1 Om læringsutbyttet til elever med innvandrerbakkgrunn i grunnskolen og gjennomstrømning i videregående opplæring i de fem største byene

Utvalget har gitt SSB i oppdrag å frembringe statistikk over læringsutbyttet til elever med innvandrerbakgrunn, dvs. elever som selv er innvandrere eller norskfødte med to utenlandskfødte foreldre. Bakgrunnen for denne bestillingen var blant annet utvalgets besøk i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand, hvor det ble klart at både organiseringen av opplæringen og tilbudet til minoritetsspråklige elever varierte mellom byene. På denne bakgrunn var det interessant å supplere erfaringene som ble gjort med statistikk over læringsutbyttet til elever med innvandrerbakgrunn i disse byene. I bestillingen til SSB inngikk ønsket om å få utlevert statistikk på følgende områder:

• nasjonale prøver 5. trinn og 8. trinn

• grunnskolepoeng og karakterer fra grunnskolen

• karakterer fra videregående opplæring

• tall som sier noe om andelen elever som går direkte til videregående opplæring etter fullført grunnskole

• andelen elever som fullfører videregående skole i løpet av fem år etter grunnskolen

Dette vedlegget redegjør kort for hva som skiller opplæringen av minoritetsspråklige i disse byene. Deretter gis en beskrivelse av omfanget av elever og hvilke læringsresultatene elevene oppnår. Det skilles mellom barn og unge som selv har innvandret, norskfødte med innvandrerforeldre og majoritetsbefolkningen (en eller to norskfødte foreldre). Vedlegget baserer seg på det statistiske materialet og tabellkommentarer som SSB har utarbeidet for Østbergutvalget. Da utvalget først mottok samlet materiale fra SSB ultimo mars 2010, har utvalget ikke funnet anledning til å foreta selvstendige vurderinger av det foreliggende materialet. Samtidig antar utvalget at den oppdaterte informasjonen materialet representerer kan være av interesse for utredningens lesere.

Opplæring av minoritetsspråklige i de fem største byene 1

Når det gjelder opplæringen av minoritetsspråklige elever, skiller i korte trekk disse byene seg fra hverandre på følgende områder.

Oslo: Elever som kommer til Oslo i løpet av skoleåret, skal meldes inn ved bostedsskolen. Mottaksgrupper og alfabetiseringsgrupper er det første opplæringstilbudet for nyankomne elever. Mottaksgruppene er for elever som har gått på skole i utlandet mens alfabetiseringsgruppene er for elever som ikke tidligere har gått på skole. Følgende tilbud gis: Elever på 1. og 2. trinn: Elevene skal gå i ordinær gruppe ved bostedsskolen. Elever som etter alder tilhører 2. trinn og som kommer til landet svært sent i skoleåret, kan eventuelt begynne i mottaksgruppe. Elever på 3. trinn: Elevene kan begynne i mottaksgruppe. Tilbud om alfabetiseringsgruppe gis ikke til elever på 3. trinn. Elever på 4.-10.trinn: Elevene kan begynne i mottaksgruppe eller alfabetiseringsgruppe.

Bergen: Nygård skole er innføringssenter for minoritetsspråklige. Skolen har tre avdelinger; Grunnskole 1.-10.klasse, Grunnskole for voksne og Norskopplæring for voksne. Elevene går sitt første skoleår i Norge på Nygård skole. Elevene får særskilt norskopplæring, tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring. I Bergen har man samlet mye kompetanse ved mottaksskolen, som igjen fungerer som en ressurs for ordinære skoler (gir opplæring og veiledning).

Trondheim: Ila er mottaksskole for minoritetsspråklige elever i Trondheim. Eleven får et tilbud om mottaksskole dersom ferdighetene i norsk ikke er tilstrekkelige til å følge ordinær undervisning på det årstrinnet eleven tilhører. Eleven kan gå på mottaksskolen inntil to år og blir deretter overført til sin hjemmeskole, dvs den skolen som han/hun tilhører etter bostedsadresse. Kommunen bruker læreplan i grunnleggende norsk og læreplan i morsmål for språklige minoriteter. Ferdighetene i norsk blir kartlagt etter «Språkkompetanse i grunnleggende norsk».

Stavanger: Johannes Læringssenter gir opplæring i samsvar med lover og forskrifter til nyankomne flyktninger og innvandrere (barn og voksne) og til voksne som har behov en fornyet grunnskoleopplæring eller opplæring etter sykdom eller skader. Senteret er også et ressurssenter for personer over 18 år som har betydelig redusert syn eller hørsel. Senteret dekker førskole, grunnskole og voksenopplæring (introduksjonsprogram, norskopplæring, spesialundervisning, grunnskole for voksne).

Kristiansand: Har en sentral mottaksskole for 1.- 10. årstrinn. Mottaksskolen er første møte med det norske skolesystemet for barn og unge som ikke behersker norsk, enten de kommer som flyktninger, asylsøkere eller innvandrere. Elevene skal være på Mottaksskolen til de behersker tilstrekkelig norsk muntlig og skriftlig. Da overføres de til sin nærskole.

Antall minoritetselever

Tabell 1 viser omfanget av elever med innvandrerbakgrunn i de fem største byene og i landet som helhet. Tallene er basert på antall elever som fikk vitnemål fra grunnskolen i årene 2008 og 2009. Samlet utgjorde elever med innvandrerforeldre ni prosent av elevene disse to årene. 40 prosent av disse elevene er født i Norge og 60 prosent er født i utlandet.

I Oslo har over 30 prosent av elevmassen innvandrerforeldre og byen skiller seg klart fra de andre i oversikten. Oslo skiller seg også ut ved at mange av minoritetselevene er født i Norge. Dette må sees i sammenheng med at etterkrigstidens innvandring var mest omfattende i hovedstadsområdet fra begynnelsen av. Kristiansand har den nest høyeste andelen minoritetselever (13 prosent). Flertallet av disse elevene er født i utlandet. I Stavanger, Bergen og Trondheim er omfanget av minoritetselever omtrent som landsgjennomsnittet.

Foreldres utdanningsnivå

Tabell 2 viser hvordan foreldrenes utdanningsnivå fordeler seg i de ulike byene brutt ned etter innvandrerkategori. Både blant innvandrere, norskfødte med innvandrerforeldre og majoritetsspråklige varierer foreldrenes utdanningsnivå mellom byene. Oslo skiller seg ut ved at majoritetselevenes foreldre har høyere utdanning enn i de andre byene, mens foreldrene til norskfødte minoritetselever har lavere utdanning enn ellers. I Bergen, Trondheim og Kristiansand har den sistnevnte gruppen høyere utdanning enn i resten av landet. Stavanger skiller seg ut ved at elever som har innvandret oftere har foreldre med høyere utdanning enn tilfelle er i de andre fire byene og i landet for øvrig.

Resultater på nasjonale prøver

Figur 1.1 og 1.2 viser læringsutbytte i grunnskolen målt ut fra nasjonale prøver i lesing på henholdsvis 5. og 8. trinn. Elever er delt inn i ulike mestringsnivåer basert på resultater fra de nasjonale prøvene. På 5. trinn er det tre nivåer, og i sammenlikningen er det tatt utgangspunkt i andelen elever som har det laveste mestringsnivået i lesing. På 8. trinn er det fem nivåer og her undersøkes andelen som skårer på ett av de to laveste mestringsnivåene.

Resultatene viser at i alle byene er det betydelige forskjeller mellom minoritets- og majoritetselevers leseferdigheter. Innvandrerelever har høyest andel på lavt mestringsnivå, mens majoritetselever har færrest svake lesere. På 5. trinn er ikke forskjellen mellom minoritetselever som er født i Norge og de som er født i utlandet spesielt stor. Denne forskjellen er noe større på 8. trinn.

Grunnskolepoeng

Grunnskolepoengene er summen av alle karakterene elevene får på vitnemålet og er et mål for det samlede læringsutbyttet etter fullført grunnskole. Poengsummen teller når elever søker opptak til videregående skole og varierer fra 10 til 60 poeng. Figur 1.3 viser hvordan gjennomsnittlig antall grunnskolepoeng varierer mellom byene og etter innvandrerkategori. På enkelte områder er bildet likt som for nasjonale prøver. Oslo skiller seg ut ved at majoritetsspråklige elever har bedre skoleresultater enn i de andre byene. Norskfødte minoritetselever oppnår like gode karakterer i Oslo som i resten av landet, mens innvandrere i Oslo oppnår nesten 2 grunnskolepoeng lavere enn ellers i landet.

På andre områder er bildet annerledes enn for nasjonale prøver. Norskfødte minoritetselever i Bergen oppnår bedre karakterer enn tilsvarende elevgruppe andre steder. Denne gruppen får samme karaktergjennomsnitt som majoritetselever i Norge sett under ett. Noe av denne forskjellen skyldes at denne gruppen har forholdsvis høyt utdanningsnivå, men statistikken for årene 2008-2009 viser at også norskfødte minoritetselever med lavt utdannete foreldre oppnår gode karakterer i Bergen. Innvandrerelever i Bergen har samme karakterer som landsgjennomsnittet blant innvandrere.

Fullføring av videregående opplæring

Figur 1.4 viser andelen av det kullet som startet på grunnkurs (tilsvarer Vg1 i Kunnskapsløftet) i 2003 og som etter fem år fullførte videregående opplæring med studie- eller yrkeskompetanse. For Kristiansand og Trondheim er antallet norskfødte med innvandrerbakgrunn så lavt at det statistisk sett ikke er forsvarlig å legge vekt på tallene.

Med unntak av Bergen som ligger på nivå med landsgjennomsnittet, er fullføringsgraden blant majoritetsbefolkningen høyere i samtlige byer sammenliknet med resten av landet. Oslo har den høyeste fullføringsandelen med 77 prosent. Minoritetselever i Oslo har samme fullføringsgrad som minoritetselever i landet som helhet. Blant norskfødte minoritetselever er det liten variasjon mellom byene. Blant innvandrere er det høyest fullføringsgrad i Stavanger og Trondheim.

Oppsummering

Hovedbildet er altså at det er relativt liten variasjon mellom byene når det gjelder læringsutbytte og fullføringsgrad i videregående opplæring blant norskfødte med innvandrerforeldre. Unntaket er grunnskolepoengsummen i Bergen, hvor denne elevgruppen kommer godt ut på karakterstatistikken ved avslutningen av grunnskolen. Norskfødte minoritetselever har bodd like lenge i Norge som majoritetselever, og har dermed blitt mer eksponert for det lokale opplæringstilbudet enn det som gjelder innvandrerne. I den grad de ulike byenes strategier for opplæring av minoritetsspråklige og organiseringen av tilbudet påvirker elevenes læringsutbytte, tyder resultatene her på at effektene er forholdsvis like på tvers av byene. Dette til tross for at opplæringstilbudene og organiseringen varierer mellom disse byene.