3 En barndom og oppvekst i endring?

Forstørr bilde

3.1 Innledning

Barn og unge i dag har en helt annen tilgang til digital teknologi enn generasjonene før. Unge tar i bruk ny teknologi tidlig, og ungdomskultur og nye medier er ofte tett sammenvevd. Men det er ikke bare teknologi som påvirker hvordan det er å vokse opp i dag. Om vi skal forstå hvordan barn og unges skjermbruk i barnehage, skole og fritid påvirker helse, læring og oppvekst, må vi se skjermbruken i sammenheng med andre endringer og utviklinger i samfunnet. I dette kapittelet løfter vi derfor blikket og ser på ulike utviklingstrekk som kan bidra til å forklare dagens oppvekstforhold, og belyse hva barndom og ungdomstid innebærer i dag.

3.2 Hva kjennetegner barndommen i dag?

I Norge regnes barndomsfasen fra fødsel og frem til om lag 12 til 14-årsalderen.1 Barndommen omfatter mange ulike faser og utviklingsstadier. I Norge har det å vokse opp endret seg fra at barna var sosialt integrert og hadde arbeid og plikter i familien og lokalsamfunnet, til en mer institusjonalisert barndom der barnet tilbringer mye av oppveksten i barnehage, skole og organisert fritid. Dagens barn har på mange måter bedre betingelser enn tidligere generasjoner, blant annet gjennom et bedre helsevesen, offentlig sikkerhet og bedre støtte til deres fysiske og psykiske helse.2

Barnehagedeltagelsen har gått betydelig opp siden 1980-tallet.3 I 1980 gikk 19,3 prosent av barn i alderen en til fem i barnehagen. I 2023 er tallet 93,8 prosent.4 Økningen skyldes både utviklingstrekk i samfunnet, som økt arbeidslivsdeltagelse for kvinner, og ulike politiske virkemidler.5 Særlig har det blitt vanligere å gå i barnehage for de yngste barna og blant minoritetsspråklige barn.

I dag har mange barn tilgang til nettbrett, TV og smarttelefoner før de kan gå eller snakke, og berøringsskjermer som nettbrett har raskt blitt en naturlig del av små barns liv.6 Internasjonale trender tilsier at alderen ved førstegangsbruk av berøringsskjermer går ned over tid, og mange barn har sin første erfaring med å bruke digitale teknologier på egen hånd før de er to år.7

Tilgjengeligheten som den digitale verdenen gir, kan også bringe inn ny risiko i barns liv. Eksempler kan være nettmobbing, voldelig og pornografisk innhold eller at foreldre deler bilder av barna uten samtykke.8 Fysiske leker kan også bli erstattet med digitale skjermer.9 Selv om foreldrenes intensjon er å sikre en trygg oppvekst for barna, kan digitale skjermer eksponere dem for et miljø som er mindre regulert enn fysiske lekeplasser eller organiserte fritidsaktiviteter.

En undersøkelse gjennomført av Institutt for naturforskning finner gjennom foreldrerapportering at andelen barn mellom seks og tolv år som ukentlig eller oftere gjør ulike utendørsaktiviteter i nærmiljøet, har sunket fra 2013 til 2023.10 Til tross for at alle uteaktivitetene er i nedgang, leker fremdeles tre av fire barn utendørs ofte, to av tre sykler ute, og halvparten er ute og leker på egen hånd uten voksne til stede. Se flere detaljer i figur 3.2.

Forstørr bilde

Synstolkning: Figuren viser et stolpediagram av barn fra seks til tolv år fordelt på årene 2013 og 2023 som ukentlig eller oftere leker utendørs, sykler/skater, hopper på trampoline, er ute på egenhånd, spiller fotball/ballspill, er på lekeplass, leker i skogen/naturområder eller går tur med hund i nærmiljøet. Figuren viser nedgang i alle aktivitetene på mellom 3 og 25 prosent.

Kilde: Wold mfl. (2024)

Lek er en grunnleggende aktivitet i barndommen, og teknologiske nyvinninger har også blitt en del av barnas lek. I en norsk studie fra 2021 forteller 50 til 60-åringer at radio og TV påvirket deres lek som barn, og de på 20 til 30 år har flere positive lekeminner knyttet til TV og dataspill.11 I dag leker barn Minecraft med treklosser i en barnehage, leker at bakken er lava som i Roblox, eller løper etter hverandre som Super Mario i skogen.12 Det digitale blir dermed en del av barn og unges fysiske liv, og derfor gir det ikke alltid mening å skille mellom analog og digital lek for dagens barn.

3.3 Hva kjennetegner ungdomstiden i dag?

Ungdomstiden (13 til 19 år) er fortsatt en overgangstid mellom det å være barn og voksen, der identitetsutforskning er viktig. Men det har skjedd store endringer i tenåringenes liv de siste generasjonene. En av de store generasjonsspesifikke rammene for dagens unge er at samfunnet har blitt mer individualisert de siste 50–60 årene.13 I takt med at levekårene i moderne vestlige land har blitt forbedret, har vi fått høyere forventninger til materiell velstand, karriere og utseende. Enkeltmennesket har blitt løsrevet fra kollektive identiteter, som nærmiljø, klasse og familie, noe som har gitt større muligheter. Større muligheter kan også føre med seg en tydelig forventning om å prestere godt på flere områder.14 Mange unge fra de siste generasjonene oppfatter at andre stiller høyere krav til dem, at de stiller høyere krav til andre, og at de stiller høyere krav til seg selv.15

3.3.1 Familieliv

Funn fra ungdomsundersøkelser gjennom 30 år viser at foreldrene er mer påkoblet barna sine og følger dem tettere opp nå enn tidligere generasjoner gjorde.16 I tillegg har ungdommenes relasjon til foreldrene endret seg i retning av mer åpenhet og nærhet. Ungdommene gjør mer sammen med foreldrene sine og forteller dem mer om hvor de er, hva de driver med, og hvem de er sammen med, enn tidligere.17 Mye tyder dermed på at avstanden vi er vant til å snakke om mellom ungdom og foreldre, er mindre i dag enn da dagens foreldre selv var ungdom.

En av de tydeligste endringene ligger i ungdommenes fritidsmønster.18 Det har skjedd en dreining fra å være ute med venner til det å være mer hjemme. På begynnelsen av 1990-tallet var to av tre tenåringer ute med venner minst to hele kvelder i uka. På slutten av 2010-tallet svarer en av tre det samme. Altså har dagens unge mindre fysisk samvær med venner på fritiden enn de hadde før.

Enkelte forskere peker på at dagens tenåringer vokser opp langsommere enn man gjorde tidligere, og at unge bruker lengre tid på veien inn i en ansvarlig voksenrolle.19 To av de viktigste forutsetningene for dette er at unge utsetter å bli foreldre og tar lengre utdanning. I tillegg spiller oppvekstsvilkår inn. Å utvide ungdomstiden er enklere i samfunn hvor det er særlig gunstige oppvekstsvilkår både økonomisk og sosialt. For eksempel har norske barne- og ungdomsfamilier opplevd en dobling i kjøpekraft fra 90-tallet til slutten av 2010-tallet,20 og små barnekull gir foreldrene mer tid og ressurser til hvert enkelt barn.

3.3.2 Sosialt liv og tilgjengelighet

Selv om ungdommene er mindre sammen med hverandre fysisk, tyder tallene fra de norske ungdomsundersøkelsene på at ungdommene har flere venner enn tidligere.21 Mens det før var vanlig at man hadde en eller to faste venner som man var mye sammen med, er det i dag vanligere at man er flere sammen i større vennegjenger. I tillegg har mange ungdommer også tette og nære vennskap på nettet. Dessuten har dagens unge tilgang til all verdens informasjon og kan kommunisere med nesten hvem som helst, nesten når som helst.

En studie som bygger på data fra 13 til 19-åringer i Nord-Trøndelag, finner at andelen som svarer at de er ensomme, nesten doblet seg fra 6 prosent i 1995/1997 til 10 prosent i 2017/2019.22 Blant 16 til 19 år gamle jenter var det 17 prosent som svarte at de var ensomme i 2017/2019. Ensomhetstallene i Ungdata gikk også opp gjennom hele 2010-tallet, med en topp i pandemiåret 2021.23 Tallene etter pandemien tyder på at ensomheten har gått betydelig ned blant jenter, fra i underkant av 15 prosent som rapporterte om svært mye ensomhet under pandemien, til i overkant av 10 prosent i 2024.24 Ensomhetstallene blant jentene er nå lavere enn i årene rett før pandemien. Blant guttene har tallene vært nokså stabile. Internasjonale studier finner støtte for både en økning, en nedgang og stabilitet i utviklingen av ensomhet blant ungdom.25

3.4 Utvikling i kultur- og skjermbruk

I de neste kapitlene skal vi dykke ned i skjermbruken til dagens barn og unge og hvordan teknologien i seg selv kan legge rammer for både hva barn og unge bruker tid på, og hvor mye tid de bruker på det. Barn og unge har lenge brukt mye tid på skjermer og andre medier og kulturtilbud. I dette delkapittelet skal vi derfor se på hvordan kultur- og skjermbruken blant barn og unge har utviklet seg over tid.

3.4.1 Kulturbruk

Figur 3.3 viser at andelen barn og unge mellom 9 og 15 år som benytter seg av ulike fysiske kulturtilbud i løpet av et år, har holdt seg ganske stabil de siste 30 årene.26 Rundt ni av ti går på kino, seks av ti går på museum, mer enn fem av ti går på konserter, og mer enn sju av ti går på idrettsarrangementer. Det er i dag litt flere unge som går på teater og opera, og mange flere som ser på ballett/dans. Barn og unge bruker altså fortsatt tid på fysiske kulturtilbud selv om skjermtiden har økt.

Forstørr bilde

Synstolkning: Figuren viser et linjediagram over prosentandel barn og unge mellom 9 og 15 år som har besøkt kino, folkebibliotek, teater, opera, ballett/dans, museum, kunstutstilling, konsert, festival eller idrettsarrangement de siste tolv månedene fra 1991 til 2023. Målingene er gjennomført i 1991, 1994, 1997, 2000, 2004, 2008, 2012, 2016, 2021 og 2023. Figuren viser at kulturbruken i stor grad har holdt seg stabil, med unntak av en nedgang i 2021 som kan tilskrives pandemirestriksjoner.

Kilde: Statistisk sentralbyrå (2024b)

Kommunale fritidstilbud er også en viktig arena for barn og unge. Ser vi bort fra årene under pandemien, har tilgangen av kommunale fritidstilbud gått opp de siste åtte årene.27 Det er 732 kommunale fritidssentre i 2023, som er 75 flere enn i 2015. Fritidssentrene er åpne i 21 prosent flere timer i året i 2023 enn i 2015. Tilskuddene til fritidstilbudene har også økt en del. Det er imidlertid store variasjoner i fritidstilbudene i ulike fylker. Det har blitt flere og mer tilgjengelige fritidstilbud i de aller fleste fylkene fra 2013, men i ulik grad.

3.4.2 Skjermbruk

Spoler man tilbake til 1994, hadde barn og unge i snitt 2,3 timer skjermtid på fritiden per dag, og det meste av dette var tid foran TV'en.28 Da internett ble allemannseie, skjedde det en stor endring. Fra 1994 til 2006 doblet skjermtiden blant unge seg til et gjennomsnitt på fire timer og tre kvarter. Etter hvert ble det vanlig at unge har egen smarttelefon, og med utbyggingen av 3G-nettet for mobiltelefoni fikk stadig flere nettilgang også utenfor hjemmet. I dag ser vi fra flere studier at skjermtiden hos de unge fortsatt er høy og økende, og at unge bruker mye av sin våkne tid foran en skjerm.29

Stort sett alle unge bruker mye av sin fritid i dag på digitale aktiviteter.30 Som vi ser i figur 3.4, har ungdommers tidsbruk på skjerm økt betraktelig de siste årene. Den største økningen har skjedd blant jentene. I 2014–2016 brukte 47 prosent av jentene i ungdomsskolen og 53 prosent av jentene i videregående skole minst tre timer daglig foran en skjerm utenom skoletiden. I 2024 var de tilsvarende tallene 73 og 76 prosent. Blant gutter i ungdomsskolen har tallet økt fra 53 til 71 prosent, mens det blant gutter i videregående skole har økt fra 60 til 75 prosent.

Forstørr bilde

Synstolkning: Figuren viser et linjediagram av prosentandel jenter og gutter i ungdomsskolen og den videregående skolen som bruker mer enn 3 timer daglig foran en skjerm på fritiden fra 2014 til 2024. Figuren viser at alle fire grupper øker jevnt, men at det er en stor økning fra 2020 til 2021. Fra 2021 har andelene holdt seg på stabilt på det nivået.

Kilde: Bakken (2024)

Sammenlignet med andre land bruker norske barn og unge mye tid på skjerm. Tall fra 2018 viser at norske barn mellom 9 og 16 år bruker mer tid på internett enn andre europeiske barn: 3,6 timer i Norge sammenlignet med 2,8 timer i gjennomsnitt i Europa.31 Dette kan henge sammen med at Norge er blant de ledende landene i Europa på digitalisering.32 Blant annet har Norge gode digitale tjenester i samfunnet, og de fleste i Norge har tilgang til internett. Tall fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet viser at 95 prosent av husstandene i Norge har 5G-dekning33 og at 94 prosent av norske husstander har tilbud om bredbånd.34

Utviklingen har gått i retning av at barn og unge i større grad har blitt mer selvstendige mediebrukere enn før.35 Deres mediebruk preges av færre redaktørstyrte medier og mer bruk av dataspill, videotjenester og sosiale medier som YouTube og TikTok. Ser vi tallene fra 2014 til 2024 under ett, bruker både gutter og jenter i alderen 13–19 år mer tid enn før på sosiale medier.36 Andelen som bruker mye tid på elektroniske spill, har også gått opp, men denne endringen er ikke like tydelig som for sosiale medier. Andelen unge som ser på TV, har derimot gått kraftig ned i perioden sett under ett, men de siste årene har tiden brukt på TV økt eller flatet ut.

Den teknologiske utviklingen spiller også en stor rolle for utviklingen i skjermtid. Mens telefonen før ble brukt mest til å ringe med, brukes den nå blant annet til å styre blodsukker hos en ungdom med diabetes, følge puls og hjerterytme ved trening, kjøpe bussbilletter, betale regninger, høre på podkaster, handle mat og følge med på nyhetsbildet. Teknologien har altså endret måten vi gjennomfører dagligdagse gjøremål på, ved at flere aktiviteter nå gjøres digitalt. Teknologien har også blitt mobil, noe som gjør at vi kan være på skjermen samtidig som vi sitter på bussen eller i forbindelse med fritidsaktiviteter. Dermed er det naturlig at skjermtiden har økt i løpet av disse årene. De siste årene har det også kommet en motreaksjon til den høye skjermtiden blant enkelte barn og unge: «digital detox».37 En undersøkelse fra Opinion i 2024 viser at en av tre unge mellom 15 og 25 år sier at de bevisst bruker mindre fritid på mobilen og skjermer nå enn for ett år siden.38 Også nye tall fra Medietilsynet i 2024 viser at bruken av de fleste sosiale medier har gått ned blant 9 til 18-åringer sammenlignet med i 2022.39

3.5 Utvikling i psykisk helse

Begrepet psykisk helse omfatter alt fra god psykisk helse og livskvalitet til psykiske plager og lidelser (se definisjoner i boks 3.1).40 De siste årene har det vært uttrykt sterk bekymring over den økte utbredelsen av psykisk uhelse blant barn og unge.41 Flere oversiktsartikler har oppsummert utviklingen i ungdoms psykiske plager de siste tiårene. Samlet sett finner de at symptomer på angst og depresjon har blitt vanligere i europeiske land, USA, Australia og Kina helt siden 1980-tallet, og at økningen har vært størst blant jenter.42

I dette delkapittelet går vi gjennom hvordan barn og unges trivsel og livskvalitet, selvrapporterte psykiske plager og behandling for psykiske lidelser har utviklet seg over tid. I kapittel 8 ser vi nærmere på hvilken betydning skjermbruk, og særlig sosiale medier, kan ha hatt for utviklingen.

3.5.1 Utvikling i trivsel og livskvalitet

I Norge så vel som i andre vestlige land er de aller fleste barn og unge fornøyde med livet.43 Det gjelder både for livet generelt og for viktige domener i livet som skole, familie og venner. Den viktigste kartleggingen av barn og unges selvopplevde livskvalitet i Norge er Ungdata, som er lokale barne- og ungdomsundersøkelser der skoleelever over hele landet svarer på spørsmål om hvordan de har det, og hva de driver med på fritiden.44 Resultatene fra 2024-undersøkelsen, som baserer seg på data fra over 100 000 elever på ungdoms- og videregående skole, viser at ni av ti mener at livet deres er bra, og nesten åtte av ti opplever at de har alt de ønsker seg i livet.45 De aller fleste ungdommene gir uttrykk for at de har en hverdag preget av glede og energi, og mange opplever mestringsfølelse og fremtidsoptimisme og føler seg nyttige. Målene på livskvalitet er nokså like på tvers av alder, men det er flere gutter enn jenter som uttrykker høy grad av livskvalitet. Det store flertallet opplever at de har gode venner, og de aller fleste har tette og tillitsfulle relasjoner til foreldrene sine. Resultatene i Ungdata-undersøkelsen fra 2024 kan også tolkes i retning av at dagens ungdomsgenerasjon er en fremtidsoptimistisk generasjon.46 Nesten 70 prosent tror de kommer til å få et godt og lykkelig liv, men 17 prosent tror at de noen gang kommer til å bli arbeidsledig. Også sammenlignet med andre europeiske land kan det virke som om norske barn og unge er tilfredse med livet. Tall fra 2018 viser at norske barn og unge mellom 9 og 16 år har høyest selvopplevd livstilfredshet sammenlignet med andre europeiske land.47

Hovedbildet fra Ungdata-undersøkelsen ser lyst ut, men siden midten av 2010-tallet har det vært en utvikling i retning av noe mindre fremtidsoptimisme blant norske tenåringer. Andre undersøkelser viser at dette kan henge sammen med blant annet klimakrisen, pandemien, krig og uro og økonomisk usikkerhet.48 Undersøkelser finner en lignende nedgang i livskvalitet blant de unge. Norsk Monitor-undersøkelsen viser at tilfredshet med tilværelsen har gått markant ned mellom 2009 og 2019 for aldersgruppene 15 til 24 år og 25 til 39 år.49 Disse aldersgruppene har gått fra å skåre høyest på opplevd livskvalitet til å nå skåre lavest. At alderstrenden har snudd, støttes også av resultatene fra verdens lykkerapport i 2024 som viser til en global og negativ trend for de unge, og en positiv utvikling for dem over 65.50 Norsk Monitor-undersøkelsen viser at lavere livstilfredshet kan ha sammenheng med lavere fremtidsoptimisme i form av mer bekymring om økonomi, arbeidsliv og bærekraft blant dem under 40 år.51 Også misnøye med sosiale relasjoner og med helse, fysisk form og kropp kan bidra vesentlig til lavere opplevd livskvalitet.

3.5.2 Utvikling i selvrapportert psykisk helse

Folkehelseinstituttet har sammenstilt data fra flere ulike befolkningsundersøkelser av selvrapporterte psykiske plager blant barn og unge (se figur 3.5 og figur 3.6).52Andelen som rapporterer psykiske plager, har økt fra tidlig på 1990-tallet, noe som er synlig i flere undersøkelser. Utviklingen er særlig sterk blant unge jenter, noe som samsvarer med funn fra andre nordiske og vestlige land.53 Imidlertid kan det se ut som trenden har avtatt blant 13 til 19-åringer i Ungdata etter pandemien.54 Generelt vurderer to av tre at de er fornøyde med egen helse, og det er stor variasjon i utbredelsen av psykiske plager. De aller fleste er nokså lite plaget. Mest utbredt er typiske symptomer på stress, som bekymringer eller følelsen av at alt er et slit. En del sliter også med søvnproblemer eller at de er triste og nedstemte.

Forstørr bilde

Synstolkning: Figur viser et linjediagram med utviklingen i andelen av jenter med selvrapporterte psykiske plager over definert grenseverdi i undersøkelsene Ung i Norge, Ung-HUNT, Ungdata, Levekårsundersøkelsen og Studentens Helse- og Trivselsundersøkelser (SHoT) fra 1992 til 2024. Figuren viser at andelen jenter som rapporterer psykiske plager har økt fra tidlig på 1990-tallet, men at den økende trenden har avtatt de siste årene. Tallene fra SHoT viser den største økningen ved målingen under pandemien i 2021 for kvinnelige studenter, men andelen har nesten gått ned til nivået før pandemien ved siste måling i 2022.

Kilde: Bakken (2024); Bang mfl. (2024)

Forstørr bilde

Synstolkning: Figur viser et linjediagram med utviklingen i andelen av gutter med selvrapportere psykiske plager over definert grenseverdi i undersøkelsene Ung i Norge, Ung-HUNT, Ungdata, Levekårsundersøkelsen og Studentens Helse- og Trivselsundersøkelser (SHoT) fra 1992 til 2024. Figuren viser at andelen gutter som rapporterer psykiske plager har økt noe fra tidlig på 1990-tallet, men mindre enn jentene. Tallene fra SHoT viser den største økningen ved målingen i 2021 under pandemien for mannlige studenter, men andelen har nesten gått ned til nivået før pandemien ved siste måling i 2022.

Kilde: Bakken (2024); Bang mfl. (2024)

3.5.3 Behandling av psykiske lidelser

Økningen i selvrapporterte psykiske plager har bidratt til bekymring om også forekomst av psykiske lidelser har økt blant barn og unge over tid. Registerdata fra fastlegen og psykisk helsevern kan brukes til å undersøke andelen som har fått diagnostisert en psykisk lidelse.55 Andelen av jenter som har fått diagnostisert en psykisk lidelse enten hos fastlege eller i psykisk helsevern, har økt i perioden fra 2010 til 2022. Økningen er størst i aldersgruppen 12 til 19 år. Blant gutter har det også vært en økning, men ikke like sterk som for jenter.

Man bør være oppmerksom på at det er en rekke forhold som ligger bak hvem som blir henvist til og diagnostisert med en psykisk lidelse i helsetjenesten. En studie av fire og sju år gamle barn i Trondheim viser at barna med atferdsvansker oftere var i kontakt med helsetjenesten enn barna med emosjonelle vansker.56 Gjennom 90-tallet var det en nær 60-dobling av henvisninger for depresjon og ADHD til barne- og ungdomspsykiatrien i Norge. I samme periode fikk depresjon og ADHD betydelig mer medieomtale, og det var en sterk økning i behandlerkapasitet.57 Likevel viser en studie som har benyttet data fra Ungdata i perioden 1992–2010 at andelen som skåret høyt på depresjon, bare økte noe på 90-tallet, spesielt hos gutter.58 Dermed kan man ikke finne forekomsten av psykiske lidelser i befolkningen kun basert på diagnostiserte lidelser i helsetjenesten.59

3.6 Utvikling i fysisk helse

Norske barn og ungdom har i hovedsak god fysisk helse, både i et historisk perspektiv og sammenlignet med barn og ungdom i andre deler av verden.60 Mange starter imidlertid voksenlivet med risikofaktorer for dårlig helse senere i livet. Dette delkapittelet gir en oversikt over hvordan den fysiske helsen til norske barn og ungdom har utviklet seg over tid. Vi tar utgangspunkt i noen av de viktigste livsstils- og risikofaktorene som påvirker fysisk helse, og som kan ha en sammenheng med skjermbruk: fysisk aktivitet, overvekt og fedme, og søvn.

3.6.1 Fysisk aktivitet

Fysisk aktivitet er viktig for normal vekst og utvikling hos barn og unge, og trolig for helsen senere i livet.61 Barn har et unikt aktivitetsmønster som ofte er kjennetegnet av periodiske og spontane aktiviteter.62

Selv om barn og unge bruker mer tid på skjermaktiviteter, er det lite som tyder på at dette har gitt vesentlig utslag i hvor fysisk aktive de er, hvor sittestillende de er, eller hvor mange som deltar i organiserte fritidsaktiviteter. Forskere ved Norges idrettshøyskole har over tid gjort objektive målinger av bevegelsene til barn og ungdom mellom 6 og 15 år gjennom en hel uke.63 Studiene, som ble utført likt i 2005, 2011 og 2018, viser at aktivitetsnivået stort sett har vært stabilt gjennom hele perioden. En synkende andel 9 år gamle jenter og gutter og 15 år gamle jenter som følger anbefalinger om minst en time daglig fysisk aktivitet, gir likevel grunn til bekymring. Seksåringer var ikke inkludert i målingen i 2005. Undersøkelsene viser at 15-åringer generelt er lite fysiske aktive, og at de er langt mindre aktive enn yngre barn. Figur 3.7 viser at flere av de yngre barna og flere av guttene er fysisk aktive i minst 60 minutter per dag, slik det er anbefalt. Ved målingen i 2018 er det 94 prosent av de seks år gamle guttene som har 60 minutter fysisk aktivitet daglig, noe som er høyest av gruppene, mens 15 år gamle jenter kommer dårligst ut med kun 44 prosent.

Forstørr bilde

Seksåringer var ikke med i målingen i 2005.

Synstolkning: Figuren viser stolpediagram over andel jenter og gutter på 6, 9 og 15 år som oppfyller anbefalingen om 60 minutter med moderat-til-hard fysisk aktivitet hver dag i 2005, 2011 og 2018. Figuren viser at seksåringene som oppfyller anbefalingen holder seg stabilt fra 2011 til 2018. Hos niåringene er det tegn til nedgang med 6 prosentpoeng både hos jentene og guttene fra 2005 til 2018. 5 prosentpoeng færre jenter oppfyller anbefalingene, mens 2 prosentpoeng flere gutter oppfyller anbefalingene i 2018 sammenlignet med 2005.

Kilde: Steene-Johannessen mfl. (2021)

Tiden barn og unge bruker på stillesittende aktiviteter, har også holdt seg stabil.64 Hoveddelen av dagen benyttes til å sitte i ro eller å være i aktivitet med lav intensitet. En seksåring er stillesittende i rundt 6,5 timer om dagen, mens en 15-åring er stillesittende i om lag 9 timer.

En omfattende undersøkelse blant norsk ungdom (Helsevaner blant barn i skolealder – HEVAS) viser at lav sosioøkonomisk status er forbundet med mindre fysisk aktivitet på fritiden.65 Sosial ulikhet i fysisk aktivitet blant unge er også dokumentert i en rekke andre studier, både nasjonalt og internasjonalt.66

Ungdomsundersøkelsene til NOVA viser at treningsvanene er stabile.67 Rundt 80 prosent trener minst en gang i uken, og det tallet har holdt seg stabilt siden 2010. Andelen som deltar i organisert idrett, har også holdt seg noenlunde stabil gjennom hele 2010-tallet, hvor rundt halvparten har vært med på en aktivitet i et idrettslag den siste måneden.68 Videre analyser viser at både ungdommene som bruker minst og mest tid foran en skjerm, driver minst med trening og andre organiserte aktiviteter.69 Det vil si at de som har minst skjermtid, ikke deltar mer i fritidsaktiviteter. Dette mener forskerne støtter antagelsen om at skjermen ikke nødvendigvis går på bekostning av annen aktivitet.

3.6.2 Overvekt og fedme

Overvekt og fedme blant barn og unge har sammenheng med flere helsekonsekvenser på både kort og lang sikt.70 Andelen overvektige barn og unge økte i rundt 50 år frem mot starten av 2000-tallet.71 Andelen barn og unge med overvekt og fedme har vært forholdsvis stabil siden 2012.72 Denne utflatingen støttes av flere norske undersøkelser. Barnevekststudien følger utviklingen i overvekt og fedme blant barn gjennom et nasjonalt representativt utvalg av åtteåringer.73 Undersøkelsen har blitt gjennomført fem ganger og ble sist gjennomført høsten 2019. Tallene for gutter og jenter samlet viser at 17 prosent av åtteåringene hadde overvekt og fedme. Sammenlignet med de tidligere undersøkelsene er det ingen tegn til nedgang, og andelen med overvekt og fedme har vært relativt stabil siden 2012. Andelen med overvekt og fedme har i alle gjennomføringer vært noe høyere blant jentene enn guttene.

Som del av nasjonalt overvåkningssystem for fysisk aktivitet og fysisk form er også høyde og vekt målt over tid.74 Undersøkelsene viser at andelen med overvekt og fedme har gått noe opp fra 2006 til 2018 blant både 9-åringer og 15-åringer, med en økning fra henholdsvis 18 til 21 prosent og fra 14 til 17 prosent.

Helseundersøkelsen i Nord Trøndelag (HUNT) har samlet inn data om ungdom (snittalder 16 år) i tre omganger mellom 1995–1997 og 2017–2019.75 Andelen unge med overvekt har økt fra 22 prosent blant gutter og 20 prosent blant jenter i 1995–1997 til 34 prosent blant gutter og 29 prosent blant jenter i 2017–2019. Den internasjonale studien Health Behaviour in School-aged Children (HBSC) gjennomførte datainnsamling i 2021–2022.76 Forekomsten av overvekt og fedme blant norske gutter var 25–30 prosent for 11- og 13-åringer, og 15–20 prosent for 15-åringer. Blant norske jenter var forekomsten under 15 prosent for alle aldersgruppene.

Utflatingstrenden for overvekt og fedme hos barn og unge finner vi også i en del andre høyinntektsland.77 De nordiske landene, og spesielt Norge, har imidlertid en mye lavere andel barn med overvekt og fedme enn land i sørlige og østlige deler av Europa.78

3.6.3 Søvn

Søvnen vår er i stadig endring gjennom livet, når det gjelder mengde, tidspunkt, kvalitet og ikke minst hvilke søvnproblemer som kan oppstå.79 Den nødvendige søvnmengden endrer seg gjennom livet og i ulike etapper. Mens barn fra en til fem år bør få mellom 10 og 14 timer søvn per natt, vil ungdommer trenge mellom 8 og 10 timer søvn for å kunne fungere godt på skolen og sosialt.80

Flere studier fra vestlige land viser at barn og unge sover mindre nå enn for noen tiår siden, og en hel time kortere enn for 100 år siden.81 Generelt har det også blitt vanligere blant norske ungdommer å ha innsovningsvansker fra 1983 til 2005.82 Funn fra Ungdata viser også en økning i søvnvansker. I 2022 oppga en av tre unge mellom 13 og 19 år at de har vært ganske eller veldig mye plaget av søvnproblemer den siste uken. Det er 8 prosentpoeng mer enn i 2013.83

3.7 Utvikling innenfor skole

3.7.1 Skolemiljøet

Elevundersøkelsen viser at over åtte av ti elever på 7. trinn og 10. trinn trives godt eller svært godt på skolen i 2023.84 De fleste svarer også at de får god støtte fra lærerne, faglig utfordring og opplever mestring. PISA-undersøkelsene viser også at det har blitt mindre bråk og mer arbeidsro i norske klasserom de siste 15–20 årene.85

Samtidig har vi de siste årene sett noen bekymringsverdige utviklingstrekk i hvordan elevene opplever skolemiljøet. I innspillene til stortingsmeldingen om en mer praktisk skole forteller flere skoler og kommuner at miljøet har blitt mer krevende i en del elevgrupper etter pandemien.86 Innspillene peker også på at elevene har mindre utholdenhet, at flere elever viser utfordrende atferd, og at skolene må bruke mer tid på å håndtere konflikter som utspiller seg i sosiale medier på fritiden. Det rapporteres også om mer vold i skolen.

Flere av disse utviklingstrekkene vises også i undersøkelser og statistikk. Elevundersøkelsen viser at andelen elever som svarer at de har blitt mobbet på skolen, har økt fra 6,3 prosent i 2016 til 10 prosent i 2023.87 Både den tradisjonelle og den digitale mobbingen øker i alle aldersgrupper.

Andelen elever som opplever å bli mobbet digitalt, øker med årene tilbake til 2020 på alle klassetrinn.88 I Elevundersøkelsen 2023 rapporterer 3,8 prosent av elevene at de mobbes digitalt.89 Dette utgjør over 17 000 elever og er en økning på 1,1 prosentpoeng fra 2022. Figur 3.8 viser mer detaljer av utviklingen.

Forstørr bilde

Synstolkning: Figuren viser et linjediagram med utviklingen i andelen av elever som har blitt mobbet digitalt eller tradisjonelt på 7. trinn, 10.trinn og vg1 fra 2016 til 2023 i prosent. Figuren viser en økende andel som blir mobbet både tradisjonelt og digitalt på alle tre trinnene fra 2020.

Kilde: Utdanningsdirektoratet (2024m)

Elevundersøkelsen viser også en negativ utvikling i hvor godt elevene trives, og hvor motiverte de er for skolen de siste årene.90 Færre elever er også interessert i å lære, færre liker skolearbeidet godt, og færre gleder seg til å gå på skolen. Ungdata-undersøkelsen viser lignende resultater.91 Det har vært en utvikling i retning av at stadig flere elever rapporterer om mistrivsel, skulking og kjedsomhet på skolen. Denne utviklingen gjenspeiles i at det har blitt meldt betydelig flere skolemiljøsaker til statsforvalteren de siste årene.92

Ungdata har identifisert sju trivselsprofiler i ungdomsskolen fra 2014 til 2022.93 Mange av elevene havner i de to mest tilfredse kategoriene. Disse ungdommene har det stort sett bra, både på skolen og på fritiden. Men andelen ungdommer i disse kategoriene har gått betydelig ned fra 2014 til 2022, fra nesten 60 prosent til 42 prosent. På den andre siden er det en økning i de to minst tilfredse kategoriene, fra rundt 15 prosent til 26 prosent. Elevene i disse kategoriene har det vanskeligere enn andre ungdom både på skolen og på fritiden. I løpet av perioden har andelen nokså fornøyde blitt hele 9 prosentpoeng større. Se figur 3.9 for fordelingen og utviklingen av de ulike trivselsprofilene.

Endringene har i all hovedsak foregått på tvers av kjønn, alder og sosioøkonomisk bakgrunn, men det er noen interessante tendenser: Det er en klar overvekt av jenter blant de minst tilfredse, og andelen jenter i denne kategorien har økt i perioden.94 Samtidig har gutteandelen økt noe blant de mest tilfredse. Forskerne peker også på at det er tegn til at mistrivselen i skolen starter i yngre alder enn før.

Forstørr bilde

Synstolkning: Figuren viser et stolpediagram av fordelinger i sju ulike trivselsprofiler i skolen i 2014–2016, 2017–2019 og 2020–2022. De sju trivselsprofilene er 1) de svært tilfredse, 2) de tilfredse, men litt kjedelig, 3) trives, men gruer seg, 4) de nokså fornøyde, 5) skulker, kjeder seg, men trives, 6) de mistilfredse, og 7) de svært mistilfredse. I de to mest tilfredse trivselsprofilene har andelen gått ned over tid, mens det i de to minst tilfredsstilte trivselsprofilene og de nokså fornøyde har økt. Trivselsprofil 3 og 5 har holdt seg stabilt.

Kilde: Bakken & Ljunggren (2024)

3.7.2 Skolefravær

Det har blitt mer skolefravær de siste årene, og særlig har økningen vært stor etter koronapandemien.95 På 10. trinn hadde elevene i snitt åtte dager og sju timer fravær skoleåret 2023–2024, noe som er to dager og to timer mer enn i skoleåret 2018–2019.96 Det har også blitt flere elever på 10. trinn med 20 dager fravær eller mer, fra 9 prosent i 2018–2019 til 17 prosent i 2023–2024. I videregående skole hadde elevene i snitt 4 dager og 19 timer fravær skoleåret 2023–2024, noe som er én dag og åtte timer høyere enn i 2018–2019.97 Det har også blitt flere elever på videregående som har 20 dager eller mer fravær, fra 6 prosent i 2018–2019 til 9 prosent i 2023–2024. De siste årene er det også flere elever i videregående skole med høyt timefravær. I 2018–2019 var andelen med minst 50 timer fravær på 8 prosent. Denne andelen har nå økt til 17 prosent.

Det finnes ikke nasjonal statistikk over skolefravær på 1. til 9. trinn. I en undersøkelse blant skoleledere og kommuner svarer et stort flertall at skolefraværet har økt i hele skoleløpet, og at det har blitt flere elever med bekymringsfullt fravær.98

3.8 Utvikling av barn og unges skoleprestasjoner

For å vurdere hvordan elevenes ferdigheter og kompetanse har utviklet seg de siste tiårene, kan man se på ulike prøver og undersøkelser som har blitt gjennomført flere ganger. Man kan også se på utviklingen av grunnskolekarakterer og hvor mange elever som fullfører skolegangen. I dette delkapittelet vil vi gå gjennom noen utvalgte internasjonale undersøkelser og nasjonale prøver samt utviklingen i grunnskolepoeng og gjennomføring for å vise utviklingen over tid.

3.8.1 Internasjonale undersøkelser

Boken «Tjue år med internasjonale skoleundersøkelser i Norge» beskriver perioden 1995 til 2015 som preget av en nedgang etterfulgt av en oppgang.99 Se oversikt over de ulike undersøkelsene i Boks 3.2 og utviklingen i skoleprestasjoner over tid i figur 3.10. Prestasjonene til elevene som begynte i første klasse på siste del av 1990-tallet, var svake, mens elevene som begynte på skolen etter årtusenskiftet, var betydelig bedre. Fremgangen handlet i stor grad om at de lavest presterende elevene fikk bedre resultater.

Fra 2018 ser vi igjen tydelige tegn til nedgang på flere undesøkelser. I PISA 2018 presterte de norske 15-åringene svakere i naturfag og lesing enn i 2015.100 Her kom det også frem en tydelig endring i elevenes lesevaner. Flere elever fortalte at de brukte mindre tid på å lese på fritiden. Samtidig brukte de mer tid på å lese på skjerm. TIMSS 2019 viste stabilt gode resultater i matematikk og naturfag på barnetrinnet, men en signifikant nedgang i resultatene på ungdomstrinnet.101 PIRLS 2021 viste for første gang en nedgang i 10-åringers leseferdigheter.102 Nedgangen tilsvarer omtrent et halvt års skolegang og modning. En av fem tiåringer presterer på laveste mestringsnivå eller dårligere. Disse elevene vil streve med å lese en alderstilpasset tekst fra begynnelse til slutt og forstå innholdet godt nok. Norske tiåringer rapporterte også om lavest leseglede av samtlige land i undersøkelsen. PIRLS 2021 viste også en markant økning i bruk av digitale enheter i skolen fra 2016 til 2021.

Forstørr bilde

Vi gjør oppmerksom på at resultatene fra undersøkelsene ikke nødvendigvis kan settes på samme skala for å direkte sammenliknes. Likevel kan det være relevant å se på utviklingstrekkene under ett for å se om flere resultater peker i samme retning på samme tid.

Synstolkning: Figuren viser et linjediagram av norske elevers skåre på de internasjonale undersøkelsene TIMSS på 4., 8. og 9. trinn, PIRLS på 4. og 5 trinn, ICCS på 9.trinn og PISA på 10.trinn innenfor naturfag, lesing, matematikk og demokratiforståelse fra 1995 til 2022. Figuren viser en nedgang fra 1995 til tidlig 2000-tallet, etterfulgt av en oppgang fram til rundt 2015. Deretter viser figuren at det er en ny nedgang frem til de siste målingene i 2022.

Kilde: Meld. St. 34 (2023–2024)

PISA 2022 viser en tilbakegang i prestasjoner i lesing, matematikk og naturfag fra 2018.103 Blant annet presterer norske elever betydelig dårligere i lesing enn i 2018. Resultatene er tilbake på samme nivå som i 2006 – det laveste nivået som er målt for lesing i PISA-undersøkelsen i Norge. Det var også betydelig flere elever på de laveste mestringsnivåene. Det vil si at elevene presterer på et så lavt nivå at de kan få problemer i den videre skolegangen og i arbeidslivet. Samlet sett presterer 41 prosent av elevene på det laveste mestringsnivået på minst ett av fagområdene. Nedgangen i Norge var større enn i de fleste OECD-landene.

ICCS 2022 viste for første gang en nedgang i elevenes kunnskap om demokrati.104 Resultatene på kunnskapstesten var lavere i 2022 enn i 2009. Norske elever lå fortsatt over det internasjonale gjennomsnittet i undersøkelsen, men hadde den største nedgangen av alle deltagerland.

3.8.2 Nasjonale prøver

Nasjonale prøver måler elevenes ferdigheter i lesing, regning og engelsk. Prøvene gjennomføres på 5., 8. og 9. trinn. Utdanningsdirektoratet begynte å måle utvikling over tid i engelsk og regning i 2014, og i lesing i 2016.105

I 2023 ble det oppdaget en feil i resultatene fra de nasjonale prøvene i perioden 2014–2021.106 Ifølge Utdanningsdirektoratet gir derfor ikke de rapporterte resultatene et presist bilde av hvordan elevenes ferdigheter har utviklet seg: «Forskjellen er størst for engelsk, hvor elevene ser ut til å ha fått markert bedre ferdigheter i denne perioden. I lesing og regning ser det også ut til å være større endringer mellom år enn det som har blitt rapportert, men mindre enn for engelsk».107 I en nylig publisert artikkel som går gjennom resultatene på nytt, finner forskerne en klar tendens til at elevene har fått høyere kompetanse i engelsk fra 2014 til 2021, mens ferdighetene i lesing og regning har blitt noe svakere de fire–fem siste årene.108

I 2022 ble innholdet i nasjonale prøver endret for å gjenspeile de nye læreplanene, og trendmålingen ble dermed startet på nytt. I 2023 ser vi at elevene på 5. trinn presterte litt svakere i lesing enn i 2022, mens prestasjonene endret seg lite i regning og engelsk.109 På ungdomstrinnet var det nedgang i både lesing og regning, mens resultatene endret seg lite i engelsk.110

3.8.3 Grunnskolekarakterer og gjennomføring

Når vi skal vurdere hvordan elevenes ferdigheter og kompetanse har utviklet seg de siste tiårene, er det også interessant å se på hva slags karakterer de får etter ungdomsskolen, og i hvilken grad de gjennomfører videregående opplæring. Dette forteller oss noe om hvordan elevenes lærere og sensorer vurderer deres kompetanse, selv om det ikke er data som kan sammenlignes med elever i andre land.

Grunnskolepoeng er et mål for elevenes karaktersnitt på vitnemålet etter ungdomsskolen og består av standpunktkarakterer og eksamenskarakterer.111 Figur 3.11 viser at grunnskolepoengene har steget jevnt fra 2013 til 2023, både for jenter og for gutter.112 Det er viktig å understreke at alle eksamener for elever i grunnskolen ble avlyst på grunn av koronapandemien i skoleårene 2020, 2021 og 2022. Grunnskolepoengene for disse skoleårene er derfor kun basert på standpunktkarakterer og er dermed ikke direkte sammenlignbare med årene før 2020 eller etter 2022.

Forstørr bilde

¹ Fra og med skoleåret 2014–15 inngår standpunktkarakteren i valgfag i beregningen av grunnskolepoeng

² I skoleårene 2019–20 til 2021–22 ble alle eksamener for elever i grunnskolen avlyst på grunn av koronapandemien. Grunnskolepoengene for disse skoleårene er dermed kun basert på standpunktkarakterer.

Synstolkning: Figuren viser et linjediagram over årlig utvikling av gjennomsnittlig grunnskolepoeng fra 2012 til 2023 fordelt på alle avgangselever og jenter og gutter. Figuren viser at det har vært en jevn økning fra 2012–13 til 2018–19. Under pandemien gikk resultatene markant opp, men har gått ned igjen til et litt høyere nivå enn før pandemien i skoleåret 2022–23.

Kilde: Utdanningsdirektoratet (2023c)

Det har aldri vært flere elever som har fullført og bestått videregående opplæring.113 Av elevene som begynte i videregående skole i 2016, gjennomførte 81 prosent med studie- eller yrkeskompetanse innen fem eller seks år.114

3.9 Pandemi og andre samfunnskriser

Studier finner at store samfunnskriser som krig, klimakrise og usikkerhet i økonomien og på arbeidsmarkedet kan medføre stress, psykiske belastninger og helseutfordringer, særlig for utsatte grupper, og dette kan bidra til enda større ulikhet over tid.115 De siste årene kan vi trekke frem krigene i Ukraina og Gaza, samt økning i priser, renter og boligpriser, som hendelser som kan påvirke de unges helse og trivsel.

I en særstilling står selvsagt koronapandemien i 2020–2022. Pandemien medførte gjennomgripende endringer i barn og unges liv gjennom mer hjemmeskole og fjernundervisning, reduserte fritidstilbud og begrensninger i muligheter for sosial kontakt. Det har vært bekymring for hvordan barn og unges helse og oppvekst kan ha blitt påvirket av koronarestriksjonene.

Generelt viser undersøkelsene at barn og unge klarte seg bra gjennom pandemien, og at flere av endringene som ble dokumentert i forbindelse med pandemien, stort sett er tilbake igjen på nivået det var på før pandemien.116 Samtidig er det noen trender som består, og enkelte undergrupper som ble hardere rammet enn andre.

En undersøkelse viser at spesielt ungdom mellom 13 og 19 år tilbrakte mer tid på skjerm og var mindre fysisk sammen med venner under pandemien.117 I tiden etter pandemien har barn og unges utendørsaktiviteter delvis normalisert seg, og mange har tatt opp aktivitetsnivået de hadde før pandemien. Likevel rapporterer foreldrene at noen av endringene fra pandemien er vedvarende. Over 40 prosent av 6 til 19-åringene tilbringer fremdeles mer tid på sosiale medier og skjerm, og fortsatt er en av fire barn og unge mindre fysisk sammen med venner nå enn de var før pandemien. Det er særlig unge i aldersgruppen 13 til 16 år som er mindre aktive utendørs sammenlignet med før pandemien.

Det var en nedgang i organiserte fritidsaktiviteter under pandemien.118 Å ikke kunne delta på de vanlige fritidsaktivitetene var ett av de områdene som ungdom opplevde som mest utfordrende med pandemien. Resultatene fra pandemiåret 2021 viser at deltagelsen i alle typer aktiviteter gikk ned. Resultatene i etterkant av restriksjonene kan tyde på at det har vært et visst frafall i forbindelse med pandemien, men at det har slått litt ulikt ut for ulike aktivitetstyper. Pandemien har slått hardest ut på deltagelse i organisert idrett og kulturaktiviteter. For fritidsklubbene er deltagertallet tilbake på samme nivå som før pandemien.

Når det kommer til overvekt og fedme har en studie fra Bergen brukt data fra helsestasjoner og skolehelsetjeneste til å vise at andelen overvektige fire og tretten år gamle gutter gikk ned i perioden 2010–2019, men økte under koronapandemien i 2020–2022.119

Mens pandemien bidro til å forsterke en utvikling av økt tidsbruk på skjerm som startet lenge før pandemien, viser tallene for 2022 at tidsbruken på skjermaktiviteter er på samme nivå som året før. Andelen som bruker mye tid foran en skjerm, er likevel høyere enn før pandemien. I 2022 brukte 74 prosent mer enn tre timer daglig foran en skjerm utenom skoletiden, mot 65 prosent i tiden før pandemien.120

En studie med tall fra Ungdata i perioden 2014–2022 viser at selv etter at pandemirestriksjonene opphørte, rapporterte ungdom lavere tilfredshet med relasjoner til jevnaldrende, de var mindre optimistiske, men var også mindre ensomme sammenlignet med trender fra perioden før pandemien.121 Et annet viktig funn fra undersøkelsen er at pandemien ser ut til å ha økt ulikheter. Undersøkelsen viser en systematisk sammenheng mellom lav sosioøkonomi og ugunstige utfall i en rekke områder av ungdommenes liv. En studie blant 11 til 19-åringer i Bergen finner imidlertid at forskjellene i psykisk helse mellom unge med ulik sosioøkonomisk status minket under pandemien.122 Men her var det unge fra høyere sosioøkonomiske lag med i utgangspunktet større motstandskraft mot psykiske stressorer, som fikk det verre.

Det kan se ut til at de negative endringene under pandemien særlig rammet jenter og yngre ungdommer. Jenter på ungdomstrinnet ble hardere rammet av pandemien enn andre ungdommer.123 De er blant annet mindre fornøyde med helsen sin. Under pandemien (2020–2021) var det en kraftig økning i diagnostisering i spesialisthelsetjenesten av angstlidelser og spiseforstyrrelser blant jenter i aldersgruppen 12 til 24 år.124 Det var også en økning i depresjonsdiagnoser i spesialisthelsetjenesten i denne perioden. Utviklingen hadde flatet ut eller gått tilbake i 2022.

I løpet av pandemien var skoler på alle nivåer i Norge helt eller delvis stengt, noen over lang tid.125 Mange elever tilbrakte mye tid på hjemmeskole. En undersøkelse blant elever i videregående opplæring viser at cirka halvparten av elevene var mindre motivert for å lære under nedstengingen, sammenlignet med da skolen var åpen.126 Omtrent 60 prosent av elevene mente at de lærte mindre. Forskning har dokumentert et betydelig læringstap i perioden med nedstenging og hjemmeskole, særlig blant de yngste elevene og de fra familier med lav sosioøkonomisk status.127 Arbeidsgruppen som tok for seg skolen etter koronapandemien, mener også at de utfordringene som elevene hadde i forkant av pandemien, ble forsterket gjennom perioden med ulike smittevernsrestriksjoner.128 Videre analyser viser også at pandemien kan forklare en del av nedgangen i leseferdigheter i de internasjonale undersøkelsene PISA og PIRLS.129

3.10 Oppsummering

Utvalgets mandat er å utrede hvordan barn og unges skjermbruk i barnehagen, på skolen og på fritiden påvirker helse, læring og oppvekst. Men skjermbruk er vanskelig å se isolert fra andre utviklingstrekk i samfunnet. I dette kapittelet har vi derfor gått gjennom noe av det som har forandret seg eller vært stabilt i barn og unges liv over de siste 30 årene. Det kan gjøre det enklere å se dagens barndom og oppvekst i et større perspektiv og kan være en ramme for å forstå hvor vi er i dag. I kapittelet har vi tatt med noen utvalgte utviklingstrender som er relevante for mandatet og temaene vi behandler i NOU-en, men det er ikke en uttømmende liste. Flere andre faktorer vil også kunne spille en rolle.

Barndommen er i stor grad institusjonalisert i Norge i dag, og barna tilbringer mye av oppveksten i barnehage, skole og organisert fritid. Digitale teknologier har blitt en naturlig del av barnas liv, og teknologiske nyvinninger har blitt en del av barnas lek. Undersøkelser tyder på at uteaktiviteter er i nedgang, men flertallet av barn er fortsatt regelmessig ute og leker både på fritiden og i regi av barnehagen.

Blant ungdommene har det skjedd en dreining fra å være ute med venner til å være mer hjemme, og skjermtiden har økt blant barn og unge. Likevel tyder tall fra de de norske ungdomsundersøkelsene på at ungdommene har større nettverk enn tidligere. Foreldrene er også koblet tettere på enn for tidligere generasjoner, og unge er mer åpne med foreldre sine. Ungdommene opplever at andre stiller høyere krav til dem, at de samtidig stiller høyere krav til andre og til seg selv.

Det store flertallet er godt tilfreds med helsen og livet sitt. De aller fleste ungdommer gir uttrykk for at de har en hverdag preget av glede og energi, og mange opplever mestringsfølelse og fremtidsoptimisme og at de føler seg nyttige.

At hovedbildet er positivt, betyr ikke at alle har det bra. Det har over tid vært bekymring rundt at flere unge oppgir å ha dårligere psykisk helse. Blant unge i Norge har det vært en økning i selvrapporterte psykiske plager siden 1990-tallet. Tall fra fastleger og psykisk helsevern viser at andelen unge som blir henvist og diagnostisert med en psykisk lidelse, også har økt siden 2010. Utviklingen er sterkest for jenter mellom 12 og 19 år. Denne trenden finner vi igjen i andre nordiske og vestlige land.

Mange har vært bekymret for at mer skjermbruk har gått på bekostning av fysisk aktivitet. Tall fra nasjonale undersøkelser av fysisk aktivitet tyder ikke på dette. Tallene på fysisk aktivitet, stillesitting, overvekt og fedme har holdt seg stabile fra 2010-tallet til de nyeste tallene fra 2019. Men det er heller ingen tegn til nedgang, og tall fra en studie viser at andelen overvektige gutter økte under pandemien. Flere nye studier trengs for å vise hvordan tallene på fysisk aktivitet og overvekt og fedme har utviklet seg i årene under og etter pandemien.

I skolen har perioden fra 1995 til 2015 vært preget av en nedgang i elevenes prestasjoner målt i ulike undersøkelser, etterfulgt av en oppgang. Fra 2018 ser vi igjen tegn til nedgang på flere undersøkelser. Spesielt er det en stadig større andel på det laveste mestringsnivået. Disse er særlig utsatt for å få problemer i den videre skolegangen og i arbeidslivet. I samme tidsrom øker grunnskolepoengene, noe som tilsier at lærere og sensorer vurderer de unges kompetanse som høyere. Det har også blitt mindre bråk og mer arbeidsro i norske klasserom de siste 15 til 20 årene. Likevel har vi de siste årene sett noen utviklingstrekk i skolemiljøet som bekymrer. Elevene rapporterer om mer mistrivsel, høyere fravær, kjedsomhet og mobbing på skolen.

Generelt viser undersøkelsene som finnes, at barn og unge klarte seg bra gjennom pandemien, og at flere av de endringene som ble dokumentert i løpet av denne perioden, stort sett er tilbake igjen på nivået fra før pandemien. Samtidig er det noen trender som består, og enkelte undergrupper ble hardere rammet enn andre. For eksempel bruker de unge mer tid på skjerm, og det har vært en nedgang i andel unge som er med i en organisert fritidsaktivitet. Det kan også virke som om de med lav sosioøkonomisk status, de yngre ungdommene, og jenter ble mest påvirket av pandemien. Forskning har også dokumentert et betydelig læringstap i perioden med nedstenging og hjemmeskole, særlig for de yngste elevene og de fra familier med lav sosioøkonomisk status.

3.11 Utvalgets vurderinger

Ettersom den offentlige debatten er mye preget av dårlige nyheter og bekymring, ønsker utvalget å understreke at norske barn og unge i all hovedsak har det bra. De fleste trives i skolen, hjemme og med venner. De føler seg stort sett bra, de opplever at de er nyttige, og de opplever at de har gode fremtidsutsikter. De er aktive, deltar i fritidsaktiviteter og benytter seg av fysiske kultur- og fritidstilbud. Selv om teknologiutviklingen går raskt og har påvirket samfunnet på mange områder, er det også mange arenaer der mye er som før.

Utvalget vil også minne om at hvilken tidsperiode man ser på, kan ha mye å si for hvordan utviklingen ser ut. For å se de lange linjene må vi se på utviklingen i et lengre perspektiv, ikke bare hva som har skjedd etter at skjermbruk ble utbredt. Derfor har utvalget i dette kapittelet forsøkt å gå tilbake 30 til 40 år, der det har vært mulig.

Samtidig som de fleste har det bra, er det noen trender som går feil vei. Flere rapporterer at de har dårligere psykisk helse, og særlig unge jenter. Hvordan dette kan henge sammen med skjermbruk, går vi nærmere inn på i kapittel 8. I skolen er det bekymringsfullt at undersøkelser viser en nedgang i ferdigheter blant annet i lesing, naturfag og demokratiforståelse. Det er også mye som tyder på at skolemiljøet blir dårligere selv om det rapporteres at arbeidsroen er bedre. I kapittel 14, 15 og 16 om skole går utvalget nærmere inn på hvilken rolle bruken av digitale skjermer kan spille i utviklingen.

Som skjermbrukutvalgets mandat viser til, er det behov for mer kunnskap om hvordan skjermbruk påvirker oppveksten til barn og unge. Utvalget håper at dette kapittelet kan være med på å vise at vi ikke kan isolere skjermen fra alt det andre som skjer rundt barnet. Selv om denne utredningen i hovedsak ser på hvordan ulike aspekter ved helse, oppvekst og skole henger sammen med skjermbruk, er det viktig å huske på at det er mye annet som direkte og indirekte påvirker barns oppvekst, helse, livskvalitet og læring. Man må ta flere perspektiver for å få det hele bildet. Utvalget vil oppfordre myndighetene til å ha en helhetlig tilnærming til arbeidet med skjermbruk, og barn og unge.

I dette kapittelet har vi hovedsakelig sett overordnet på barne- og ungdomsbefolkningen. Det gjør at det kan være enkelte sårbare grupper vi ikke ser i dette kapittelet. Utvalget mener det er viktig å være bevisst på at barn og unge er forskjellige og har ulike bakgrunner, og videre i utredningen vil vi også rette blikket mot grupper av barn og unge som kan ha særlige fordeler eller særlige ulemper av skjermbruk.