2 Utvalgets arbeid

Forstørr bilde

2.1 Innledning

I dette kapittelet beskriver vi hvordan utvalget har arbeidet for å besvare spørsmålene i mandatet. Her går vi gjennom utvalgets tolkning av mandatet, og avgrensninger og sentrale perspektiver som har ligget til grunn for arbeidet. Det brede kunnskapsgrunnlaget vi presenterer i denne utredningen, kommer fra en gjennomgang av tilgjengelig og relevant forskning, kombinert med data fra spørreundersøkelser og erfaringsbasert kunnskap, blant annet fra sektoren og fra barn og unge selv. I kapittelet går vi gjennom hvordan vi har samlet og brukt eksisterende kunnskap, og vi beskriver innsiktsarbeidet utvalget har satt i gang selv.

Utvalget har fått et bredt og omfattende mandat, og det er mange tilgrensende prosesser som berører ulike deler av mandatet. Vi går derfor til slutt gjennom noen av de mest sentrale tilgrensende strategiene, stortingsmeldingene og utredningene fra de seneste årene.

2.2 Utvalgets mandat

Mandat for offentlig utvalg som skal se på konsekvenser av barn og unges skjermbruk og foreslå tiltak (skjermbrukutvalget).

Bakgrunn

Det er behov for mer kunnskap om hvordan skjermbruk påvirker oppveksten til barn og unge. Blant annet trengs det kunnskap om hvilke konsekvenser skjermbruk har for barn og unges relasjoner til foreldre og venner, og for deres fritid, utdanning og sosiale deltagelse. Kunnskap om dette er viktig for å kunne sikre barn og unge en aktiv, deltagende og trygg oppvekst.

Barn og unges oppvekst påvirkes av de teknologiske endringene i hverdagen. Barn i alle aldre bruker tid på skjermaktiviteter, og mye av deres sosiale omgang, læring, underholdning, kreative utfoldelse, ytringer og demokratiske deltagelse foregår i ulike digitale kanaler. Ungdoms digitale mediebruk innebærer både positive og negative opplevelser og bruksområder. En økende bruk av digital teknologi både i fritiden og i skolen, som ble ekstra forsterket under koronapandemien, har gjort at mange er bekymret for hvordan barnas helse og livskvalitet påvirkes.

Debatten om en mulig sammenheng mellom økt skjermbruk, psykisk helse, ulike helseplager med mer, har økt i omfang og intensitet i 2023. Den offentlige debatten har blant annet trukket inn læringsutfordringer med skjermbruk, særlig knyttet til evnen til dybdelesing og hvordan elevene forberedes til høyere utdanning. Det har videre vært økt oppmerksomhet rundt sammenhenger mellom tidsbruk på for eksempel sosiale medier og psykisk helse. Det er stilt spørsmål om det er tidsbruken i seg selv som har eventuelle negative effekter, eller om det handler om hvordan ungdommene bruker digitale kanaler og sosiale medier, og hvor gamle barn og unge er. Dette gjør det vanskelig for foreldre, lærere og helsepersonell å gi råd og vurdere valg når det gjelder barns skjermbruk. Det gjør det også vanskelig for myndighetene å lage tiltak og regulering når det gjelder barn og unges skjermbruk. Det er derfor behov for mer kunnskap om hvilke sider ved bruken som har negativ påvirkning og hvilke som har positive effekter.

Formål med utredningen

Utvalget skal gi regjeringen et bedre kunnskapsgrunnlag om hvordan barn og unges skjermbruk i barnehage, skole og fritid påvirker helse, livskvalitet, læring og oppvekst. Videre skal utvalget, basert på kunnskapsgrunnlaget, gi innspill til politikkutvikling og gi råd om behovet for tiltak. Med skjermbruk menes både tid foran skjerm, aktiviteter barn og unge gjør på skjermen og ulike typer innhold de blir eksponert for.

Et bedre kunnskapsgrunnlag

Utvalget skal vurdere eksisterende kunnskapsgrunnlag om hvordan barn og unges skjermbruk i barnehage, skole og fritid, påvirker helse, livskvalitet, læring og oppvekst. Der utvalget eventuelt finner kunnskapshull må det vurdere om de aktivt skal innhente ny kunnskap.

I arbeidet med kunnskapsgrunnlaget skal utvalget ta hensyn til at barn og unge er ulike, bruker ulike aktiviteter og medier på ulik måte og dermed påvirkes forskjellig. Utvalget bør derfor vurdere ulik bruk, konsekvenser og sårbarhet for barn og unge og hva som kjennetegner barn og unge som profiterer på slik bruk.

Videre er det ønskelig at utvalget om mulig kan finne kunnskapsgrunnlag som skiller mellom fritidsbruk og skolebruk, samt for eksempel mobiltelefon og andre typer digitale enheter. Konsekvenser av ny teknologi som generativ kunstig intelligens bør trekkes inn i utvalgets vurderinger.

Utvalget bør innhente kunnskap

• om barn og unges skjermbruk og deres fysiske aktivitet, søvn, øyehelse og muskel og skjelettplager.

• om barn og unges skjermbruk og deres psykiske helse, herunder avhengighet, om mulig i form av lettere psykiske plager til psykiske lidelser som for eksempel angst- og depressive lidelser.

• om barn og unges skjermbruk og deres kognitive ferdigheter, som konsentrasjon, hukommelse og arbeidsminne.

• om effekter av skjermbruk på barn og unges fysiske og psykiske helse kan sees i sammenheng med funn om læringsutfordringer.

• om, og eventuelt hvordan, skjermbruk påvirker leseferdigheter og evnen til dybdelesing direkte, og indirekte gjennom effekten på psykisk og fysisk helse.

Utvalget kan også selv vurdere andre tema utvalget mener er relevante for barn og unges skjermbruk og deres fysiske og psykiske helse, læring, livskvalitet og oppvekst, for eksempel om barn blir indirekte påvirket av foreldres skjermbruk i de første leveårene og konsekvenser dette har for tilknytning og utvikling.

En kunnskapsbasert politikkutvikling og gode råd

Der utvalget avdekker at særlige utfordringer er tilstrekkelig godt dokumentert skal utvalget foreslå tiltak eller gi råd om barn og unges skjermbruk i barnehage, skole og fritid. Utvalget kan også vurdere om tiltak er nødvendig for særlig sårbare barn ut ifra et føre-var-prinsipp. Tiltakene bør være tilpasset ulike aldersgrupper, skille mellom bruk av digital teknologi i skolesammenheng og på fritiden og prioriteres i henhold til ulike risikoer.

Utvalget kan vurdere å foreslå tiltak i form av retningslinjer for barnehage- og skolesektoren, men i størst mulig grad innenfor gjeldende regelverk og med hensyn til ulike aldersgrupper.

Utvalgets forslag til tiltak bør bidra til å utvikle relevant og pålitelig vitenskapelig kunnskap om konsekvenser av skjermbruk, at identifiserte forskningshull tettes og til utvikling av god forskningsdesign på området. Utvalget bør i denne sammenheng bl.a. se hen til Medieskadelighetsutvalgets gjennomgang av eksisterende forskning.

Utvalget skal redegjøre for økonomiske, administrative og juridiske konsekvenser av tiltaksforslagene. Utvalgets forslag til endringer og tiltak skal kunne realiseres innenfor gjeldende budsjettrammer.

Avgrensning

Med barn og unge menes aldersgruppen fram til 19 år. Utvalgets mandat omfatter i utgangspunktet ikke høyere utdanning, men kan omfatte ferske studenter, og kompetansen til voksne som arbeider med barn dersom dette er relevant for god tiltaksgjennomføring.

Utvalget skal ikke vurdere endringer i diagnostisering av medfødte lidelser som for eksempel nevroutviklingsforstyrrelser. Utvalget skal gjøre seg kjent med nyere kunnskapsoppsummeringer, som for eksempel GrunnDig-prosjektet eller Folkehelseinstituttets (FHI) arbeid om å se på de mest sannsynlige årsaksforklaringene til økningen i psykiske plager blant barn og unge, og ikke replisere slikt arbeid. Videre må utvalget gjøre seg kjent med, og bygge videre på, tidligere offentlige utvalg som Personvernkommisjonen (NOU 2022: 11), Medieskadelighetsutvalget (NOU 2021: 3) og Ytringsfrihetskommisjonen (NOU 2022: 9). Regjeringen har nedsatt en interdepartemental arbeidsgruppe, som skal foreta en helhetlig gjennomgang av barns forbrukervern i digitale medier. Barne- og familiedepartementet leder denne gruppen og utvalget må gå i dialog med departementet om dette arbeidet.

Leveranse

Utvalget skal avgi sin innstilling i form av en offentlig utredning (NOU). Utvalget skal følge utredningsinstruksen og veileder for utvalgsarbeid i staten, herunder komme med forslag til alternative tiltak. Innstillingen skal leveres i to eller flere delrapporter (temanotatene og hovedinnstilling), som overleveres Kunnskapsdepartementet.

Utvalget skal jobbe åpent og transparent og innhente synspunkter utenfra som del av sitt arbeid. Barn og unge skal få alderstilpasset anledning til å medvirke til utvalgets arbeid, for eksempel gjennom et barnepanel. Det er viktig at barn og unge får medvirke fra et tidlig tidspunkt i prosessen og medvirkningen skal være god og reell. Utvalget skal også ha en referansegruppe som inkluderer representanter fra foreldre, skoleeiere, lærere, utdanningsinstitusjonene og sentrale aktører innen helse og oppvekst, og legge til rette for gode arenaer for utadrettet dialog. Videre må utvalget utveksle erfaringer med relevante miljøer nasjonalt og internasjonalt.

Utvalget skal selv vurdere behovet for å engasjere ytterligere ekspertise i arbeidet. Eventuelle rapporter utvalget bestiller som del av sitt arbeid skal være offentlig tilgjengelige for allmennheten, og bør primært publiseres fortløpende.

Utvalget skal ta opp spørsmål om tolking eller avgrensing av mandatet med Kunnskapsdepartementet. Kunnskapsdepartementet stiller et sekretariat til disposisjon for utvalget. Utvalget skal levere en delrapport i form av 2–5 temanotater, som ikke inngår i NOU-serien, innen 15.12.2023. Temanotatene skal omtale kunnskapsgrunnlag som er særlig relevant for ungdom 5.–10. trinn, og er relevant som grunnlag for Kunnskapsdepartementets arbeid med en stortingsmelding om denne aldersgruppen i skolen. Temanotatene skal også omtale kunnskapsgrunnlag som er relevant for meldingsarbeidet med trygg digital oppvekst etter nærmere dialog med Barne- og familiedepartementet. Utvalgets endelige anbefalinger skal avleveres til Kunnskapsdepartementet innen 1.11. 2024

2.3 Utvalgets medlemmer

Skjermbrukutvalget ble oppnevnt av Kongen i statsråd 2. juni 2023 med følgende medlemmer:

• Robert Steen, utvalgsleder

• forsker Niamh Ní Bhroin (Universitetet i Agder)

• professor Siv Therese Måseidvåg Gamlem (Høgskulen i Volda)

• forsker Christer Hyggen (OsloMet)

• professor Mari Hysing (Universitetet i Bergen)

• professor Steinar Krokstad (NTNU)

• professor Anne Mangen (Universitetet i Stavanger)

• seniorforsker Jens Christoffer Skogen (Folkehelseinstituttet)

• universitetslektor Torstein Unstad (UiT Norges arktiske universitet)

• professor Lars Wichstrøm (NTNU), fratrådt 31. juli 2024

Utvalgets sekretariat har vært ledet av Tove Laurhammer Tennbakk i perioden fra oppstart, og Sara With Skaar og Ragnar Nesvåg (fra oktober) har vært medlemmer av sekretariatet i hele perioden. Maiken Patricia Ek var medlem av sekretariatet fram til april 2024, og Benedicte Bergseng var medlem av sekretariatet fram til juni 2024. Kristine Sevik har vært medlem av sekretariatet fra mai 2024 og ut utvalgsperioden. Gunnhild Johnsen Hjetland var medlem av sekretariatet fra juni 2024 og til og med september 2024. Helle Kristin Jensen fra Kunnskapsdepartementet har vært administrativ støtte for sekretariatet i hele perioden.

2.4 Utvalgets tolkning av mandatet

I mandatet er skjermbrukutvalget bedt om å se på hvordan skjermbruk påvirker barn og unges helse, oppvekst og trivsel i barnehagen, skolen og på fritiden. Utvalget er glad for at mandatet er bredt, og at vi dermed kan se barn og unges skjermbruk i sammenheng.

Utvalget vil påpeke at forståelsen av barn og unges helse, oppvekst og trivsel ikke kan begrenses til skjermbruk og tilstedeværelse på digitale arenaer. Det er også andre arenaer og aspekter i livene deres, og andre utviklingstrekk i samfunnet, som har stor betydning. I kapittel 3 har utvalget derfor gått gjennom utviklingstrekk som kan bidra til å forklare dagens oppvekstforhold og belyse hva barndom og ungdomstid innebærer i dag.

En skjerm er heller ikke bare en skjerm. Vi har derfor vært opptatt av å få frem nyansene i det som går under betegnelsen «skjermbruk». Hvordan teknologien brukes, hva den brukes til, når den brukes, og hvem den brukes med, er ofte vel så viktig som tidsbruk og egenskaper ved skjermene i seg selv. Ofte er også begrepet skjerm for enkelt og snevert når vi skal belyse temaene i mandatet. I skoler og barnehager kan for eksempel digital teknologi som prosjektorer, digitale lydmedier og verktøy for tekst til tale være relevante. Et utvidet skjermbegrep bidrar til at utvalgets funn og anbefalinger kan være mer relevante for fremtiden, når andre grensesnitt og andre enheter kan bli mer dominerende. I noen sammenhenger har vi også tatt med andre former for digital teknologi i utredningen, særlig i kapitlene om skolen og barnehagen. Likevel har utvalget valgt å bruke begreper som skjerm, skjermbruk og skjermtid, i tråd med mandatet og med begrepsbruken i den offentlige debatten om temaet.

Mandatet til utvalget går ikke inn på teknologien og de økonomiske drivkreftene bak barn og unges skjermbruk. Utvalget mener likevel det er avgjørende for å svare på mandatet å forstå og belyse mekanismene som ligger bak plattformene og dataspillene som barn og unge bruker så mye av tiden sin på, og dette er et sentralt perspektiv i utredningen.

Foreldrenes grensesetting, holdninger til skjermbruk og foreldrenes egen skjermbruk kan også påvirke barnas skjermbruk og oppvekst. Utvalget har derfor valgt å utvide utredningsarbeidet ved å ta inn dette aspektet der det er særlig relevant. Det gjelder for eksempel de yngste barna. For de aller yngste barna vil foreldrenes skjermbruk også være barnas skjermbruk, og utvalget har blant annet sett på om og hvordan foreldres skjermbruk i barnas første leveår påvirker tilknytning og utviklingen til barna. Vi bruker ordet «foreldre» som samlebetegnelse på foreldre, foresatte og andre som i praksis har ansvaret for barnet i denne utredningen.

Utvalget er bedt om å gi regjeringen et bedre kunnskapsgrunnlag om hvordan barn og unges skjermbruk i barnehagen, skolen og på fritiden påvirker helse, livskvalitet, læring og oppvekst. Folkehelseinstituttet (FHI) beskriver livskvalitet som en samlebetegnelse på både subjektive og objektive aspekter.1 Den subjektive livskvaliteten handler om hvordan livet oppleves for den enkelte, og omfatter vurderinger både av livet som helhet og av sentrale livsarenaer (som tilfredshet med samliv, økonomi og arbeidssituasjon), av fungering i det daglige (som mestring og mening) og av positive og negative følelser (som glede og tristhet). Den objektive livskvaliteten handler om sentrale sider ved livssituasjonen – som frihet, trygghet, helse, fellesskap og muligheter for selvutvikling. Fordi begrepet livskvalitet er så bredt, har utvalget ikke brukt begrepet i utredningen, men det vil i praksis dekkes av de aspektene ved barn og unges liv som utredningen omhandler (inkludert helse, læring og oppvekst).

2.5 Avgrensninger

Som vi går gjennom i avsnitt 2.10, er det mange stortingsmeldinger, strategier og utredninger som grenser til skjermbrukutvalgets mandat.

Datainnsamling og markedsføring i skolen samt barns forbruker- og personvern er behandlet av personvernkommisjonen2 og av ekspertutvalget om digital læringsanalyse.3 Det er også nedsatt en interdepartemental arbeidsgruppe som skal gjennomgå barns forbrukervern. Utvalget har derfor ikke gått dypt inn i problemstillinger knyttet til markedsføring, forbrukervern og personvern.

Utvalget har ikke gått dypt inn i hvordan digitalisering og skjermbruk påvirker rammene for barn og unges ytringsfrihet. Utvalget har ikke sett på norske barn og unges bruk av nyhets- og aktualitetsinnhold, eller mediepolitiske problemstillinger knyttet til hvilket norsk og samisk innhold barn og unge har tilgang til. Ytringsfrihetskommisjonen4 har levert en grundig gjennomgang av status for ytringsfrihet i Norge, også for barn og unge. Der det er relevant, henviser utvalget til kommisjonens utredning.

Bruk av ulike digitale enheter kan påvirke norske barn og unges ferdigheter i språk. Ettersom skjermbruk, for eksempel dataspill, ofte foregår på engelsk, har noen vært bekymret for hva det gjør med ferdigheter i norsk og samisk. Men utviklingen kan også gi bedre ferdigheter i engelsk, som kan være en positiv side ved skjermbruken. For samiske barn og unge, eller for nasjonale minoriteter, kan nye digitale språkverktøy og utviklingen innenfor kunstig intelligens ha både negative og positive sider for minoritetsspråkene. Det samme gjelder for barn og unge som ikke behersker norsk så godt. Selv om skjermbruk og sammenheng med språkutvikling for de yngste barna er omtalt i kapittel 11, har ikke skjermbrukutvalget utredet konsekvenser for minoritetsspråk eller andre språkpolitiske problemstillinger og tiltak.

Mandatet åpner for at utvalget kan gå inn i forskning på skadelig innhold, for eksempel pornografisk og seksualisert innhold, voldsinnhold og så videre. Selve innholdet som barn og unge får tilgang til gjennom skjermen, kan selvfølgelig ha stor betydning for hvordan barn og unges helse, livskvalitet og oppvekst påvirkes. Det er omtalt der det er relevant. Skjermbrukutvalget har ikke gått inn i skadelighetsbegrepet og juridiske spørsmål knyttet til dette, ettersom dette temaet er dekket grundig gjennom medieskadelighetsutvalgets utredning.5 Utvalget har bygget på dette arbeidet der det er relevant.

Barn og unge er ikke bare konsumenter eller mottagere av innhold. De er også i stor grad produsenter og aktive deltagere i det digitale. Noen ganger er det barn og unge selv som står for det skadelige innholdet, for eksempel når det gjelder mobbing, og digitale plattformer kan være en arena for mange farlige situasjoner fordi det er en plattform for kontakt med andre. Dette er et relevant perspektiv i utredningen. Noen ganger kan denne typen bruk av skjerm også innebære ulovlige handlinger. Utvalget besitter ikke juridisk kompetanse, og strafferettslige tiltak er ikke utredet av skjermbrukutvalget. Derfor har vi avgrenset arbeidet mot former for ulovlig innhold eller bruk av sosiale medier til ulovlige handlinger, for eksempel hatefulle ytringer (i strafferettslig forstand), digital vold, digitale overgrep og spredning av nakenbilder av barn og unge.

For øvrig kommer vi inn på enkelte andre avgrensninger i temakapitlene.

2.6 Utvalgsmøtene

Utvalgets arbeid har vært organisert i ti utvalgsmøter. Av disse har sju vært fysiske møter som har vært avholdt over to møtedager.

I første møte ble utvalgsmedlemmene kjent og diskuterte mandatet. Deretter fulgte fire møter som var tematisk organisert, og der utvalget inviterte en rekke relevante innledere. De siste fem møtene diskuterte utvalget primært tekstutkast og anbefalinger og tiltak. Nedenfor følger en oversikt over personer som har vært invitert til å holde innlegg i utvalgsmøtene:

• professor Naomi S. Baron (American University, Washington DC) om lesing, skriving og kunstig intelligens (digitalt innlegg)

• professor Audrey van der Meer (NTNU) om skjermbruk hos småbarn (null til tre år): hjernen, motorikk og kognisjon

• direktør Mari Velsand (Medietilsynet) om Medietilsynets arbeid og barn og unges digitale hverdag

• professor Sonia Livingstone (London School of Economics and Political Science) om konsekvenser av barn og unges skjermbruk (digitalt innlegg)

• Khalid Ezat Azam (tidl. Universitetet i Oslo) om hvordan nordiske foreldre setter grenser og engasjerer seg i barn og unges dataspilling

• Marie Lunde (Ungdom og Fritid) om inkluderende datakultur

• Mathias Jørgensen (Hyperion) om norsk datakultur – fritid og frivillighet

• professor Mark D. Griffiths (Nottingham Trent University) om dataspill og avhengighet (digitalt innlegg)

• forsker Geir Scott Brunborg (FHI) om sannsynlige årsaksforklaringer til økningen i psykiske plager blant barn og unge

• forsker Amy Orben (University of Cambridge, UK) om hvordan sosiale medier påvirker tenåringers psykiske helse (digitalt innlegg)

• Kjartan Sverdrup (TikTok) holdt innlegg og deltok i diskusjon om sosiale medier og psykisk helse

• Tine Austevoll Jensen, Joe Bergan og Sondre Ronander (Google) holdt innlegg og deltok i diskusjon om sosiale medier og psykisk helse

• Marianne Neraal (Meta) holdt innlegg og deltok i diskusjon om sosiale medier og psykisk helse

• Cees van Koppen (Snap Inc.) holdt innlegg og deltok i diskusjon om sosiale medier og psykisk helse

• førsteamanuensis Sanna Erika Forsström og førsteamanuensis Morten Bergsten Njå (Universitetet i Stavanger) om prosjektet GrunnDig – Digitalisering i grunnopplæring: kunnskaper, trender og framtidig forskningsbehov

• forsker Anders Bakken (NOVA/OsloMet) om elevprofiler i ungdomsskolen, endringer over tid og mulige forklaringer på utviklingstrekk

• professor Sten Ludvigsen (Universitetet i Oslo) om forholdet mellom kultur og kognisjon: bruk av digitale læremidler og åpne informasjonsressurser

• Trond Ingebretsen (Oslo kommune) om Oslo kommunes løsninger for å bidra til lærerik, sikker og trygg bruk av digitale læremidler og digitale læringsressurser i Oslo-skolen

• Merete Iversen Ludmann (Hole kommune) om lokale digitaliseringsstrategier, innkjøp og trygge enheter, og lærernes metodefrihet

• professor Maryanne Wolf (University of California, Los Angeles) om hvordan digital teknologi kan påvirke konsentrasjon, kritisk tenkning og evne til dybdelæring og -lesing (digitalt innlegg).

• Siri Sjøgren Selmer om foreldreoppropet for mindre skjermbruk i barneskolen

• Maja Lunde og Christer Veland Aas (uavhengig nettverk for trygg digitalisering) om foreldreundersøkelse om digitalisering av grunnskolen

• Ståle Sand Kalkvik (leder i Foreldreutvalget for grunnopplæringen) om spørreundersøkelse til foreldre om digitalisering i skolen.

• direktør Malin Rygg (Tilsynet for universell utvikling av IKT) om tilsynet med skolesektoren: Den digitale skolen – kan alle delta på like vilkår?

• professor Marte Blikstad Balas (Universitetet i Oslo) om hvorvidt digitale læremidler og læringsressurser bidrar til læring, tilpasset opplæring og økt motivasjon

• professor Trude Hoel (Universitetet i Stavanger) om Sprell-prosjektet i barnehager

• professor Janne von Koss Torkildsen (Universitetet i Oslo) om prosjektet Kaptein Morf i skolen

• professor Hans Christian Arnseth (Universitetet i Oslo) om digital teknologi og livsmestring i fremtidens skole (DigiLiv)

• Ingrid Oos Hove og Ann Krisin Drevdal (Gyldendal) om erfaringer med å utvikle trykte og digitale læremidler

• professor Elisabeth Staksrud (Universitetet i Oslo) om medieskadelighet, barns rettigheter og regulering

• Audun Aagre og Maria Grande (Medietilsynet) om arbeidet med trygg digital oppvekst, og muligheter i forordningen for digitale tjenester (DSA) og hva vi kan gjøre for å sikre bedre alderstilpasset design

• Anna Bachmann (Mediemyndigheten) og Helena Frielingsdorf Lundqvist (Folkhälsomyndigheten) presenterte rapporten «Digitale medier och barns och ungas hälsa – En kunskapssammanställning»

I ett av møtene var utvalget også på besøk på Bogstad barneskole for å få et innblikk i den digitale skolehverdagen. Utvalg og sekretariat fikk besøke klasser på 4. til 7. trinn og snakke med elevene, lærerne og skoleledelsen. Skolen ble foreslått av Oslo kommune. Sekretariatet til utvalget har også besøkt flere skoler hvor de i hovedsak har snakket med elevene. Se mer detaljer om besøkene i 2.9.2.

I et annet utvalgsmøte deltok utvalget i et fagseminar arrangert av Medietilsynet om hvordan vi kan hindre utenforskap i dataspill.6 I seminaret belyste ulike innledere positive og negative sider ved dataspill og dataspillkultur.

I forbindelse med arbeidet med temanotatene ble også Kunnskapsdepartementet og Barne- og familiedepartementet invitert til et utvalgsmøte for å presentere stortingsmeldingene som utvalget skulle levere notatene inn til. Sekretariatet hadde også et møte med prosjektgruppen for regjeringens leselyststrategi i mars 2024.

2.7 Kartlegging av forskning

2.7.1 Metode for gjennomgang av forskning

Utvalget ønsker å bidra til å nyansere debatten med mer kunnskap om hvordan og når skjermer kan være positive bidrag til en aktiv, deltagende og trygg oppvekst, og når (og for hvem) de kan ha negative følger. Utvalget har derfor hatt som mål å legge et bredt kunnskapsgrunnlag ut fra ulike fagfelt og perspektiver, som kan bidra til en bedre debatt om skjerm og skjermbruk for barn og unge i fremtiden.

Skjermbrukutvalget skal i tråd med mandatet utrede hvordan barn og unges skjermbruk i barnehagen, på skolen og på fritiden påvirker helse, livskvalitet, læring og oppvekst. I arbeidet har det blitt klart at det meste av tilgjengelig forskning ikke er gjort på en måte som gjør det mulig å svare på spørsmålet om skjermbruk påvirker helse, livskvalitet, læring og oppvekst. Ordet «påvirker» innebærer en antagelse om at skjermbruk er en årsaksfaktor. Å påvise en enkelt årsaksfaktor krever at man har et design med gjentatte målinger og der andre mulige påvirkninger holdes mest mulig stabilt. Slike «eksperimentelle» design er det få eksempler på i forskningslitteraturen om skjermbruk, og slike studier er også vanskelige å gjennomføre. Det vanligste er såkalte tverrsnittstudier som bare gir et øyeblikksbilde av skjermbruk og sammenheng med andre aspekter målt på samme tid.

Utvalget har stilt høye krav til kvaliteten på forskningen som er omtalt. Innenfor forskning på barn og unges helse og utvikling har vi tatt med fagfellevurderte studier og artikler, og vi har i størst mulig grad basert oss på metaanalyser og systematiske litteraturgjennomganger der de finnes. Denne typen studier ligger på topp i den såkalte «evidenspyramiden» og innebærer å bruke en systematisk og tydelig fremgangsmåte for å finne, velge ut, vurdere og oppsummere all forskning om et definert forskningsspørsmål. Der det er hensiktsmessig, har vi supplert med resultater fra enkeltstudier. I tekstboks 2.1 nedenfor forklarer vi hva som kjennetegner de ulike typene studier, og hvilke begreper vi har brukt for å beskrive disse studiene på en enklere måte i utredningen.

I forskning på skole har vi også brukt systematiske kunnskapsoppsummeringer og oversiktsartikler, og supplert med enkeltstudier der det er relevant. Ettersom skolesystemene er så forskjellige fra land til land, har det vært viktig å supplere med nyere norsk og nordisk forskning. Da det ikke finnes mange metaanalyser eller litteraturgjennomganger av bruk av digital teknologi i barnehagen, består forskningen vi omtaler, for det meste av enkeltstudier som er gjennomført i Norden. Disse studiene gir et godt innblikk ettersom barnehagemodellen i Norge og Norden skiller seg fra andre land.

2.7.2 Ekstern kunnskapsinnhenting

I mandatet ble utvalget bedt om å utveksle erfaringer med relevante miljøer nasjonalt og internasjonalt. I Sverige har det parallelt med skjermbrukutvalgets arbeid pågått et prosjekt i regi av Folkhälsomyndigheten i samarbeid med Mediemyndigheten. I september 2024 leverte de rapporten Digitale medier och barns och ungas hälsa – En kunskapssammanställning – Folkhälsomyndigheten.7 Rapporten var grunnlaget for Folkhälsomyndighetens råd til den svenske befolkningen om barn og unges bruk av digitale medier.8 Skjermbrukutvalget har samarbeidet tett med den svenske prosjektgruppen, særlig om kartlegging av forskning på skjermbruk og ulike helseeffekter. Det ble avtalt en arbeidsdeling der skjermbrukutvalget gjennom et oppdrag til FHI leverte to paraplyoversikter om 1) fysisk helse, målt som muskel- og skjelettplager, hodepine og øyehelse,9 og 2) emosjonell, kognitiv og motorisk utvikling.10 Folkhälsomyndigheten leverte paraplyoversikter om psykisk helse, relasjoner, søvn og fedme og fysisk aktivitet.11 Mer informasjon om metode og resultater fra paraplyoversiktene finnes i rapportene.

Utvalget har også hatt et samarbeid med Kunnskapssenter for utdanning ved Universitetet i Stavanger, som har bistått utvalget med enkelte søk og oppsummeringer på skolefeltet. De leverte også en rapport til utvalget om digital teknologi i matematikk- og naturfagundervisning.12

For å oppsummere forskning på digital teknologi i barnehagen bestilte utvalget en rapport fra førsteamanuensis Maria Fredriksson ved Universitetet i Stavanger.13 Hensikten med oppdraget var å undersøke effekter, sammenhenger og konsekvenser av bruk av digital teknologi i barnehagen. Mer informasjon om metode og resultater finnes i rapporten.

I tillegg har sekretariatet løpende kartlagt og oppsummert grå litteratur, nasjonal statistikk, spørreundersøkelser og relevant forskning.

2.8 Temanotater

I mandatet ble utvalget bedt om å levere en delrapport i form av to til fem temanotater innen 15. desember 2023. Temanotatene skulle omtale kunnskapsgrunnlag som var særlig relevante for ungdom fra 5. til 10. trinn, og som var relevante som grunnlag for Kunnskapsdepartementets arbeid med en stortingsmelding om denne aldersgruppen i skolen. Utvalget ble også bedt om å omtale kunnskapsgrunnlag som var relevante for meldingsarbeidet med trygg digital oppvekst etter nærmere dialog med Barne- og familiedepartementet.

Som svar på mandatet leverte utvalget to temanotater den 15. desember 2023. Det ene temanotatet handler om konsekvenser av skjermbruk for utvikling, psykisk helse og søvn hos de yngste barna fra null til fem år.14 Det andre temanotatet handler om fire ulike dagsaktuelle temaer om skjerm i skolen: hvordan skjerm påvirker undervisningspraksis, hvordan skjermbruk kan påvirke elevenes lese- og skriveferdigheter, og konsekvenser av mobilbruk i skolen.15 Temanotatene er tilgjengelige i sin helhet på skjermbrukutvalget.no, og hovedkonklusjonene er også oppsummert i denne utredningen.

2.9 Medvirkning og innspill

Medvirkning fra berørte grupper har vært viktig i utvalgets arbeid. I mandatet er utvalget bedt om å innhente synspunkter utenfra. Både barn og unge og representanter fra foreldre, skoleeiere, lærere, utdanningsinstitusjoner og sentrale aktører innen helse og oppvekst har fått anledning til å medvirke til utvalgets arbeid, i tråd med mandatet.

Erfaringsbasert kunnskap er en viktig del av kunnskapsgrunnlaget vi legger frem. Dette er et viktig supplement til gjennomgangen av forskning, statistikk og brukerundersøkelser. Spesielt er det viktig i et tema som skjermbruk, der utviklingen går raskt og forskningen henger etter.

Barn og unge har rett til å medvirke om saker som angår dem, og deres meninger skal tillegges vekt i samsvar med alder og modenhet ifølge Norges grunnlov og FNs barnekonvensjon. For utvalget har dette vært et førende prinsipp. Skjermbruk er en stor del av barn og unges hverdag, og tiltak og anbefalinger som regulerer skjermbruken, kan derfor ha stor innvirkning på livene deres. Derfor mener utvalget at det er spesielt viktig med god og reell medvirkning. Barn og unges medvirkning i utformingen av råd og tiltak er også viktig for å sikre tillit og etterlevelse.

I utvalgets arbeid har vi prioritert å snakke med barn og unge selv. Totalt har vi snakket med 75 barn og unge i alderen 9 til 18 år gjennom innsiktsarbeidet vårt. På grunn av kapasitet og av personvernhensyn har vi ikke snakket med barn under ni år. Utvalget ønsket i utgangspunktet å snakke med skoleledere og lærere på skolene der vi gjennomførte klasseromsbesøkene. På grunn av kapasitetsutfordringer i skolene var det kun skolelederen og lærerne på én av skolene som hadde anledning til å snakke med utvalget. Utvalget har ellers ikke prioritert egne prosesser for å snakke med foreldre eller lærere. Foreldre- og lærerstemmen dekkes godt av eksisterende kunnskap fra spørreundersøkelser, forskningsprosjekter, foreldregruppene som er invitert til utvalgsmøte, og foreldreutvalgene og lærerorganisasjonene i referansegruppen. Medietilsynet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har også nylig gjennomført samtaler med foreldre om skjermbruk.

Referansegruppen og ekspertgruppen av ungdom har påvirket prioriteringene til utvalget, hvilke temaer som er med i utredningen, hvilke tiltak vi har vurdert og hvordan vi har vurdert dem. Utvalget har derfor ønsket å særlig løfte frem kunnskap og innsikt vi har fra disse gruppene i utredningen. Derfor har relevante kapitler egne tekstbokser som oppsummerer innsikten fra disse gruppene. Boksene fra ekspertgruppen av ungdom er supplert med innsikt fra klasseromsbesøk. Andre relevante enkeltstående innspill fra møter og nettsiden til utvalget er beskrevet i egne avsnitt i de aktuelle temakapitlene.

Utvalget ønsker å rette en stor takk til alle som har bidratt til arbeidet vårt. Spesielt vil vi takke skjermbrukutvalgets ekspertgruppe av ungdom, som har brukt sine helger og ettermiddager (noen med lang reisevei) på å gi oss verdifulle innspill.

Nedenfor blir de ulike medvirkningsprosessene i utvalgtes arbeid gjennomgått i større detalj.

2.9.1 Skjermbrukutvalgets ekspertgruppe av ungdom

Mandatet presiserer at barn og unge skal få alderstilpasset anledning til å medvirke til utvalgets arbeid, for eksempel gjennom et barnepanel. Det er presisert at det er viktig at barn og unge får medvirke fra et tidlig tidspunkt i prosessen, og at medvirkningen skal være god og reell.

Utvalget har nedsatt en ekspertgruppe av ungdom. Ekspertgruppen består av 14 medlemmer mellom 12 og 18 år fra de fleste fylker i landet og representerer et mangfold blant annet i alder, kjønn, etnisitet, bosted og funksjonsevne. Alle deltagerne er rekruttert fra andre ungdomspaneler, men representerer seg selv. Ekspertgruppen er ikke representativ for all ungdom, men gir oss et viktig innblikk i unges oppfatninger.

Ekspertgruppen av ungdom sikrer en bredere og mer gjennomgående medvirkning enn enkeltstående innspill. De har fulgt arbeidet gjennom utvalgsperioden og vært aktivt involvert i flere faser av utvalgsarbeidet. I løpet av utvalgets arbeid har vi hatt fire møter med ekspertgruppen: to fysiske møter i Oslo og to digitale møter. Det første møtet ble gjennomført digitalt i november 2023. Da ga ekspertgruppen innspill om mandatet og hvilke temaer de synes det var viktig at vi la vekt på i arbeidet. I det andre møtet i februar 2024 møttes ekspertgruppen fysisk i Oslo, der vi hadde en heldags workshop hvor vi fikk et innblikk i ungdommenes ønskesituasjon og hovedutfordringer ved skjermbruk i dag. Det tredje møtet ble også gjennomført fysisk i Oslo i juni 2024. Formålet var da å gå dypere inn i hovedutfordringene som ble stemt frem i møtet før. Ekspertgruppen spesifiserte utfordringene nærmere og foreslo og vurderte ulike tiltak. I det siste digitale møtet i september 2024 ga ekspertgruppen innspill og godkjente tekstboksene som er lagt inn i utredningen. De ga også tilbakemeldinger på de ulike tiltakene som utvalget vurderte. I etterkant av møtene har ekspertgruppen også gitt innspill til rådene utvalget har utarbeidet til barn og unge.

2.9.2 Klasseromsbesøk

For å få et bredere mangfold og større representativitet ønsket utvalget å snakke med flere barn og unge utover ekspertgruppen av ungdom. Vi valgte derfor å ta kontakt med skoler for å ha gruppesamtaler med elevene i en eller flere klasser. Årsaken til at vi ville snakke med hele klasser, var at vi ville sikre en bredde og ikke bare snakke med den elevgruppen som frivillig melder seg på slike opplegg. Vi ønsket også å reise til ulike steder i landet for å kunne snakke med barn og unge fra byer, bygder og tettsteder.

For å få innsikt i barn og unges tanker og meninger om skjermbruk, utarbeidet vi et samtaleopplegg i samarbeid med Christian G. Falch. Falch har erfaring med innsiktsarbeid med barn og unge om forholdet deres til teknologi og hvordan den påvirker dem. Han har blant annet hatt et lignende oppdrag for Personvernkommisjonen. Opplegget besto av fem oppgaver og tilhørende gruppesamtaler innenfor flere tematikker i mandatet vårt. Samtalene ble gjennomført i grupper på seks til åtte elever, og hver samtale varte i litt over en time. Samtalene ble alderstilpasset.

Vi besøkte fire skoler fordelt mellom Innlandet, Finnmark og Vestland fylker. To av skolene var barneskoler, en var ungdomsskole og en var en videregående skole hvor vi snakket med elever fra både studiespesialisering og yrkesfag. Til sammen snakket vi med 61 elever fra 4. trinn til vg2. Innsikten fra klasseromsbesøkene er innarbeidet i tekstboksene i kapitlene.

2.9.3 Referansegruppen

Ettersom utvalget i all hovedsak består av forskere, har det vært viktig for utvalget å involvere representanter fra sektorene som sitter på mer erfaringsbasert kunnskap. Mandatet er bredt og dekker flere sektorer i samfunnet. Referansegruppen består av 21 organisasjoner som representerer foreldre, skoleeiere, lærere, utdanningsinstitusjoner, ungdomsorganisasjoner og sentrale aktører innen helse og oppvekst. Se en fullstendig liste nedenfor.

Utvalget har hatt fire møter med referansegruppen i tidsrommet fra oktober 2023 til september 2024. I det første møtet fikk hver organisasjon anledning til å gi innspill til temaer og perspektiver innenfor utvalgets mandat som organisasjonene var særlig opptatt av. I det andre og tredje referansegruppemøtet drøftet organisasjonene hvilke positive og negative konsekvenser skjermbruk kan ha for barn og unge på ulike områder, og ga innspill til mulige tiltak. I det siste møtet ga medlemmene i referansegruppen tilbakemeldinger på tiltak som utvalget vurderte.

Organisasjoner i referansegruppen:

• Barneombudet

• Barnelegeforeningen

• Fagforbundet

• Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG)

• Foreldreutvalget for barnehager (FUB)

• Norsk Lektorlag

• Elevorganisasjonen

• Landsgruppen for helsesykepleiere

• Mental Helse Ungdom

• Nasjonalforeningen for folkehelsen

• Unge funksjonshemmede

• Norsk psykologforening

• Skolelederforbundet

• Skolenes landsforbund

• Skoleeier – Hole kommune(oppnevnt av kommunesektorens organisasjon (KS))

• Skoleeier – Vestfold og Telemark (oppnevnt av KS)

• Skoleeier – Oslo kommune (oppnevnt av KS)

• Utdanningsforbundet

• Universitets- og høgskolerådet, Høgskulen på Vestlandet

• Universitets- og høgskolerådet, Universitetet i Sørøst-Norge

• Virke

I tillegg ble Sametinget, Private barnehagers landsforbund og Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner spurt om de ville delta i referansegruppen, men disse takket nei eller svarte ikke.

2.9.4 Øvrige innspill

Utover referansegruppen, ekspertgruppen av ungdom og klasseromsbesøk har vi fått inn andre mer enkeltstående innspill i utvalgsarbeidet. Utvalget har en nettside hvor vi har fått inn innspill fra enkeltpersoner og fra organisasjoner. Organisasjoner som har gitt skriftlige innspill, er Abelia, Actis, Barnevakten, Climbr, Forbrukerrådet, Lightup Norway, Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening og Redd Barna. Innspillene er publisert på skjermbrukutvalget.no.

Utvalget eller utvalgets sekretariat har også hatt møter med andre aktører i forbindelse med kunnskapsinnhenting og for å få oversikt over tilgrensende prosesser og igangsatte offentlige tiltak. Møter er avholdt med Redd Barna, Sametinget, DigiUng-samarbeidet, Helsedirektoratet, Medietilsynet og Bufdir.

I tillegg ble det avholdt et møte med stipendiat og nevropsykolog Einar Aasen Tryti (Ahus/RBUP) og psykologspesialist Kjersti Lohne (Sunnaas sykehus) angående mulig sammenheng mellom skjermbruk og utvikling av autisme. Disse har også levert skriftlige innspill som er publisert på utvalgets nettsider.

2.10 Tilgrensende arbeider

Det er mange arbeider som grenser til skjermbrukutvalgets mandat, og som skjermbrukutvalget delvis bygger videre på. I det følgende beskrives kort noen av de mest relevante utredningene, stortingsmeldingene og strategiene som regjeringen har lagt fram de siste årene. Listen er ikke uttømmende.

Ditt personvern – vårt felles ansvar – Tid for en personvernpolitikk (NOU 2022: 11)

Personvernkommisjonen har utredet den samlede situasjonen for personvernet i Norge, og trukket frem de viktigste utfordringene og utviklingstrekkene.16 Kommisjonen har blant annet kartlagt personvernutfordringer og konsekvenser samt foreslått tiltak innen den offentlige forvaltningen, justissektoren, skole- og barnehagesektoren og forbrukersektoren. Utvalget bestilte en rapport fra Kommunesektorens organisasjon (KS) om blant annet dataflyt, plattformløsninger, omfang av applikasjoner og digitale ressurser som er i bruk i skolen.

I kapittel 8 drøfter personvernkommisjonen hvordan digitaliseringen av skole- og barnehagesektoren har skjedd på bekostning av barns personvern. Kommisjonen konkluderer blant annet med at det er behov for en profesjonalisering og sentralisering av risikovurderinger og testing av digitale løsninger som man vurderer å bruke i skoler og barnehager. Personvernkommisjonen anbefaler derfor at det opprettes et nasjonalt kompetanse- og testmiljø for å bistå kommunene med å håndtere personvernutfordringer. Videre mener kommisjonen at det bør opprettes en nasjonal tjenestekatalog for digitale læringsmidler, som også inneholder personvernvurderinger kommunene og skolene kan ta utgangspunkt i når de skal velge digitale tjenester. I tillegg ønsker personvernkommisjonen at det innføres strakstiltak som kan begrense kommersiell utnyttelse av elevenes personopplysninger og redusere reklamepresset i tjenestene skolene bruker i undervisningen.

En åpen og opplyst offentlig samtale – Ytringsfrihetskommisjonens utredning (NOU 2022: 9)

Ytringsfrihetskommisjonen (YKOM) har utredet de sosiale, teknologiske, juridiske og økonomiske rammene for ytringsfrihet i dagens norske samfunn.17 Utredningen gir en rekke anbefalinger til tiltak for å styrke en åpen og opplyst offentlig samtale. Utredningen går lite inn på barn og unge, men inneholder blant annet en overordnet oppsummering av forskning på mulige skadeeffekter ved sosiale medier og sosiale mediers effekt på psykisk helse.

Kapittel 7 og 8 tar for seg henholdsvis internett som infrastruktur for ytringsfriheten, og ansvar for ytringer på internett. Her beskrives blant annet plattformenes moderering og egenregulering, som kan ha relevans for å beskytte barn og unge mot skadelig og ulovlig innhold på plattformene. Kommisjonen beskriver også hovedprinsippene for plattformenes ansvar for innhold.

Barneliv foran, bak og i skjermen – Utvalg for beskyttelse av barn og unge mot skadelig medieinnhold – med særlig vekt på pornografisk og seksualisert innhold (NOU 2021: 3)

Medieskadelighetsutvalget fikk blant annet i oppdrag å kartlegge og sammenstille eksisterende kunnskap om skadevirkningene av eksponering for ulike typer medieinnhold.18 For å utføre dette oppdraget i mandatet bestilte medieskadelighetsutvalget en ekstern litteraturgjennomgang av nyere forskning på medieeffekter knyttet til barn og unges mediebruk, som ble gjennomført av et av medlemmene i skjermbrukutvalget, Niamh Ní Bhroin. Utvalget skulle også kartlegge omfanget av barns egen produksjon, publisering og deling av seksualiserte bilder (eller annet skadelig eller alvorlig skadelig innhold) på elektroniske plattformer og vurdere skadevirkninger av slik aktivitet.

Videre skulle utvalget skissere muligheter for økt beskyttelse av barn mot skadevirkninger av eksponering for innhold på elektroniske medieplattformer. Utvalget skulle først og fremst vurdere forebyggende tiltak, og tekniske tiltak (filtrering og blokkering av digitale kilder) var ikke en del av utvalgets mandat. I tillegg hadde utvalget i oppdrag å evaluere bildeprogramloven.19 Én av utvalgets hovedkonklusjoner var at nye lovmessige tiltak generelt ikke er noe «primært effektivt virkemiddel» på dette området, og at det i stedet er behov for et koordinert samspill av sektorovergripende tiltak for å ivareta barnas beste i den digitale medievirkeligheten. Medieskadelighetsutvalget anbefalte blant annet å styrke og utvide digital kompetanse i skolen og barnehagen og å sikre tilstrekkelig kompetanse blant lærere og annet skolepersonale.

En mer praktisk skole – bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.–10.trinn (Meld. St. 34 (2023–2024))

Stortingsmeldingen En mer praktisk skole – bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.–10. trinn ble lagt frem av Kunnskapsdepartementet den 13. september 2024.20 Del 2 i meldingen presenterer hvordan regjeringen ønsker å fremme bedre læring, motivasjon og trivsel i skolen. Et av hovedmålene i denne delen er en trygg digital skolehverdag som fremmer læring. Regjeringen presenterer ti tiltak på dette området som alle er relevante for skjermbrukutvalgets arbeid. Regjeringen ønsker blant annet å understreke at det skal være en god balanse mellom analoge og digitale læremidler i skolen, utrede hvordan skolen skal møte behovene for digitale ferdigheter, gjennomføre tiltakene i strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole og følge opp skjermbrukutvalgets anbefalinger.

Oppleve, skape, dele – kunst og kultur for, med og av barn og unge (Meld. St. 18 (2020–2021))

Ungdomskulturmeldingen Oppleve, skape, dele ble lagt frem av Kulturdepartementet 19. mars 2021.21 Meldingen vurderer hvordan regjeringen vil utforme de offentlige virkemidlene på barne- og ungdomskulturfeltet. Del 4 i meldingen presenterer den digitale barne- og ungdomskulturen, og her går regjeringen inn på muligheter og risikoer ved den digitale oppveksten til barn og unge og foreslår tiltak for å sikre alle barn og unge en trygg digital oppvekst. Meldingen konkluderer med at regjeringen vil legge frem en nasjonal strategi for trygg digital oppvekst, samordne innsatsen på feltet ved å gi barne- og familieministeren et overordnet koordineringsansvar og gi Medietilsynet et ansvar for å koordinere innsatsen på det utøvende, publikumsrettede nivået.

Fremtidens digitale Norge – Nasjonal digitaliseringsstrategi 2024–2030

I regjeringens digitaliseringsstrategi er målet at Norge skal bli verdens mest digitaliserte land innen 2030.22 Strategien presiserer at barn og unge skal sikres en trygg digital oppvekst. Strategien påpeker også at regjeringen skal sørge for god balanse mellom det digitale og analoge i barnehagen, skolen og på barn og unges fritid. Strategien legger frem noen overordnede tiltak som er relevante for skjermbrukutvalgets arbeid, blant annet skal regjeringen legge frem en stortingsmelding om trygg digital oppvekst og følge opp skjermbrukutvalgets anbefalinger. Regjeringen skal også ta hensyn til barn og unges rettigheter i utformingen av digitale offentlige tjenester og vurdere aldersgrense for sosiale medier.

Sammen om lesing – Leselyststrategien 2024–2030

Leselyststrategien Sammen om lesing har få konkrete tiltak som er direkte knyttet til skjermbruk, men strategien viser til temanotatet fra skjermbrukutvalget om at papir er bedre enn skjerm for lesing av lengre tekster, og at det er mye som tyder på at elever bør lese mer på papir.23 Leselyststrategien slår fast at regjeringen vil etablere en nasjonal satsing, Tid for lesing, for å styrke kvaliteten på leseopplæringen i skolen og for å bidra til god litteraturformidling i SFO og barnehagen. Videre vil regjeringen blant annet gi tilskudd til kommunene til innkjøp av trykte lærebøker for å skape bedre balanse mellom skjerm og bok i skolen, og utvikle støtte- og veiledningsressurser til skoler og kommuner om pedagogisk bruk av skolebiblioteket for å bidra til at skolebiblioteket brukes aktivt i opplæringen.

Tid for spill – regjeringens dataspillstrategi 2024–2026

Målet med dataspillstrategien er at regjeringen skal bidra til en inkluderende, trygg og tilgjengelig dataspillkultur i hele Norge.24 Strategien legger frem en lang rekke tiltak som er relevante for skjermbrukutvalgets arbeid. Den inneholder tiltak om bedre koordinering, mer kunnskap og samhandling, inkludering og håndtering av hets, sjikane og trakassering samt regulering av lootbokser og så videre. Strategien inneholder også en lang rekke tiltak for å styrke tilgang og infrastruktur for dataspill i kommunene.

Strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole 2023–2030

Strategi for digitale kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole er skrevet i samarbeid med KS og tar for seg digital praksis og kompetanse i barnehagen og skolen, digitale læremidler og andre digitale løsninger i skolen.25 I strategien konkluderes det blant annet med at regjeringen i samarbeid med KS vil etablere en offentlig forvaltet nasjonal tjenestekatalog for digitale læremidler. Strategien inneholder også en rekke tiltak for å styrke den profesjonsfaglige digitale kompetansen i barnehagen og skolen. Regjeringen vil også styrke forskning og formidling om digital praksis i skolen og ha dialog med Foreldreutvalget i grunnopplæringen og barnehage og andre aktører om bruk av digital teknologi i skolen og i samarbeidet mellom skolen, barnehagen og hjemmet. Regjeringen legger videre frem særlige tiltak for kunstig intelligens i opplæringen, blant annet det å utarbeide veiledere for god undervisnings- og vurderingspraksis som tar hensyn til utfordringer med digitale løsninger med kunstig intelligens, herunder personvern og informasjonssikkerhet.

Opptrappingsplan for psykisk helse (Meld. St. 23 (2022–2023))

Regjeringen la i juni 2023 frem en ny opptrappingsplan for psykisk helse.26 Planen har tre innsatsområder: helsefremmende og forebyggende helsearbeid, gode tjenester der folk bor, og styrking av tilbudet til personer med langvarige og sammensatte behov.

For skjermbrukutvalgets mandat er det første innsatsområdet mest relevant. Her vil regjeringen løfte frem tiltak som kan bidra til å redusere psykiske plager hos barn og unge og redusere andelen av unge som blir uføre på grunn av psykiske plager og lidelser. Regjeringen vil også jobbe for å øke kunnskapen om psykisk helse og iverksette tiltak for å forebygge ensomhet. I planen beskrives bruk av digitale skjermer i flere situasjoner og på flere arenaer.

Planen har ingen konkrete tiltak knyttet til bruk av skjerm eller digitale medier blant barn og unge, men det pekes på flere igangsatte arbeider, deriblant stortingsmeldingen om trygg digital oppvekst i regi av Barne- og familiedepartementet, forskningsprosjekter ved Folkehelseinstituttet og nedsettelsen av skjermbrukutvalget for å etablere et kunnskapsgrunnlag.

Rett på nett – Nasjonal strategi for trygg digital oppvekst (2021)

Rett på nett – Nasjonal strategi for trygg digital oppvekst ble utarbeidet av Medietilsynet på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet.27 Formålet med strategien er å utvikle en overordnet, fremtidsrettet og helhetlig politikk på området. Strategien peker på positive sider og muligheter ved barn og unges internettbruk, men også risikoer og utfordringer. Strategien er overordnet og legger hovedsakelig frem mål og prinsipper for det videre arbeidet på feltet. Målene som legges frem, er blant annet å sikre barns rettigheter i det digitale miljøet og reell medvirkning fra barn og unge, øke digital kompetanse for barn og unge og for foreldre og voksne som jobber med barn, og beskytte barn og unge mot skadelig innhold og skadelig bruk. Videre har strategien et mål om å styrke koordineringen av arbeidet for trygg digital oppvekst samt å initiere forskning og gjøre kunnskap tilgjengelig.

Strategien inneholder få konkrete tiltak, men som en oppfølging av strategien la Medietilsynet frem en handlingsplan for trygg digital oppvekt i oktober 2024.28 Handlingsplanen kartlegger den offentlige innsatsen på området og systematiserer utfordringsbildet som er meldt inn fra sivil sektor og Medietilsynets ungdomsnettverk. Ungdomsnettverket har levert seks konkrete krav til politikerne som de mener er viktige for en tryggere digital oppvekst, inkludert styrket forbrukervern, styrket rettsikkerhet, en digital fritid med like muligheter for deltagelse og en trygg nettkultur.29 Ungdomsnettverket peker videre på behov for flere kanaler for medvirkning og ber om at det opprettes et kompetanse- og ressurssenter for digital oppvekst.