3 Bakgrunnen for oppnevningen av utvalget

3.1 Innledning

De hemmelige tjenester i Norge har stadig vært gjenstand for debatt. En rekke utredninger har vurdert overvåkingstjenesten i Norge. Stortinget har behandlet tjenestens virksomhet gjentatte ganger. Flere reformer har blitt gjennomført. Blant annet er det innført en annen og mer omfattende demokratisk kontrollordning. I de senere år har den offentlige oppmerksomheten rundt de hemmelige tjenester, og i særdeleshet POT, vært særlig sterk. Et vidtrekkende granskingsarbeid og flere historiske forskningsprosjekter har blitt gjennomført.

3.2 Gransking av eos-tjenestene

Mot slutten av 1980-tallet og utover på 1990-tallet ble det fremsatt en rekke påstander gjennom media, bøker mv om ulovlig overvåking av norske borgere. Stortinget vedtok derfor 8 desember 1993 å opprette en særskilt komité til å forberede nedsettelse av en granskingskommisjon for å undersøke påstandene. På bakgrunn av komiteens innstilling 1 vedtok Stortinget 1 februar 1994 å nedsette en kommisjon som skal granske alle forhold i forbindelse med påstander om at politiets overvåkingstjeneste, Forsvarets sikkerhetstjeneste og Forsvarets etterretningstjeneste, eller personer knyttet til disse tjenester, har vært engasjert i ulovlig eller irregulær overvåking av norske borgere i tiden fra 1945 og frem til kommisjonen avgir sin innstilling. En egen lov ble vedtatt som ga kommisjonen myndighet som en domstol til å avhøre vitner mv. 2

Kommisjonen, ledet av høyesterettsdommer Ketil Lund, avga sin rapport 28 mars 1996 til Stortingets presidentskap. 3 Etter å ha forelagt regjeringen deler av rapporten for vurdering av spørsmålet om offentliggjøring, ble rapporten i sin helhet avgradert etter vedtak av Stortinget 6 mai 1996. 4

Kommisjonen konkluderte med at det har forekommet tildels omfattende ulovlig og instruksstridig overvåking/registrering av norske borgere i etterkrigstiden frem til slutten av 1980-tallet. Den alvorligste kritikken fra kommmisjonen dreide seg om samarbeid mellom POT og kretser innenfor arbeiderbevegelsen fra begynnelsen av 1950-tallet til slutten av 1960-tallet, der også ulovlig romavlytting kunne finne sted. Kommisjonen rettet også skarp kritikk mot den måten forhørsrettene nærmest automatisk innvilget POTs begjæringer om telefonkontroll, og samtykket i at denne formen for kontroll foregikk i årevis uten at det fremkom forhold som styrket mistanken om straffbare handlinger mot de personer som var gjenstand for avlytting. Kommisjonsrapporten reiser spørsmål om Norges stilling som rettsstat i perioder i etterkrigstiden, og pekte på at samfunnets demokratiske nivå avspeiles i de holdninger hos overordnede myndigheter som angår skjæringspunktet mellom rikets sikkerhet og hensynet til individets personvern og retten til fri politisk utfoldelse.

Stortinget har lagt ned betydelige ressurser i behandlingen av Lundkommisjonens rapport. Blant annet er det gjennomført en historisk og grunnleggende debatt om de hemmelige tjenesters virksomhet rettet mot norske borgere i etterkrigstiden og om forbindelseslinjer mellom tjenestene og politiske miljøer/partier. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité har også gjennomført en rekke åpne og TV-overførte høringer for komiteen. Høringene, der bl a tidligere og nåværende statsråder og statsministre deltok, fikk betydelig offentlig oppmerksomhet. Komiteen avga innstilling 6 juni 1997, jf Innst S nr 240 (1996-97). Innstillingen ble debattert i Stortinget 16 juni 1997. Stortinget sluttet seg i det alt vesentlige til Lundkommisjonens konklusjoner og kritikk.

3.3 Dok nr 16 (1996-97)

EOS-utvalget avga 13 desember 1996, i medhold av EOS-kontrolloven § 8 nr 2, en særskilt melding til Stortingets presidentskap om POTs innhenting av opplysninger fra det tidligere DDR, jf Dok nr 16 (1996-97). Bakgrunnen for meldingen var at EOS-utvalget siden juni 1996 hadde gransket POTs henvendelser til tyske myndigheter om opplysninger fra Stasi-arkivene i det tidligere DDR. Foranledningen til disse undersøkelsene var oppslag 24 mai 1996 i Dagbladet hvor det ble hevdet at POT hadde registrert nye opplysninger om Berge Furre i den tiden han var medlem av Lundkommisjonen.

Av undersøkelsene fremgikk det bl a at POT i 1995 hadde rettet forespørsler til tyske myndigheter med anmodning om å få eventuelle opplysninger om Berge Furre og flere andre personer, samt at det fra POTs side ble uttalt til tyske myndigheter at en ville sette pris på å få se de dokumenter som Lundkommisjonen hadde fått adgang til i de aktuelle arkiver. EOS-utvalget rettet sterk kritikk mot sider ved POTs fremgangsmåte, og det ble reist spørsmål om det skjønn som var utvist og om motivene bak handlingene.

Den særskilte meldingen foranlediget en umiddelbar og sterk politisk reaksjon fra enkeltpersoner og partier på Stortinget. Enkelte mente at POTs henvendelser til tyske myndigheter ga uttrykk for manglende tillit til den granskningskommisjon Stortinget hadde nedsatt og dermed også for ringeakt overfor Stortinget. Regjeringen ga særlige redegjørelser til Stortinget, herunder om Justisdepartementets behandling av og kjennskap til saken (redegjørelser fra justisministeren 13 desember 1996 og fra statsministeren 16 desember 1996, se også kap 3.4 nedenfor). Saken foranlediget at tidligere justisminister – daværende olje- og energiminister – Grete Faremo, overvåkingssjef Hans Olav Østgaard og ekspedisjonssjef i Justisdepartementets politiavdeling Berit Fosheim fratrådte sine stillinger.

Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité behandlet meldingen fra EOS-utvalget, og gjennomførte i den forbindelse flere åpne og TV-overførte høringer for komiteen. Komiteen avga innstilling 6 juni 1997, som også behandlet statsministerens redegjørelse for Stortinget 16 desember 1996. 5 Innstillingen ble debattert av Stortinget 10 juni 1997. Stortinget sluttet seg på de vesentligste punkter til EOS-utvalgets konklusjoner og kritikk.

3.4 Nærmere om statsministerens redegjørelse til Stortinget 16 desember 1996. Regjeringens møte med parlamentariske ledere 20 desember 1996

Statsministeren tok i sin redegjørelse for Stortinget 16 desember 1996 til orde for at det burde foretas en ny samlet gjennomgåelse av blant annet POTs organisering og rettslige rammebetingelser. Avslutningsvis i redegjørelsen heter det: 6

«Jeg har også lyst til å legge til dette: Alle må kunne føle seg sikker på at vi har et troverdig overvåkingspoliti som opererer innenfor rammen av norsk lov, og som fullt ut respekterer våre demokratiske tradisjoner og institusjoner. Etter fremleggelsen av Lund-kommisjonens rapport gav daværende statsminister Gro Harlem Brundtland uttrykk for at det var behov for å foreta en ny gjennomgang av de hemmelige tjenesters organisering. Hun gav også uttrykk for at det var behov for nøye å vurdere det regelverk som gjelder for de hemmelige tjenester og kontrollen med dem. En slik samlet gjennomgang tok en sikte på å gjennomføre så snart Stortinget hadde ferdigbehandlet Lund-kommisjonens rapport.

På grunnlag av det som har fremkommet de siste dagene, mener jeg det er behov for straks å starte opp en slik gjennomgang. Dette bør gjøres til tross for at Stortinget ennå ikke har avsluttet sitt arbeid med Lund-kommisjonens rapport. Jeg vil derfor snarest ta kontakt med de parlamentariske ledere i Stortinget for å drøfte hvordan arbeidet med en slik gjennomgang kan organiseres, uten at det skal komme i konflikt med Stortingets behandling av Lund-kommisjonens rapport.»

På bakgrunn av redegjørelsen avholdt statsministeren og justisministeren et møte med stortingspartienes parlamentariske ledere (med unntak av Fremskrittspartiets parlamentariske leder), hvor mandat for og sammensetning av et utvalg ble drøftet. Drøftelsene ledet frem til oppnevningen ved kgl res 28 februar 1996 av utvalget her.

3.5 Andre uttalelser mv om behovet for en gjennomgåelse av overvåkingstjenestens regelverk, oppgaver, organisering mv

Den omfattende offentlige debatt om de hemmelige tjenestene, og ganske særlig om POT, har ført til at det fra flere hold er hevdet at det er behov for å presisere eller endre rammebetingelsene for POT. Om regelverket er det særlig uttrykt behov for klarere retningslinjer om overvåkingstjenestens oppgaver, om forholdet mellom forebyggende virksomhet og etterforskning, samt om registrering av opplysninger.

EOS-utvalget har på generelt grunnlag påpekt behovet for å se nærmere på regelverket som gjelder for de hemmelige tjenester. I utvalgets årsrapport for 1996 7 heter det bl a på s 7:

«Ut fra utvalgets erfaring synes det å være grunn til å overveie enkelte endringer i de regler som gjelder for virksomheten i de hemmelige tjenester. Imidlertid har man registrert at Regjeringen vil nedsette et utvalg til å vurdere den fremtidige organisering av Overvåkingstjenesten. Under disse omstendigheter finner utvalget ikke rimelig grunn til – i denne omgang – å gå nærmere inn på de sider av regelverket som muligens burde overveies endret.»

Også Stortinget har uttalt seg generelt om behovet for å gjennomgå det rettslige grunnlaget for de hemmelige tjenester, herunder POT, jf Innst S nr 240 (1996-97) s 24 hvor en enstemmig kontroll- og konstitusjonskomité bl a uttaler at det vil være et naturlig siktemål

«å vurdere hvorvidt regelverket rundt de hemmelige tjenesters virksomhet har vært tilstrekkelig for på den ene side å kunne sikre at tjenestene har kunnet ivareta sitt formål, og på den annen side for å kunne ivareta grunnleggende krav til rettssikkerhet for den enkelte borger. En naturlig og selvsagt del av oppfølgingen av granskningskommisjonens arbeid må altså være å vurdere om det på bakgrunn av granskningen bør tas initiativ til endringer i lov- og regelverk.»

På s 110 forutsatte komiteen at utvalget vurderer spørsmålet om POT bør ha etterforskings- og påtalekompetanse:

« Komiteen har (–) ikke forutsetninger for å vurdere alle praktiske og prinsipielle sider ved at overvåkingstjenesten har både etterforsknings- og påtalekompetanse i saker vedrørende rikets sikkerhet, herunder en eventuell utskilling av de påtalemessige oppgavene. Komiteen legger til grunn at dette er spørsmål som kan og vil bli vurdert av det regjeringsoppnevnte utvalget (Danielsen-utvalget) som skal gjennomgå overvåkingstjenestens organisering mv.»

Det samme gjaldt spørsmålet om større innslag av åremålstilsetting i POT. Fra innstillingen s 111 siteres:

« Komiteen viser til at dette er spørsmål som fortsatt bør vurderes, og komiteen legger til grunn at også dette vil bli vurdert nærmere av Danielsen-utvalget, som ut fra sitt mandat vurderer ulike sider ved de hemmelige tjenester.»

I forbindelse med Stortingets behandling av Innst S nr 235 (1996-97) registrerte flertallet i kontroll- og konstitusjonskomiteen at EOS-utvalget hadde hatt vanskeligheter med å få svar fra Justisdepartementet og POT, at viktige opplysninger hadde kommet beklagelig sent mens undersøkelsene pågikk, og at dette vanskeliggjorde EOS-utvalgets arbeid. En samlet komité understreket 8

«at dette viser et behov for å etablere rutiner for informasjon og kommunikasjon mellom EOS-utvalget, Justisdepartementet, POT og påtalemyndigheten i denne type saker. Komiteen viser til at disse forhold vil Stortinget også komme tilbake til i forbindelse med Danielsen-utvalgets rapport, som vil fremlegges for Stortinget på et senere tidspunkt.»

Utvalget viser i denne sammenheng også til den offentlige uenighet om visse rettsspørsmål mellom overvåkingssjefen og førstestatsadvokat Lasse Qvigstad på den ene side og riksadvokatembetet på den annen side som fremkom i kjølvannet av riksadvokatens gjennomgåelse av Furre-saken.

Det har også funnet sted en omfattende debatt i media, i politiske miljøer og i fagmiljøer, både om Lundkommisjonen og den såkalte Furre-saken. Sentrale jurister, statsvitere, historikere og andre har deltatt i debatten. Også overvåkingstjenesten selv har i noen utstrekning gitt offentlig uttrykk for synspunkter, bl a gjennom overvåkingssjefens intervju i Verdens Gang 30 september 1997.

Blant de kritiske røster som har uttalt seg offentlig om overvåkingstjenestens fremtid, nevnes professor Tomas Chr Wyller, som 21 mai 1997 i likelydende kronikker i Stavanger Aftenblad og Arbeiderbladet tok til orde for at det ikke bør tilligge politiet å definere noen sikkerhetspolitisk situasjon eller noe trusselbilde, men at dette i stedet må bestemmes – formelt og reelt – på politisk nivå. Professor Ottar Brox konkluderte i en kronikk i Dagbladet 19 mars 1997 med at (d)et aller viktigste må være at overvåkingstjenesten må organiseres på en måte som ikke gjør det nødvendig for ledelsen å finne eller skape nye markeder når det reelle sikkerhetspolitiske risikonivået reduseres.

Flere offentlige ordskifter kunne vært referert. Det ville imidlertid føre for langt her. Utvalget begrenser seg til å nevne at debatten bl a også har angått juridiske tolkningsspørsmål knyttet til straffeloven § 104 a og reglene om telefonkontroll mv, samt mer generelle vurderinger av juristers (manglende) evne til system- og myndighetskritikk, påtalemyndighetens og domstolenes uavhengighet, rettsstatsprinsipper, embedsverkets stilling, de hemmelige tjenesters fremtidige organisering og oppgaver og andre reformspørsmål.

3.6 Oversikt over tidligere utredninger og stortingsbehandlinger

3.6.1 Innledning

Flere utvalg har i etterkrigstiden vurdert spørsmål som berører POTs virksomhet. De fleste utredningene er av nyere dato. Nedenfor gis en kort oversikt over de viktigste utredninger. Det skal også gis en kort oversikt over stortingsbehandlinger av generelle spørsmål knyttet til overvåkingstjenesten.

Særskilte granskninger/utredninger foretatt av faste kontrollutvalg, utredninger foretatt av interne arbeidsgrupper, samt historiske forskningsprosjekter, er ikke medtatt i denne oversikten.

3.6.2 Utredninger i de første etterkrigsår

Follestadutvalget ble oppnevnt av Forsvarsdepartementet 8 april 1949 og avga sin utredning i juni 1949. Utvalget utredet spørsmålet om fordeling av oppgaver mellom de militære myndigheter, politiet og sivilforsvaret, og leverte utkast til direktiver og retningslinjer med kommentarer.

Lånkanutvalget9 ble oppnevnt våren 1950 av Forsvarsdepartementet og Justisdepartementet i fellesskap. Utvalget avga sin utredning 17 januar 1951. Utvalgets mandat var å foreslå nødvendige bestemmelser om samarbeidet mellom militære sjefer, politiet og andre sivile myndigheter. Utvalget behandlet også en del andre spørsmål: bl a drøftet det femtekolonnistbegrepet og spørsmålet om etterretnings- og sikkerhetstjeneste i Heimevernet.

3.6.3 Mellbyeutvalget og oppfølgingen av utvalgets utredning

Mellbyeutvalget ble oppnevnt ved kgl res 28 januar 1966 og avga sin utredning 12 mai 1967. Utvalgets mandat var å gjennomgå og vurdere de prinsipper som lå til grunn for den virksomhet som har til hensikt å forebygge og motvirke forbrytelser mot statens sikkerhet, å gjennomgå organisasjonsmønsteret for virksomheten og å drøfte en rekke andre nærmere angitte spørsmål. Utvalget anbefalte bl a at det ble opprettet et kontrollutvalg for overvåkingstjenesten (og sikkerhetstjenesten), at tjenestens organisasjon på landsbasis ble endret, at overvåkingssjefstillingen burde besettes på åremål og at tjenesten fortsatt burde ha ansvar for etterforsking og påtale i spionsaker.

I St meld nr 89 (1969-70) redegjorde regjeringen for Mellbyeutvalgets utredning. Regjeringen konkluderte bl a med at en ville fremme proposisjoner om endringer i straffeprosessloven og politiloven for å skaffe hjemmel for å tillegge overvåkingssjefen påtalemyndighet og for åremålsansettelse av overvåkingssjefen. En konkluderte videre med at det burde gis en generell instruks om overvåkingstjenestens oppgaver, bl a med bestemmelse om at registrering og overvåking ikke skal foretas på grunnlag av medlemskap i politiske organisasjoner eller lovlig politisk virksomhet i seg selv, uansett politisk farge. Stortinget ble også orientert om at Justisdepartementet ville fremme forslag til kgl res om oppnevnelse av et kontrollutvalg for overvåkings- og sikkerhetstjenesten. Meldingen inneholdt dessuten forslag om sikkerhetsundersøkelser i den sivile del av forvaltningen.

Stortinget sluttet seg i det vesentligste til meldingens hovedpunkter. 10

Smedsrudutvalget ble oppnevnt ved kgl res 6 mai 1970 og avga sin utredning 12 februar 1973. Utvalget vurderte – i forlengelsen av Mellbyeutvalgets utredning og Stortingets behandling av denne – den regionale og lokale utbygging av POT, samt formene for rekruttering til tjenesten. Utvalget utarbeidet forslag til et nytt beordringssystem for tjenesten.

I St meld nr 18 (1980-81) redegjorde regjeringen for hvilke endringer av betydning for overvåkings- og sikkerhetstjenesten som hadde skjedd etter St meld nr 89 (1969-70) og Stortingets behandling av denne i 1972. I meldingen ble også overvåkingsinstruksen av 1977 gjennomgått i sin helhet, samt årsberetningene for 1976-79 fra Kontrollutvalget for overvåkings- og sikkerhetstjenesten. Meldingen drøftet spørsmål av prinsipiell karakter, bl a om POTs innhenting av opplysninger om personer og organisasjoner som kan mistenkes for å foreberede eller foreta handlinger som kan medføre fare for rikets sikkerhet. Instruksens bestemmelser om behandling av opplysninger, arkivering og taushetsplikt ble vurdert så vel prinsipielt som teknisk.

Stortinget sluttet seg til meldingens hovedkonklusjoner. 11 I innstillingen fra justiskomiteen ble det bl a uttalt at overvåkingsinstruksen av 1977 ivaretar både hensynet til rettsvernet for den enkelte borger og hensynet til en effektiv organisasjon.

3.6.4 Fostervollutvalget og oppfølgingen av utvalgets utredning

Fostervollutvalget ble oppnevnt ved kgl res 23 september 1988 og avga sin utredning 4 desember 1990. Utvalgets mandat var på bakgrunn av tidligere utredninger mv, samt i lys av de erfaringer man hadde med eksisterende organisasjonsmodell for POT, å gjennomgå og eventuelt fremme forslag til nødvendige endringer for å dekke de behov samfunnsutviklingen og nye arbeidsoppgaver måtte tilsi. Utvalget skulle først og fremst vurdere POTs oppgaver, om det var rimelig forhold mellom prioriterte oppgaver og tildelte midler, om organisasjonen var tilfredsstillende og om overvåkingsinstruksen var dekkende. Det skulle også vurdere rekrutterings- og avansementsordningen og samarbeidet med utenlandske tjenester. Utvalget foreslo bl a at kontraterrorarbeidet og arbeidet med å motvirke industrispionasje burde opprioriteres, visse organisasjonsmessige endringer (bl a nedleggelse av POTs lokale ledd) og innføring av åremålsordning for personell med politibakgrunn. Utvalget vurderte også enkelte ekstraordinære etterforskingsmetoder.

Fostervollutvalgets utredning ble forelagt Stortinget gjennom St meld nr 39 (1992-93). I denne meldingen ble dessuten årsmeldingene fra Kontrollutvalget for overvåkings- og sikkerhetstjenestene for 1988-1992 fremlagt og vurdert. Regjeringen foreslo ingen vesentlige endringer i POTs oppgaver, men gikk inn for at tjenesten burde kunne gis enkelte oppgaver som lå utenfor begrepet rikets sikkerhet, bl a i tilknytning til terrorisme. Regjeringen mente at tjenesten fortsatt burde organiseres som en egen enhet innenfor politiet, og foreslo å avskaffe landsdelssentralene og de regionale ledd i tjenesten. Meldingen omhandlet i tillegg enkelte personalspørsmål og metodespørsmål. Regjeringen gikk inn for at personell ved overvåkingstjenesten som hovedregel fortsatt burde rekrutteres fra det øvrige politi. For øvrig ble det foreslått at Koordineringsutvalget for overvåkings-, etterretnings- og sikkerhetstjenesten burde utvides og omdannes til et rådgivende utvalg. Det ble ikke foreslått vesentlige endringer i Kontrollutvalgets rolle.

Stortinget sluttet seg i det vesentligste til meldingens vurderinger og forslag. 12 Regjeringens forslag om å nedlegge overvåkingstjenestens regionale ledd fikk imidlertid ikke flertall. Om kontrollordningene vises til kap 3.6.5, kap 4.6.2 og kap 13.10 nedenfor. Stortingsbehandlingen av meldingen er nærmere omtalt andre steder i utredningen, se særlig kap 10.4 og 14.

3.6.5 Kontroll med EOS-tjenestene

Under Stortingets behandling av St meld nr 39 (1992-93) traff Stortinget 18 juni 1993 en prinsippbeslutning om å styrke den parlamentariske kontrollen med de hemmelige tjenester, herunder POT, gjennom opprettelse av et eget kontrollorgan til å føre kontroll og tilsyn med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste.

En egen kommisjon med representanter både fra regjering og storting ble oppnevnt ved kgl res 24 september 1993 for å utrede og klargjøre de spørsmål som etableringen av et slikt organ ville reise (den såkalte EOS-kommisjonen eller Skaugekommisjonen). Kommisjonens mandat var – på grunnlag av Stortingets vedtak 18 juni 1993 – å legge frem forslag for regjeringen om en kontrollordning for de hemmelige tjenester. Skaugekommisjonen avga sin utredning 7 februar 1994. 13 Utredningen munnet ut i et forslag til en midlertidig lov om kontroll med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste.

Regjeringen fremmet i Ot prp nr 83 (1993-94) forslag til lov om kontroll med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste, som ble vedtatt uten endringer, jf lov av 3 februar 1995 nr 7 om kontroll med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-kontrolloven). Loven bestemmer at det skal opprettes et parlamentarisk oppnevnt kontrollutvalg (EOS-utvalget). En egen instruks for utvalget er fastsatt av Stortinget. 14 EOS-utvalget er parlamentarisk forankret gjennom at utvalgets medlemmer oppnevnes av Stortinget og at utvalget rapporterer til Stortinget. Ordningen må ikke forveksles med et rent parlamentarisk kontrollsystem. EOS-utvalget hadde sitt konstituerende møte 9 april 1996, og la frem sin første årsmelding 20 mars 1997. 15

Som følge av opprettelsen av EOS-utvalget, ble det regjeringsoppnevnte kontrollutvalget for overvåkings- og sikkerhetstjenesten nedlagt med virkning fra 1 januar 1996. Justisdepartementet fremhevet imidlertid i Ot prp nr 83 (1994-95) at det foreligger et særlig behov for at forvaltningen utøver selvstendig kontroll med EOS-tjenestene, uavhengig av opprettelsen av EOS-utvalget. Både Forsvarsdepartementet og Justisdepartementet har derfor på vegne av regjeringen styrket sin egenkontroll i linjen.

Om andre kontrollmyndigheter/-ordninger enn EOS-utvalget og den kontroll som følger linjen i forholdet mellom overordnet og underordnet myndighet, viser utvalget til oversikten i Skaugekommisjonen ss 20-22.

I tilknytning til drøftelsene om kontrollordningene ble det vurdert om de hemmelige tjenester i større utstrekning enn i dag bør gjøres til gjenstand for lovregulering. I Ot prp nr 83 (1993-94) s 12 konkluderte regjeringen med at en vil igangsette arbeidet med sikte på å fremme forslag til lovregulering av de tre tjenestene. Stortingets justiskomité uttalte på denne bakgrunn bl a at lovreguleringen av Overvåkingspolitiet bør kunne innarbeides i politiloven. 16 Lovarbeidet ble imidlertid for POTs vedkommende stilt i bero i påvente av Lundkommisjonens rapport og oppfølgingen av denne.

3.6.6 Andre utredninger mv

Stortinget har også i enkelte andre sammenhenger drøftet sider ved overvåkingstjenestens virksomhet. Det kan bl a vises til behandlingene av St meld nr 24 (1974-75) Om årsberetning fra Kontrollutvalget for overvåkings- og sikkerhetstjenesten, St meld nr 102 (1975-76) Om årsberetning fra Kontrollutvalget for overvåkings- og sikkerhetstjenesten, St meld nr 65 (1983-84) Om årsberetninger fra Kontrollutvalget for overvåkings- og sikkerhetstjenesten for årene 1980-83, St meld nr 50 (1987-88) Om kontrollutvalgets årsberetninger og visse spørsmål innenfor overvåkings- og sikkerhetstjenesten, St meld nr 22 (1991-92) Om overvåkingspolitiets behandling av den såkalte Mossad-saken og St meld nr 65 (1991-92) Tilleggsmelding til St meld nr 22 Om overvåkingspolitiets behandling av den såkalte Mossad-saken.

I tillegg har en del andre utvalg/utredninger også drøftet spørsmål som er av særlig interesse for POTs virksomhet, bl a det såkalte Sikkerhetsutvalget (jf NOU 1993:3 Strafferettslige regler i terroristbekjempelsen), Beredskapslovutvalget (jf NOU 1995:31 Beredskapslovgivningen i lys av endrede forsvars- og sikkerhetspolitiske rammebetingelser, som bl a vurderer spørsmålet om forvaring), Metodeutvalget (jf NOU 1997:15 Etterforskingsmetoder for bekjempelse av kriminalitet – delinnstilling II) samt en betenkning av 15 februar 1993 fra daværende departementsråd Dag Berggrav om de juridiske og etiske sider ved politisk engasjement og virke for ansatte i Etterretningstjenesten.

3.7 Oversikt over allerede iverksatte tiltak etter fremleggelsen av Lundkommisjonens rapport

Justisdepartementet har, på bakgrunn av Stortingets behandling av Dok nr 15 (1995-96) Lundkommisjonens rapport og Dok nr 16 (1996-97) Melding fra Stortingets Kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget), etablert nye rutiner for formell møtestruktur og inspeksjoner i forholdet mellom politisk ledelse/embedsverket i Justisdepartementet og overvåkingssjefen/OVS/POT, jf kap 13.4 nedenfor.

Et viktig konkret utfall av stortingsbehandlingen av Lundkommisjonens rapport, er at det vil bli innført en ordning med begrenset innsyn i opplysninger om seg selv for personer som mener seg ulovlig eller instruksstridig registrert i POTs arkiver/registre. Det vises til høringsutkast til odelstingsproposisjon om dette, som ble sendt på alminnelig høring 18 februar 1998.

Registrering av personopplysninger sto sentralt i Lundkommisjonens rapport, og POT har siden fremleggelsen av kommisjonsrapporten arbeidet kontinuerlig med spørsmålet om hvilke opplysninger som kan registreres i tjenestens arkiver og rutiner for innhenting og registrering av informasjon. Justisdepartementet arbeider dessuten med ny instruks om organiseringen av tjenestens arkiver og registre, bl a med sikte på å klargjøre skillet mellom etterforskingssaker og andre saker, se kap 15.2.3.

Justisdepartementet vil også – i forbindelse med behandlingen av Metodeutvalgets utredning – vurdere behovet for endringer i straffeloven § 104 a annet ledd. 17

Overvåkingssjefen har i løpet av 1997 igangsatt flere interne prosjekter for å identifisere problemområder og forbedringspunkter i organisasjonen og virksomheten, bl a et prosjekt for å evaluere etterforskingsfunksjonen i tjenesten, et prosjekt for å vurdere ressursbruken i tjenesten, et prosjekt som skal foreta en systematisert gjennomgåelse av dagens registreringspraksis og foreslå praktiske forbedringstiltak, samt et prosjekt som skal gjennomgå alle saksarkiv for bl a å vurdere makulasjon av overflødig materiale mv. De tre førstenevnte prosjektene er avsluttet, mens den sistnevnte prosjektgruppen antas å arbeide gjennom hele 1998.

Det nevnes også at regjeringen har fremlagt proposisjoner om Etterretningstjenesten og den forebyggende sikkerhetstjenesten, som på enkelte punkter berører samarbeids- og bistandsspørsmål i forholdet mellom POT og disse tjenester. Lovene ble vedtatt av Stortinget 19 februar 1998. En arbeidsgruppe nedsatt av Forsvarsdepartementet har påbegynt et arbeid med å revurdere sikkerhetstjenestens organisasjonsmessige tilknytning, herunder om tjenesten i fremtiden bør være underlagt Forsvarssjefen. En arbeidsgruppe som vurderte samarbeidet mellom Politiets overvåkingstjeneste, Forsvarets etterretningstjeneste og Forsvarets sikkerhetstjeneste, avga sin rapport 22 desember 1997. Rapporten er gradert KONFIDENSIELT.