8 Sosiale medier og psykisk helse

Forstørr bilde

8.1 Innledning

Som vi så i forrige kapittel, er det mange positive sider ved sosiale medier. Ungdom bruker sosiale medier til å holde kontakten med venner, til inspirasjon og som underholdning. Men disse plattformene har også uheldige sider ved seg, og mange er bekymret for at sosiale medier kan påvirke ungdommenes psykiske helse negativt. Det henger naturlig sammen med at vi i samme periode som sosiale medier har blitt mer utbredt, også har sett en negativ utvikling i psykisk helse, særlig blant unge jenter.1 Men spørsmålet om hvordan skjermbruk, og særlig sosiale medier, påvirker barn og unges psykiske helse, er et stort og komplisert tema. Teknologien utvikler seg raskt, forskningen henger etter, og det er mye vi ikke vet.

Det vi vet, er at ungdomsalderen er en periode der man utvikler kognitive og sosiale ferdigheter. Mange psykiske lidelser, som angstlidelser, depressive lidelser og spiseforstyrrelser, viser seg for første gang i ungdomstiden eller tidlig i voksenlivet. Derfor er ungdomsårene en sårbar fase i utviklingen, og psykiske plager i denne perioden kan få store konsekvenser både på kort sikt og for resten av livet.2

I dette kapittelet går vi først gjennom noe av forskningen som er gjort på sammenhengen mellom bruken av sosiale medier og psykisk helse. Oppsummert kan vi si at forskningen spriker, og at svarene ikke er klare og entydige. Noe av grunnen er at forskningen på dette området så langt ikke har vært nyansert nok, men også at forskningen på samfunnsendringer og befolkningens helsetilstand ofte ikke kan besvares med data som er tilgjengelige. Det kan se ut til at både forskningen og debatten om ungdom og sosiale medier nå er på vei i en mer nyansert retning, der man undersøker og diskuterer andre aspekter enn tid brukt på plattformene. Hoveddelen av dette kapittelet ser derfor på hva det faktisk er ved disse plattformene som kan påvirke ungdommenes psykiske helse negativt. Slik kan vi forhåpentligvis også komme et hakk videre i å forstå hvilke sider ved sosiale medier vi bør beholde, og hvilke vi bør begrense.

8.2 Barn og unges psykiske helse

Som beskrevet i kapittel 3 om barndom og oppvekst i endring viser tall fra Ungdata-undersøkelsen at det store flertallet av unge mellom 12 og 18 år er godt tilfreds med livet sitt.3 Generelt vurderer to av tre at de er fornøyde med egen helse, og det store flertallet har ikke større utfordringer enn at de er «litt plaget». De aller fleste ungdommer gir uttrykk for en hverdag preget av glede og energi, og mange opplever mestringsfølelse og fremtidsoptimisme og føler seg nyttige.

Men over tid er det flere som oppgir å ha dårligere psykisk helse.4 Andelen som rapporterer psykiske plager, har økt fra tidlig på 1990-tallet i Norge og er synlig i flere undersøkelser.5 Utviklingen er særlig sterk blant unge jenter, noe som samsvarer med funn fra andre nordiske og vestlige land.6 Imidlertid kan det se ut som trenden har avtatt i rapporteringer blant 13 til 19-åringer i Ungdata etter koronapandemien.7 Utviklingen er nærmere beskrevet i kapittel 3.

8.3 Er det sammenheng mellom bruk av sosiale medier og (dårligere) psykisk helse?

Det er gjort mange studier av sammenhengen mellom bruk av digitale medier og psykisk helse og mer spesifikt bruk av sosiale medier og psykisk helse.

I en nylig kunnskapsgjennomgang viser den svenske Folkhälsomyndigheten at bruken av digitale medier i form av skjermtid, sosiale medier og dataspill er assosiert med depressive symptomer hos barn og unge.8 Andre kunnskapsgjennomganger viser at mer bruk av sosiale medier er assosiert med høyere grad av symptomer på både depresjon og angst, men også med bedre livskvalitet.9 Forskningen på omfattende bruk av sosiale medier som tenderer mot avhengighet, har mer samstemte funn: Problematisk bruk av sosiale medier er assosiert med både lavere livskvalitet, mer depressive symptomer og mer angst.10 De fleste spørreskjemaene som brukes for å måle problematisk bruk, er basert på kriterier for avhengighet. Det vil si at de måler problematisk bruk ved å spørre om symptomer som også er aspekter ved depresjon og angst, for eksempel at bruken av sosiale medier gir irritabilitet, nedsatt humør, nervøsitet og mangel på interesse. Dette er også kjernesymptomer i vanlige psykiske plager. En slik overlapp i det man måler, kan muligens ligge bak noe av sammenhengen mellom problematisk bruk av sosiale medier og psykiske plager. Videre er disse funnene basert på studier som måler skjermbruk og psykisk helse på samme tid, og som dermed ikke kan si noe om hva som har forårsaket hva.

En oversiktsartikkel som bare inkluderer studier som ser på sammenhenger over tid, viser at skjermtid har en svak sammenheng med påfølgende depressive symptomer, og at dette er mest uttalt hos jenter.11 Artikkelen finner imidlertid lite belegg for en årsakssammenheng mellom skjermtid og angst. Når det gjelder bruk av sosiale medier spesifikt, er funnene sprikende. Forfatterne peker på at det sannsynligvis er individuelle forskjeller i hvordan sosiale medier påvirker internaliserende vansker, som for eksempel depresjon og angst, og at den spesifikke bruken av sosiale medier kan påvirke psykisk helse på ulike måter. En nyere oversiktsartikkel viser en svak sammenheng mellom bruk av sosiale medier og påfølgende depressive symptomer, men ikke angst eller grad av velvære.12 Dette er i tråd med kunnskapsgjennomgangen fra Folkhälsomyndigheten, som viser en svak sammenheng over tid mellom bruk av sosiale medier og depressive symptomer og selvfølelse.13 Gjennomgangen viser at høyere generell skjermtid har sammenheng med påfølgende depressive symptomer, men sammenhengen er varierende for angst, livskvalitet, og selvfølelse. Sammenlignet med tidsbruk var sammenhengen sterkere mellom problematisk bruk av sosiale medier og påfølgende depressive symptomer.14 Som beskrevet over er det mulig at dette funnet kan knyttes til overlapp i det man måler i skalaer for problematisk bruk av sosiale medier og psykiske plager.

Det finnes også noen norske studier som har undersøkt sammenhengen mellom sosiale medier og barn og unges psykiske helse over tid. En studie fra Trondheim som fulgte norske barn og ungdommer fra de var 10 til 16 år, viser at endringer i deres bruk av sosiale medier på ett tidspunkt ikke hadde noen sammenheng med psykisk helse på et senere tidspunkt.15 En annen norsk studie blant 13 til 17 år gamle ungdommer viser at å øke tiden man bruker på sosiale medier over en seksmåneders periode, er assosiert med en økning i symptomer på depresjon og også i atferdsproblemer og episodisk alkoholforbruk, men at sammenhengen er svak.16

Det meste av forskningen på sosiale medier og psykisk helse sammenligner den psykiske helsen hos dem som bruker sosiale medier mye, med dem som bruker sosiale medier lite, eller undersøker om endringer i enkeltpersoners bruk av sosiale medier henger sammen med endringer i psykisk helse. Andre studier undersøker om hele befolkningens tilgang til sosiale medier påvirker den psykiske helsen, og sammenligner for eksempel befolkningens psykiske helse før og etter introduksjonen av sosiale medier i samfunnet. Denne metoden for å undersøke mulige effekter av omfattende endringer på et samfunnsnivå er et eksempel på økologisk eller «kvasi-eksperimentelt» design. Noen slike studier viser at introduksjonen av internett eller sosiale medier i samfunnet, eller mer tidsbruk på internett på et befolkningsnivå, er knyttet til dårligere psykisk helse,17 mens andre enten ikke finner noen sammenheng18 eller finner at tilgang til internett henger sammen med økt livskvalitet.19

Andre oversiktsartikler undersøker flere mulige forklaringer på økningen i selvrapporterte psykiske plager blant unge og ser blant annet på bruken av sosiale medier. I én artikkel konkluderer forfatterne med at bruk av sosiale medier er en av flere plausible forklaringer på at symptomer på angst og depresjon har blitt vanligere blant unge.20 Grunnlaget for konklusjonen er at sammenhengen mellom sosiale medier og internaliserende vansker er sterkere for jenter (som har hatt en sterkere økning av angst og depresjon) enn for gutter, og at bruken av sosiale medier har økt over tid samtidig som sammenhengen mellom sosiale medier og internaliserende vansker har blitt sterkere over tid. Noen andre viktige faktorer som sannsynligvis også har bidratt, er psykiske plager hos foreldre, fattigdom, skolerelatert stress21 og at jenter starter puberteten tidligere.22 Disse studiene peker på at økningen i psykiske plager hos unge sannsynligvis er drevet av mangefasetterte endringer i unges liv, der utbredt bruk av sosiale medier kan være en av flere årsaksfaktorer. Utvalget har i sitt arbeid ikke vurdert betydningen av sosiale medier vis-a-vis andre mulige årsaksfaktorer for den observerte utviklingen i psykiske plager blant unge. Det pågår nå et arbeid ved Folkehelseinstituttet som skal belyse de viktigste årsakene til den observerte økningen i psykiske plager blant barn og unge.23

Noe forskning peker også på at sammenhengen mellom skjermbruk eller bruk av sosiale medier og psykisk helse kan gå begge veier, altså at det ikke bare er skjermbruken som kan påvirke psykisk helse, men at psykisk helse også kan påvirke skjermbruk eller bruk av sosiale medier. For eksempel viser en oversiktsartikkel at depressive symptomer er assosiert med mer skjermbruk på et senere tidspunkt.24 En annen oversiktsartikkel som utelukkende ser på sosiale medier, finner imidlertid ikke at depresjon på et tidspunkt har sammenheng med bruk av sosiale medier på et senere tidspunkt, men at bruk av sosiale medier hadde sammenheng med senere depresjon.25 Mer forskning trengs for å belyse sammenhengen. Det er også mulig at andre variabler driver sammenhengen, som redusert fysisk aktivitet, mindre sosial interaksjon ansikt-til-ansikt eller dårligere søvn.26

Gjennomgangen fra Folkhälsomyndigheten viser at det finnes få oversiktsartikler om de positive effektene av digitale medier på barn og unges psykiske helse.27 Men det finnes forskning som har vist en liten sammenheng mellom bruk av sosiale medier og høyere livskvalitet.28 Sosiale medier kan bidra til positiv psykisk helse ved at brukerne kan knytte og opprettholde nære relasjoner som kan gi sosial støtte og gjennom å støtte identitetsutvikling, samt få tilgang til informasjon og profesjonell hjelp.29 Sosiale medier kan være kilde til velvære, glede, engasjement og adspredelse. Vi har belyst dette nærmere i kapittel 7 om skjermen som sosial arena.

8.4 Hvordan kan sosiale medier påvirke psykisk helse?

Forskningen som foreligger i dag, måler i stor grad bruken av sosiale medier gjennom tidsbruk eller frekvens av bruk. Men hvor mye tid man bruker på sosiale medier, sier ikke noe om hva man gjør der, hva man eksponeres for, hvem man interagerer med eller hvilken motivasjon som ligger bak bruken. For å forstå hvordan sosiale medier påvirker psykisk helse, trenger vi et høyere presisjonsnivå i forskningen, og nyere forskning peker på flere mekanismer som kan forklare sammenhenger mellom bruk av sosiale medier og psykisk helse. Noen forskere har sett på hvilke egenskaper ved sosiale medier som kan forsterke utviklingstrekk hos ungdom og øke risikoen for at de utvikler psykiske plager og psykiske lidelser.30 På denne måten kan man undersøke effektene av sosiale medier på ungdoms psykiske helse på en mer nyansert måte, med mer spesifikke problemstillinger og presise svar, enn om man utelukkende måler tidsbruk.

Nedenfor beskriver vi noen av mekanismene som trolig er relevante for hvordan sosiale medier påvirker psykisk helse. Vi vil understreke at det fortsatt er begrenset med forskning på hvilken rolle ulike mekanismer spiller for ungdoms psykiske helse, men gjennomgangen vil gi en pekepinn på hvor forskningsfeltet nå befinner seg, og hvilke sider ved sosiale medier som kan være uheldige.

8.4.1 Mobbing

Mobbing er en viktig årsaksfaktor for å utvikle psykiske lidelser.31 Sosiale medier har noen egenskaper som kan senke terskelen for å mobbe.32 For eksempel vil ikke mobberen se den umiddelbare emosjonelle reaksjonen til den som mobbes, og det kan føre til mindre tilbakeholdenhet og mer alvorlig mobbing. Innhold som legges ut på sosiale medier, blir ofte værende, eller kan lagres av andre før det forsvinner (for eksempel ved å ta bilde av skjermen), og slik kan negativt innhold om en person spres til mange på kort tid. Det at man er konstant tilgjengelig via sosiale medier og mobilen, gjør at mobbingen ikke nødvendigvis opphører idet man går hjem fra skolen, men kan pågå døgnet rundt. På denne måten kan digital mobbing oppleves som verre og ha større negative konsekvenser. Dessuten kommer digital mobbing ofte i tillegg til tradisjonell mobbing.33 Forekomsten og konsekvensene av digital mobbing er beskrevet i kapittel 7.

Andre negative opplevelser på sosiale medier, som ikke møter kriteriene for mobbing i tradisjonell forstand, kan også påvirke psykisk helse negativt. Det kan være opplevelser som baksnakking, utestenging og uønsket oppmerksomhet.34 Blant et utvalg av norske ungdommer var slike negative opplevelser svært vanlige: 75 prosent svarte at de hadde opplevd dette.35 Enkelte egenskaper ved sosiale medier kan lettere føre til negative opplevelser. Ettersom man er tilgjengelig for mange, kan man motta uønsket oppmerksomhet og bli tilsendt bilder med seksuelt innhold uten å ha ønsket det. Sosial utestengelse blir også ekstra synlig fordi man kan se at andre er sammen, når man selv ikke er invitert.

8.4.2 Sosial sammenligning

En annen mekanisme som kan forklare hvordan sosiale medier påvirker ungdoms psykiske helse, er sosial sammenligning. I kapittel 7 beskriver vi egenskaper ved sosiale medier som kan forsterke sosial sammenligning. Som vi også beskrev i kapittel 7 har mennesker en tendens til å vurdere sine egne ferdigheter og egenskaper opp mot andre.36 Sosial sammenligning blir vanligere i ungdomsårene. Bruk av sosiale medier er assosiert med mer sammenligning oppover, som betyr å sammenligne seg med noen som er bedre enn en selv. Dette er igjen forbundet med lavere livskvalitet og høyere risiko for depressive symptomer.37 Kunnskapsgjennomgangen til Folkhälsomyndigheten viser at sammenhengen mellom bruk av sosiale medier og lav selvfølelse og angst er sterkere for dem som oftere sammenligner seg med andre.38 På den andre siden er ikke sammenligning bare skadelig, men kan også motivere til atferdsendringer som kan fremme psykisk helse, for eksempel det å gå turer i naturen eller trene, men det er så langt lite forskning på dette.39

8.4.3 Kropp og selvbilde

Sosial sammenligning henger nært sammen med kroppsbilde og selvbilde. Fysisk utseende er en sentral komponent i selvbildet i ungdomstiden, spesielt blant jenter.40 Folkhälsomyndigheten finner i sin kunnskapsgjennomgang en sammenheng mellom bruk av sosiale medier og negativ kroppsoppfatning og symptomer på spiseforstyrrelse målt på samme tid, men sammenhengen er svakere i studier som har sett på dette over tid.41 Sammenhengen gjelder både for innhold som dreier seg om skjønnhetsidealer, og for innhold om en veltrent kropp, såkalt fitspiration. Jenter ser ut til å være mer sårbare for skjønnhetsidealer, og gutter for fitspiration, mens alder har lite å si for sammenhengene. Ikke overraskende tyder funnene på at jo sterkere tendens man har til å sammenligne seg med andre, desto mer misfornøyd er man med egen kropp, og desto mer påvirket blir man av kroppsidealer. Folkhälsomyndigheten konkluderer med at det interaktive elementet ved sosiale medier, at unge selv deler og kommenterer på innhold, kan gjøre at risikoen er større enn i tradisjonelle medier. Sosiale medier blir omtalt som et «høyrisikomiljø» som forsterker både muligheten for sammenligning og inntrykket av at enkelte kroppsidealer er mer attraktive enn andre.42 En studie av norske ungdommer viser at det å like og kommentere andres innlegg på sosiale medier henger sammen med lavere selvtillit knyttet til utseende på et senere tidspunkt, men bare hos jenter.43

Kroppspositivisme har vært en tydelig internasjonal trend på sosiale medier de siste årene. Kroppspositivistisk innhold utfordrer eksisterende skjønnhetsidealer og oppfordrer til å akseptere og inkludere alle kroppstyper, men det er usikkert hvordan denne typen innhold påvirker kroppsoppfatning og symptomer på spiseforstyrrelse.44

8.4.4 Ulike typer bruk

Forskning tyder på at hvordan man bruker sosiale medier, er avgjørende for hvordan bruken eventuelt påvirker psykisk helse. En inndeling skiller mellom aktiv og passiv bruk av sosiale medier, der studier indikerer at aktiv bruk, altså å interagere med andre og legge ut innhold selv, er forbundet med bedre psykisk helse, mens passiv bruk, altså det å se på det andre legger ut, uten å interagere med noen, er forbundet med dårligere psykisk helse.45 En oversiktsartikkel viser imidlertid at denne måten å klassifisere bruk av sosiale medier på er for grov og ikke kan predikere psykisk helse.46 For eksempel bruker ungdom sosiale medier både aktivt og passivt om hverandre, og begge typer bruk kan romme svært ulike aktiviteter.

Andre studier grupperer ungdommer etter deres bruksmønster og undersøker sammenhengen med psykisk helse og velvære.47 For eksempel viser en studie av engelske 13- til 14-åringer at ungdommene kan deles i fire grupper basert på hvordan de bruker sosiale medier.48 Studien viser at de ungdommene som legger ut mye på sosiale medier, kommuniserer mye og samtidig har høy grad av passiv bruk, har høyere risiko for selvskading, symptomer på angst og depresjon og lav livskvalitet på et senere tidspunkt enn de som ikke legger ut like mye, kommuniserer mindre og har lavere passiv bruk. Videre finner studien at når forskerne tar høyde for tid brukt på sosiale medier, blir sammenhengen svakere. Både tiden ungdommene bruker på sosiale medier, og hvordan de bruker sosiale medier, ser ut til å ha betydning for hvordan den psykiske helsen påvirkes.

8.4.5 Digitalt stress

Digitalt stress har blitt foreslått som en mekanisme for sammenhengen mellom bruk av sosiale medier og psykisk helse. Overordnet viser funn fra flere studier at barn og unges bruk av digitale medier øker risikoen for å oppleve symptomer på stress.49 Ungdom har en sterkere stressrespons når de opplever sosiale utfordringer, enn barn og voksne.50 Derfor kan ungdom være spesielt utsatt for å oppleve digitalt stress.

Definisjonen av digitalt stress varierer, men som beskrevet i kap 7 dreier det seg om andres forventninger om at man er tilgjengelig, det å måtte forholde seg til stadige varslinger, søken etter aksept og bekreftelse fra andre, frykt for å gå glipp av noe samt stress ved å hyppig sjekke hva som til enhver tid skjer online. Sosiale medier kan bli en «felle» i form av at en må delta for å henge med sosialt, selv om en opplever bruken som negativ.51 Undersøkelser har imidlertid vist at de fleste ungdommer selv opplever bruken som positiv eller nøytral.52 I en representativ undersøkelse av amerikanske ungdommer mellom 13 og 17 år rapporterte 32 prosent at bruken var for det meste positiv, mens for 9 prosent var bruken for det meste negativ.53 Resten opplevde bruken som verken positiv eller negativ. En oversiktsartikkel viser at alle komponentene i digitalt stress har en middels sterk assosiasjon med et samlemål på depressive symptomer, angst og ensomhet.54 Assosiasjonene er omtrent like for alle komponentene, og de varierer stort sett ikke med kjønn eller alder. Det er også gjort noen få studier som undersøker hvordan digitalt stress henger sammen med psykisk helse over tid. En studie av ungdom viser at høyere digitalt stress er forbundet med høyere nivå av depressive symptomer ett år senere, men at effekten er liten.55

Samtidig som mange unge opplever stress, bruker de også digital teknologi for å håndtere stress.56 Flere undersøkelser har sett på barn og unges stresshåndtering, men funnene deres er ikke entydige. Unge selv oppgir at de bruker teknologi til å håndtere stress.57

8.4.6 Algoritmer og skadelig innhold

Som vi beskrev i kapittel 5 er algoritmene i sosiale medier satt opp slik at brukere får mer innhold om temaer som de har vist interesse for. Ungdom som viser interesse for innhold som selvskading eller spiseforstyrrelser, kan dermed bli mer eksponert for dette og oppleve at innholdet blir mer ekstremt.

Medietilsynets undersøkelse om barn og unges mediebruk fra 2024 viser at 27 prosent av 13- til 18-åringer har sett innhold på nett om måter å skade seg selv fysisk på en eller flere ganger i løpet av det siste året.58 En norsk studie av ungdommer fra 8. trinn til første år på videregående viser at forekomsten av selvskading er høyere blant dem som bruker sosiale medier i tre timer eller mer per dag, enn blant dem med lavere bruk, og forfatterne knytter dette til en mulig smitteeffekt av å se selvskaderelatert innhold på sosiale medier.59 Oversiktsartikler viser at det å se selvskaderelatert innhold på nett kan oppmuntre til selvskading og bidra til at ungdommene selvskader hyppigere og mer alvorlig. Det selvskaderelaterte innholdet påvirker ungdommene gjennom sosial sammenligning, gjennom normalisering av selvskading som en akseptabel mestringsrespons og ved at selvskading blir en del av ens identitet.60 På den andre siden kan det å eksponeres for andre sin selvskading på nett redusere trangen til å skade seg selv og det å komme i kontakt med andre som har problemer med selvskading kan redusere sosial isolasjon, oppmuntre til bedring, og gi mulighet til å uttrykke seg uten å bli stigmatisert.61

Det er også bekymring for at ungdom blir eksponert for innhold som viser hvordan man kan bli svært tynn.62 Det finnes imidlertid lite empirisk forskning på konsekvensene av medieinnhold som promoterer spiseforstyrrelse.63 En studie av studenter viser at eksponering for innhold som fremmer vekttap, er assosiert med dårligere kroppsbilde og forstyrret spiseatferd, samt at eksponering for positivt eller nøytralt kroppsrelatert innhold ikke ser ut til å virke beskyttende.64 Hos voksne personer med spiseforstyrrelse er det vist at eksponering for innhold som promoterer slanke kroppsideal (thinspiration) og fitspiration er assosiert med mer sammenligning av fysisk utseende og videre med mer alvorlige symptomer på spiseforstyrrelse.65 Assosiasjonene er sterkere for thinspiration enn fitspiration, men eksponering for fitspiration er vanligere. Innholdsanalyser av grupper på nettet som samler personer med spiseforstyrrelse, tyder på at det er et element av konkurranse mellom brukerne, der de konkurrerer om hvem som kan gå lengst uten å spise, eller som kan spise færrest kalorier.66 Barn og medier-undersøkelsen fra 2024 viser at 24 prosent har blitt eksponert for metoder for å bli svært tynn flere ganger i løpet av det siste året, mens 16 prosent har sett slikt innhold én gang.67

Eksponering for skadelig innhold er en mulig mekanisme som gjør at bruk av sosiale medier påvirker psykisk helse, men det er ennå lite forskning som har undersøkt dette, og spesielt mangler det studier som kan belyse årsakssammenhenger. Hvilket innhold som kan virke «skadelig» er i seg selv et omdiskutert tema. Vi viser til Medieskadelighetsutvalgets utredning for en mer inngående diskusjon av skadelighetsbegrepet og studier av skadelige medieeffekter.68

8.4.7 Fortrenging av søvn, fysisk aktivitet og fysisk sosialt samvær

En vanlig bekymring for barn og unges skjermbruk er at den fortrenger andre aktiviteter som er viktige for å opprettholde god helse og trivsel. Spesielt har det blitt trukket frem at skjermbruken kan ha negative konsekvenser for barn og unges psykiske helse fordi den fortrenger søvn, fysisk aktivitet og fysisk samvær med venner. Oppsummert tyder forskningen på at sammenhengen mellom skjermtid og depresjon delvis kan forklares ved at skjermbruken påvirker søvn, mens det er lite evidens for en lignende forklaring for fysisk aktivitet og sosialt fysisk samvær. Dette er nærmere beskrevet i kapittel 7 om skjermen som sosial arena og kapittel 10 om fysisk helse og søvn.

8.5 Hvilke barn og unge er særlig utsatt?

Barn og unges bruk av sosiale medier og eventuelle effekter på deres psykiske helse og trivsel henger sammen med livene deres for øvrig. Det er stor variasjon mellom ungdom i hvilke motivasjoner de har for å bruke sosiale medier, hva de opplever der, og hvor sårbare de er for å bli påvirket på en negativ måte. Noen grupper ser imidlertid ut til å være særlig utsatt.

8.5.1 Kjønn

Flere studier viser at sammenhengen mellom tiden man bruker på sosiale medier, og psykiske plager er sterkere for jenter enn for gutter.69 Slike kjønnsforskjeller kan skyldes at jenter bruker sosiale medier på en annen måte enn gutter. For eksempel kan det komme av at de bruker mer tid enn gutter på bildebaserte plattformer som TikTok og Instagram,70 at de har en større tendens til sosial sammenligning,71 eller at jenter har større sannsynlighet for å bli utsatt for trakassering og digital mobbing enn gutter.72 I norske studier har man ikke sett en tydelig kjønnsforskjell i sammenhengen mellom bruk av sosiale medier og psykisk helse.73

8.5.2 Alder

Videre er det mulig at kjønnsforskjellen i hvordan bruk av sosiale medier henger sammen med psykisk helse, varierer mellom ulike aldersgrupper. En populasjonsbasert studie fra Storbritannia viser at det er klare kjønnsforskjeller blant yngre ungdommer (12 til 15 år), der sammenhengen mellom bruk av sosiale medier og lavere tilfredshet med livet er sterkere hos jenter74, mens det ikke er kjønnsforskjeller i andre aldersgrupper. Denne studien viser også at sammenhengen mellom bruk av sosiale medier og livskvalitet varierer i løpet av ungdomsårene, der de negative sammenhengene er særlig tydelige for jenter mellom 11 og 13 år og for gutter mellom 14 og 15 år.75 Ved 19 års alder er sammenhengen tydelig for begge kjønn. Forfatterne betegner disse aldersspennene som særlig sensitive perioder for en mulig skadelig effekt av sosiale medier. Ellers er det få studier som har undersøkt om sammenhengen mellom bruk av sosiale medier og psykisk helse varierer med alderen i løpet av ungdomsårene.76

8.5.3 Sosioøkonomi

Det finnes lite forskning som undersøker om sammenhengen mellom bruk av sosiale medier og psykisk helse blir påvirket av sosioøkonomisk status. Noen studier har undersøkt om bruk av en skjerm eller sosiale medier, eller spesifikke erfaringer på sosiale medier, varierer ut fra sosioøkonomi. En studie viser at høyere utdanning hos foreldrene er assosiert med mindre bruk av digitale medier hos ungdom,77 og en annen at lav sosioøkonomisk status er assosiert med høyere risiko for avhengighet av sosiale medier.78 Norske tall fra SSB viser at unge mellom 9 og 19 år med foreldre med videregående utdanning i snitt bruker 1 time og 44 minutter mer på internett en gjennomsnittsdag enn de med foreldre med høyere utdanning.79 En studie viser at internettbruken til ungdom med høyt utdannede foreldre er kjennetegnet av mer skolearbeid og generelt mindre skjermbruk.80 En oversiktsartikkel viste at ungdom med lav sosioøkonomisk status har høyere risiko for å bli utsatt for «grooming» på nett.81 En studie av norske ungdommer viser at ungdom med lavere sosioøkonomisk status rapporterer at de opplever flere negative hendelser på sosiale medier enn de med høyere sosioøkonomisk status.82 De negative hendelsene er blant annet utestenging, baksnakking og uønsket oppmerksomhet.

Den norske Ungdata-undersøkelsen viser at ungdom fra familier med lav sosioøkonomisk status i mindre grad opplever at foreldrene er gode rollemodeller for bruk av sosiale medier, og at foreldrene i mindre grad har innblikk i hva ungdommene gjør på sosiale medier.83 Samlet sett er det mulig at ungdom fra familier med lavere sosioøkonomisk status bruker mer tid på digitale medier og er mer utsatt for negative effekter av sosiale medier, men det trengs mer forskning for å forstå dette bedre.

8.5.4 Andre individuelle forskjeller

Personlighet er en viktig individuell faktor som spiller en rolle for bruk og konsekvenser av sosiale medier. Både narsissisme og nevrotisisme er assosiert med mer problematisk bruk av sosiale medier, mens planmessighet er assosiert med mindre problematisk bruk.84 En studie av 12- til 15-åringer finner at narsissisme i tillegg henger sammen med hvor mye de deler om seg selv på sosiale medier, og med digitalt stress.85 Også nevroutviklingsforstyrrelser er vist å henge sammen med skjermbruk. Barn og unge med autisme eller ADHD har høyere sannsynlighet for å ha problematisk bruk av internett eller skjerm.86 Dette er beskrevet nærmere i kapittel 12 om barns utvikling og tilknytning til foreldrene.

Individuelle forskjeller som kjønn, alder og personlighet kan ligge bak forskjeller i hvordan enkeltpersoner påvirkes av sosiale medier. En studie viser for eksempel at 20 prosent av ungdommer opplever negative effekter av passiv bruk av sosiale medier, mens 17 prosent opplever positive effekter.87 En annen studie viser at mens 44 prosent føler seg verken verre eller bedre etter passiv bruk, føler 46 prosent seg bedre, og 10 prosent føler seg verre.88 Disse studiene undersøker kortsiktige sammenhenger mellom sosiale medier og velvære og undersøker ikke hvordan bruken henger sammen med psykisk helse og velvære på lang sikt. Men de vektlegger viktigheten av å ta høyde for at eventuelle effekter av sosiale medier sannsynligvis vil variere fra ungdom til ungdom.

8.6 Hva mener ungdommene selv om sammenhenger mellom sosiale medier og psykisk helse?

Det finnes en rekke studier som har undersøkt hvordan ungdommer selv opplever at sosiale medier påvirker psykisk helse. Disse studiene gir et nyansert innblikk i ungdommers opplevelser med sosiale medier, både positive og negative opplevelser. I en norsk kvalitativ studie fortalte 27 ungdommer på videregående skole i Bergen om hvilke konsekvenser av å bruke sosiale medier de hadde opplevd.89 De tok opp at det å ha lett tilgang på hverandre hadde både fordeler og ulemper. De satte stor pris på å kommunisere kontinuerlig med venner, de følte seg som en del av et fellesskap på nett, og de fikk tilgang til sosial støtte. Det mente de var bra for deres psykiske helse. Ulempene de trakk frem, var å oppleve å bli ekskludert, for eksempel fra en gruppechat, og å oppleve stress på grunn av mange varsler. De beskrev også at fordi de har så mange venner på sosiale medier, så virker det som at alle andre alltid er ute og gjør noe gøy, og at dette kan gi dem en dårlig følelse og overskygge det de holder på med selv. Ungdommene opplever det som slitsomt å forholde seg til hvordan sosiale medier synliggjør sosiale relasjoner og sosial status, og de opplever at mangel på likerklikk og kommentarer kan gi negative tanker om hva andre tenker om dem. De tok også opp sosial sammenligning og kroppspress, og ungdommene opplever at deres bruk av sosiale medier går ut over skolearbeid, søvn og personlig utvikling.

Til tross for slike negative opplevelser er ungdommene svært motiverte for å bruke sosiale medier, i stor grad fordi det er en viktig sosial arena.90 Sosiale medier er også en kilde til underholdning og kreativ inspirasjon. Men mange ønsker å bruke mindre tid på sosiale medier, og de synes det er vanskelig å finne en god balanse mellom nyttig og unyttig bruk. Disse funnene overlapper med kvalitative studier fra andre land.91

I en undersøkelse svarte ungdommer på videregående skole i Bergen på et spørreskjema om sin bruk av sosiale medier, blant annet om sosiale mediers påvirkning.92 Svarene viser klare kjønnsforskjeller. Blant jentene var det 41 prosent som svarte at de føler seg avhengig av sosiale medier (ganske mye eller svært mye), mens dette var tilfellet for 24 prosent av guttene. Av jentene opplever 16 prosent sosiale medier som en stressfaktor i livet sitt, mens dette gjelder for 6 prosent av guttene. Det er også en betydelig større andel av jentene (34 prosent) enn guttene (20 prosent) som svarer at de skulle ønske at de lærte mer om hvordan de blir påvirket av sosiale medier. Medietilsynets rapport Barn og medier fra 2024 viser at en del barn og ungdommer opplever mindre stress og press når de ikke har tilgang til mobiltelefonen på skolen, og andelen blir mindre fra barneskolen (16 prosent) til videregående (8 prosent).93 I undersøkelsen fra Bergen ble ungdommene spurt om i hvilken grad sosiale medier påvirker deres psykiske helse positivt og negativt.94 Da svarte 53 prosent at sosiale medier påvirker deres psykiske helse positivt, mens 31 prosent svarte at sosiale medier påvirker deres psykiske helse negativt.

8.7 Informasjon og hjelp på nett for unge med psykiske plager

Kunnskapsgjennomgangen fra Folkhälsomyndigheten omtaler en oversiktsartikkel som handler om hvordan unge med psykiske vansker kontakter ulike digitale kanaler for å søke ikke-profesjonell hjelp.95 Ungdommer søker informasjon på nett gjennom søkemotorer, nettsamtaler, og hjemmesider i regi av helsemyndigheter eller organisasjoner, eller gjennom diskusjonsforum og organiserte støttegrupper. Ungdommene opplever at det å kunne være anonym senker terskelen for å bruke slike tjenester. De setter også pris på at hjelpen er lett tilgjengelig, og at kontakt på nett kan redusere stigma i minoritetsgrupper. En annen fordel er at ungdommene selv kan velge hva de vil fortelle om seg selv, og de får hjelp til å gå videre og søke mer profesjonell hjelp på andre måter enn internett. Det å få konkrete verktøy og tips til hva man selv kan gjøre for å få det bedre, blir også beskrevet som nyttig. Ungdommene er imidlertid usikre på hvordan de kan forsikre seg om at informasjonen på nettet er til å stole på.

Barn og unge med psykiske vansker kan få god informasjon og hjelp på nett og i sosiale medier. Men det er vanskelig å finne riktig innhold med god kvalitet, så tilbudet er et supplement til og ikke en erstatning for profesjonell hjelp.

I en undersøkelse blant rundt 2000 unge i Bergen var ett av spørsmålene hvem de ville spurt om hjelp via telefon, internett eller sosiale medier dersom de opplevde personlige problemer eller psykiske vansker.96 Nær venn (64 prosent), kjæreste (42 prosent) og foreldre (34 prosent) var personene som de unge mest sannsynlig ville ha søkt hjelp fra via telefon, internett eller sosiale medier. Det er også 17 prosent som antar at de ville søkt hjelp fra venner i gruppechat. Videre sier 10 prosent eller færre det er sannsynlig at de ville oppsøkt hjelpetelefon eller hjelpetjenester på nett, mens kun 5 prosent ville ha oppsøkt lukkede hjelpegrupper på sosiale medier.

8.8 Kunnskapshull

Foreløpig mangler det gode undersøkelser som kan understøtte at sammenhengen mellom bruk av sosiale medier og psykisk helse er kausal, altså at det å bruke sosiale medier forårsaker dårligere psykisk helse. Til dette trengs det studier der en og samme persons bruk av sosiale medier og psykiske helse er målt på ulike tidspunkter. I slike studier kan man undersøke retningen på en eventuell statistisk sammenheng og samtidig kontrollere for alternative forklaringer på sammenhengen.

Mye av den forskningen som foreligger, måler bruken av sosiale medier i form av hvor lenge eller hvor hyppig de bruker den. Bruk målt i varighet eller hyppighet gir ingen informasjon om innholdet, hvilke apper man bruker, hva man ser på, hvem man interagerer med, eller hvilken motivasjon man har for å bruke sosiale medier. Alle disse faktorene har sannsynligvis betydning for om sosiale medier påvirker brukernes psykiske helse. Hvis vi skal forstå hvordan sosiale medier påvirker den psykiske helsen, trengs det et høyere presisjonsnivå i forskningen. Det trengs forskning på hvordan ulike typer skjermaktiviteter og erfaringer henger sammen med ulike indikatorer på psykisk helse og velvære i ulike aldre og utviklingsnivåer.97 Det meste av den tilgjengelige forskningen er også basert på selvrapportering av både bruk av sosiale medier og psykisk helse, noe som kan være en ulempe.

Forskningen har dessuten undersøkt sammenhengen mellom bruk av sosiale medier og psykisk helse blant store grupper med ungdommer. Ungdommer er forskjellige og har ulik grad av sårbarhet. Nyere studier har vist at ungdommer responderer ulikt på sosiale medier,98 og forskning som tar høyde for slike individuelle forskjeller, vil kunne gi et bedre bilde av hvordan, og for hvem, sosiale medier er skadelig.

Videre er det meste av forskningen på sosiale medier og psykisk helse basert på at man sammenligner de med høy bruk eller en viss type bruk med de med lav eller en annen type bruk, eller at man undersøker om individers endringer i bruk henger sammen med endringer i psykisk helse. Man ser altså på individuelle forskjeller i bruk og om det har en sammenheng med psykisk helse. En annen innfallsvinkel er å undersøke hvordan bruk av sosiale medier påvirker den psykiske helsen til hele ungdomspopulasjonen. Sammenhengen mellom sosiale omgivelser og endringer i befolkningens helsetilstand kan være ulikt sammenhenger på individuelt nivå.99 Derfor er kunnskapsgrunnlaget i folkehelsevitenskap delvis forskjellig fra kunnskapsgrunnlaget for å finne årsaker til helseplager på individnivå.100 Resultatene fra observasjonsstudier som sammenligner eksponerte og ueksponerte grupper kan være unøyaktige fordi bruken av sosiale medier er så utbredt i samfunnet at den ueksponerte gruppen også kan påvirkes. Det å ikke delta på den sosiale digitale arenaen kan også ha en kostnad, og kan muligens også ha en negativ innvirkning (se omtale av dette i kapittel 7 om skjermen som sosial arena). For at vi skal få bedre kunnskap om hvordan sosiale medier påvirker ungdoms psykiske helse og trivsel, trenger vi flere store studier som følger de samme personene over tid, som bruker både subjektive og objektive målemetoder, og som måler mange ulike aspekter av sosial mediebruk. Det er også behov for flere økologiske studier.

Som beskrevet i kapittel 5 er de digitale plattformene i kontinuerlig utvikling. Dagens sosiale medier er mer interaktive og algoritmestyrt enn for bare noen få år siden. Derfor kan ikke kunnskap fra publisert forskning uten videre overføres til dagens mediesituasjon. Det vil være behov for flere studier som også kan undersøke betydningen av den enkelte unges utviklingstrinn, sosioøkonomiske status, livshendelser og personlighet.

8.9 Oppsummering

Vi har ikke et kunnskapsgrunnlag som kan gi et fullgodt svar på hvordan sosiale medier generelt påvirker unges psykiske helse. Men samlet sett viser forskningen en liten og negativ sammenheng mellom tidsbruk på sosiale medier og selvrapporterte mål på psykisk helse. Mye tyder på at sammenhengen er kompleks og at mange ulike faktorer har betydning: Hva sosiale medier brukes til, hva man eksponeres for, hva bruken eventuelt går på bekostning av, egenskaper ved plattformene, individuelle egenskaper ved den enkelte bruker samt deres sosiale kontekst.

Det er en sammenheng mellom bruk av sosiale medier og negativ kroppsoppfatning og symptomer på spiseforstyrrelse. Sosiale medier kan betegnes som et «høyrisikomiljø» som forsterker både muligheten for sammenligning, og inntrykket av at enkelte kroppsidealer er mer attraktive enn andre. Egenskapene ved sosiale medier kan bidra til at man bruker mer tid enn man ønsker, forsterke sosial sammenligning og opplevelser av stress, øke risikoen for å bli eksponert for skadelig innhold, og øke alvorlighetsgraden og omfanget av mobbing.

Vi trenger flere og bedre studier for å vite mer om sammenhengene, men det er indikasjoner på at sosiale medier kan være en av flere mulige relevante faktorer for å forstå økningen i psykiske plager hos ungdom. Det er sannsynligvis stor individuell variasjon i hvilken grad ungdom blir påvirket av sosiale medier. Studier viser for eksempel at sammenhengen mellom tid brukt på sosiale medier og psykiske plager er sterkere for jenter i overgangen til tenårene. Det er også mulig at ungdom fra familier med lavere sosioøkonomisk status er mer utsatt for negative effekter av sosiale medier, men det trengs mer forskning for å forstå dette bedre.

Samtidig kan sosiale medier bidra til positiv psykisk helse gjennom å knytte og opprettholde nære relasjoner som kan gi sosial støtte og gjennom å støtte identitetsutvikling, samt tilgang til informasjon og profesjonell hjelp.

8.10 Utvalgets vurderinger

Sammenhenger mellom bruk av sosiale medier og psykisk helse er et av de sentrale spørsmålene i debatten om skjermbruk blant barn og unge. Ulike typer innhold og funksjoner i sosiale medier, ulike personlige egenskaper, og forhold ellers i livet, er av betydning for å forstå hvordan sosiale medier kan påvirke psykisk helse og trivsel. Men i kunnskapsgrunnlaget som er gjennomgått i dette kapittelet, har vi grunnlag for å peke på noen aspekter ved sosiale medier som trolig er uheldige for ungdoms psykiske helse.

Forskning finner blant annet at sosiale medier kan ha negativ innvirkning på barn og ungdoms psykiske helse og trivsel gjennom at omfanget og alvorlighetsgraden av mobbing øker. Sosiale medier kan også forsterke tendensen til sosial sammenligning, og bidra til økt kroppspress og stress. I sosiale medier kan barn og unge eksponeres for skadelig innhold, og bruken av sosiale medier kan forstyrre søvn. Samlet sett finnes det indikasjoner på at bruk av sosiale medier kan være en av flere mulige relevante faktorer for å forstå økningen i psykiske plager hos ungdom, men det trengs flere og bedre studier for å avdekke mulige mekanismer for en slik sammenheng. Økningen i psykiske plager har blitt observert over flere tiår, og er sannsynligvis drevet av mangefasetterte endringer i ungdoms liv. Utvalget har ikke vurdert betydningen av sosiale medier vis-a-vis andre mulige årsaksfaktorer.

Unge bruker sosiale medier fordi det er morsomt, engasjerende, lærerikt og en sosial møteplass. Sosiale medier er en naturlig del av mange ungdommers liv og en viktig sosial arena. Men fordi sosiale medier er en så viktig sosial arena, kan det også innebære stress at de alltid må være tilgjengelige. Dessuten er ikke plattformene en nøytral arena. Plattformene som barn og unge bruker mest i dag, er det kommersielle selskaper som står bak. Forretningsmodellen deres innebærer at de ønsker at brukerne skal bruke mest mulig tid og bli mest mulig engasjert i innholdet. Anbefalingsalgoritmer og mekanismer som evig skrolling og autoavspilling oppmuntrer brukerne til å tilbringe mest mulig tid på sosiale medier. Det fører til at barn og unge strever med å regulere sin egen tidsbruk. Mange ungdommer rapporterer at de føler seg avhengige, og at bruken går utover andre viktige ting i livet, deriblant søvn. Dette har utvalget fått tydelige tilbakemeldinger om fra skjermbrukutvalgets ekspertgruppe av ungdom og gjennom klasseromsbesøk.

Den individualiserte opplevelsen man får i sosiale medier, styres av anbefalingsalgoritmer. Algoritmene kan gi en bedre opplevelse for brukeren, men kan også slå uheldig ut ved at man får mer ekstremt innhold som for noen kan virke skadelig. Et eksempel kan være at man viser interesse for poster om psykisk helse, noe som kan lede til selvskadingsvideoer, eller at man viser interesse for treningsvideoer og blir ledet til ekstremt innhold om hvordan man blir veldig tynn. Innhold som fremhever usunne kroppsidealer eller slankeregimer, er helt klart skadelig for unge i sårbare faser av livet.

Selv om det fortsatt er mye vi ikke vet om sosiale mediers påvirkning på ungdoms psykiske helse, mener utvalget at sosiale medier bør reguleres i større grad enn i dag. Samtidig er sosiale medier i dag en helt naturlig del av de fleste unges liv, og tiltak for å regulere bruken må finne den rette balansen mellom å beholde de positive sidene og begrense de negative.

Se kapittel 17 for utvalgets samlede gjennomgang av anbefalinger, inkludert anbefalinger knyttet til aldersgrenser og regulering av sosiale medier.