18 Dokumentasjon om art og omfang av etnisk diskriminering

18.1 Innledning

Det er et overordnet mål at alle, uansett etnisk bakgrunn, skal ha like muligheter, rettigheter og plikter til å delta i samfunnet og bruke sine ressurser. 1 For å nå målsettingen om like muligheter er det nødvendig med en aktiv innsats for å bekjempe etnisk diskriminering. For å bekjempe etnisk diskriminering må man ha kunnskap om art og omfang av etnisk diskriminering. Det er først når man har tilegnet seg kunnskap om problemet at man kan gjøre noe med det. I tillegg er det viktig å spre denne kunnskapen til alle deler av forvaltningen og til samfunnet generelt for å mobilisere til endring av diskriminerende praksis.

I CERDs konkluderende observasjoner til Norges 12., 13., 14. og 15. rapport om oppfyllelse av FNs rasediskrimineringskonvensjon i Norge har CERD påpekt utilstrekkelig dokumentasjon om art og omfang av etnisk diskriminering. Europarådets European Commission against Racism and Intolerance (ECRI) har også kritisert Norge for manglende dokumentasjon i sin 2. rapport om Norge i juni 2000. 2 Begge komiteer etterlyser systemer for innsamling av systematiske og sikre data om dette. Uten et godt kunnskapsgrunnlag om etnisk diskriminering er det vanskelig å si noe om utviklingen går i retning av mer eller mindre diskriminering. I tillegg gjør mangelen på kunnskap det vanskelig å vite noe om hva slags tiltak man bør sette i gang eller om igangsatte tiltak har hatt den tiltenkte virkning. Innhenting av pålitelig og omfattende dokumentasjon sikrer også at dramatiske og enkeltstående episoder ikke settes ut av kontekst eller usynliggjør de gode tiltak og prosesser som er satt i gang av myndigheter eller aktører i den private sektor.

18.2 Metodiske vanskeligheter ved dokumentering av etnisk diskriminering

I dag mangler vi systematiske og sikre data om art og omfang av etnisk diskriminering og rasistisk motiverte handlinger. Dokumentasjonen av etnisk diskriminering har vært preget av minst fire metodiske hovedvanskeligheter:

1. Uenighet om hvordan man skal definere det som man skal måle: etnisk diskriminering/rasisme.

2. Ukoordinert bruk av forskjellige kriterier og rutiner for innsamling og analysering av data/informasjon om etnisk diskriminering.

3. Underrapportering av diskriminerende hendelser.

4. Underskudd av relevante data/statistikk fordi man ikke registrerer individers etniske opprinnelse som et virkemiddel for å bekjempe etnisk diskriminering.

18.2.1 Definisjonen av etnisk diskriminering

Enkelte har ment at det er riktig å dokumentere etnisk diskriminering ut fra gjerningsmannens intensjon, mens andre har ment at man skal dokumentere ut fra handlingens konsekvens. Fordi eksisterende rettsregler om etnisk diskriminering i hovedsak har vært nedfelt i straffebestemmelser, har dokumentasjonen i stor grad fokusert på data/informasjon som kunne utledes fra disse straffebestemmelsene. Definisjonen av diskriminering/rasisme anvendt i denne dokumentasjonen har som en konsekvens av dette basert seg på gjerningsmannens intensjon eller rasistisk motivasjon. Lovutvalget foreslår i kap. 13.5.3.1 en definisjon av etnisk diskriminering som er bygget på effekten av den diskriminerende handlingen slik at det ikke er noe krav om at intensjonen eller formålet med en forskjellsbehandling er å diskriminere. I tillegg erkjenner utvalget at det er et stort behov for sivilrettslige bestemmelser som kan gi et vern mot etnisk diskriminering. Dette bør ha følgende konsekvenser:

1. at de metodiske vanskeligheter med definisjonen av etnisk diskriminering ikke vil bli så fremtredende i fremtiden, og

2. at hovedfokus for dokumentasjonsoppgaven bør flyttes til etnisk diskriminering som innebærer brudd på de nye foreslåtte sivile lovbestemmelsene.

18.2.2 Bruk av forskjellige kriterier og rutiner for innsamling og analysering av data/informasjon

Henvendelser til frivillige organisasjoner om diskriminering er ikke registrert etter samme metode og kriterier. Data fra disse organisasjonene er heller ikke videreformidlet til et bestemt sted slik at en overordnet bearbeiding og analysering kan finne sted. På EU-nivå har man begynt med nettverksbasert registrering som er samordnet og hvor felles skjemaer og metode er tatt i bruk. Utvalget mener at tilsvarende bør gjennomføres i Norge, jf. kap. 18.6 nedenfor.

18.2.3 Underrapportering

Et annet metodisk problem for dokumentering av etnisk diskriminering er at man må regne med en underrapportering av diskriminerende og rasistiske episoder. Dette skyldes to forhold; – Ikke alle rapporterer opplevd diskriminering til myndighetene eller frivillige organisasjoner, og ikke alle de som skal ta imot slik rapportering har registrert og videreformidlet episoder eller hendelser de har fått informasjon om fra den enkelte. Erfaringer fra Senter mot etnisk diskriminering og frivillige organisasjoner viser at det for eksempel hersker mistro til politiet i en rekke innvandrermiljøer. De mange henleggelsene av saker anmeldt etter straffeloven §§ 349 a og 135 a skaper inntrykk av at det ikke nytterå anmelde en sak. I tillegg opplever mange det som et personlig nederlag å innrømme at de blir utsatt for sjikanøs, ydmykende eller diskriminerende behandling. Helhetlig og systematisk dokumentasjon av etnisk diskriminering ville i større grad kunne avsløre mørketallene.

18.2.4 Registrering av etnisk opprinnelse er ikke tatt i bruk

Ved siden av registrering av episoder eller henvendelser, er det mulig å ta utgangspunkt i tallfesting av minoriteters deltakelse i ulike sektorer/samfunnsarenaer. Et lavt antall ansatte med minoritetsbakgrunn i offentlig sektor, eller en lav andel minoriteter i høyere utdanning kan skyldes mange faktorer, som for eksempel individuelle karrierevalg eller sammenfall mellom sosioøkonomisk bakgrunn og minoritetsstatus. Det kan tenkes at også diskriminering – direkte eller indirekte, individuell eller systemisk – er en forklaring på slik underrepresentasjon. Selv om tallfesting av underrepresentasjon ikke sier noe om hvorvidt diskriminering forekommer, er det viktig for overordnete myndigheter og institusjonene selv å være bevisst underrepresentasjon av minoriteter, fordi store ulikheter i tilgang til utdanning og stillinger kan ha uheldige konsekvenser. Opplysningene har først og fremst interesse i den sammenheng hvor målet er å gi alle like muligheter uavhengig av etnisk opprinnelse. Har man til enhver tid en forvaltning eller et utdanningsapparat som har svært få representanter fra minoritetene sammenlignet med deres andel i befolkningen, er dette et demokratiproblem som bør danne grunnlag for handling.

Registrering av individers etniske opprinnelse er et virkemiddel som noen land har tatt i bruk for å bekjempe etnisk diskriminering. En viktig forutsetning er at det foreligger demografiske data om hvor stor andel ulike befolkningsgrupper utgjør i samfunnet totalt, slik at dette kan sammenlignes med andelen i en institusjon, organisasjon eller bedrift. 3Monitoring er et engelsk begrep som beskriver en prosess hvor en bedrift, et forvaltningsorgan eller en institusjon registrerer personers etniske bakgrunn for over tid å måle effektiviteten av sin ikke-diskrimineringspolitikk eller av igangsatte tiltak for å fremme etnisk likestilling. Det brukes også for å vurdere om det er behov for slike tiltak. I de fleste tilfeller vil ikke statistikk utledet fra registrering av etnisitet i seg selv bekrefte eller avkrefte diskriminering. Statistikken vil imidlertid indikere et mønster eller en utvikling som kan brukes for å identifisere eller fokusere på problematiske områder. Det kan være områder der diskriminering oppstår eller foregår eller områder som vil trenge videre undersøkelse av bedriften, forvaltningsorganet eller institusjonen. Det finnes ikke noe innarbeidet norsk begrep som tilsvarer monitoring. 4 Registrering av etnisitet for å fremme etnisk likestilling ( monitoring) er drøftet i kap. 15.3.

18.3 Hvem har rutiner for å dokumentere etnisk diskriminering i dag?

Kommunal- og regionaldepartementet har ansvaret for å samordne og utvikle tiltak mot rasisme og diskriminering og for kunnskapsutviklingen på feltet. KRD har også ansvar for at det blir iverksatt faste rutiner fra myndighetenes side, som samlet vil gi et bilde av art og omfang av etnisk diskriminering.

Senter mot etnisk diskriminering (SMED) har som en av sine oppgaver å dokumentere art og omfang av etnisk diskriminering. SMEDs dokumentasjon bygger hovedsakelig på informasjon innhentet gjennom sitt eget rettshjelpstilbud, egne undersøkelser og medieovervåkning. Dokumentasjonen presenteres i en årlig rapport som SMED utgir om art og omfang av etnisk diskriminering, se Underveis mot et bedre vern for henholdsvis 1999, 2000 og 2001. Eksempler på undersøkelser SMED har gjennomført er:

1. en undersøkelse gjennomført i samarbeid med Organisasjon mot offentlig diskriminering (OMOD) om advokaters oppfatning av rettssikkerheten for etniske minoriteter i møte med rettsvesenet;

2. en forespørsel sendt til alle kommuner angående tiltak overfor nasjonale minoriteter;

3. en postkortkampanje for å innhente kunnskap om utestedsdiskriminering;

4. en undersøkelse om bruk av religiøst hodeplagg på arbeidsplassen.

Utlendingsdirektoratet (UDI) har også som en av sine oppgaver å dokumentere etnisk diskriminering. UDIs dokumentasjon bygger på informasjon fra direktoratets samarbeidspartnere og kontaktflate, som først og fremst dreier seg om representanter for kommuner og statlige mottak. UDI har også innhentet informasjon fra innvandrerorganisasjoner og andre aktører som mottar økonomisk støtte fra UDI.

Politi- og påtalemyndigheten fører statistikk over anmeldelser i saker etter straffelovens § 135 a og § 349 a og for påtaleavgjørelser sortert på forelegg, siktelse, tiltale og påtaleunnlatelse. Det er Justis- og politidepartementet som beslutter rutiner for systematisk datainnsamling om dette gjennom straffesaksregisteret STRASAK.

I mars 2001 besluttet regjeringen å etablere et kompetansesenter for urfolks rettigheter i Kautokeino. Kompetansesenterets hovedoppgave er å samle dokumentasjon og bygge opp spisskompetanse på spørsmål knyttet til urfolks rettigheter i nasjonal og internasjonal sammenheng. Kunnskap om diskriminering som urfolk er utsatt for, vil naturligvis bli en del av denne dokumentasjonsoppgaven.

Innsamling av data utenfor offentlig sektor skjer gjennom enkelte frivillige organisasjoner som har som hovedmålsetting eller delmål å arbeide mot rasisme og diskriminering. Organisasjonenes arbeid på dette området bidrar til å kartlegge art og omfang av etnisk diskriminering. Eksempler på slike organisasjoner er Antirasistisk Senter, Organisasjon mot offentlig diskriminering (OMOD), Norsk Organisasjon for asyl­søkere (NOAS), Mira-Ressurssenter for inn­van­drer- og flyktningkvinner, Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF), Innvandrernes Landsorganisasjon (INLO) og Islamsk Kvinnegruppe i Norge (IKN).

Noen av organisasjonene har bidratt med utredninger og rapporter om temaet. Antirasistisk Senter har for eksempel arbeidet med dokumentasjon i over 20 år og har et stort materiale som dokumenterer etnisk diskriminering, blant annet gjennom et systematisk mediearkiv fra 1985 som også inneholder en database med 6000 saker vedrørende etnisk diskriminering. Senterets råd­givningskontor har i sin saksbase flere tusen saker siden oppstarten i 1983. Senteret har videre Norges største samling av rasistisk og annet materiale tilknyttet høyreekstreme grupper. Oven­nevnte do­kumentasjon danner grunnlaget for årlige rapporter om høyreekstrem virksomhet og om rasisme generelt (Rikets tilstand), samt for enkeltstående rapporter om for eksempel diskriminering på boligmarkedet.

18.4 Relevant data/statistikk og forskning ved dokumentasjon av etnisk diskriminering

Følgende typer data/statistikk og forskning kunne tenkes å være av interesse for å dokumentere art og omfang av etnisk diskriminering:

18.4.1 Kriminalstatistikk

Kriminalstatistikken inneholder opplysninger om straffebestemmelser som skal verne mot etnisk diskriminering og rasistisk motivert vold/skadeverk. Dette gjelder særlig saker som angår rasistisk atferd:

1. straffeloven § 135 a (rasistisk ytring),

2. straffeloven § 349 a (diskriminering ved levering av varer og tjenester) og

3. arbeidsmiljøloven § 85, jf. § 55 A annet ledd (diskriminering ved ansettelse).

Det gjelder også bruk av straffeskjerpingsbestemmelse i forbindelse med rasistisk motiverte handlinger, herunder vold og skadeverk (straffeloven §§ 222, 227, 228-231, jf. §§ 232 og 292). Slik statistikk bør omfatte antall anmeldelser, positive påtalevedtak, utstedt forelegg, antall henlagte anmeldelser, begrunnelser for henleggelsene, og om saken var etterforsket eller ikke. Det bør også fremgå hvor mange anmeldelser som er blitt omkodet av politiet, for eksempel fra straffeloven § 135 a (rasistisk ytring) til § 246 (ærekrenkelse).

Det er imidlertid flere svakheter med registreringen i dag. Det er ikke mulig å få ut statistikk om bruk av straffeskjerping i forbindelse med rasistisk motiverte handlinger fordi statistikk er kodet til §§ 232 og 292 som også inneholder en rekke andre omstendigheter som kan gi grunnlag for å skjerpe straff i forbindelse med utøvelse av vold og skadeverk. Derfor kan ikke statistikken i dag skjelne mellom straffeskjerping pga rasistisk motivasjon og straffeskjerping pga. andre omstendigheter. Man må enten gå inn i den enkelte sak eller lese domspremissene for å se om det henvises til rasistisk motivasjon. Man kan heller ikke se om politi- og påtalemyndigheten har vurdert rasistiske motiver i forbindelse med etterforskningen av anmeldelser av vold og skadeverk. Det bør også vurderes behovet for en registrering etter engelsk mønster av alle slags lovbrudd hvor offeret opplyser (på eget initiativ eller på spørsmål fra politiet ved mistanke) om at lovbruddet kan inneholde et rasistisk element, jf. kap. 9.7.2.2. Hensikten er å synliggjøre hendelser med antatt rasistisk dimensjon som ikke faller inn under straffeloven § 135 a og § 349 a.

I tillegg inneholder statistikk om straffelovens § 135 a og § 349 a ikke bare saker hvor diskrimineringsgrunnlaget er etnisk opprinnelse, men også hvor diskrimineringsgrunnlaget er seksuell legning. Når det gjelder statistikk om arbeidsmiljøloven § 85, inneholder denne ikke bare saker som angår diskriminerende forbigåelser ved ansettelse (§ 55 A), men også alle andre brudd på arbeidsmiljøloven som anmeldes etter § 85.

Statistikk over straffereaksjoner i ovennevnte lovbruddstilfeller er også av særlige interesse.

18.4.2 Data om henvendelser til rettshjelpskontor

Senter mot etnisk diskriminering har mottatt 750 henvendelser siden senteret ble etablert i 1999 og fram til april 2002. Kunnskap om disse sakene er svært viktig i beskrivelsen av art og omfang av etnisk diskriminering. Andre rettshjelpskontorer som JURK, Juss-Buss og Oslo kommunes kontor for fri rettshjelp vil også motta henvendelser fra klienter som har problemer hvor etnisk diskriminering spiller en større eller mindre rolle i saken. Registreringspraksis gjøres naturligvis på egne premisser og er ikke innrettet slik at man i dag kan dra ut kunnskap om art og omfang av etnisk diskriminering. Dette er imidlertid et meget interessant potensiale for kunnskap om etnisk diskriminering. Utvikling og koordinering av et slik instrument bør kunne utvikles i samarbeid med en eventuell enhet med overordnet ansvar for dokumentasjon, jf. kap. 20.

18.4.3 Data fra frivillige organisasjoner

De frivillige organisasjonene får en rekke henvendelser fra personer som er utsatt for etnisk diskriminering. Organisasjonenes utredninger og rapporter om temaet etnisk diskriminering er en meget viktig kilde til kunnskap om art og omfang av etnisk diskriminering. Informasjonen fra organisasjonene er imidlertid ikke registrert etter felles metode og kriterier. Hver organisasjon har sine rutiner for registrering, og det varierer hva som registreres og hvordan. Utforming av et bedre system for innhenting og systematisering av dokumenterte opplysninger om etnisk diskriminering er en stor utfordring. Se kap. 18.6 nedenfor.

18.4.4 Data fra forskning og undersøkelser i bestemte samfunnssektorer

Forskning eller undersøkelser som tar for seg ­diskriminering i bestemte samfunnssektorer, for eksempel i arbeidslivet, på boligmarkedet, i skolevesenet, i rettsvesenet, i møte med politiet og lignende, eller overfor bestemte etniske minoritetsgrupper, er viktig for å sette fokus på områder hvor etnisk diskriminering foregår. I tillegg er dette viktig for å oppdage hindringer og utelukkelsesmekanismer for integrering av etniske mino­riteter. Slike undersøkelser mv. er også viktige kilder til en dypere forståelse av hva slags tiltak som er nødvendige for å bekjempe etnisk diskriminering.

18.4.5 Data fra undersøkelser om opplevd diskriminering

Undersøkelser om opplevd diskriminering er undersøkelser om individers subjektive opplevelser av diskrimineringen. Regler og sanksjoner forholder seg til den objektive diskriminering. Imidlertid er det meget vanskelig å undersøke den objektive diskriminering. Til tross for at undersøkelser om subjektivt opplevd diskriminering ikke vil være i fullstendig overensstemmelse med den objektivt konstaterbare diskriminering, er slike undersøkelser verdifulle som indikatorer, særlig i lys av bakgrunnskunnskaper fra levekårsundersøkelser, kriminalstatistikk om diskriminering og dokumentasjon om henvendelser til rettshjelpskontorer for bistand i saker som angår etnisk diskriminering. Undersøkelser av opplevd diskriminering fra Sverige, viser at det er en sterk forbindelse mellom den rapporterte opplevde diskriminering og tilliten til myndighetene – jo mer opplevd diskriminering det rapporteres, jo mindre tillit hadde man til myndighetene. 5

Europarådets European Commission Against Racism and Intolerance (ECRI) har i General Policy Recommendation nr. 4 spesielt oppfordret medlemsland til å gjennomføre undersøkelser blant de mulige ofre for etnisk diskriminering for å få belyst deres erfaringer og opplevelser. I Sverige har man gjennomført minst fire omfattende undersøkelser om opplevd diskriminering, første gang i 1994. Danmark gjennomførte en slik under­søkelse i 1999. En tilsvarende større undersøkelse har ennå ikke blitt gjennomført i Norge, selv om det finnes noen undersøkelser hvor spørsmål om opplevd diskriminering har inngått som en mindre del av en mer generell undersøkelse av innvandrernes forhold. En større undersøkelse om opplevd diskriminering ville gi større mulighet for å utdype og analysere respondentenes svar. Det ville også gjøre det lettere å få utfyllende svar i stedet for mer overfladiske. Muligheten for sammenligning med Danmark og Sverige er selvsagt av stor verdi.

18.4.6 Dokumentasjon innhentet av forskjellige forvaltningsenheter

Eksempler på forvaltningsorganer som har innhentet dokumentasjon om etnisk diskriminering er UDI, Aetat, Aetat Intro 6 og Sivilombudsmannen. Som nevnt ovenfor dokumenterer UDI art og omfang av etnisk diskriminering gjennom sin kommuneundersøkelse. Andre forvaltningsetater kan inneha data om etnisk diskriminering uten at disse bearbeides, analyseres eller offentliggjøres. Et eksempel er Aetats retningslinjer om at det ved arbeidsformidling skal dokumenteres når arbeidsgivere gir uttrykk for diskriminerende ønsker til etaten. Slik dokumentasjon kan være en viktig kilde til kunnskap om art og omfang av diskriminering. I dag finnes det imidlertid ikke noe automatikk i bearbeidelsen, analysering eller offentliggjøring av denne kunnskap. Andre offentlige kontorer kan møte etnisk diskriminering uten at denne opplysningen blir registrert, for eksempel kommunale boligkontor som møter diskriminering når de forsøker å skaffe bolig til personer med minoritetsbakgrunn.

18.4.7 Rettspraksis

Det har inntil nå vært lite rettspraksis som angår etnisk diskriminering. Med et styrket rettslig vern mot etnisk diskriminering kan det imidlertid tenkes at det vil kunne bli flere domsavgjørelser i fremtiden, selv om de fleste saker forutsettes behandlet av særskilte håndhevingsorganer, jf. kap. 19. Denne rettspraksis vil være en viktig kilde til kunnskap om art og omfang av etnisk diskriminering.

18.4.8 Forvaltningspraksis

Det kan tenkes at det finnes offentlige klageinstanser som har truffet enkeltvedtak som kan bidra til kunnskap om etnisk diskriminering. Enkelte saker kan ha et diskrimineringsmoment til tross for at sakene løses ut fra generelle regler som for eksempel forvaltningsloven, opplæringsloven m.m. I dag finnes det ingen oversikt over betydningen av forvaltningspraksis for feltet etnisk diskriminering. Det er et særlig behov for undersøkelser av utlendingsforvaltningen. Dette er et område som er av spesiell betydning for mange etniske minoriteter og hvor det lenge har vært kritiske røster som har anklaget myndighetene for systematisk forskjellsbehandling.

18.4.9 Undersøkelser om majoritetsbefolkningens holdninger til etniske minoriteter

Det er en sammenheng mellom menneskers holdninger og handlinger. Derfor er holdningsskapende arbeid meget viktig i bekjempelsen av etnisk diskriminering. Undersøkelser som er gjort over tid og som måler utviklingen i holdninger til etniske minoriteter kan gi innsikt i hvor langt man har kommet i holdningsskapende arbeid. SSB utarbeider for eksempel årlige omnibusundersøkelser om flertallsbefolkningens holdninger til innvandrere. 7

18.4.10 Statistikk og forskning om etniske minoriteters deltagelse i viktige samfunnsarenaer

Statistikk og forskning om etniske minoriteters deltagelse i viktige samfunnsarenaer, herunder deltagelse i arbeidslivet, boligmarkedet, utdannelse, nærmiljøet, organisasjonslivet, kulturlivet, politikk og Stortings- og kommunevalg m.m., er viktige kilder som kan bidra til å identifisere etnisk diskriminering. En forutsetning for denne deltagelsen er at minoritetene ikke utsettes for etnisk diskriminering eller utestenging av majoritetsbefolkningen. Derfor er kunnskapen om minoriteters deltagelse en viktig kilde til å forstå hvor langt man har kommet i arbeidet mot rasisme og diskriminering.

18.4.11 Levekårsundersøkelser

Levekårsundersøkelser (kvalitativ og kvantitativ) og demografisk statistikk og kunnskap kan gi indikatorer på graden av integrasjon eller marginalisering i samfunnet. Slike data kan indikere hvor det bør iverksettes videre undersøkelser og forskning som tar for seg bestemte samfunnssektorer for å oppdage hindringer og utelukkelsesmekanismer for integrering av etniske minoriteter.

Statistikk om behandlingen av minoritetsbefolkninger kontra majoritetsbefolkningen kan være viktig som bakgrunnskunnskap. Dette kan for eksempel gjelde kriminalstatistikk om hvor stor prosentandel av tiltalte med etnisk minoritetsbakgrunn som blir frifunnet sammenlignet med prosentandelen av tiltalte fra majoritetsbefolkningen. Dette kan blant annet si noe om hvorvidt det lettere tas ut tiltale hvor personer fra etniske minoriteter er siktet. Eller det kan si noe om rettssikkerheten for etniske minoriteter i forbindelse med bruk av tolk i forbindelse med etterforskning. Tilsvarende kan det være interessant å få statistikk om hvilken prosent av etniske minoriteter kontra majoritetsbefolkningen som har fått medhold i forbindelse med en forvaltningsmessig klage på en avgrenset sektor (for eksempel sosialytelse). Dette ville kunne være viktig kunnskap som kan tolkes sammen med forskning om opplevd diskriminering.

18.4.12 ”Good practices”

Good practiceseller god praksiser tiltak eller rutiner som forhindrer eller reduserer etnisk diskriminering og rasisme og som fremmer mangfold og deltagelse av etniske minoriteter i samfunnslivet. For å endre holdninger og handlingsmønster må man se for seg en alternativ måte å handle som fremstår som fornuftig. Ofte blir man handlingslammet fordi man ikke har kjennskap til fornuftige alternativer. Dokumentering av good practices vil være en viktig idébank for at aktører i den offentlige og private sektor lettere skal kunne finne fram til de gode strategiene og løsningene. I tillegg vil det virke som en inspirasjonskilde til det videre arbeidet og gi opphav til andre og bedre tiltak. Dog synes det som om det er behov for bistand fra et kompetanseorgan for å kunne se hvordan andres erfaringer kan anvendes i egen bedrift og tilpasse tiltakene deretter, jf. kap. 20.

18.4.13 Mediaovervåking

Mediaovervåking er en viktig kilde til dokumentasjon av to grunner:

1. Man kan finne frem til diskriminerende hendelser eller regelverk som ikke har vært fanget opp av andre som registrerer slike data;

2. Fordi mediene selv har stor gjennomslagskraft, er det viktig å sikre at mediene ikke brukes på en måte som kan skade arbeidet for etnisk likestilling og mot etnisk diskriminering. For mange er det bildet media formidler, det eneste kjennskapet de har til personer med innvandrerbakgrunn. Dette betyr at media må være bevisst sitt ansvar for å bidra til at alle uansett etnisk bakgrunn, skal ha like muligheter, rettigheter og plikter til å delta i samfunnet.

18.5 Dokumentasjon i Den Europeiske Union

Som beskrevet i kap. 8.4.1 har EU i 1997 opprettet et europeisk overvåkingssenter, European Monitoring Centre (EUMC). EUMC skal bygge opp en kunnskapsbase om rasisme, fremmedfrykt og antisemittisme. EUMC vil koordinere eksisterende kunnskap og erfaringer slik at dokumentasjonen er sammenlignbar over tid på europeisk nivå. For å klare dette må det utarbeides felles kriterier for dokumentasjon. To viktige kriterier er en felles definisjon av etnisk diskriminering og en felles metode for innsamling og analysering av data. Rådsdirektiv 2000/43/EF av 29. juni 2000 (jf. kap. 8) har gitt EU en felles definisjon av etnisk diskriminering. I tillegg bygger EUMC ut et europeisk nettverk om rasisme og fremmedfrykt, European Network on Racism and Xenophobia (RAXEN), som sikter mot å bruke en felles metode for innsamling og analysering av data.

RAXEN skal etablere et system for nasjonale kontaktpunkter ( National Focal Points), som vil ha ansvar for å samle inn og analysere data, statistikk og informasjon for EUMC på nasjonalt nivå. De nasjonale kontaktpunktene vil også stå for initiering av forskning om rasisme og diskriminering på det lokale, regionale og nasjonale nivået. De nasjonale kontaktpunktene vil samarbeide med andre nøkkelorganisasjoner og institusjoner som brukes som kilder til data, statistikk og informasjon. De nasjonale kontaktpunktene skal forsyne disse samarbeidspartene med felles registreringsskjemaer for innsamling av data. Det er de nasjonale kontaktpunktene som vil fungere som det nasjonale innsamlingspunkt for dokumentasjonen og som vil stå for en helhetlig analysering av den og i tillegg vil komme med forslag om tiltak for bekjemping av rasisme, fremmedfrykt og antisemittisme.

18.6 Behov for en helhetlig dokumentasjon av art og omfang av etnisk diskriminering

Utvalget legger til grunn at diskriminering skjer på mange samfunnsområder; i arbeidslivet, på boligmarkedet, i forvaltningen, i skolevesenet, ved utøvelse av rasistisk vold og trakassering m.m. Mye oftere enn de voldelige episoder som er synliggjort gjennom sin dramatiske karakter, er diskriminering subtil og dermed vanskelig å gjenkjenne. I tillegg kan systematisk eller indirekte diskriminering være meget vanskelig å gjennomskue.

Som beskrevet ovenfor er det et stort utvalg av data/informasjon/statistikk som potensielt kan gi samlet oversikt over art og omfang av etnisk diskriminering. I enkelte tilfeller er disse data overhodet ikke registrert. I andre tilfeller er data registrert, men ikke bearbeidet eller analysert for vårt formål. I tillegg er data innsamlet/registrert på forskjellige steder, noe som fører til at forskjellige metoder og kriterier er tatt i bruk ved registrering og at det kan foreligge en viss fare for overrapportering når et offer for diskriminering henvender seg til flere steder for hjelp. Det mangler i dag et samordnet og felles system for registrering av diskriminerende hendelser. De frivillige organisasjoners registreringssystemer bør koordineres med bruk av felles registreringsskjemaer som er basert på samme metodiske definisjon av etnisk diskriminering. Tilskuddsordninger til de frivillige organisasjoner kan brukes for å oppfordre til nettverksbasert registrering og innhenting av data/statistikk. I tillegg mangler man grunnleggende forskning og undersøkelser som setter fokus på de diskriminertes opplevelse av diskriminering, slik at man kan finne frem til nye områder hvor diskriminering foregår og hvordan den utarter seg.

Utvalget vil peke på at det er behov for en helhetlig dokumentasjon av art og omfang av etnisk diskriminering. Dette krever langsiktig omlegging av registreringsrutiner, systematisk rapportering fra berørte instanser, forbedret statistikkføring, spesialundersøkelser og målrettet grunnforskning og anvendt forskning. Utvalget foreslår at SMED omdannes til et Kompetansesenter for etnisk likestilling som kan få et overordnet ansvar for disse oppgavene, se nærmere kap. 20.