del læringsressurser tilgjengelig både nasjonalt og internasjonalt. Det er imidlertid en utfordring å orientere seg i tilbudet. Departementet ønsker å systematisere og gjøre slike læringsressurser lettere tilgjengelige. Problemstillingene er felles i mange land, og det er ønskelig med samarbeid over landegrensene på dette feltet. Det svenske nettstedet Tema Modersmål på det svenske Skoldatanätet tilbyr læringsressurser på 32 språk og er svært godt besøkt. En tilsvarende tjeneste bør kunne opprettes i Norge, eventuelt etablert i samarbeid med det svenske Skoldatanätet. Departementet vil i første omgang ta kontakt med Sverige med sikte på å etablere et bilateralt samarbeid. Et slikt samarbeid vil senere kunne utvides til å bli et nordisk samarbeid.» 13

Skolverket og Utdanningsdirektoratet samarbeider nå tett om innhold og utforming på sidene. Frem til NAFO overtar driften av nettstedet 1. januar 2011 vil nettstedet være under utvikling både når det gjelder struktur og innhold.

Formålet med nettstedet er å lage et møtested for lærere, elever og foreldre hvor de kan finne læringsressurser på flere språk og informasjon om morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Morsmålslærere er den primære målgruppen for dette nettstedet.

Nettressursen skal ha fokus på språk, kultur og utdanning for elever med rett til støtte, undervisning og veiledning på morsmålet. Den skal fungere som en nasjonal og internasjonal informasjons-, møte- og ressursplass for morsmålsopplæring. Nettressursen tilrettelegges for nyankomne elever og elever som har behov for morsmålsopplæring ut fra §§ 2-8 og 3-12 i opplæringsloven. Læringsressursene er knyttet til læreplanen i morsmål og læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter og har fokus på lese- og skriveopplæring og tospråklig fagopplæring.

De ulike språksidene inneholder læringsressurser, informasjon og verktøy for kommunikasjon. Her finner en blant annet fagbøker i ulike fag på morsmålet og ordbøker. På det svenske nettstedet finnes det i dag informasjon og læringsressurser på 40 språk. Svenskene utvikler flere nye språksider, og i løpet av 2010 vil det finnes nettbaserte læringsressurser på over 50 ulike språk på de norske og svenske sidene. De norske språksidene er tilrettelagt ut fra læreplanene i Kunnskapsløftet, og gir råd om og eksempler på innhold og arbeidsmåter i ulike fag. De er utviklet av morsmålslærere og fagpersoner med nær tilknytning til praksisfeltet i Norge. Foreløpig har Norge bidratt med språksider på seks språk; polsk, russisk, somali, tamil, tyrkisk og urdu til nettstedet. I 2010 skal de norske sidene utvides med fire nye språk. Det skal opprettes redaksjoner for arabisk, dari/pastho, spansk og kinesisk (de siste to er ikke helt avklart). Det er planer om å koble «Tema morsmål» opp mot prosjekter som morsmål som andrespråk. Det vil utvide prosjektets horisont slik at ennå flere får nytte av innholdet på sidene. Det er også planer om å få til en organisering av leksehjelp under fanen ekstern lærer.

Tema morsmålssidene skal hele tiden være under evaluering, revidering og utvikling. I Sverige og Norge er det over hundre morsmålslærere og skoleledere som arbeider med innholdet på sidene. Nettstedet forsøker å oppdatere innholdet hele tiden slik at det som finnes på sidene er aktuelt og korrekt. Nettressursen inneholder egenproduserte læringsressurser og lenker til eksterne nettsider.

I forbindelse med morsmålsundervisningen og den tospråklige fagopplæringen ser NAFO et stort potensial i nettstedet Tema morsmål lansert som eget nettsted. Her kan tospråklige lærere hente materiell på ulike språk. Dette er et svært godt supplement til de læremidlene som foreligger.

Det planlegges å lage lydbøker på de ulike morsmålene, og kartleggingsverktøy og lokale læreplaner skal gjøres tilgjengelig på nettstedet Tema morsmål. Det skal også arbeides med å etablere et tilbud om fjernundervisning. Kommunene som har redaktøransvaret på de seks morsmålene, har ansvar for å arrangere konferanser for tospråklige lærere fra Norge og Sverige.

18.4 Regelverk

Opplæringsloven gir ingen føringer knyttet til innholdet i ordinære læremidler. Læremiddelprodusentene forholder seg til Kunnskapsløftet, generell del av læreplanen og de ulike læreplanene ved utarbeidelse av nye læremidler. Det er heller ingen spesifikke krav i opplæringsloven til produksjonen av særskilte læremidler rettet mot minoritetsspråklige elever.

Etter at godkjenningsordningen for lærebøker ble opphevet i 2000, gis ikke lenger føringer for utvikling og produksjon av ordinære læremidler, bortsett fra når det gis statlige tilskudd. Utdanningsdirektoratet stiller krav om at de læremidlene som lages med offentlig støtte skal gjenspeile det flerkulturelle perspektivet slik at både majoritetsspråklige og minoritetsspråklige elever får identitetsbekreftelse og perspektivutvidelse. I Plan for læremiddelarbeid 2009-2011 heter det blant annet at direktoratet ønsker å bidra til at læremidler i høyere grad ivaretar prinsippet om språklig tilrettelegging ut fra behov hos minoritetsspråklige elever/lærlinger/deltakere. Det skal i planperioden arrangeres et seminar om det flerkulturelle perspektivet i læremidler og bedre språklig tilgjengelighet for minoritetsspråklige elever.

18.5 Tilskudd til læremidler

Utdanningsdirektoratet har nasjonalt ansvar for statlig innsats på læremiddelområdet. Gjennom forvaltning av læremiddeltilskudd på kap. 220, post 70 skal direktoratet bidra til at det blir utviklet og produsert læremidler til elevgrupper der det ikke finnes markedsgrunnlag for kommersiell utvikling. Ordningen gjelder også læremidler for minoritetsspråklige elever. Tilskuddsmottakere er forlag og andre læremiddelutviklere. Tilskudd kan gis til utvikling og produksjon av læremidler for barnehage, grunnskole, videregående opplæring, fagskole, voksenopplæring på grunnskolens område og på videregående nivå, og for lærerutdanning. Tilskuddsmidlene forvaltes på basis av Kunnskapsdepartementets retningslinjer som regulerer hovedelementene i tilskuddsordningen, blant annet mål for ordningen, kunngjøringens form og innhold, tildelingskriterier og rapportering 14 .

Kriterium for tilskuddet er at det blir utviklet og produsert trykte, elektroniske og kombinerte læremidler der det ikke er markedsgrunnlag for dette. Tilskudd kan gis til produksjon av læremidler for elever i barnehage, grunnskole, videregående opplæring, teknisk fagskole, voksenopplæring på grunnskolens område og på videregående nivå og for studenter i lærerutdanning.

Tabellen 18.1 viser tildelinger til læremidler for målgruppen i årene 2005-2009 og størrelsen på søknadssum totalt. Differansen mellom beløp det søkes om og tildelte midler har økt etter innføring av Kunnskapsløftet.

De siste årene har direktoratet stilt krav om digitale, nettbaserte komponenter i tillegg til trykte. Kostnadsramme pr. prosjekt som omhandler om rene digitale læringsressurser eller en kombinasjon av trykte og digitale komponenter, har vært 1,5 mill. kroner i gjennomsnitt. Det betyr at direktoratet har kunnet initiere ca. 5 prosjekter pr. år.

Rambøll Management har evaluert ordningen med tilskudd til læremidler, og anbefaler å øke andelen av tilskuddsmidlene som skal gå til språklige minoritetselever (Rambøll Management 2009c). Funn i evalueringen tyder på at antall minoritetsspråklige elever øker, og at elever på ulike klassetrinn og språklig nivå har behov for ulike læremidler. Av evalueringen fremkommer videre:

«Når det gjelder hvorvidt informantene opplever at det er behov for tilskudd til læremidler for språklige minoriteter, oppgir de aller fleste at det er et stort behov for denne ordningen, og mener at uten den ville det ikke blitt produsert læremidler til disse elevene, særlig ikke til de elevene som har en språkbakgrunn som få andre elever har. De ser at det ikke er kommersielt grunnlag for forlagene til å produsere læremidler til språklige minoritetselever. På tross av at skoleledere og skoleeiere opplever et behov for statlig tilskudd, er det fremdeles et stort udekket behov for læremidler innenfor samtlige nivå og klassetrinn for språklige minoriteter. Når det gjelder nynorske læremidler for språklige minoriteter har ordningen ikke bidratt til at det har kommet læremidler, og således ikke hjulpet for å dekke dette behovet. UDIR har tidligere gjennomført en behovsundersøkelse blant videregående skoler og funnet ut at det ikke finnes noen lærebøker i noen fag som er tilpasset språklige minoriteter.» 15

Det stilles ingen spesifikke krav til læremidlene som ikke mottar støtte, men læremiddelutviklerne skal og bør forholde seg til Kunnskapsløftet og læreplanene i sin utvikling av læremidler. Det foretas ingen kvalitetssikring av at bøkene som selges er i tråd med Kunnskapsløftet, eller at gamle bøker ikke selges selv om det er nye læreplaner.

Vox forvalter tilskuddsmidler til utvikling og produksjon av læremidler etter læreplan i norsk og samfunnskunnskap.

18.6 Utvalgets vurderinger

Utvalget vil vise til at tilpasset opplæring innebærer høy bevissthet i valg av virkemidler med sikte på å fremme den enkelte og fellesskapets læring. Opplæringen må ikke bare tilpasses fag og lærestoff, men også elevenes alder og utviklingsnivå. Læreren må bruke elevenes ulike forutsetninger, sammensetning av elevgruppen og hele læringsmiljøet som ressurser i læringen.

Rettighetene formulert i opplæringsloven §§ 1-2, 2-8, og 3-12 forutsetter at det finnes læremidler slik at lovens intensjon om tilpasset opplæring for elever fra språklige minoriteter oppfylles.

Utvalget viser til at læremidler som er produsert for majoritetselever, også brukes av minoritetsspråklige elever. Utvalget har videre merket seg at disse læremidlene i liten grad tilfredsstiller krav som stilles til læremidler for minoritetsspråklige. De mangler tilrettelegging av tekst, lyd- og bilde ut fra andrespråks- og minoritetsspråklig perspektiv, likestillingsperspektiv i forhold til majoritet og minoritet, og tar ikke hensyn til læreplanene for minoritetsspråklige.

Etter utvalgets vurdering er behovet for læremidler som er tilpasset minoritetsspråklige derfor betydelig. På bakgrunn av informasjon fra Utdanningsdirektoratet, ser utvalget et klart behov for utvikling av læremidler tilpasset minoritetsspråklige spesielt og et flerkulturelt samfunn generelt. Disse læremidlene må, som andre læremidler, være aldersadekvate og tilpasset ulike nivåer i utdanningssystemet. Når det gjelder særskilte læremidler, har utvalget merket seg at resultater fra kartleggingsarbeid gjennomført av Utdanningsdirektoratets faggrupper knyttet til læremidler for minoritetsspråklige elever, viser betydelige behov for nyutvikling, videreutvikling og tilpasning av læremidler for minoritetsspråklige elever. Dette gjelder spesielt nyankomne elever på ulike nivåer i skolesystemet.

Det er utarbeidet en del digitale læringsressurser. Ikke minst vil etablering av nettstedet «Tema morsmål» kunne bidra til å styrke det språklige mangfoldet i skoler og barnehager. Tospråklige lærere kan hente ressurser direkte fra nettet, og det ligger en potensielt betydelig gevinst i at det svenske og det norske nettstedet blir samkjørt og koordinert på en god måte. Elever på skoler uten tospråklige lærere vil kunne benytte nettstedet til å utvikle morsmålet sitt, og foreldre antas også å kunne ha stor nytte av det.

Digitale læremidler vil, etter utvalgets vurdering, være helt sentrale i opplæringen av minoritetsspråklige elever i tiden fremover. Det vil være behov for å styrke bruken av, og videreutvikle digitale læremidler tilpasset minoritetsspråklige elever. Mange steder i landet vil digitale læremidler i betydelig grad kunne forbedre læringssituasjoner.

I denne forbindelse mener utvalget at samarbeidet med Sverige knyttet til Tema morsmål må styrkes ytterligere. Styrking av samarbeidet vil blant annet kunne bidra til å øke mulighetene for å gi adekvat tospråklig opplæring.

Utvalget etterlyser en mer aktiv bruk av både morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Slik utvalget ser det, eksisterer det per i dag betydelige muligheter for å øke bruken av morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring også innenfor de rammene som følger av dagens regelverk, jf. kapitlene 8 og 9. Læremidler som er tilpasset minoritetsspråklige elever, kan lette språklæring og bidra til bedre faglig utbytte for langt flere enn i dag. Digitale komponenter vil kunne gi bedre mulighet både for fagintegrering (norskfaget, morsmålsfaget, øvrige fag) og differensiering (nivå, alder og ferdigheter).

Utvalget vil ellers vise til Utdanningsdirektoratets vurdering av at fellesspråklige utgivelser virker uheldig for minoritetsspråklige elever. Utvalget mener det er nødvendig å være oppmerksom på særskilte utfordringer for minoritetsspråklige elever når det produseres fellesspråklige lærebøker.

Utdanningsdirektoratet har vist til at den økonomiske rammen for læremiddeltilskudd rettet mot minoritetsspråklige elever er begrenset, og at det vil ta mange år med en ramme på dagens nivå for å kunne tilfredsstille etterspørselen fra sektoren 16 . Direktoratet mener det i perioden 2009-2012 vil være nødvendig å prioritere de områdene hvor behovet viser seg å være mest presserende. Det anføres videre at med nåværende økonomiske ramme vil en ikke kunne dekke behovet for læremidler i morsmålsopplæring for minoritetsspråklige elever på en rekke språk, og det vil fortsatt være mange fag og ulike nivåer, særlig innen videregående opplæring, som ikke vil kunne få supplerende materiell til tospråklig fagopplæring. Det vil heller ikke kunne bli satset på flere prosjekter for store minoritetsspråk som fremmedspråk. Det vil ikke bli laget øvrig støttemateriell som vil kunne hjelpe elevene å nå kompetansemålene og utvikle grunnleggende ferdigheter. Utvalget anser en slik utvikling som meget uheldig.

Utvalget ser at et viktig tiltak for å sikre gode læremidler til minoritetsspråklige vil være å styrke tilskuddsordningen.

Det eksisterer for øvrig flere nettsteder for lærere som har ansvar for elever fra språklige minoriteter. Utdanningsdirektoratet har nettstedet «Flerkulturell opplæring», og Cappelen forlag har, med støtte fra Utdanningsdirektoratet, nettstedet «NOA-nett». Videre er utvalget blitt gjort oppmerksom på private nettsteder som «morsmal.org». Det er viktig at disse nettstedene er lett tilgjengelige, og at nettstedene videreutvikles slik at det gir lærere og førskolelærere mulighet for faglig utveksling, både gjennom gjensidig informasjon om aktuelle saker, kurs, nye læremidler m.m., og ved å gi oversikt over læremidler med mulighet for å legge inn personlige erfaringer.

To- og flerspråklige lærere/assistenter er ofte alene om opplæringen på det morsmålet de har ansvar for. De har derfor behov for å kommunisere om læremidler og opplæring seg i mellom. En må vurdere om barnehagefeltet og grunnskolen skal ha felles nettsted for to- og flerspråklige lærere og assistenter. En mulighet kan være å ha en felles førsteside.

For utvalget fremstår fellesspråklige utgivelser som en lite hensiktsmessig ordning. Blant annet synes slike lærebøker å skape unødige utfordringer for mange minoritetsspråklige elever. Utvalget mener det er grunn til sterkt å vurdere om ordningen bør endres.

Utvalget vil vise til at tospråklige ordbøker er et meget effektivt hjelpemiddel. Utvalget anser nettbaserte ordbøker og andre oppslagsverk som svært nyttige i andrespråkslæringen. Det er derfor viktig at ordbøker og andre oppslagsverk er tilgjengelige og oppdaterte. Utvalget har merket seg at det i dag ikke forefinnnes egnede ordbøker for minoritetsspråklige elever og lærlinger innen fag- og yrkesopplæringen. Det er positivt at Utdanningsdirektoratet har igangsatt et arbeid med vokabularutvidelse med tanke på fagord og fagbegreper fra yrkesfaglige utdanningsprogrammer og med innlegging av lyd både som en integrert del av LEXIN og som selvstendige fagspråklige ressurser. Utvalget mener det er gode grunner for å prioritere dette enda høyere.

Utvalgets forslag til tiltak:

• Behovet for læremidler som er tilpasset minoritetsspråklige elever er stort, og det er behov for nyutvikling, videreutvikling og tilpasning av slike læremidler. Dette gjelder særlig læremidler for nyankomne elever på ulike alderstrinn i skolesystemet.

• Det er behov for å videreutvikle og styrke bruken av digitale læremidler tilpasset minoritetsspråklige elever.

• Det er behov for å styrke tilskuddsordningen til læremidler for minoritetsspråklige elever.

• Samarbeidet med Sverige knyttet til Tema morsmål må styrkes ytterligere.

• Utvikling av egnede ordbøker for minoritetsspråklige elever og lærlinger innen fag- og yrkesopplæringen må prioriteres.