NOU 2024: 20

Det digitale (i) livet— Balansert oppvekst i skjermenes tid

Kunnskapsdepartementet

Neste kapittel

Forrige kapittel

4 Skjermbruk blant barn og unge

4.1 Innledning

I løpet av en vanlig dag brukes skjermer til mange forskjellige formål. Skjermene brukes til kommunikasjon og underholdning, men også som verktøy for skolearbeid og informasjonskanal.

Dette kapittelet oppsummerer nasjonal statistikk om barn og unges tilgang på digitalt utstyr, og skjermaktiviteter og skjermtid fordelt på ulike aldersgrupper. For å få med helheten i det digitale i livet til barn og unge, tar vi med bruk både hjemme og på skolen. Det finnes ikke nasjonal statistikk om skjermtiden til norske barn under ett år, og gjennomgangen begynner derfor med barn i barnehagealder.

Boks 4.1 Innspill til utvalget fra barn og unge om skjermbruk

De fleste av barna og ungdommene som utvalget snakket med, har få perioder i løpet av en vanlig dag der de ikke, på en eller annen måte, forholder seg til en skjerm. Ofte bruker de også flere skjermer samtidig. Flere synes det er enklere å finne ut hvor mye tid de ikke bruker på skjerm i løpet av en dag, enn å finne ut hvor mye de faktisk bruker den.

«En dag når jeg var liten, hadde jeg en hel dag uten skjerm.» (jente, 4. trinn)

En av de få gangene flere oppgir at de ikke er på skjermen i løpet av en dag, er familiemiddagen, hvor de aller fleste har regler om å ikke bruke skjerm.

I utvalgets samtaler med barn og unge er det stor variasjon i hvor bevisste de er på skjermtiden sin. Noen har god oversikt, særlig over tiden de bruker på mobilen, mens andre ikke viser interesse for å vite det.

4.2 Tilgang på digitalt utstyr

4.2.1 Barn i barnehagealder

For barn i alderen ett til fem år er TV den skjermen som flest barn har tilgang på.1 Seks av ti barn har tilgang på TV, og fem av ti barn har tilgang på nettbrett. Utover dette har barna liten tilgang på skjerm, for eksempel har færre enn ti prosent av barna tilgang på mobil, datamaskin og smartklokke. Det er ingen tydelige kjønnsforskjeller i tilgang på digitalt utstyr i denne aldersgruppen. Barnehagen har også tilgang på ulike typer skjermer, slik som smarttelefon, nettbrett, datamaskin og prosjektor.2

Nye tall fra Foreldre og medier 2024 viser at rundt halvparten av barn i alderen ett til fire år har fått tilgang på skjermen på egen hånd.3 Av barn under ett år fikk 14 prosent tilgang alene.

4.2.2 Barn i barneskolealder

For de fleste i aldersgruppen seks til tolv år er en av de store digitale milepælene at de får sin første mobiltelefon.4 Det er en forholdsvis jevn fordeling fra sju til ti år, og over 70 prosent får sin første mobil i dette aldersspennet. Over ni av ti barn mellom ni og elleve år har sin egen mobil. En annen stor digital milepæl er at barna får egen digital enhet fra skolen, som mange også kan ta med hjem. I første klasse får 85 prosent en egen digital enhet fra skolen, og så å si alle barna har det innen de begynner i 5. trinn.5

Figur 4.2 viser at barna i denne alderen begynner å ha tilgang på eget digitalt utstyr hjemme, i tillegg til utstyret de deler med andre i familien.6 Eksempelvis får de egne nettbrett, datamaskiner, spillkonsoller, TV-er og smartklokker. I denne alderen oppstår det også større kjønnsforskjeller, og flere gutter enn jenter har eget utstyr. Den største kjønnsforskjellen gjelder egen spillkonsoll, slik som Xbox eller Playstation. Mens over seks av ti gutter mellom ni og tolv år har tilgang på egen spillkonsoll er tallet kun rett over to av ti blant jenter i denne aldersgruppen. Flere gutter enn jenter har også en egen datamaskin og TV hjemme. Jentene deler oftere denne utstyrstypen med andre i familien fremfor å ha egen.

Figur 4.2 Jenter og gutter i alderen 9 til 12 år som har eget digitalt utstyr hjemme, ikke inkludert skoleenheter, i prosent (n=105)

4.2.3 Ungdom i ungdomsskolealder

I aldersgruppen 13 til 15 år har så å si alle tilgang på egen mobiltelefon7 og en egen digital enhet på skolen.8 Flere får også tilgang på eget digitalt utstyr. Den største økningen er datamaskin: Klart flere i denne aldersgruppen har tilgang på egen datamaskin hjemme enn barna i barneskolealder. Som ved barneskolealder har flere gutter enn jenter tilgang på egen datamaskin og TV. Kjønnsforskjellen på egen spillkonsoll er større i denne aldersgruppen enn i barneskolealderen. Mens over åtte av ti gutter nå har tilgang på egen spillkonsoll, er tallet fortsatt bare litt over to av ti av jentene. Se oversikten i figur 4.3.

Figur 4.3 Jenter og gutter i ungdomsskolealder som har eget digitalt utstyr hjemme, ikke inkludert skoleenheter, i prosent (n=1101)

4.2.4 Ungdom i videregående skolealder

I aldersgruppen 16 til 19 år får enda flere tilgang på egne digitale enheter, men utviklingen flater noe ut og er ikke like drastisk som ved overgangen fra barneskolealder til ungdomsskolealder.9 Så å si alle har tilgang på egen mobiltelefon, og flertallet har tilgang på egen datamaskin og TV hjemme. Alle har også en egen digital enhet som brukes i skolen.10 Kjønnsforskjellen i tilgang på egen spillkonsoll er lik som i ungdomsskolealderen hvor åtte av ti gutter og to av ti jenter har tilgang på egen spillkonsoll. Se prosentandelen som har eget digitalt utstyr hjemme, i figur 4.4.

Figur 4.4 Jenter og gutter i vg1 og vg2 som har eget digitalt utstyr hjemme, ikke inkludert skoleenheter, i prosent (n=1047)

4.3 Aktiviteter på skjerm

4.3.1 Barn i barnehagealder

Barn mellom ett og fem år bruker skjerm mest til å se på film, serier eller TV-programmer.11 Rett i underkant av halvparten av barna ser på denne typen innhold daglig. NRK Super er strømmetjenesten som blir mest brukt. Skjerm blir også noe brukt til spillapper, til å høre på musikk eller lydbok, til å ta bilder og video og til å ringe. I denne aldersgruppen øker tilgangen på og bruken av ulike medieplattformer med alderen.12 Eksempelvis spiller 13 prosent av ettåringer ukentlig eller oftere, mens det tilsvarende tallet for fire- og femåringene er 65 prosent.

I barnehagen brukes skjermene mest til å lytte til musikk, spille spill og innhente informasjon fra internett.13 De brukes også til å ta bilder, se film og utforske naturen med ulike digitale verktøy.

4.3.2 Barn i barneskolealder

I sammenheng med at barna får sin første mobiltelefon, får mange også tilgang på ulike sosiale medier.14 Rett over halvparten av norske niåringer bruker sosiale medier og har egne brukere der, selv om aldersgrensen er 13 år. Vanligst er det å ha bruker på YouTube, der de fleste barna får en egen bruker før de fyller ni år.15 Deretter følger Instagram, TikTok og Snapchat, der mange får brukere i 11–12-årsalderen. Vi har beskrevet de mest brukte plattformene i kapittel 5. Det er vanligst i denne aldersgruppen å ha en privat bruker, som betyr at de må godkjenne andre brukere som skal se profilen deres.

Over ni av ti bruker YouTube, som dermed er plattformen som brukes mest i denne aldersgruppen.16 Fire av ti bruker TikTok, mens over to av ti bruker Snapchat. Kjønnsforskjellene i denne aldersgruppen er veldig små, med unntak for Discord.17 Andelen som bruker Discord i alderen 9 til 11 år, er fire ganger så høy blant gutter som blant jenter.

De fleste i denne aldersgruppen bruker sosiale medier til å chatte med venner, kommentere eller reagere med en emoji på noe, eller dele bilder.18 Jentene lager i større grad eget innhold eller legger ut mer innhold på de ulike sosiale mediene enn det guttene gjør.

De fleste i denne aldersgruppen spiller dataspill, og spesielt guttene er aktive.19 Blant 11- og 12-åringene spiller 97 prosent av guttene og 80 prosent av jentene spill på fritiden. Jentene spiller mest Roblox, mens det hos guttene varierer mer mellom Fortnite, Roblox og Minecraft.

Halvparten mellom 9 og 12 år bruker strømmetjenester, og ni av ti hører på musikk daglig.20

4.3.3 Ungdom i ungdomsskolealder

I aldersgruppen 13 til 15 år bruker så å si alle unge en eller flere former for sosiale medier.21 Bruken av Snapchat er like stor som YouTube, og godt over ni av ti bruker tjenesten.22 Over åtte av ti bruker Instagram og TikTok. I barneskolealder er det ikke store kjønnsforskjeller på de fleste sosiale mediene, men i ungdomsskolealder skjer det en endring. Det er klart flere jenter enn gutter som bruker Instagram og TikTok. For eksempel bruker 71 prosent av jentene Instagram, mens det tilsvarende tallet for guttene er 54 prosent. Kjønnsforskjellen i bruk av Discord er fortsatt den største: 60 prosent av guttene bruker plattformen, mens 22 prosent av jentene gjør det samme. Det er også i denne aldersgruppen det er vanligst å få en brukerkonto på Facebook og Messenger.

Chatting med venner er fortsatt hovedaktiviteten på sosiale medier, og 95 prosent chatter minst ukentlig.23 I tillegg begynner flere å dele bilder og kommentere eller reagere med en emoji. Det er fortsatt flere jenter enn gutter som lager egne videoer eller legger ut videoer på sosiale medier.

De fleste guttene, hele 97 prosent, spiller dataspill i denne alderen.24 Det er derimot en nedadgående trend blant jentene, hvor nå kun 63 prosent spiller sammenlignet med 80 prosent av jentene i barneskolealder. Fortsatt bruker halvparten strømmetjenester en gjennomsnittsdag, men i denne alderen hører så å si alle på musikk daglig.25

4.3.4 Ungdom i videregående skolealder

Nesten alle i aldersgruppen 16 til 19 år bruker ett eller flere sosiale medier.26 I likhet med aldersgruppen 13 til 15 år bruker ni av ti i videregående skole-alder Snapchat.27 Det samme mønsteret gjelder Instagram og TikTok, hvor fortsatt åtte av ti unge bruker plattformene. Bruken av YouTube fortsetter å holde seg stabilt høy, hvor rundt ni av ti bruker YouTube. Det er fortsatt kjønnsforskjeller i bruk av spesielt Instagram, TikTok og Discord. Det er flere av jentene enn guttene som bruker Instagram og TikTok, henholdsvis 20 og 10 prosentpoeng flere av jentene, mens andelen som bruker Discord, er tre ganger så høy blant gutter som blant jenter. En av de største endringene i bruken av sosiale medier i denne alderen gjelder Facebook. Mens kun en av ti bruker Facebook på barneskolen, er det i overkant av sju av ti gutter og nesten ni av ti jenter som bruker Facebook i denne aldersgruppen.

Chatting med venner er fortsatt hovedaktiviteten på sosiale medier, og nesten alle chatter minst ukentlig.28 Ungdommene deler stadig mer bilder og kommenterer eller reagerer med emojier etter som de blir eldre. Det er fortsatt markant flere jenter enn gutter som lager egne videoer eller legger ut videoer på sosiale medier.

Dataspilling er litt mindre vanlig å bruke tid på enn blant de yngre aldersgruppene.29 Likevel er tallet blant gutter fortsatt høyt: Det er 85 prosent av guttene og 44 prosent av jentene som oppgir at de spiller dataspill. Seks av ti ser på strømmet innhold en gjennomsnittsdag, og fortsatt hører så å si alle på musikk daglig.30 I denne aldersgruppen hører en av fem på podkast daglig, noe som er høyere enn i de yngre gruppene.31

4.3.5 Skjermaktiviteter i skolen

I skolen brukes digital teknologi som verktøy, læringsplattform, læremiddel og læringsressurs.32 Verktøyene kan være tekstbehandler, nettleser eller en app for musikkproduksjon. Et digitalt læremiddel er utviklet spesifikt for bruk i opplæring i skolefag, mens digitale læringsressurser kan være annet medieinnhold, som bilder, tekst, spill, musikk eller lyd. Læringsplattformer brukes til å lage, dele, formidle, analysere og administrere innhold for bruk i opplæringen.

En undersøkelse fra 2023 finner at de mest brukte digitale læremidlene og læringsressursene i grunnskolen er NRK Skole og YouTube, som mer enn 70 prosent av skolene bruker.33 Tilgang på og bruk av digitale læremidler og læringsressurser i skolen er videre omtalt i kapittel 14.

4.4 Tidsbruk på skjerm

Skjermbruken er ikke lik gjennom oppveksten. Barn og unges tid foran skjermen blir lengre og endrer seg med alderen. Som figur 4.5 viser, er prosentandelen som bruker minst tre timer daglig på skjermaktiviteter utenom skolen, høyest fra ungdomsskoletrinnet og oppover.34 Blant yngre barn bruker gutter mer skjerm enn jenter. På 8. trinn blir kjønnsforskjellene i skjermtid utlignet, fordi jentene begynner med sosiale medier, som tar igjen tiden guttene har brukt på dataspilling.

Figur 4.5 Jenter og gutter på ulike skoletrinn som bruker minst tre timer daglig på skjermaktiviteter utenom skolen, i prosent (5. til 7.trinn n=65 252, 8. til 10. trinn n=78 628, vg1 til vg3 n=58 729)

Medietilsynet finner at 55 prosent av barn og unge mellom 9 og 18 år er «storbrukere» av mobilen til minst en av flere aktiviteter i løpet av en dag.35 Å være storbruker vil si at de bruker mobilen i minst tre timer om dagen på én aktivitet. Ifølge undersøkelsen er 36 prosent storbrukere av sosiale medier på mobilen, 27 prosent er storbrukere av å se på serier og videoer på mobilen, mens 20 prosent er storbrukere av mobilspill. Det er flere jenter enn gutter som er storbrukere av sosiale medier, og flere gutter enn jenter som er storbrukere av mobilspill. Andelen storbrukere av sosiale medier og av å se på serier og videoer på mobilen øker med alderen.

Tall fra SSB viser at sosioøkonomisk status målt gjennom foreldrenes utdanning har betydning for hvor mye tid unge mellom 9 og 19 år bruker på internett.36 Unge fra familier med foreldre som har videregående utdanning, bruker 364 minutter på internett en gjennomsnittsdag, mens unge fra familier med foreldre som har høyere utdanning, bruker 260 minutter. Det vil si at unge fra familier med lav sosioøkonomisk status bruker 1 time og 44 minutter mer på internett på en gjennomsnittsdag.

4.4.1 Barn i barnehagealder

Nye tall fra Foreldre og medier 2024 viser at 13 prosent av foreldre til ett- til fireåringer svarer at barnet ikke har noen skjermtid i løpet av en dag.37 Det er 57 prosent av barna i denne gruppen som bruker en skjerm mindre enn 60 minutter hver dag, mens 30 prosent bruker det mer enn 60 minutter om dagen.

Undersøkelser tyder på at skjermer og annen digital teknologi ikke brukes mye i barnehager.38 Kun 14 prosent av barnehagestyrere oppgir at digital teknologi blir brukt daglig i barnehagen.39 Tilgang på og bruk av digital teknologi i barnehagen er videre omtalt i kapittel 13.

4.4.2 Barn i barneskolealder

I aldersgruppen fem til åtte år oppgir 44 prosent av foreldrene at barna bruker mindre enn 60 minutter på skjermaktiviteter hver dag.40 Rett over halvparten bruker skjerm i mer enn 60 minutter om dagen, hvorav 4 prosent bruker skjerm i mellom tre og fire timer. De aller fleste barn mellom 10 og 12 år bruker en del tid på skjermaktiviteter i løpet av en dag, selv når skolearbeid ikke er regnet med.41 Det er store variasjoner i hvor mye tid barna bruker på skjermaktiviteter. Barna i alderen 10 til 12 år fordeler seg mer eller mindre likt i fire grupper. Den ene gruppen bruker to timer eller mindre, den andre gruppen mellom to og tre timer, den tredje mellom tre og fire timer og den fjerde mer enn fire timer på skjermaktiviteter utenom skolearbeid.

Det er generelt flere gutter enn jenter som bruker mye tid på skjerm.42 Hovedforklaringen er at guttene bruker langt mer av fritiden sin på dataspill. Kjønnsforskjellene i skjermtid blir mindre for hvert år ettersom jentene bruker sosiale medier stadig mer. Ungdata-undersøkelsen finner ingen klare forskjeller i skjermtid etter barnas sosioøkonomiske bakgrunn.

Barna bruker mest tid i løpet av en dag på å spille dataspill eller å se på TV, filmer, serier eller YouTube. Rundt en av tre gjør aktiviteten i gjennomsnitt i over to timer hver dag etter skolen.43 Det er 28 prosent som er på sosiale medier, og 24 prosent som spiller på telefonen eller nettbrettet i mer enn to timer daglig etter skolen. Figur 4.6 viser flere detaljer. Tall fra SSB viser at barn mellom ni og tolv år bruker 43 minutter daglig til å høre på musikk.44

Figur 4.6 Omtrent hvor mye tid barn mellom 10 og 12 år bruker på ulike medier en vanlig dag etter skolen, i prosent (n=65 252)

4.4.3 Ungdom i ungdomsskolealder

Stort sett alle i aldersgruppen 13 til 15 år bruker mye av fritiden sin på digitale aktiviteter.45 Figur 4.5 viser at tidsbruken øker gjennom årene på ungdomsskolen, hvor tre av fire tiendeklassinger bruker mer enn tre timer daglig på skjerm utenom skolen. Figuren viser også at kjønnsforskjellene i tidsbruk fra barneskolealderen, hvor guttene brukte mest tid, nesten har forsvunnet. Forskjellen er at skjermtiden brukes på ulike aktiviteter, slik forrige delkapittel beskriver.

Mens barneskolebarn bruker mest tid på å spille dataspill eller å se på TV, filmer, serier eller YouTube, bruker unge i ungdomsskolealder mest tid på sosiale medier.46 Det er 37 prosent som bruker mer enn tre timer på sosiale medier daglig. Deretter følger det å spille dataspill eller å se på filmer, serier eller YouTube. 31 prosent bruker mer enn en time på å spille på telefon eller nettbrett. Se figur 4.7 for mer detaljer. De bruker også mye tid på å høre på musikk: i snitt rundt en og en halv time daglig.47

Figur 4.7 Omtrent hvor mye tid ungdom i ungdomsskolealder bruker på ulike medier en vanlig dag etter skolen, i prosent (n=78 628)

4.4.4 Ungdom i videregående skolealder

Figur 4.5 viser at tidsbruken i aldersgruppen 16 til 19 år holder seg på samme nivå fra 10. trinn, hvor tre av fire bruker minst tre timer daglig på skjermaktiviteter utenom skoletiden.48 Det er ingen nevneverdige kjønnsforskjeller i hvor mye tid de bruker foran skjermen, men tidsbruken er fordelt på ulike aktiviteter, slik forrige delkapittel beskriver.

Tidstrenden i ungdomsskolealder forsetter i denne aldersgruppen, der det går mest skjermtid på sosiale medier.49 Det er 38 prosent som bruker mer enn tre timer på sosiale medier daglig. Deretter følger det å se på filmer, serier eller YouTube eller å spille dataspill, mens 22 prosent bruker mer enn en time daglig på å spille på telefon eller nettbrett. Se figur 4.8 for mer detaljer. De bruker også i snitt rett over to timer daglig på å høre på musikk.50

Figur 4.8 Omtrent hvor mye tid ungdom i videregående skolealder bruker på ulike medier en vanlig dag etter skolen, i prosent (n=58 729)

Det er stor forskjell blant barn og unge når det gjelder hvor mye tid de bruker på skjerm, og hva de konkret bruker skjermtiden sin på. For å illustrere dette har vi samlet noen av «skjermtidene» på mobilene til skjermbrukutvalgets ekspertgruppe av ungdom i figur 4.9.

Figur 4.9 Skjermtid: Eksempler på daglig skjermtid fra utvalgets ekspertgruppe av ungdom

4.4.5 Tidsbruk i skolen

I PISA-undersøkelsen oppgir elevene på 10. trinn at de i gjennomsnitt bruker 3,1 timer på digitale ressurser i løpet av en skoledag.51 Utover det har vi ingen nasjonal statistikk over tidsbruk i skolen etter innføringen av nye læreplaner i 2020. Nylige funn fra observasjonsstudier i 10. trinn og vg3 viser at digitale praksiser inngår i alle fag og i de fleste timer, men at lærere og elever ofte velger bort skjermene i timene, og at skjermene kan være del av annen læringsaktivitet, slik som muntlige diskusjoner og å samarbeide.52 Funn fra klasseromsobservasjoner på 1. og 2. trinn viser at nettbrett i gjennomsnitt er til stede i om lag 40 prosent av undervisningstiden.53 Med utgangspunkt i lærerens metodefrihet og tilgang på digitale ressurser vil det variere mellom skoler, trinn og fag hvor mye digital teknologi som brukes i skoletiden.

4.5 Strategier for å styre egen skjermtid og skjermbruk

Ungdom tar også aktive valg for å regulere sin egen skjermbruk. Mange elever i videregående skole oppgir for eksempel at de har strategier for å unngå å bli forstyrret av eller for å bevare privatlivet på sosiale medier.54 Omtrent to tredjedeler skrur mobilen på lydløs hvis de skal konsentrere seg, og noen oppgir at de liker å ha perioder uten tilgang på sosiale medier. En fjerdedel av ungdommene i undersøkelsen rapporterer at de ønsker å lære mer om hvordan sosiale medier kan påvirke dem. Se mer om barn og unges skjermstrategier i boks 4.2.

Boks 4.2 Innspill til utvalget fra barn og unge om skjerm og strategier

De fleste bruker strategier for å regulere egen skjermbruk. De tar hovedsakelig initiativ til dette selv, men noen av de yngste har også regler om skjermtid. Det er få som mener at de har lært strategier for å regulere skjermbruk av skolen og foreldrene hjemme. De yngre snakker i liten grad med venner eller klassekamerater om dette. Elevene på videregående skole oppgir at de kan diskutere litt mer strategier seg imellom med tanke på både skole- og fritidsbruk.

Av konkrete strategier for å unngå forstyrrelser nevner de fleste barn og unge at de skrur av lyden på mobiltelefonen eller at de setter den på «ikke forstyrr» i perioder av dagen. Noen skrur også av varslinger på ulike apper eller sletter apper i perioder de føler de bruker dem for mye. Flere av de unge oppgir også at enten foreldrene eller de selv setter grenser for hvor mye tid de kan bruke på en app hver dag. Noen av elevene på videregående skole nevner at når de skal konsentrere seg om skolearbeid, legger de telefonen i et annet rom.

«Når jeg ikke vil ha så mye lyd på mobilen, tar jeg på sovemodus eller «don’t disturb» eller lydløs» (gutt, 4. trinn)

«Går inn på innstillinger og trykker på «ikke tillatt» på meldinger i spill på mobilen» (jente, 4. trinn)

«Jeg skrur av varslene på snap noen ganger eller spesifikke gruppechatter på andre apper» (gutt, 6. trinn)

4.6 Kunnskapshull

Tallene i dette kapittelet kommer i hovedsak fra Medietilsynet, Ungdata og SSB. De er ulike aktører som samler inn informasjon om barn og unges bruk av digitale medier. Tallene er basert på selvrapportering eller foreldrerapportering. Derfor må resultatene tolkes med varsomhet.

I temanotatet om konsekvenser av skjermbruk for de yngste barna, som utvalget leverte i desember 2023, gikk vi gjennom kunnskapshull mer detaljert for de yngste barna.55 Oppsummert vet vi for lite om norske barns skjermbruk i aldersgruppen 0 til 5 år. Vi har veldig lite informasjon om skjermbruken til barn under ett år. Vi vet lite om kontekst, hvor involverte foreldrene er, og om foreldrenes motivasjon for når de lar barna bruke skjerm. Foreldrenes skjermbruk vil være barnas skjermbruk for de aller yngste barna. Derfor vil informasjon om hvor mye tid og i hvilke situasjoner norske foreldre selv bruker skjerm i samvær med barn 0 til 5 år, være viktige innsikter. Det er positivt at Medietilsynet har inkludert flere spørsmål om de yngste barna i årets Foreldre og medier-undersøkelse, men utvalget mener at det er behov for flere forskningsbaserte tall fra et nasjonalt representativt utvalg om de yngste barnas skjermbruk hjemme.

Den nasjonale statistikken over barn og unges skjermbruk inkluderer ikke kontekstuelle faktorer, noe som gjør at vi ikke får informasjon om hvordan, med hvem og hvorfor de bruker skjermen. Vi vet også lite om det er sosiale ulikheter i barn og unges skjermbruk.

Et mye debattert tema, særlig i skolen, er barn og unges bruk av generativ kunstig intelligens. Vi har ikke nasjonal statistikk om hvor mange skoler som bruker denne type verktøy, eller hvor mye de bruker det. Vi vet heller ikke hvor mange barn og unge som bruker slike verktøy.

4.7 Oppsummering

I barnehagealder har over halvparten av barna tilgang på TV eller nettbrett, og de bruker skjermene mest til å se på film, serier eller TV-programmer. Rundt halvparten av barna i alderen ett til fire år har fått tilgang på skjermen på egen hånd. 14 prosent av barna fikk tilgang alene før de fylte ett år. I starten av barneskolen får de fleste barna tilgang på sin egen digitale enhet fra skolen, og mer enn ni av ti barn mellom ni og elleve år har sin egen mobiltelefon. De får også egne nettbrett, spillkonsoller og smartklokker. Flere gutter enn jenter har tilgang på egen datamaskin eller spillkonsoll og de bruker mer tid på dataspill. I aldersgruppen 13 til 15 år har alle tilgang på en egen digital enhet i skolen, og så å si alle har tilgang på egen mobiltelefon. Flere får også tilgang på eget digitalt utstyr, og det er særlig mange som får egen datamaskin. Sammenlignet med de yngre aldersgruppene øker tilgangen på egne digitale enheter i aldersgruppen 16 til 19 år, men denne økningen er mindre markant.

Rett over halvparten av norske niåringer bruker sosiale medier. Fra de er 13 år, bruker så å si alle unge en eller flere former for sosiale medier. YouTube, Snapchat, TikTok og Instagram blir mest brukt. De fleste barn og unge bruker sosiale medier mest til å chatte med venner. Mye av skjermtiden brukes også på dataspill. I barneskolealder spiller et flertall av både jenter og gutter. Fra ungdomsskolealderen synker andelen jenter som spiller, mens andelen gutter holder seg forholdsvis høy gjennom ungdomstiden.

Skjermtiden øker med alderen frem til 10. trinn. Da flater tidsbruken ut, og om lag tre av fire bruker minst tre timer daglig på skjermaktiviteter utenfor skolen. Over halvparten av barn og unge bruker mer enn tre timer daglig på aktiviteter på mobilen, som å være på sosiale medier eller se på serier og videoer. Å «chatte med venner» er den aktiviteten som blir gjort mest på de sosiale mediene på tvers av alder. Frem til ungdomsskolealder har guttene mest skjermtid, i hovedsak fordi de spiller mer dataspill på fritiden. Ved ungdomsskolealderen begynner særlig jentene å bruke sosiale medier mer, noe som gjør at kjønnsforskjellen i tidsbruk forsvinner. Barn og unge bruker også mye tid på strømmetjenester for å se på serier og filmer.

I skolen brukes skjermer oftest som del av et pedagogisk læringsopplegg og i sammenheng med andre læringsressurser og undervisningsformer. Når vi ser på de unges totale skjermbruk i løpet av en dag, kan også skolebruken være relevant, men vi har ikke tall på hvor mye total tid som brukes på skjerm i norsk skole.

4.8 Utvalgets vurderinger

Skjermbrukutvalgets ekspertgruppe av ungdom mener at skjermene er så integrert i hverdagen at det er lettere å beskrive når de ikke er på skjerm, enn når de er på skjerm. Barn og unge bruker ofte skjerm mens de gjør andre ting, som når de reiser med bussen, eller de snakker med noen på FaceTime mens de gjør seg klar for å møtes. De er også ofte på flere skjermer samtidig, for eksempel når de ser på TV samtidig som de bruker mobilen.

En av hovedbekymringene i den offentlige debatten om barn og skjermbruk er at de bruker for mye tid på skjerm. Flere mener at den totale skjermtiden blir for høy når man legger sammen skjerm på skolen og på fritiden. Basert på den statistikken vi har, kan vi ikke tallfeste hvor mye tid barn og unge totalt bruker på skjerm i løpet av en dag. Det vil også være vanskelig å måle. Men som vi vil se i resten av kapitlene, er det som oftest ikke skjermtiden alene som har størst betydning. Ved siden av tidsbruk og egenskaper ved det digitale grensesnittet, er det viktig å se på hvordan skjermene brukes, hva de brukes til, innholdet på skjermen, og hvem skjermaktiviteten gjøres sammen med.