Til § 17 a

Bestemmelsen medfører ingen endringer i forhold til gjeldende rett. Bakgrunnen for bestemmelsen er det redegjort for i kap 12.3.3. Utformingen av paragrafen bygger på overvåkingsinstruksen § 2. Utvalget har ikke funnet det nødvendig å si uttrykkelig at POT ledes av en åremålstilsatt overvåkingssjef, da dette fremgår av politiloven § 19 annet ledd.

Uttrykket eget politiorgan er valgt fordi det benyttes i politiloven § 16 annet ledd nr 1. At OVS er et sentralt organ, innebærer at organet er direkte underlagt Justisdepartementet (i saker som hører under justisministerens ansvar).

I paragrafen er det henvist til de gjøremål som er nevnt i § 17 b. Dette skal ikke forstås dithen at OVS ikke er en del av POT. § 17 b gjelder de generelle hovedoppgaver som alle deler av POT har, mens § 17 c nevner de viktigste oppgaver som bare utføres av OVS. OVS, som en del av POT, utfører i tillegg alle hovedoppgaver som er nevnt i § 17 b. Utvalget har funnet det unødvendig å fastsette dette uttrykkelig i lovteksten.

Til § 17 b

Avgrensningen av POTs oppgaver er begrunnet og nærmere forklart i kap 11, jf særlig kap 11.2.1 – 11.2.7 og 11.2.13. Se også kap 12.3.2. Utkastet viderefører i stor grad bestemmelser i overvåkingsinstruksen § 1 og til dels i § 3.

Innledningsvis i paragrafens første ledd er det angitt at POT skal forebygge og etterforske oppregnede straffbare handlinger. I overvåkingsinstruksen § 1 står det at tjenesten skal forebygge, motvirke og etterforske. Utvalget har ikke ment noen realitetsforandring ved å fjerne begrepet motvirke, men finner at det er unødvendig å ta med dette begrepet i lovteksten. Å motvirke en straffbar handling vil være en kvalifisert form for forebyggelse. Å opprettholde begrepet som en tredje kategori handlinger ved siden av forebyggelse og etterforsking, er etter utvalgets syn egnet til å skape forvirring.

Etter første ledd nr 1 skal POT etterforske og forebygge overtredelser av straffeloven kapitlene 8 og 9 og lov om forsvarshemmeligheter. Bestemmelsen erstatter gjeldende formulering i overvåkingsinstruksen § 1 om lovbrudd mot statens sikkerhet og selvstendighet, se nærmere kap 11.2.1. Formuleringen er muligens noe snevrere i utkastet enn i overvåkingsinstruksen. Men utvalget viser her til det som er omtalt nedenfor om overordnet påtalemyndighets generelle adgang til å legge etterforskingen av spesielle saker til POT i de sjeldne tilfeller hvor saken berører forhold knyttet til rikets sikkerhet eller av andre årsaker naturlig bør legges til POT, men hvor det antatt overtrådte straffebud ikke direkte kan henføres under noen av POTs oppregnede primæroppgaver.

Første ledd nr 2 gjelder ulovlig etterretningsvirksomhet. Med det menes det samme som i overvåkingsinstruksen. Etter første ledd nr 2 skal POT imidlertid kun forebygge og etterforske ulovlig etterretningsvirksomhet som fremmed stat står bak. Denne begrensningen står ikke i overvåkingsinstruksen i dag, men bestemmelsen er praktisert med en slik begrensning av POT. Det er ikke et vilkår at selve etterretningsinnsamlingen fysisk må foretas av en person som er ansatt i eller agent for en fremmed etterretningsorganisasjon eller annen fremmed statsinstitusjon, selv om det vil være det vanlige. Det avgjørende er hvorvidt etterretningsvirksomheten skjer på oppdrag for eller på annen måte på vegne av en fremmed makt. Dersom en norsk borger utfører ulovlig etterretningsvirksomhet med sikte på senere å overlevere informasjonen til en fremmed stat, kan det vanskelig sies at en fremmed stat står bak virksomheten på innsamlingstidspunktet selv om virksomheten er til statens fordel. Slike handlinger vil imidlertid normalt være straffbare etter de bestemmelser som er nevnt i paragrafens første ledd nr 1.

Det kan reises spørsmål ved om det er nødvendig å opprettholde oppgaveangivelsen i første ledd nr 2 ved siden av oppregningen i første ledd nr 1. I stor grad vil ulovlig etterretningsvirksomhet være straffbart etter første ledd nr 1. På den annen side vil det også forekomme ulovlig etterretningsvirksomhet som ikke dekkes, men som det likevel bør tilligge POT å forebygge og etterforske. Det vil først og fremst gjelde ulovlig etterretningsvirksomhet rettet mot gradert informasjon som ikke rammes av straffeloven §§ 90 eller 91 eller lov om forsvarshemmeligheter, men som etter omstendighetene rammes av straffeloven § 121 eller militær straffelov § 69. Videre vil ulovlig etterretningsvirksomhet som retter seg mot bedriftshemmeligheter mv dekkes, se bl a straffeloven §§ 294 og 405a, når det står en fremmed stat bak etterretningsvirksomheten. Første ledd nr 2 har således selvstendig betydning ved siden av nr 1. Og så lenge kontraetterretning fremdeles bør være en av POTs primæroppgaver, anser utvalget at denne oppgaven bør fremheves særskilt gjennom første ledd nr 2. At nr 1 og 2 delvis dekker de samme forhold, har etter utvalgets syn mindre betydning.

POT skal etter første ledd nr 3 forebygge og etterforske spredning av masseødeleggelsesvåpen og av utstyr, materiale og teknologi for produksjon eller bruk av slike våpen. Med masseødeleggelsesvåpen menes her både atomvåpen, kjemiske og biologiske/bakteriologiske våpen (såkalte ABC-våpen). Bruk vil også omfatte utstyr mv for transport av masseødeleggelsesvåpen, slik at bestemmelsen f eks også vil dekke spredning av missilteknologi som er egnet til slik transport. Dette vil ikke innebære noen realitetsendringer i forhold til hvordan denne oppgaveangivelsen i overvåkingsinstruksen § 1 er forstått.

Etter første ledd nr 4 skal POT forebygge og etterforske overtredelser av eksportkontrolloven og lov om gjennomføring av bindende vedtak av De Forente Nasjoners Sikkerhetsråd. Bestemmelsen erstatter gjeldende formulering i overvåkingsinstruksen § 1 om ulovlig teknologioverføring, jf kap 11.2.5.3.

Etter første ledd nr 5 første punktum har POT primærkompetanse til å forebygge og etterforske sabotasje og politisk motivert vold eller tvang. Dette er en videreføring av gjeldende bestemmelse i overvåkingsinstruksen. At terrorisme ikke lenger er uttrykkelig nevnt, medfører ingen realitetsendringer. Tilføyelsen av tvang er etter ordlyden en utvidelse av POTs oppgaver, men i praksis har dette likevel vært ansett som en oppgave for POT.

I tillegg foreslås en uttrykkelig regel i første ledd nr 5 annet punktum om at åpen etterforsking i saker som gjelder sabotasje og politisk motivert vold eller tvang likevel skal foretas av det ordinære politi, med mindre annet bestemmes av overordnet påtalemyndighet. Bestemmelse av overordnet påtalemyndighet kan gis for den enkelte sak eller generelt. Regelen vil ikke gjøre noen forandringer i forhold til den praksis som normalt følges på området: Sakene overlates allerede i dag normalt til det enkelte politikammer når det dreier seg om åpen etterforsking. For å unngå ansvarsuklarhet bør dette etter utvalgets syn synliggjøres i selve lovteksten i stedet for å videreføre dagens underforståtte og uregulerte ansvarsfordeling. Om nødvendig kan riksadvokaten gi nærmere, utfyllende bestemmelser, dersom det i fremtiden anses å være behov for en enda mer presis regulering av i hvilke tilfeller POT skal forestå etterforsking og i hvilke tilfeller det øvrige politi skal etterforske sabotasjesaker og saker angående politisk motivert vold eller tvang.

Begrepet åpen etterforsking er ikke tidligere definert i lov eller forskrift. Etterforsking vil i denne paragrafens forstand være å anse som åpen enten når politiet går ut med informasjon om det verserende etterforskingsarbeidet, når det av andre grunner er alminnelig kjent at en straffbar handling har funnet sted, eller når en person blir gjort kjent med at han er å betrakte som mistenkt i saken. Som åpen etterforsking vil i tillegg regnes de tilfeller hvor det faktisk har skjedd en sabotasje- eller terrorhandling som det er grunn til å regne med at snart blir kjent utad (en bombe er sprengt, en person er drept, et fly er kapret, osv), selv om handlingen ennå ikke er kommet til allmennhetens eller medias kunnskap.

Etter annet ledd kan POT bistå det øvrige politi i nærmere angitte saker. Først nevnes åpen etterforsking i saker som nevnt i første ledd nr 5, altså sabotasje- og terrorsaker.

POTs bistandsoppgaver etter paragrafens annet ledd gjelder også internasjonal organisert kriminalitet. Det ligger i dette begrepet at det motsetningsvis ikke vil være POTs oppgave å bistå det øvrige politi i saker som kun dreier seg om organisert kriminalitet som utføres innenfor riket og hvor det ikke foreligger internasjonale forgreninger eller forbindelser. Utvalget ser ikke behov for å definere presist hvorledes grensen mellom nasjonal og internasjonal organisert kriminalitet skal trekkes.

Utvalget foreslår dessuten at POT skal kunne bistå det øvrige politi i saker som gjelder forbrytelser mot menneskeheten, folkemord og grove krigsforbrytelser. Disse begrepene bør forstås på samme måte som i folkeretten:

Forbrytelser mot menneskeheten er definert i statuttene til den internasjonale ad hoc-domstolen for det tidligere Jugoslavia og Rwanda artikkel 5, som følgende forbrytelser når de begås under en væpnet konflikt (internasjonal eller intern), og som er rettet mot en sivil befolkning: drap, utryddelse, gjøre noen til slave, deportasjon, fangenskap, tortur, voldtekt, forfølgelse pga politikk, rase eller religion, og andre umenneskelige handlinger.

Folkemord er bl a definert i domstolens statutter. Folkemord omfatter etter artikkel 4 i statuttene følgende handlinger med den hensikt å ødelegge helt eller delvis en nasjonal, etnisk eller religiøs gruppe, eller en rase, som for eksempel å drepe personer som tilhører gruppen; å påføre alvorlig legemlig eller psykisk skade på personer som tilhører gruppen; med vilje å underkaste gruppen levevilkår som er ment å skulle føre til at gruppen helt eller delvis ødelegges fysisk; å pålegge tiltak som er ment å skulle hindre fødsler innen gruppen; eller å tvangsforflytte barn i gruppen til en annen gruppe.

Hva som menes med grove krigsforbrytelser, fremgår av konvensjoner m.m. i den delen av folkeretten som normalt benevnes internasjonal humanitær rett, bl a Geneve-konvensjonene av 12 august 1949. Det kan f eks gjelde bruk av våpen som forårsaker unødig lidelse, hensynsløs ødeleggelse som ikke kan rettferdiggjøres av militær nødvendighet eller ødeleggelse av eller forsettlig skade påført institusjoner som er viet religiøse eller veldedige formål, utdanning, kunst og vitenskap, historiske monumenter, kunstverk og vitenskapelige verk.

Etter annet ledd kan POT etter anmodning bistå det øvrige politi i de aktuelle saker. For å aktivisere POTs bistandsoppgaver, er det en klar forutsetning at slik anmodning må foreligge for hver enkelt sak. På den annen side vil det ikke være påkrevet å anmode om bistand til f eks hvert enkelt etterforskingsskritt i en og samme sak. Det vil likevel ikke være noe til hinder for at anmodende politienhet kan spesifisere bistandsbehovet nærmere, og sette vilkår for bistanden. Dersom det er tale om å gå videre enn en slik spesifisert bistandsanmodning, vil det være naturlig at POT innhenter samtykke til dette fra anmodende politienhet. Se for øvrig merknadene til §§ 8 og 9 i strafferegistreringsloven. – Utvalget forutsetter at POT normalt bare blir bedt om å yte bistand i saker hvor det er behov for POTs spesialkompetanse eller særlige kontaktnett.

POT har i utgangspunktet ikke plikt til å bistå, jf kan, og må kunne avslå en begjæring hvis tjenesten for tiden ikke kan avsette ressurser til bistanden.

Paragraf 17 b angir POTs hovedoppgaver. Utvalget vil understreke, som nevnt i kap 11.2.1, at avgrensningene ikke medfører at overordnet påtalemyndighet er forhindret fra å legge etterforskingen av spesielle saker til POT i de sjeldne tilfeller hvor saken berører forhold knyttet til rikets sikkerhet eller av andre årsaker naturlig bør legges til POT, men hvor det antatt overtrådte straffebud ikke direkte kan henføres under noen av POTs oppregnede primæroppgaver. Utvalget anser det ikke nødvendig å lovregulere denne adgangen for overordnet påtalemyndighet til å peke ut den mest hensiktsmessige etterforskingsinstans etter en konkret vurdering i det enkelte tilfelle.

Til § 17 c

Paragrafen regner opp de viktigste særlige oppgaver som kun utføres av OVS. Oppgavene er nærmere behandlet i utredningen kap 11.2.9, 11.2.11, 11.3.3 og 13.8.

OVS skal etter nr 1 utarbeide trusselvurderinger til bruk for politiske myndigheter. Politiske myndigheter vil her være regjeringen og justisministeren, jf kap 13.8. Bestemmelsen skal ikke forstås som en rett for andre politiske myndigheter til å innhente trusselvurderinger direkte fra OVS eller for OVS til å gi slike vurderinger direkte til andre, uten at dette er klarert med justisministeren generelt eller for det enkelte tilfelle, eller at dette på annen måte fremgår av institusjonaliserte ordninger, instrukser mv.

I overvåkingsinstruksen § 3 første ledd bokstav h heter det at OVS skal opprette og holde kontakt med andre lands politimyndigheter, overvåkings- og sikkerhetstjeneste. Utvalget foreslår at dette lovfestes (nr 2), men at det i stedet brukes uttrykket politimyndigheter og sikkerhets- og etterretningstjenester, fordi dette gir et mer dekkende uttrykk for hvilke myndigheter og tjenester det i dag faktisk samarbeides med. Bl a samarbeider POT også med tjenester som benevner seg som etterretningstjenester. Et formelt regelverk bør reflektere dette.

Etter utkastet nr 3 skal OVS foreta personkontroll til bruk ved sikkerhetsundersøkelser og ellers bistå i forebyggende sikkerhetsarbeid etter anmodning fra sikkerhetstjenesten. Forebyggende sikkerhetsarbeid innenfor egen etat, som enhver statlig virksomhet skal utføre, forutsetter ikke at det foreligger anmodning fra sikkerhetstjenesten. Utvalget har ikke funnet grunn til å si dette uttrykkelig i lovteksten. For øvrig er bestemmelsen ikke til hinder for at det gis generelle instrukser e.l. om OVS’ bistand i forebyggende sikkerhetsarbeid.

I overvåkingsinstruksen § 3 første ledd bokstav g fremgår det at OVS skal yte nødvendig livvakttjeneste etter departementets nærmere retningslinjer, samt avgi livvaktressurser til bistand for det stedlige politi. Den første delen av denne bestemmelsen er foreslått lovfestet i nr 4. Utvalget foreslår ingen realitetsendringer her. At det i utvalgets lovforslag ikke er medtatt en henvisning til den siste delen, er ikke ment å gi uttrykk for at denne oppgaven skal utgå. I hvilken utstrekning og hvorledes avgivelse av livvaktressurser til det stedlige politi skal foregå, vil det være naturlig at Justisdepartementet fastsetter nærmere bestemmelser om.

Til § 19 tredje ledd første punktum

Bestemmelsen åpner for at politiinspektører i POT ansettes på åremål. Etter gjeldende rett kan bare overvåkingssjefen og politimestre ansettes på åremål, jf § 19 annet og tredje ledd. Paragrafen er utformet som en fullmaktsbestemmelse for Kongen. Bestemmelsen er begrunnet og omtalt i kap 14.4.5, hvor utvalget har gitt noen nærmere føringer for hvilke regler om åremålets varighet mv som utvalget foreslår at Kongen fastsetter i medhold av politiloven § 19 tredje ledd annet punktum.

Utvalget bemerker at det vil være en omgåelse av lovforslagets intensjon dersom det blir etablert en ordning hvor stillingene som nestkommanderende og avdelingslederne i OVS ble besatt av andre enn politiinspektører, slik at de faller utenfor åremålsordningen . Dersom endring av stillingsbetegnelsene i fremtiden skulle være aktuelt, bør loven endres tilsvarende. Utvalget har ikke funnet hensiktsmessige ord og uttrykk som på generelt grunnlag kan beskrive det angjeldende ledernivået i POT, uten å knytte dette til politiinspektørstillingene.

Til lovens tittel og kapittelinndeling

Forslaget til endring av lovens tittel er begrunnet i kap 15.3.6.

Kapittelinndelingen skyldes rent rettstekniske grunner. At bestemmelsene om POT foreslås innpasset i gjeldende lov før § 8, skyldes at nåværende §§ 8 flg bør gjelde tilsvarende for POT. Paragraf 9 vil riktignok ikke ha betydning for POTs registre, men § 8 om taushetsplikt og § 10 om Kongens adgang til å gi utfyllende forskrifter bør gjelde tilsvarende for reguleringen av POTs registre mv. En unngår da å måtte foreslå egne bestemmelser, herunder forskriftshjemler, for POT.

Til § 8

Bestemmelsen er begrunnet og nærmere omhandlet i kap 15.3.6 og 15.6.1.

Første ledd gir hjemmel for OVS til å føre sentrale registre med personopplysninger som kan være av betydning for tjenestens oppgaver etter politiloven §§ 17 b og 17 c nr 4 og 4. OVS pålegges en plikt til å føre forebyggelsesregister, etterforskingsregister og personkontrollregister. At OVS skal føre registre for hele riket, fremgår i dag av overvåkingsinstruksen § 3 første ledd bokstav i. De registre som er omtalt i paragrafen, er beskrevet i kap 15.2.3.

Lovteksten nevner de sentrale registre som føres av OVS, og som klarere enn tidligere vil skille mellom etterforskingssaker og andre saker. I tillegg foreslås at personkontrollregistret nevnes særskilt, fordi personkontrollsakene skiller seg vesentlig fra tjenestens øvrige virksomhet: Det dreier seg her om registrering av opplysninger som ikke er av interesse for tjenesten, men som antas å kunne være av interesse for sikkerhetstjenesten. Slike opplysninger bør derfor holdes adskilt fra tjenestens øvrige registre. Det vises også til sammenhengen med utvalgets forslag til lovforbud mot forhåndsregistrering av opplysninger i personkontrolløyemed, se merknadene til § 10 nedenfor. Paragrafen nevner ikke alle typer registre som POT vil ha. I tillegg kommer bl a arbeidsregistre. Forslaget til første ledd annet punktum skal derfor ikke forstås å være uttømmende.

Personopplysninger skal her forstås på samme måte som i personregisterloven § 1. Dette hindrer ikke at registrene kan inneholde andre typer opplysninger, typisk emneopplysninger. Hvilke opplysninger som kan registreres i registrene, er nærmere regulert i utkastet §§ 9-11.

Viderehenvisningen til de angitte enkeltbestemmelsene i politiloven medfører at det ikke er noe selvstendig grunnlag for å registrere personopplysninger som kun kan være av betydning for å utarbeide trusselvurderinger eller for samarbeid med andre lands tjenester mv. Indirekte vil det her altså fremgå et registreringsforbud, dersom opplysningene ikke kan være av betydning for noen av POTs øvrige oppgaver. I praksis antar utvalget at dette ikke vil bli satt på spissen. Det er vanskelig å tenke seg opplysninger om personer som ikke har betydning for noen av POTs øvrige oppgaver, men som skulle ha betydning for utarbeidelse av trusselvurderinger på de felter som POT dekker. Det samme gjelder opplysninger som kun har betydning for det internasjonale samarbeidet. Her kan det likevel tenkes at POT unntakvis mottar anmodning fra en samarbeidende tjeneste om å innhente opplysninger om en bestemt person som kun er mistenkt for et straffbart forhold som åpenbart faller utenfor POTs ansvarsområde. I slike tilfeller kan POT ikke innhente eller registrere opplysninger om vedkommende. Men det vil ikke være noe til hinder for at anmodningen eventuelt videreformidles til annen politienhet, dersom denne har anledning til å innhente, registrere og utlevere opplysninger om vedkommende.

Om forståelsen av uttrykket kan være av betydning, se merknadene til § 9 nedenfor.

Paragrafens annet ledd bygger på reguleringen i overvåkingsinstruksen § 5 første ledd og lov om Etterretningstjenesten § 5. Utvalget understreker, jf kap 15.6.2, at bestemmelsen bare lovfester need to know-prinsippet og plikten til å sørge for fysisk sikring av registrene. Bestemmelsen gir ikke selvstendig hjemmel for innsyn og er heller ikke en selvstendig lovbestemt taushetspliktregel.

Til § 9

Bestemmelsen er begrunnet og nærmere omhandlet i kap 15.3.5, 15.3.6 og 15.5.1.

Paragrafen gjelder etter sin ordlyd bare registrering av personopplysninger i etterforskingsregisteret og forebyggelsesregistreret. Det er først og fremst i disse registre det er aktuelt å registrere personopplysninger. Dersom det blir registrert personopplysninger i arbeidsregistre, vil imidlertid de prinsipper som paragrafen gir uttrykk for, gjelde tilsvarende for registrering i arbeidsregisteret. Utvalget har ikke sett grunn til å nedfelle dette uttrykkelig i lovteksten.

Utvalget viser til kap 15.2.3, hvor det legges til grunn at emnearkivet vil inngå som et underarkiv til forebyggelsesregisteret. Selv om tjenesten i praksis eventuelt skulle anse emnearkivet som et selvstendig arkiv, understreker utvalget at emnearkivet i utkastet § 9’s forstand skal anses som en del av forebyggelsesarkivet.

Første ledd regulerer adgangen til å innhente opplysninger. Om hva som menes med rimelig grunn og saklig sammenheng med undersøkelsens formål, se kap 10.3. Terskelen for å innhente opplysninger i forebyggende øyemed vil være lik terskelen for å innhente opplysninger ifm etterforsking, jf kap 15.3.5. Se merknadene til forslaget til § 17 b i politiloven vedrørende forslaget om å la overvåkingsinstruksens begrep motvirke utgå.

Annet ledd regulerer adgangen til å registrere en opplysning som POT har innhentet eller mottatt på annen måte. Om hva som menes med registrering, se kap 15.3.2. Selv om vilkårene for å innhente opplysningene var oppfylt, kan de ikke uten videre registreres. Registrering kan bare skje hvis opplysningene kan være av betydning for å gjennomføre POTs oppgaver. Med kan være av betydning menes her at det må foretas en relevansvurdering, dvs en vurdering av om opplysningene kan antas å være konkret eller potensielt relevante for å gjennomføre tjenestens oppgaver. De oppgaver det dreier seg om, fremgår av forslaget til § 8, hvor det er vist til politiloven §§ 17 b og 17 c nr 3 og 4. Se merknadene til § 8 første ledd. Det kan reises spørsmål om POT kan innhente og registrere opplysninger som kan være av betydning for fremtidige bistandsoppgaver som nevnt i utvalgets forslag til § 17 b annet ledd i politiloven. Dette må avgjøres etter en konkret vurdering av om opplysningene kan være av betydning. Ofte vil det være naturlig å videreformidle slike opplysninger til det øvrige politi.

For ordens skyld nevnes at særskilte lovbestemmelser om særskilte måter å innhente informasjon på, typisk innhenting av opplysninger gjennom straffeprosessuelle tvangsmidler, som spesialbestemmelser vil gå foran den generelle regelen i § 9. Terskelen for å innhente informasjon ved slike metoder kan være høyere. Bestemte registreringforbud kan også være fastsatt, f eks forbud mot å registrere overskuddsinformasjon fremkommet gjennom slike metoder.

Utkastet § 9 må ses i sammenheng med utkastet § 11 om forbud mot å innhente og registrere opplysninger om politisk virksomhet og § 12 om retting og sletting av registrerte opplysninger.

Tredje ledd fastsetter at kilders anonymitet skal sikres, men at det likevel skal etableres rutiner som sikrer at kilden til opplysningene om nødvendig kan bringes på det rene. Bestemmelsen er noe omformulert i forhold til gjeldende regel i overvåkingsinstruksen § 7 fjerde ledd. Noen realitetsendring er imidlertid ikke tilsiktet. Forutsetningsvis vil kilder i denne forbindelse dreie seg om fortrolige, sensitive kilder, hvor kunnskap om kilden kun bør være kjent for et minimum antall tjenestemenn. Ved innhenting av opplysninger fra åpne kilder mv, vil det ikke være noe behov for å sikre kildens anonymitet. Utvalget har ikke funnet grunn til å presisere dette i lovteksten.

Til § 10

Utkastet § 10 gjelder adgangen til å registrere opplysninger i personkontrollregisteret. Bestemmelsene er begrunnet og nærmere omhandlet i kap 15.4.3, 15.6.3 og 15.6.4.

Etter første ledd skal POT ikke innhente eller registrere opplysninger utelukkende fordi opplysningene kan være av betydning ved en senere personkontroll. Ordet utelukkende må forstås på samme måte som i seg selv i utvalgets forslag til § 11.

Etter annet ledd første punktum kan POT til bruk i en aktuell sak om personkontroll likevel innhente og registrere i personkontrollregisteret opplysninger som er av betydning for spørsmålet om klarering. I en aktuell sak om personkontroll forutsetter at det foreligger en anmodning fra en klareringsmyndighet om klarering av en bestemt person, og at klareringsspørsmålet ennå ikke er avgjort. Dersom klareringsspørsmålet er avgjort, vil adgangen til å registrere og videreformidle opplysningene regulereres av annet punktum. Ordet (m)ottar i paragrafens annet ledd annet punktum skal forstås slik at POT ikke vil ha adgang til aktivt å søke innhentet slike opplysninger om allerede sikkerhetsklarerte personer. Registrerings- og videreformidlingsadgangen gjelder bare dersom tjenesten passivt mottar slike opplysninger.

Tredje ledd innebærer en viss innskjerping i forhold til gjeldende rett, ved at usikre opplysninger bare kan utleveres hvis vesentlige sikkerhetsmessige hensyn tilsier det. Det er altså ikke tilstrekkelig at de usikre opplysningene er av en slik art at de vil kunne få sikkerhetsmessig betydning ifm klareringssaken. De sikkerhetshensyn som begrunner utleveringen, må være av kvalifisert art. Det bør normalt kreves at opplysningene dreier seg om alvorlige sikkerhetsmessige forhold hvor det vil være uforsvarlig av hensyn til personellsikkerhetstjenestens forebyggende karakter å unnlate å gjøre klareringsmyndigheten oppmerksom på opplysningene. Hvorvidt det foreligger vesentlige sikkerhetsmessige hensyn, må ellers vurderes konkret i forhold til hvilke stillinger det er tale om, hvilken sikkerhetsgrad vedkommende person skal klareres eller er klarert for og omstendighetene for øvrig.

Dersom usikre formidles, skal POT skriftlig gjøre klareringsmyndigheten oppmerksom på at opplysningene er usikre, jf utkastet tredje ledd annet punktum. At utlevering av personkontrollopplysninger skal skje skriftlig, følger av sikkerhetsloven § 20 fjerde ledd tredje punktum. Skriftlighetskravet i utkastet § 10 tredje ledd gjør det i tillegg til en plikt for POT å skriftlig identifisere hvilke av de utleverte opplysninger som eventuelt er usikre.

Utkastet § 10 må ses i sammenheng med utkastet § 11 om forbud mot å innhente og registrere opplysninger om politisk virksomhet og § 12 om retting og sletting av registrerte opplysninger.

Til § 11

Bestemmelsen fastsetter at utøvelse av lovlig politisk virksomhet gir i seg selv ikke grunnlag for å innhente eller registrere opplysninger. Regelen er begrunnet og nærmere omhandlet i kap 15.4.2. Den gjelder både for opplysninger til bruk ved forebyggende arbeid, herunder til bruk ved personkontroll, og etterforsking.

Bestemmelsen viderefører i stor grad gjeldende rett, selv om ordlyden i bestemmelsen på noen punkter avviker fra overvåkingsinstruksen § 4 annet ledd.

Utvalget viser til Lundkommisjonens kritikk av at uttrykket i seg selv ble tatt ut av instruksen, og foreslår at dette uttrykket tas inn igjen i regelen. Gjeldende regel i overvåkingsinstruksen dekker medlemskap i politisk eller annen lovlig organisasjon eller virksomhet. Etter utvalgets syn bør regelen ikke begrenses til medlemskap o.l. Utvalget foreslår at regelen knyttes til utøvelse av lovlig politisk virksomhet generelt. (L)ovlig politisk virksomhet må tolkes vidt. Inn under begrepet vil bl a falle lovlig utøvelse av alle demokratiske friheter og rettigheter og annet lovlig samfunnsengasjement. Utøvelse av bl a religionsfriheten vil også etter en slik vid tolkning være politisk virksomhet.

At opplysninger om lovlig politisk virksomhet i seg selv ikke skal innhentes eller registreres, skal ikke hindre at politisk aktivitet kan registreres når det er andre hensyn som gjør vedkommende person eller virksomhet interessant for POT. Forbrytelser mot statens selvstendighet og sikkerhet vil ofte være rettet mot det politiske miljø, og vil også ofte være politisk motivert. At opplysninger om politisk virksomhet eller tilhørighet ikke under noen omstendighet skal registreres, vil være å gå for langt. Dersom det f eks er opprettet overvåkingssak på en person som mistenkes for å ha begått straffbare handlinger, bør vedkommendes politiske tilhørighet i utgangspunktet kunne registreres som en ren etterretningsopplysning, på lik linje med opplysninger om hvem vedkommende omgås, hvor han eller hun arbeider, hvem vedkommende er gift eller samboende med, osv – dersom en slik opplysning kan være relevant for saken. Dette kan bl a være tilfelle dersom en person eller organisasjon benytter utøvelse av politiske rettigheter som påskudd til å planlegge, forberede eller utføre terrorhandlinger, voldelig ekstrem virksomhet eller ulovlig etterretningsvirksomhet. Slike registreringer kan også være nødvendig for å forstå vedkommende persons beveggrunner, hvilket vil kunne ha betydning under en pågående etterforsking. Det avgjørende må bli å søke klare grenser i dette spenningsfeltet, og utforme regelverket på en slik måte at det ikke kan misbrukes. På den annen side må det fremdeles være et visst rom for skjønn.

Til § 12

Bestemmelsen er begrunnet og nærmere omhandlet i kap 15.5.2 og 15.7. Bestemmelsen bygger på og tilsvarer langt på vei regelen i personregisterloven § 8, men er tilpasset de særlige forhold som gjør seg gjeldende for POT.

Etter første ledd første punktum skal registrerte opplysninger som ikke lenger oppfyller vilkårene i § 9 annet ledd, snarest slettes eller avleveres i samsvar med bestemmelsene i eller i medhold av lov om arkiv. I annet punktum foreslås at tilsvarende skal gjelde for opplysninger i personkontrollregistreret, jf utkastet § 10, som ikke lenger er av betydning for spørsmålet om klarering. Arkivloven er ikke trådt i kraft. Justisdepartementet vil, når loven trer i kraft, utarbeide nærmere regler om avlevering av dokumenter fra POT til Arkivverket.

Sletting brukes i paragrafen som et fellesbegrep for både makulering av fysiske dokumenter, sletting av opplysninger i databaserte lagringsmedier og eventuelt andre former for tilintetgjørelse av informasjon.

Paragrafens annet ledd gjelder tjenestens plikt til å rette, supplere eller slette registrerte opplysninger. Dersom registrene inneholder opplysninger som det ikke er adgang til å registrere, vil retting eller supplering ikke være aktuelle handlingsalternativer. Opplysninger som det ikke er adgang til å registrere, skal slettes.

Har mangelen ført til at det er videreformidlet uriktige eller ufullstendige opplysninger, skal mottakeren snarest mulig underrettes om det, jf annet ledd siste punktum. Bestemmelsen vil særlig være aktuell i personkontrollsaker.