10 Fysisk helse og søvn

Forstørr bilde

10.1 Innledning

Barn og unge bruker skjerm mange timer i løpet av en vanlig dag. Mange er bekymret for at en «digitalisert oppvekst» betyr et mer stillesittende og mindre aktivt liv. Etter niårsalderen har de fleste norske barn og unge en egen mobiltelefon, og den er ofte også med inn på soverommet. Barn og unge ser også ofte på skjermer før leggetid. Hva gjør dette med søvnen deres, og påvirker skjermbruken deres fysiske helse?

I dette kapittelet vil vi gå gjennom forskning på sammenhenger mellom bruk av digitale skjermer og barn og unges fysiske helse og søvn.

10.2 Skjermbruk og fysisk aktivitet

Målet med dagens råd og anbefalinger for bruk av skjermer blant barn og unge er å begrense stillesittende tid og stimulere til mer fysisk aktivitet. Dette er bakgrunnen for anbefalingene om skjermbruk fra både Verdens helseorganisasjon og Helsedirektoratet.1 Tilsvarende råd er også gitt av faglige interesseorganisasjoner i flere land.2 Rådene handler altså ikke om å hindre mulige skadelige effekter av skjermbruken i seg selv, men om å hindre at den fortrenger andre mer helsebringende aktiviteter, deriblant fysisk aktivitet.

Fysisk aktivitet er grunnleggende for god fysisk og psykisk helse, samt for god konsentrasjon, læring og søvnkvalitet. Mange barn og unge bruker mye av sin våkne tid på stillesittende aktiviteter. Generelt er stillesittende aktiviteter en utfordring for folkehelsen fordi den er forbundet med overvekt og høyere risiko for diabetes type II, hjerte- og karsykdommer og flere kreftformer.

Skjermbruk har inntil nylig vært forstått som en stillesittende aktivitet foran datamaskinen eller TV-en. Fremveksten av mobile skjermer, særlig nettbrett og mobiltelefoner, har gjort skjermbruken mer mobil, og skjermene brukes samtidig med andre aktiviteter, for eksempel mens man trener eller er på tur. Også dataspilling har blitt mer fysisk med bruk av bevegelsessensorer og VR-teknologi. Som vist i kapittel 3 er det lite som tyder på at mer skjermbruk har gått ut over hvor fysisk aktive barn og unge generelt er, eller om de deltar i organiserte fritidsaktiviteter.

Den svenske Folkhälsomyndigheten har gjort en kunnskapsgjennomgang om sammenhenger mellom skjermbruk og fysisk aktivitet, og finner at det er lite etablert kunnskap om dette.3

10.3 Skjermbruk og fysiske helse

Skjermbrukutvalget har valgt ut de mest sentrale aspektene ved fysisk helse som skjermbruk kan tenkes å påvirke. I denne delen beskriver vi resultater fra forskning på sammenhenger mellom skjermbruk og overvekt eller fedme, hodepine, øyehelse og muskel- og skjelettplager. En norsk studie basert på Ungdata-undersøkelsen på skole- og kommunenivå viser at omfanget av fysiske helseplager har økt blant 13 til 18 år gamle jenter og gutter i perioden 2014–2019.4 Studien undersøker om bruken av skjermer og sosiale medier eller fysisk aktivitet har påvirket omfanget av fysiske helseplager på gruppenivå. Resultatene tyder på at skjermtiden og bruken av sosiale medier har en betydning for omfanget av fysiske helseplager blant jenter, men ikke blant gutter. Det er særlig hodepine, kvalme, nakke- og skuldersmerter og magesmerter som er forbundet med skjermtid og bruk av sosiale medier.

10.3.1 Overvekt og fedme

Overvekt og fedme innebærer høyere risiko for både fysiske sykdommer og psykiske helseplager gjennom livet.

Som beskrevet i kapittel 3 har det i Norge vært lite endring i andel barn og unge med overvekt og fedme i perioden 2012–2019.5 Som del av Barnevekststudien i 2019 ved Folkehelseinstituttet ble det målt at 13 prosent av tredjeklassinger hadde overvekt, og 4 prosent hadde fedme. Den internasjonale studien Health Behaviour in School-aged Children (HBSC) samlet inn data i 2021 og 2022.6 Forekomsten av overvekt og fedme (sammenslåtte tall) blant norske gutter var 25–30 prosent for 11- og 13-åringer, og 15–20 prosent for 15-åringer. Blant norske jenter var forekomsten under 15 prosent i alle aldersgruppene. En studie fra Bergen har brukt data fra helsestasjoner og skolehelsetjenesten til å vise at andelen overvektige 4 og 13 år gamle gutter gikk ned i perioden 2010–2019, men økte under koronapandemien i 2020–2022.7 Dette samsvarer med en oversiktsartikkel med data fra en rekke land, som ikke inkluderer Norge, som viser at forekomsten av overvekt og fedme har økt under pandemien.8 I artikkelen var mindre fysisk aktivitet, mer stillesittende aktiviteter og mer usunt kosthold de største risikofaktorene for overvekt og fedme.

Ved å gjennomgå systematiske oversiktsartikler har den svenske Folkhälsomyndigheten funnet en sammenheng mellom skjermtid og overvekt eller fedme blant barn og unge fra fem år og oppover når disse måles på samme tid.9 De som ser på TV to timer eller mer om dagen, har oftere overvekt eller fedme enn dem som ser mindre enn to timer per dag. Det betyr ikke nødvendigvis at mer skjermtid fører til overvekt eller fedme. Her er årsakssammenhengene uklare. Andre studier har undersøkt sammenhengen over tid. For eksempel finner en studie fra Danmark ingen sammenheng mellom skjermtid målt ved treårsalder og kroppsvekt målt ved sjuårsalder,10 mens en studie fra Nederland finner en sammenheng mellom skjermtid målt ved seks- eller tiårsalder og kroppsvekt målt ved 13 års alder.11 Studiene som har undersøkt sammenhengene over tid, gir altså motstridende resultater, og de gir heller ingen holdepunkter for å kunne fastslå tidsgrenser for digital mediebruk.

10.3.2 Skjermbruk under måltider

Fellesmåltider er et viktig samlingspunkt for familier. Måltidene bidrar til fellesskapsfølelse i familien og til kommunikasjon mellom foreldre, i tillegg til at de kan etablere sunne matvaner.12 Blant norske skolebarn mellom 10 og 17 år oppgir rundt halvparten at det er daglige fellesmåltider i familien.13 Måltider fungerer også som en viktig sosial arena i barnehager og skole. Retningslinjene for måltider i skolen trekker frem denne funksjonen og påpeker at det er viktig å «sørge for gode rammer for måltider som ivaretar måltidets sosiale funksjoner.»14

Mange er bekymret for at skjermer brukes under måltider, og at det kan forstyrre eller fortrenge fellesmåltidene som sosialt samlingspunkt i familien. I en norsk studie av foreldre til ettåringer rapporterte fire av ti bruk av telefon under måltidene. Studien viste en sammenheng mellom mobilbruk under måltider og mindre positive foreldrestrategier i måltidsituasjonene, som at foreldrene i mindre grad viser barna hvordan de selv spiser (modellering).15

Flere studier har også sett på hvordan barnas matvaner påvirkes av at de spiser måltider foran en skjerm. En oversiktsartikkel viser en sammenheng mellom skjermtid og mer usunne matvalg.16 En studie med video-observasjon av barn og unges måltider viser at jo flere digitale enheter som ble brukt, desto mer usunt var matinntaket.17 En mulig forklaring på dette kan være at barnet retter oppmerksomheten mot skjermen, noe som kan forstyrre evnen til å regulere matinntaket. Når foreldre bruker skjerm når de er sammen med barn under måltidene kan de også bli mindre følsomme overfor barnets signaler, som tegn på sult, metthet eller emosjonelle behov. Dette kan svekke foreldrenes evne til å innarbeide sunne vaner og opprettholde god kommunikasjon under måltidene. Enkelte barn kan være mer mottagelige for skjerm som distraksjon, noe som kan påvirke spisemønsteret i ulik grad. For eksempel viser en studie fra USA at enkelte barn spiser mindre når de ser på skjerm under måltid, mens andre spiser mer.18

10.3.3 Hodepine

Hodepine er et symptom som barn og unge kan oppleve som spredte anfall eller mer regelmessig og tilbakevendende. Det dreier seg ofte om uspesifikke plager eller spenningshodepine som kan skyldes bekymring eller anspenthet, men noen barn og unge får også diagnostisert migrene.19 Resultater fra Ungdata-undersøkelsen viser at hodepine rammer mange unge, og at jenter er mer rammet enn gutter.20 I Ungdata 2024 rapporterte 33 prosent at de har vært plaget av hodepine mange ganger eller daglig den siste måneden.21 Siden midten av 2010-tallet har en større andel vært plaget av hodepine. Økningen er størst blant jentene. Mens tre av ti jenter på ungdomsskolen i 2014 opplevde å ha hodepine mange ganger eller daglig den siste måneden, opplever nesten fem av ti jenter det samme i 2024. Hos guttene har det vært en økning fra 16 til 19 prosentpoeng fra 2014 til 2024.

Skjermbruk kan tenkes å føre til muskelspenninger eller øyeplager som gir hodepine. I en kunnskapsgjennomgang gjennomført av Folkehelseinstituttet var det ingen oversiktsartikler som spesifikt undersøkte sammenhenger mellom skjermbruk og hodepine for barn og unge.22 Imidlertid trakk oppsummeringen fra Folkehelseinstituttet frem en studie fra 2010 basert på tverrsnittsdata fra nordiske skolebarn som viste en sammenheng mellom hodepine og skjermbruk i form av bruk av datamaskin, dataspilling og TV-titting.23 En nyere oversiktsartikkel har generelt sprikende funn, men det er en konsistent sammenheng mellom skjermtid og hodepine og særlig mellom bruk av datamaskin og migrene.24 En nyere norsk studie som bruker selvrapporterte data fra elever på ungdomsskolen og den videregående skolen fra hele landet, finner at mer skjermtid og bruk av sosiale medier er forbundet med høyere risiko for hodepine blant jentene.25 Studien viser også sammenhenger mellom skjermtid eller sosiale medier og kvalme, nakke- og skuldersmerter og magesmerter.

10.3.4 Øyehelse

God øyehelse er sentralt for å opprettholde selvstendighet og livskvalitet. I forbindelse med skjermbruk er det særlig nærsynthet, tørre øyne og skjermtretthet26 som er relevant å undersøke. Nærsynthet er en vanlig tilstand som ofte debuterer i barne- og skolealder. Derfor er en synstest viktig når barn undersøkes på helsestasjon. Tørre øyne og skjermtretthet er vanlige plager når man har brukt skjermen over lengre tid.

Folkehelseinstituttet har i sin kunnskapsgjennomgang funnet fire oversiktsartikler om øyehelse. To handler om nærsynthet, én handler om tørre øyne, og én handler om skjermtretthet.27 Enkeltstudiene i artiklene kom frem til ulike resultater, noe som gjør det vanskelig å konkludere om skjermbruk forårsaker nærsynthet. En overvekt av studiene er gjennomført i Sørøst-Asia, der forekomsten av nærsynthet er høyere enn i Norge. I en nyere oversiktsartikkel undersøker forskerne om typen skjerm har en betydning for sammenhengen med nærsynthet.28 Her finner forskerne statistisk sikre sammenhenger mellom nærsynthet og bruk av datamaskin og TV-titting, men ikke for mobiltelefon. Kunnskapsgjennomgangen fra Folkehelseinstituttet viser tydeligere funn for tørre øyne og skjermtretthet enn for nærsynthet. De fleste studiene i oversiktsartiklene finner en sammenheng mellom økt skjermbruk og tørre øyne eller skjermtretthet.29 Dette funnet er ikke uventet, da skjermtretthet per definisjon er knyttet til skjermbruk, og tørre øyne er en allment kjent virkning av arbeid på skjerm over lengre tid.

10.3.5 Muskel- og skjelettplager

Det europeiske arbeidsmiljøorganet anslår at 30 prosent av barn og unge opp til 27 år har muskel- og skjelettplager, og ergonomisk uheldig bruk av digitale enheter angis som en mulig risikofaktor.30 Bruk av digitale skjermer kan påvirke muskel- og skjelettsystemet på ulike måter. Ensidig bruk av fingre og hender kan gi plager i armer og skuldre, og ugunstig sitte- eller liggestilling kan påvirke nakke, rygg og hode. Langvarig bruk av digitale enheter i ugunstige stillinger vil dermed kunne gi smerter og spenning i både armer, nakke, hode og rygg.

Det finnes ingen norsk nasjonal statistikk på muskel- og skjelettplager hos barn og unge. Imidlertid får ungdommene i Ungdata spørsmål om de har hatt andre fysiske plager (for eksempel kvalme, vondt i magen, smerter i ledd, nakke eller muskler) den siste måneden.31 I 2024 rapporterte halvparten at de hadde slike fysiske plager mange ganger eller daglig i løpet av den siste måneden. Rundt dobbelt så mange jenter som gutter kjenner på slike plager.32

I en kunnskapsgjennomgang fant Folkehelseinstituttet to relevante oversiktsartikler om skjermbruk og muskel- og skjelettplager.33 Den ene artikkelen dreier seg om generell skjermbruk og korsryggsmerter, og den andre handler om dataspilling og muskel- og skjelettsmerter. Den første artikkelen finner en sammenheng mellom mer skjermbruk og mer korsryggsmerter for unge mellom 11 og 19 år samlet, men det er et sprik i resultater fra de enkelte studiene.34 Det er også stor variasjon i hvordan korsryggsmerter ble definert, og over hvilket tidsrom smertene var rapportert. Den andre oversiktsartikkelen bygger på flere studier som undersøker dataspilling og ulike typer muskel- og skjelettsmerter blant unge. Studiene sammenligner grupper av unge som spiller mer enn tre timer daglig, med unge som ikke spiller eller spiller mindre enn en time daglig.35 Analysene viste en sammenheng mellom mye spilling og muskel- og skjelettsmerter generelt, samt ryggsmerter for både jenter og gutter, mens resultatene for smerter i albue og skuldre er mer usikre.

Det er lite etablert kunnskap om sammenhenger mellom skjermbruk og muskel- og skjelettplager, men det ser altså ut til å være en sammenheng mellom mye skjermbruk, og særlig mye daglig dataspilling, og korsryggsmerter for ungdom. I den tidligere nevnte studien basert på Ungdata-undersøkelsen er det en sammenheng mellom mer skjermtid og bruk av sosiale medier og nakke- og skuldersmerter på gruppenivå.36

10.4 Søvn

God søvn er en viktig forutsetning for god psykisk og fysisk helse, og for små barn er søvn helt avgjørende for at de skal utvikle seg normalt.

Søvnen vår er i stadig endring gjennom livet, i mengde, tidspunkt, søvnbehov, kvalitet og ikke minst hvilke søvnproblemer som kan oppstå.37 Den anbefalte søvnmengden endrer seg etappevis gjennom livet. Mens barn i barnehagealder bør få mellom 10 og 13 timer søvn per natt, vil ungdommer trenge mellom 8 og 10 timer søvn for å kunne fungere godt på skolen og sosialt.

Søvn og søvnvaner kan beskrives ut fra hvor lenge man sover (søvnlengden), hvordan søvnkvaliteten er, og om man har vansker med innsovning, oppvåkning om natten eller tidlig oppvåkning på morgenen. I sped- og småbarnsalderen er kort søvnlengde og hyppige oppvåkninger vanlig.38 De fleste barn vokser av seg søvnvanskene, men mange strever med dårlig søvn over lang tid.39 Forskning viser at dersom et barn sover lite som spedbarn, er sannsynligheten stor for at barnet også vil sove mindre når det blir eldre. En norsk studie viser at en tredel av barna som hadde søvnvansker da de var sju til ni år, fremdeles hadde søvnvansker da de gikk på videregående skole.40 I tillegg gir innsovningsvansker og kort søvnlengde i ungdomsalderen høyere risiko for slike søvnforstyrrelser i voksen alder.

I ungdomstiden endres døgnrytmen.41 Biologiske endringer i forbindelse med puberteten bidrar til at ungdom ofte er mer våkne om kvelden, forskyver leggetiden og bruker lengre tid på å sovne. For lite søvn er dermed en vanlig utfordring i ungdomstiden. Til tross for anbefalingen om 8–10 timer søvn viser norske tall at ungdommer sover i underkant av 6,5 timer per natt i ukedagene, og mer enn åtte av ti ungdommer sover mindre enn anbefalt.42 Når ungdommene får muligheten til å sove ut i helgene, ser vi derimot at de får nok søvn. Nyere nasjonale data fra elever ved ungdoms- og videregående skoler viser at 65 prosent av de spurte sov sju timer eller mindre foregående natt.43Andelen som sover mindre enn anbefalt, er høyere på videregående skole enn på ungdomstrinnet.

Insomni er den klart vanligste søvnforstyrrelsen hos ungdom, og det vanligste symptomet er innsovningsvansker.44 Når ungdommene først har sovnet, sover de som regel godt gjennom hele natten. Hele en av fire norske ungdommer oppfyller de formelle kriteriene for en insomnidiagnose, mens 15 prosent av den voksne befolkningen gjør det samme. Flere kvinner enn menn har insomni, og også blant ungdom er insomni langt vanligere hos jenter sammenlignet med gutter. Insomni hos unge blir stadig vanligere. I årets resultater fra Ungdata-undersøkelsen oppgir 35 prosent av 13- til 18-åringer at de har hatt vansker med å sovne en eller to dager den siste uka, mens 28 prosent har hatt slike vansker tre eller flere dager den siste uka.45

Bruk av digitale medier kan påvirke søvnen på flere måter. Nyere forskning tyder på at det ikke er det blå lyset fra digitale skjermer eller at innholdet aktiverer kognitive prosesser, som er de viktigste faktorene som påvirker søvnen negativt.46 Forskningen gir bedre støtte for at digitale skjermer fortrenger søvn ved at man forskyver leggetiden og utsetter tidspunktet for når man legger seg til å sove. Stadige varslinger fra mobiltelefonen eller smartklokken gjennom natten kan også gi urolig nattesøvn. Trolig kan søvnvansker i seg selv føre til mer skjermbruk på kveld og natt, slik at søvnvansker og økt skjermbruk blir en ond sirkel.

For enkelte barn og unge kan skjermbruk være en strategi for å bedre søvn. For eksempel kan skjermen benyttes som en distraksjon fra negative tanker.47

10.4.1 Skjermbruk og søvn

Den svenske Folkhälsomyndigheten har i en nylig gjennomgang av publisert forskning funnet sterk støtte for at det er en sammenheng over tid mellom bruk av digitale skjermer og redusert søvn hos barn og unge.48 Funnene er gjennomgående for alle aldre og fra ulike typer studier. Bruk av skjermer om kvelden gir forsinket innsovning og kortere søvnlengde. Det kan skyldes at skjermbruken fortrenger søvn. Særlig for unge som gjerne legger seg sent og må tidlig opp for å gå på skole, vil en slik forsinket innsovning og redusert søvnlengde kunne gå ut over hvordan de fungerer på dagtid. Hos barn mellom null og fem år er høyere total skjermtid forbundet med redusert søvn, mens utelek og fysisk aktivitet bidrar til bedre søvn.49 For eldre barn er det sammenhenger mellom total skjermtid, bruk av skjerm rett før leggetid og tilgang på skjermer på soverommet og forsinket innsovning og redusert søvnlengde.50 For skolebarn henger søvnvansker særlig sammen med interaktiv skjermbruk gjennom datamaskinen, nettbrettet eller mobiltelefonen, og i mindre grad passiv skjermbruk som å se på TV. For eldre barn og ungdommer er det en sammenheng mellom bruk av sosiale medier og uheldige søvnvaner, men sammenhenger over tid sees bare hos unge over 13 år med tegn på avhengighet av sosiale medier.51 Hos eldre ungdommer er redusert søvn en mulig mekanisme som gjør at sosiale medier kan medvirke til psykiske helseplager (se kapittel 8 om sosiale medier og psykisk helse).

En oversikt over kvalitative studier, som er basert på intervjuer av ungdom om deres mobilbruk, peker på tre forhold som kan forklare at det er vanskelig å legge bort mobiltelefonen før leggetid: sosiale forventninger, uheldige mobilvaner og liten bevissthet om problematisk mobilbruk.52 Ungdom vil nødig gå glipp av det som skjer i det sosiale nettverket, som for en stor del skjer også i digitale kanaler. Dersom de går glipp av viktig informasjon i det sosiale nettverket om kvelden, kan de føle seg utenfor når de møter vennene på skolen neste dag. I en norsk undersøkelse kom det frem at 52 prosent av unge ofte eller svært ofte legger seg til å sove senere enn de burde, fordi de er på sosiale medier.53 Det er en større andel jenter enn gutter som gjør dette svært ofte, med 29 prosent mot 16 prosent. Unge opplever at omgivelsene forventer at de er tilgjengelige nærmest når og hvor som helst, og de kjenner et behov for å sjekke de siste oppdateringene før de legger seg, vel vitende om at det kan ha negativ påvirkning på nattesøvnen.

10.5 Kunnskapshull

Det er generelt mangel på gode studier som har fulgt grupper av barn og unge over tid for å undersøke om endringer i skjermbruk kan henge sammen med endringer i fysisk helse eller søvn. Videre studier bør se på sammenhenger mellom stillesittende skjermbruk og utvikling av overvekt og undersøke om mer bruk av skjermer på skolen og fritiden påvirker øyehelsen. Det mangler også studier som undersøker sosiale ulikheter i sammenhenger mellom skjermbruk og fysisk aktivitet og fysiske helseplager.

Det finnes lite informasjon om omfanget av skjermbruk ved måltider i skolen, og dette er også et lite utforsket tema i internasjonal sammenheng. Det kan skyldes at det ikke er så utbredt med skjermbruk under måltider i skolen internasjonalt, men nettopp derfor er det spesielt viktig med forskning på de mulige konsekvensene av denne praksisen i Norge. Selv om det eksisterer en del forskning som undersøker sammenhengen mellom skjermbruk og spisesituasjoner mer generelt, inkludert sosiale og ernæringsmessige faktorer, er det begrenset med studier som kan si noe om skjermbruk og spisesituasjoner i skolen.

Selv om forskningen på søvn og skjermbruk har gitt nokså klare resultater, er det fortsatt behov for å forstå mer om hvilken type skjermbruk som påvirker søvnen i ulike aldersgrupper og på ulike tider av døgnet, og det trengs studier som kan vise om endringer i skjermbruk kan gi endringer i søvn.

10.6 Oppsummering

Skjermbruk før leggetid og på natten henger sammen med kortere søvnlengde og dårligere søvnkvalitet. Det gjelder alle aldre, og det gjelder både når man ser på total skjermtid, og når man ser på tegn på avhengighet av digitale skjermer. Men studier viser også at barn og unge med søvnvansker bruker mer skjerm, noe som kan føre til en ond sirkel med stadig dårligere søvn og mer skjermbruk om kvelden og natten. Det mangler kunnskap om hvilket nivå av skjermbruk som påvirker søvnen, og hvilke mekanismer som spiller inn, og hvor lenge før leggetid skjermbruken kan påvirke søvn.

Det er enkelte funn som tyder på en sammenheng med fysisk aktivitet, overvekt og fedme, hodepine, øyehelse og muskel- og skjelettplager, men vi kan ikke konkludere med at skjermbruk forårsaker helseplagene. For øyehelse er det tegn som tyder på at økt nærarbeid, inkludert å se på datamaskin- og TV-skjerm, kan gi tidligere behov for lesebriller, men her er forskningen i hovedsak fra asiatiske land der forekomsten av nærsynthet er langt høyere enn i Norge.

10.7 Utvalgets vurderinger

Barn og unge har et grunnleggende behov for regelmessig fysisk aktivitet og tilstrekkelig og god søvn for å trives og utvikle seg på en god måte. Bruk av digitale enheter må derfor ikke gå på bekostning av behovet for fysisk aktivitet og søvn.

Undersøkelser blant norske barn og unge har vist at å bruke mer tid på skjerm ikke gir utslag i hvor fysisk aktive de er. Imidlertid ser vi at overvekt og fedme økte blant barn og unge under koronapandemien. Uavhengig av om dette har sammenheng med skjermbruk, er det behov for å motivere til en mer aktiv fritid (og bedre kosthold).

Måltider er naturlige samlingspunkter for familien i en hektisk hverdag. Skjermbruken under måltid påvirker kommunikasjonen mellom barn og foreldre i familien, og det begrenser foreldrenes mulighet til å innarbeide gode måltidsrutiner. I utvalgets samtaler med barn og unge kommer det frem at de aller fleste har regler for skjermbruk under familiemiddagen. Dette mener utvalget er viktig, både for at måltidene kan fortsette å være den samlende sosiale arenaen, og fordi mindre skjermbruk under måltidet gir bedre regulering av matinntaket. Skjermbrukutvalget er også kjent med at flere skoler og skolefritidsordninger viser film eller nyheter for barn på storskjerm under matpauser. Flere av organisasjonene i referansegruppen til utvalget uttrykker bekymring for skjermbruk under måltider i skolen. Skjermbruk under måltider er ikke i tråd med veileder for helse og miljø i barnehager, skolen og skolefritidsordninger. Utvalget mener skoler bør begrense denne praksisen slik at måltidene kan være en sosial arena for barna.

Når det gjelder søvn, viser forskning en sammenheng mellom skjermbruk om kvelden og natten og forsinket innsovning og redusert søvnkvalitet for barn og unge. Skjermbrukutvalgets ekspertgruppe av ungdom forteller at det kan være vanskelig å legge bort mobilen på kveldstid. Som vi har belyst i kapittel 7 om skjermen som sosial arena, opplever mange unge stress fordi de føler de må være konstant tilgjengelige. Noen opplever at for mye skjermbruk gjør dem mentalt eller fysisk slitne, og at det kan gå ut over andre aktiviteter de ønsker å bruke tid på, inkludert søvn. Utvalget har samtidig fått innspill om at musikk, podkast eller TV-serier kan være en viktig del av «leggerutinen» til barn og unge. Mange oppgir også at de bruker «ikke forstyrr»-funksjonen på kveldstid. Utvalget mener at det er viktig å redusere bruken av skjermer før leggetid og om natten for å sikre god fysisk og psykisk helse for barn og unge. Ideelt sett bør digitale enheter ligge utenfor soverommet, men for mange vil det være upraktisk og vanskelig å gjennomføre. Utvalget vil derfor anbefale ungdom å skru av varslinger og unngå å bruke mobilen før og når de skal sove.

Enkelte forskningsresultater tyder på at mye bruk av skjerm kan øke risikoen for nærsynthet blant yngre barn. Selv om forskningen her ikke er helt entydig, mener utvalget at vi har god nok kunnskap til å anta at redusert skjermtid kan forebygge nærsynthet og behovet for briller. Langvarig og ensidig bruk av digitale skjermer kan også gi hodepine og muskel- og skjelettplager. Dette er også et moment som utvalgets ekspertgruppe av ungdom har fremhevet. Derfor mener utvalget at man bør vektlegge de ergonomiske forholdene ved bruk av digitalt utstyr både hjemme og på skolen.