12 Kognitive funksjoner

Forstørr bilde

12.1 Innledning

Samtidig som digitale verktøy gir oss enorm tilgang på informasjon, underholdning og praktiske verktøy, innebærer dagens teknologi en eksponering for lyd- og bildeuttrykk i et omfang og tempo vi aldri før har vært i nærheten av. Enkelte forskere argumenterer for at dagens digitale teknologi ikke er forenelig med den menneskelige hjerne.1 Man spør seg om digitale medier er medvirkende til konsentrasjonsvansker, lærevansker og symptomer på hyperaktivitet og vanedannende atferd.

Vi vet at barn og unge også bruker flere digitale medier på samme tid. Hyppige skifter mellom medier og oppgaver kan gi vansker med å holde på oppmerksomheten, og noen forskere mener at dette går ut over evnen til konsentrasjon og dybdelæring.2 Andre er bekymret for at den konstante tilgangen til audiovisuelle stimuli som er enkle å prosessere, kan svekke barn og unges evne til å kjede seg og gi mindre rom for kreativitet og det å være i kontakt med sine egne tanker.3 På den andre siden hevder noen forskere at digitale verktøy også kan redusere kognitiv belastning.4

I dette kapittelet går vi gjennom forskning på hvordan skjermbruk kan påvirke kognitive funksjoner, inkludert evnen til konsentrasjon, læring og evnen til å planlegge og gjennomføre oppgaver (eksekutive funksjoner).

12.2 Skjermbruk og eksekutive funksjoner

Vi trenger eksekutive funksjoner for å kunne huske, planlegge og gjennomføre sammensatte oppgaver som å løse en matteoppgave eller gå i butikken med en handleliste. Disse funksjonene fungerer som koordinator og en overordnet kontroll av våre kognitive ferdigheter.5

Eksekutive funksjoner er viktige for blant annet skoleferdigheter.6 Et barn med nedsatte eksekutive funksjoner vil som regel streve med planlegging, problemløsning, oppgaveløsning og organisering. Eksekutive funksjoner påvirker også utviklingen av sosiale og emosjonelle ferdigheter.7 Barn med svikt i eksekutive funksjoner vil ofte streve med å tilpasse egen atferd, ta andres perspektiv, vente på tur, lese signaler fra andre og forstå andres atferd, og de kan ha vanskeligheter med å regulere eller kontrollere egne følelser. Eksekutive funksjoner utvikles gradvis gjennom barne- og ungdomstiden og er fortsatt i utvikling inn i ung voksen alder inntil hjernen er ferdig modnet.

Utvalget gikk gjennom forskning på sammenhengen mellom skjermbruk og eksekutive funksjoner for barn i alderen null til fem år i temanotatet vi leverte i desember 2023.8 Der kom vi frem til at forskningen ikke har funnet en klar sammenheng mellom skjermbruk og eksekutive funksjoner.9 Mangelen på tydelige funn henger sammen med stor variasjon i enkeltstudiene i oversiktene, både i hvordan studiene er utført, og hvordan de har målt skjermbruk og eksekutive funksjoner.

Noen oversiktsartikler finner en negativ sammenheng mellom skjermbruk og eksekutive funksjoner hos barn og ungdom.10 For eksempel viser funn om ungdom at spesielt mediemultitasking kan ha en negativ sammenheng med eksekutive funksjoner, slik som arbeidsminne, lavere impulskontroll og evnen til å skifte mellom oppgaver.11 Å ha på TV i bakgrunnen har også en negativ sammenheng med eksekutive funksjoner hos barn og unge.12 På den andre siden finner en oversiktsartikkel at interaktiv teknologi har en positiv sammenheng med eksekutive funksjoner blant barn i alderen sju år eller yngre.13 Studier finner også at pedagogiske programmer kan ha en positiv sammenheng med eksekutive funksjoner hos barn mellom null og ni år.14

12.3 Skjermbruk og konsentrasjon

Noen er bekymret for at barn og unge lever i et distraherende digitalt miljø som hjernen ikke klarer å prosessere, og at skjermbruken derfor går utover deres evne til konsentrasjon og oppmerksomhet. Konsentrasjonsevne kan defineres som evnen til å tenke på en bestemt ting over tid, eller utføre en bestemt handling uten å la seg distrahere.15 Begreper som vedvarende oppmerksomhet og selvregulering kan være synonymer for, og aspekter av, konsentrasjon, og dette er også sentrale deler av samlebetegnelsen eksekutive funksjoner.

12.3.1 Sammenheng mellom skjermbruk og konsentrasjonsvansker

En kunnskapsgjennomgang utført av det danske Statens Institut for Folkehelsesundhed gir en oversikt over aktuelle forskningsartikler om skjermbruk og konsentrasjon blant barn og unge i alderen 6 til 25 år. De fleste artiklene i oversikten finner en liten sammenheng mellom skjermtid og konsentrasjonsvansker på kort sikt.16 Jo mer tid barn og unge bruker på skjerm, jo mer konsentrasjonsvansker har de.

Å benytte flere medier samtidig, kjent som mediemultitasking, betyr i praksis at man stadig flytter oppmerksomheten mellom de ulike mediene. Mediemultitasking har vist seg å være spesielt utfordrende for barn og unges kognitive kapasitet. Artikler som går gjennom forskning på dette, finner en sammenheng mellom mediemultitasking og konsentrasjonsvansker.17 Dette kan også være mer uttalt for barn enn voksne, som vist i en eksperimentell studie fra Nederland.18 Studien undersøkte konsentrasjonsevnen til deltagerne mens de brukte flere medier samtidig, og forskerne så at barn hadde vanskeligere for å konsentrere seg enn personer over 18 år. I en eksperimentell studie fra Finland ble det utført kognitive tester og hjerneskanninger på 149 unge i alderen 13 til 24 år.19 Resultatene viser en sammenheng mellom høyt daglig nivå av mediemultitasking og konsentrasjonsvansker. Studien sammenlignet deltagernes nivåer av mediemultitasking og fant at unge som multitasker mer, gjør flere feil i kognitive oppgaver. I tillegg viser hjerneskanningene at de som multitasker mer, bruker mer energi på å løse oppgavene i eksperimentet enn de som multitasker mindre.

Flere studier indikerer at barn og unge selv opplever at konsentrasjonsevnen deres påvirkes når de multitasker mellom ulike digitale medier.20 To oversiktsartikler som ser på kvalitative studier, har forsøkt å avdekke hvordan barn og unge selv opplever den utbredte tilstedeværelsen av digitale medier og hvordan den påvirker læring og konsentrasjon.21 De unge påpeker at den konstante tilgjengeligheten til digitale medier, stadige varslinger, flere åpne faner og et læringsmiljø preget av multitasking virker distraherende og svekker konsentrasjonen deres. Dette gjelder spesielt i klasserommet, men også hjemme.

Dataspill og konsentrasjon er også omtalt i kunnskapsgjennomgangen til Statens Institut for Folkehelsesundhed.22 En av oversiktsartiklene finner at dataspill har en negativ virkning på konsentrasjon og læring.23 For eksempel viser flere eksperimentelle studier at unge som spiller, har dårligere langvarig konsentrasjonsevne enn unge som ikke spiller.24 Andre oversiktsartikler finner at dataspill kan bidra til å utvikle spesifikke kognitive funksjoner som konsentrasjon, selektiv oppmerksomhet og hukommelse.25 En av artiklene kommer fram til at ferdighetene kun kan overføres til de delene av hverdagen der det er en sammenheng mellom spillinnholdet og de spesifikke hverdagsoppgavene som må løses.26 Derfor antyder forskerne bak artikkelen at konsentrasjonsevnen ikke blir generelt forbedret, men at visse aspekter av konsentrasjonen blir trent, avhengig av innholdet i spillet.

Forskning gir støtte for at skjermbruk henger sammen med konsentrasjonsvansker over tid, men også for at personer med konsentrasjonsvansker oftere bruker skjerm. Litteraturgjennomgangene finner denne toveisforbindelsen både for skjermtid og konsentrasjonsvansker27 og for mediemultitasking og konsentrasjonsvansker.28

I flere av studiene i den danske kunnskapsgjennomgangen er søvn en mulig mellomliggende variabel som kan forklare sammenhenger mellom skjermtid og konsentrasjon. Disse studiene konkluderer med at skjermbruk før leggetid påvirker søvnkvalitet og søvntid negativt, og at det igjen resulterer i nedsatt konsentrasjonsevne dagen etterpå. Eksempelvis undersøker en studie 345 barn i alderen 12 til 14 år i løpet av 6 måneder, og finner at skjermtid før leggetid fører til dårligere søvnkvalitet og nedsatt konsentrasjon dagen etter.29 Kapittel 10 inneholder en mer detaljert omtale av sammenhenger mellom skjermbruk og søvn.

12.3.2 Betydningen av alder, innhold og sosioøkonomisk bakgrunn

Sammenhengen mellom skjermbruk og konsentrasjon vil kunne variere med innhold, egenskaper ved skjermen, kjønn, alder, sosioøkonomisk bakgrunn og andre kontekstuelle faktorer. For eksempel ser det ut til at sammenhenger mellom skjermbruk og redusert konsentrasjon varierer med alder. En oversikt over studier som undersøker sammenhengene over tid, tyder på at mediemultitasking påvirker konsentrasjonen hos barn i alderen 11–13 år, men ikke hos barn i alderen 13–15 år.30 En annen oversiktsartikkel konkluderer med at konsentrasjon ser ut til å ha en større negativ sammenheng med TV-bruk hos yngre barn enn tenåringer.31 Forfatterne nevner at noen egenskaper ved TV-programmet, slik som raskt tempo, fremtredende audiovisuelle stimuli og mer fantasifulle enn virkelighetsnære bilder, vil kunne hemme læring og utvikling for yngre barn ved å overbelaste kognitive ressurser og oppmuntre til en form for mer passiv og automatisk prosessering som ikke trener opp barnets konsentrasjon, såkalt «bottom-up-prosessering».

Forfatterne bak noen av oversiktsartiklene understreker at flere av enkeltstudiene de går gjennom, ikke tar hensyn til innholdet som vises på TV-en, konteksten rundt TV-bruken eller sosioøkonomiske faktorer som foreldrenes inntekt og utdanning.32 I de få studiene som tar hensyn til innholdet i fjernsynsprogrammer, finner de kun en sammenheng mellom underholdningsprogrammer og konsentrasjonsproblemer. I de studiene som tar hensyn til sosioøkonomiske faktorer, ser det ut til at sammenhengene mellom tid brukt på TV og konsentrasjonsproblemer er sterkere for dem med lav sosioøkonomisk bakgrunn. TV-bruk kan også ha en negativ sammenheng med konsentrasjonsevnen hvis TV-en brukes som et alternativ til samspill med foreldrene som fremmer læring og utvikling.33

12.4 Skjermbruk og læring

Som beskrevet i kapittel 3 viser flere undersøkelser at læringsresultatene i norsk skole går ned. Det har ført til bekymringer om at mer bruk av digitale skjermer både i skolen og på fritiden gjør at barn og unge bruker mer overfladiske læringsstrategier og ikke klarer kognitivt krevende oppgaver. Det er også en bekymring om at mobiltelefoner og andre digitale enheter i klasserommet distraherer elevene og frister dem til ikke-faglige aktiviteter som svekker læringsutbyttet. I dette delkapittelet går vi gjennom forskning som ser på hvordan skjermbruk generelt kan påvirke evnen til læring. Læring som skjer gjennom pedagogiske digitale læringsaktiviteter i undervisningen, er beskrevet i kapittel 15 om det digitale klasserommet.

12.4.1 Evnen til læring

En kunnskapsgjennomgang fra 2023 har oppsummert oversiktsartikler om skjermbruk og barn og unges læring.34 Kunnskapsgjennomgangen finner at både generell skjermbruk, TV-titting og dataspill har en negativ sammenheng med ulike mål på læring. Sammenhengene er fra små til moderate. Like fullt påpeker forskerne at bildet er nyansert. Oversiktsartiklene som ser på skjermbruk generelt, og som måler tidsbruk, finner negative sammenhenger med læring. Eksempelvis er det en liten sammenheng mellom generell TV-titting og svakere skoleprestasjoner og «literacy skills».3536 Men når innholdet av TV-programmet er pedagogisk, eller barnet ser på programmet sammen med en forelder, er TV-tittingen forbundet med bedre literacy.37

En oversiktsartikkel finner en negativ sammenheng mellom skjermtid på fritiden og læring.38 Oversiktsartikkelen undersøker sammenhengen mellom overdreven bruk av skjerm og faglig prestasjon blant barn og unge i alderen 0 til 17 år. Forfatterne konkluderer med at en slik overdreven bruk av skjerm er forbundet med dårligere skoleprestasjoner.39 Dette mønsteret er tilstede på tvers av aldersgrupper. Forfatterne konkluderer videre med at mye skjermbruk i tidlig alder fører til dårligere matematikkresultater blant yngre barn. For ungdom er det sammenhenger mellom mye skjermbruk og lavere karakterer og dårligere testresultater. Det er verdt å merke seg at denne sammenhengen bare er undersøkt i situasjoner der skjermtiden ikke er relatert til opplæring. For å gi ett eksempel finner en amerikansk studie som inkluderer nesten 12 000 barn i alderen 9 til 10 år en svak sammenheng mellom høyere tid brukt på skjerm og dårligere faglige prestasjoner.40

To oversiktsartikler finner at særlig å ha TV på i bakgrunnen eller foreldres bruk av TV som ikke er aldersmessig passende eller pedagogisk, kan være forstyrrende for spesielt yngre barns læring. Det er også en sammenheng mellom underholdningsprogrammer på TV og svakere læring.41 Samtidig kan pedagogisk innhold som benyttes på fritiden, være positivt for noen grupper barn. En oversiktsartikkel finner at pedagogiske program på TV kan være gunstig for å forbedre akademiske prestasjoner for barn fra familier som ikke snakker det offisielle språket i landet, og for barn fra lavere sosioøkonomiske lag.42

En annen oversiktsartikkel finner at det å se på pedagogisk innhold av høy kvalitet i førskolealder (tre til seks år) kan forbedre førskolebarns grunnleggende akademiske ferdigheter og kan henge sammen med påfølgende bedre skoleresultater.43 På den andre siden finner oversiktsartikkelen at TV-bruk i spedbarnsalderen er forbundet med uoppmerksom og hyperaktiv atferd, svakere eksekutive funksjoner og risiko for forsinket språkutvikling. Forskerne bak oversiktsartikkelen mener at funnene kan henge sammen med 1) at barn under 3 år lærer mindre fra TV enn de gjør fra erfaringer i det virkelige liv, 2) at TV erstatter utviklingsmessig passende aktiviteter som lek og språkutvikling, og 3) at TV-bruk medfører en reduksjon av sosialt samspill mellom foreldre og barn.

12.4.2 Mediemultitasking og FOMO

En oversiktsartikkel undersøker mediemultitasking blant barn i alderen null til tolv år.44 Forfatterne konkluderer med at barn som bruker sosiale medier eller har TV på i bakgrunnen samtidig som de gjør lekser, presterer dårligere faglig, har større oppmerksomhetsvansker og bruker lengre tid på oppgaver som lesing. Artikkelen viser videre at det er en utfordring for barna å komme tilbake til læringsaktivitetene når de først har blitt avbrutt. Forfatterne rapporterer at barna som mediemultitasker utenom skolearbeidet, bruker mer tid på læringsprosessen enn barn som ikke multitasker med digitale medier, også når man tar hensyn til den tiden som blir brukt på mediene selv.

Studier gjort på studenter i høyere utdanning (17 år og over) finner at studenter som ofte mediemultitasker i timene, for eksempel hyppig sjekker sosiale medier, ser videosnutter, eller spiller spill, oftere benytter en overfladisk læringsstrategi.45 Overfladisk læring blir i studiene karakterisert som at studentene prøver å kun lære det som kreves for å bestå eller løse en spesifikk test eller oppgave. En overfladisk læringsstrategi står i kontrast til dybdelæring, hvor målet er å forstå og analysere et komplekst materiale og være i stand til å anvende kunnskapen i andre sammenhenger. Studiene konkluderer også med at selv om studenter som mediemultitasker ikke nødvendigvis lærer mindre, er skolearbeidet deres ineffektivt og krever mer tid og flere repetisjoner for at de skal oppnå samme nivå som studenter som ikke mediemultitasker. Typen oppgaver og studentenes motivasjon og evne til selvregulering ser ut til å spille en viktig rolle for om studenter kan kompensere for den ineffektive lekselesingen. Det kan tenkes at disse funnene blant studenter har en overføringsverdi til barn og unge i grunnopplæringen.

Flere studier introduserer nyere begreper relatert til skjermbruk som kan ha betydning for elevenes kognitive ferdigheter. Et av disse begrepene er «fear of missing out» (FOMO), som også er beskrevet i kapittel 7 om skjermen som sosial arena. FOMO innebærer at barn og unge opplever stress ved tanken på å gå glipp av sosialt innhold på telefonen sin. Flere studier finner at FOMO kan ha en negativ påvirkning på læring og føre til en overfladisk tilnærming til læring.46 Når smarttelefoner og datamaskiner brukes til annet enn skolearbeid under undervisningen, forstyrrer det læringen og har en negativ sammenheng med faglige prestasjoner.47 Når elever bruker internett til andre formål enn skolearbeid, er det også distraherende for andre. To oversiktsartikler finner en positiv sammenheng mellom det å sitte i nærheten av andre i klasserommet som mediemultitasker, og dårligere faglige prestasjoner.48 Spesielt bruk av sosiale medier, varslinger og beskjeder fra smarttelefoner har en negativ betydning for læring.49

Barn og unge opplever at mediemultitasking har en negativ innvirkning på læringen deres, men også at de ofte undervurderer omfanget av denne sammenhengen og har vanskelig for å regulere eget forbruk.50

12.5 Kunnskapshull

Forskningen som er presentert i dette kapittelet, kommer i hovedsak fra en systematisk kunnskapsgjennomgang utført av det danske Statens Institut for Folkehelsesundhed.51 Kunnskapsgjennomgangen gir en oversikt over aktuell litteratur om skjermbruk og konsentrasjon blant barn og unge i alderen 6 til 25 år.

Fremtidige studier bør ha et nyansert og oppdatert perspektiv på skjermbruk, der de ser på både skjermtid, innholdet på skjermen og konteksten, for eksempel bør de se på om voksne er aktivt deltagende i barnas skjermbruk, og om skjermbruken har et pedagogisk formål. Alle disse faktorene kan påvirke hvilken effekt skjermbruken har på kognitive ferdigheter.

Bruk og egenskaper ved de digitale mediene endrer seg raskt og sammenhengene med ulike kognitive funksjoner kan også endre seg. Det er derfor viktig at nye studier tar disse endringene i betraktning. Flere studier som følger barn og unge over tid, og som tar høyde for kontekstuelle faktorer, vil også være viktig for at vi skal kunne si noe mer om årsakssammenhenger mellom skjermbruk og kognitive funksjoner.

12.6 Oppsummering

Sammenhengene mellom skjermbruk, konsentrasjon, læring og eksekutive funksjoner er komplekse. Forskningen viser at det har betydning hvor mye tid som blir brukt på skjermen, hva innholdet er, hvilken alder barnet har, hvilken sosioøkonomisk bakgrunn barnet har, og om barnet samhandler med en voksen om innholdet på skjermen.

De fleste studiene vi går gjennom i dette kapittelet finner en liten sammenheng mellom skjermtid og konsentrasjonsvansker på kort sikt. Å gjøre flere aktiviteter på en skjerm samtidig, og stadig skifte fokus, ser ut til å være spesielt utfordrende for barn og unge. Det kan ha negative konsenser for konsentrasjon, noe barn og unge også opplever selv. Studier finner for eksempel at skjerm som bakgrunnsstøy har en negativ sammenheng med eksekutive funksjoner. Hvis skjermtiden går på bekostning av aktiviteter som er viktige for utvikling og sosialt samspill mellom foreldre og barn, kan skjermbruk også ha en negativ sammenheng med kognitive funksjoner.

Studier finner at skjermtid har en liten negativ sammenheng med konsentrasjonsevne. Men det er ikke klart om dårlig konsentrasjonsevne skyldes skjermbruk i seg selv, eller om det er en indirekte konsekvens av andre faktorer, for eksempel dårlig søvnkvalitet eller det at skjermen stjeler tid fra andre aktiviteter. Forskning gir støtte for at skjermbruk henger sammen med konsentrasjonsvansker over tid, men også for at personer med konsentrasjonsvansker oftere bruker skjerm. Det er derfor behov for flere studier av sammenhengen mellom skjermbruk og utviklingen av kognitive ferdigheter over tid, og hvilken rolle kontekstuelle faktorer spiller.

Studier finner at overdreven skjermbruk har en liten negativ sammenheng med læring. Videre kan mediemultitasking føre til en overfladisk læringsstrategi som kan redusere læringsutbyttet, eller som gjør at man må bruke lengre tid på å tilegne seg kunnskapen. Resultatene viser entydig at mediemultitasking, spesielt med sosiale medier og smarttelefoner i en undervisningskontekst, henger sammen med dårligere læringsutbytte og dårligere faglige prestasjoner. Studiene viser også at mediemultitasking virker distraherende både for dem som gjør det og for dem som er rundt.

12.7 Utvalgets vurderinger

Barn og unges evne til å regulere og styre atferd, planlegge og gjennomføre sammensatte oppgaver, altså deres eksekutive funksjoner, utvikles gradvis og er ikke fullt utviklet før ung voksen alder. Blant annet vil det være utfordrende å ta valg som krever at man vurderer mer langsiktige konsekvenser, og mer umiddelbare belønninger vil ofte styre.

Det er behov for mer tilrettelegging og tydelige rammer for skjermbruk fra foreldrene og andre voksne tidlig i barndommen, men ungdom må gradvis få muligheten til å utvikle mer selvstendighet og evne til selvregulering. Barn og unge som utvalget har snakket med savner mer tydelig regulering fra foreldrene sine, og de opplever at det er vanskelig å regulere skjermbruken selv.

Barn og unge har også i mindre grad utviklet kognitive ferdigheter til å håndtere forstyrrelsene og de avhengighetsskapende mekanismene i digital teknologi på en god måte. Barn og unge som utvalget har snakket med, nevner særlig utfordringer med konsentrasjonsevnen og vanskeligheter med å legge fra seg skjermen. Utvalget mener at man ved bruk av teknologi må ta hensyn til at barn og unge ikke er ferdig utviklet kognitivt. Dette gjelder også i skole og barnehage. Utvalget mener også at selve teknologien må ta hensyn til at barn og unge ikke er ferdig utviklet kognitivt. Det kan være vanskelig nok for voksne å legge bort de digitale mediene, og det er enda vanskeligere for barn og unge. Utvalget mener derfor at plattformene må bli bedre alderstilpasset, og at avhengighetsskapende og manipulerende mekanismer må reguleres.

Som vi også belyser i andre kapitler, er det viktig at skjermbruk ikke går på bekostning av søvn, som er avgjørende for god kognitiv fungering. Det er også mye som tyder på at de yngste barna bør ha begrenset skjermbruk. Dette er fordi skjermer som kombinerer tekst, bilder og lyd, lett kan overbelaste barnas kognitive ressurser.