1 Innledning og sammendrag

Forstørr bilde

1.1 Innledning

Regjeringen satte ned skjermbrukutvalget for å styrke kunnskapsgrunnlaget om hvordan barn og unges skjermbruk i barnehage, skole og fritid påvirker helse, livskvalitet, læring og oppvekst. Der utvalget avdekker at særlige utfordringer er tilstrekkelig godt dokumentert, skal utvalget gi innspill til politikkutvikling og gi råd om behovet for tiltak.

De fleste norske barn og unge har det bra. De trives i skolen, hjemme og sammen med venner, og de ser positivt på fremtiden. Likevel er det noen trender som går feil vei. Flere rapporterer at de har dårligere psykisk helse, særlig unge jenter. I skolen er det bekymringsfullt at undersøkelser viser nedgang i ferdigheter, blant annet i lesing, regning, naturfag og demokratiforståelse.

Mange av de negative utviklingstrekkene blir i private og offentlige samtaler knyttet til barn og unges økende bruk av digital teknologi. I mandatet til skjermbrukutvalget er det vist til at økningen i skjermbruk ble ekstra forsterket under koronapandemien, og at mange er bekymret for hvordan barnas helse og livskvalitet påvirkes.

Utvalget er glad for at mandatet er bredt og at vi dermed kan se barn og unges skjermbruk i sammenheng. Men vi vil også påpeke at forståelsen av barn og unges helse, oppvekst og trivsel ikke kan isoleres til skjermbruk og tilstedeværelse på digitale arenaer alene. Det er også andre arenaer og aspekter i livene deres, og andre utviklingstrekk i samfunnet, som har stor betydning.

En skjerm er heller ikke bare en skjerm. I dette arbeidet har vi vært opptatt av å få frem nyansene i det som går under betegnelsen «skjermbruk». Hvordan teknologien brukes, hva den brukes til, når den brukes og hvem den brukes sammen med, er ofte vel så viktig som tidsbruk og egenskaper ved skjermene i seg selv. I noen sammenhenger har vi også tatt med andre former for digital teknologi i utredningen, særlig i kapitlene om skole og barnehage.

I barnehagen brukes digital teknologi til mye forskjellig, og den er ikke nødvendigvis knyttet til en skjerm. Noen barnehager bruker for eksempel roboter til lek og utforskning og smarttelefoner til å spille av musikk eller lydbøker. Nettbrett brukes til å finne perle- og tegneoppskrifter, eller lage bildebøker som fører til en analog aktivitet, selv om det starter med skjerm. I skolen skal elevene både dannes og utdannes, slik at de kan mestre livet og delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. De er barn når de trer inn i skolesystemet og formelt sett voksne mennesker med stemmerett og rett til å leve selvstendige liv når de avslutter videregående opplæring. Bruk av digital teknologi er også vanskelig å isolere fra andre faktorer som påvirker hva og hvordan elevene lærer. Å diskutere skjermbruk i barnehagen og skolen krever derfor en nyansert tilnærming.

På fritiden er også barn og unges «digitale liv» innlemmet i deres «analoge liv». Det digitale (i) livet må forstås i en videre kontekst. Alle våre barn og unge er unike individer, og utvalget har blitt bedt om å vurdere hvilke barn som er særlig sårbare, og hvem som særlig kan ha nytte av ulike typer bruk. Barn og unge er forskjellige, men har de samme rettighetene. Barnets rettigheter og barnets beste har stått sentralt i utvalgets arbeid. Barns rettigheter til blant annet personvern, deltagelse, ytrings- og informasjonsfrihet og beskyttelse mot skadelig innhold må balanseres i vurderingen av tiltak som virker inn på barn og unges skjermbruk.

Barn og unge er ikke de eneste som bruker mye skjerm. I dag er skjermene en naturlig del av hverdagen i de fleste familier, og barn og unge kan også påvirkes av foreldrenes bruk. Utvalget har derfor valgt å ta inn foreldrenes skjermbruk som tema der det er relevant.

Nylig lanserte regjeringen en digitaliseringsstrategi som har et uttalt mål om at Norge skal være det mest digitaliserte landet i verden innen 2030. Skal slike ambisiøse mål være realistiske, må befolkningen stole på at den ønskede utviklingen er trygg, ikke minst for våre barn og unge. Vi trenger digital kompetanse og en bred, kunnskapsbasert, nyansert og balansert debatt om hvordan det digitale i livet påvirker oss og våre barn. Skjermbrukutvalget håper at denne utredningen kan bidra til det. Derfor er den viktigste leveransen vår et bredt og omfattende kunnskapsgrunnlag om hvordan skjermbruk kan påvirke barns helse, livskvalitet, læring og oppvekst.

1.2 Kunnskap for en balansert, trygg og sunn skjermbruk

1.2.1 Skjermbruk på fritiden

I de første fem leveårene er hjernen i rask utvikling, og den er særlig sensitiv for påvirkning. Forskning finner ikke belegg for at skjermbruk kan være positivt for utviklingen til de yngste barna. Skjermbrukutvalget mener derfor at det er viktig å sterkt begrense skjermbruk i aldersgruppen under to år.

For alle barn, og særlig for de yngste, er det viktig å balansere skjermbruk med aktiviteter som fremmer utvikling og læring. Barn er ikke i stand til å regulere egen skjermbruk, og de trenger hjelp av foreldre og andre voksne til å begrense og kvalitetssikre bruken. Kunnskapsgrunnlaget tyder på at når barn mellom to og fem år ser på skjerm, kan det være gunstig for barns psykiske helse, utvikling og språkutvikling, at foreldrene ser sammen med dem. De bør også se innhold som er tilpasset alderen deres.

Selv om mange foreldre bekymrer seg for hvilke konsekvenser skjermbruken har for de yngste barna, kan de undersøkelsene vi har tyde på at det er når barna er i barneskolealder at de største konfliktene og dilemmaene oppstår. Dette er en periode der barna blir mer selvstendige, de får sine egne digitale enheter fra skolen og mange får sin første mobil og tilgang til sosiale medier.

Nesten alle ni til elleve-åringer har sin egen mobiltelefon. I denne alderen begynner mange å bruke sosiale medier daglig, og et stort flertall spiller dataspill. Etter hvert som barna blir ungdommer får de gradvis større evne til selvregulering, og mer ansvar og selvstendighet. Men det er fortsatt viktig å veilede og støtte ungdommene slik at skjermbruken balanseres opp mot søvn, skolearbeid, fysisk aktivitet, og tid til å være sammen med venner og familie.

Barn og unge opplever mange gleder og positive sider ved sosiale medier og digitale spill. Mediene utgjør en vesentlig del av barn og unges sosiale liv, og de er i dag en viktig arena for å få og opprettholde vennskap. Sosiale medier kan være en kilde til underholdning, informasjon og inspirasjon, og en arena for å holde kontakt med familie, venner og kjente. Dataspill er også blitt en viktig sosial arena. Selv om noen utvikler problemer, er dataspill først og fremst en viktig kilde til underholdning, mestring og fellesskap for barn og unge.

De digitale plattformene har også negative sider. Både i undersøkelser og i skjermbrukutvalgets samtaler med barn og unge kommer det tydelig frem at mange opplever at de bruker mer tid på skjermen enn de ønsker. Fordi sosiale medier er en så viktig sosial arena som i tillegg er tilgjengelig hele døgnet, kan det være vanskelig å løsrive seg. I tillegg til det sosiale aspektet har det sammenheng med egenskaper ved teknologien. Uavhengig av om det er en mobiltelefon, en nettside, et dataspill eller en sosial medieplattform, kan teknologiens grensesnitt, egenskaper og designvalg påvirke hvordan og hvor mye man bruker digital teknologi. Noen av egenskapene ved plattformene kan kalles manipulerende eller avhengighetsskapende, og de kan bidra til at man bruker mer tid eller tar andre valg enn man hadde tenkt.

Persontilpasningene i sosiale medier gjør plattformene relevante og interessante for de som bruker dem. Samtidig kan anbefalingsalgoritmene ha noen uheldige konsekvenser når de også kan gjøre at barn og unge blir eksponert for stadig mer ekstremt innhold innenfor et tema. I dataspill kan pengebruk og pengespill-lignende elementer i spillene bli et problem for unge brukere. Mobilspill som er tilgjengelige hele døgnet og overalt, har for eksempel ofte avhengighetsskapende egenskaper og sterke innslag av belønningssystemer som skal få brukerne til å holde seg på telefonen. Kombinasjonen av individuell sårbarhet, manipulerende spillegenskaper og lite oppfølging fra foreldre eller andre voksne øker risikoen for at unge utvikler problematisk spilling og dataspillavhengighet.

De fleste sosiale mediene og dataspillene tilbyr muligheter for foreldrekontroll som kan gjøre brukeropplevelsen tryggere for barn og unge, men det er bare om lag halvparten av foreldrene som benytter seg av disse mulighetene. I sosiale medier finnes det ingen reell aldersgrense i dag, og de aldersgrensene som er satt, er lette å omgå. Innholdet og funksjonaliteten i plattformene har i liten grad vært regulert. Det er nå gjennomført større lovarbeider i EU for å dekke dette juridiske tomrommet, og det pågår ytterligere arbeid både i EU og nasjonalt for å regulere plattformene i større grad. Det største grepet på EU-nivå er forordningen om digitale tjenester (DSA), som stiller strengere krav til beskyttelse av barn, vurdering av risiko i egne plattformer, og forbyr manipulerende design. Foreløpig er ikke DSA gjennomført i norsk rett. Det pågår også arbeid på europeisk nivå som kan gi mulighet for reell og trygg verifisering av alder på nett, slik at man i større grad kan sikre at aldersgrensene følges.

1.2.2 Skjermbruk i barnehagen og i skolen

Barnehagebarn og skoleelever har rett til en trygg digital hverdag. Barnehagene oppgir at skjermbruken er svært begrenset, og at når digital teknologi først brukes, er det som oftest som del av en aktivitet og sjelden som avlastning for personalet. Utvalget mener, i tråd med rammeplanen i barnehagen, at digitale verktøy i barnehagen alltid skal brukes sammen med ansatte og med pedagogisk intensjon. Men forskning finner ikke positive sider ved skjermbruk for de aller yngste barnas utvikling. Utvalget mener derfor at det er viktig å sterkt begrense skjermbruk i aldersgruppen under to år, også i barnehagen.

I skolen har de aller fleste elevene tilgang til en egen digital enhet til skolebruk, og skolene bruker både digitale og analoge læremidler. I utvalgets arbeid har det blitt tydelig at det er store forskjeller mellom kommunene, både i hvordan og hvor mye digital teknologi brukes i skolene, og hvor mye profesjonsfaglig digital kompetanse lærerne i barnehagen og skolen har. Innføringen av digitale enheter i skolen skaper også utfordringer for samarbeidet med hjemmet. Mange foreldre opplever at de har lite kontroll over enheter som elevene har med hjem og at det er vanskelig å følge opp barnas skolearbeid.

Hvordan skjermbruk påvirker læring, er en sentral del av utvalgets mandat. Det er ikke grunnlag for å si at et gitt verktøy i seg selv gir økt læringsutbytte. Men kunnskapsgrunnlaget tyder på at digital teknologi kan gi lærerne noen nye muligheter i undervisningen. Digital teknologi gir også muligheter for tilpasset opplæring og spesialtilpasning uten at eleven føler seg stigmatisert. Dette potensialet blir ikke alltid utnyttet, og ikke alle elever har en reell mulighet til å delta på like vilkår. Noen studier finner også at elever med egne digitale enheter jobber mer alene.

De nye læreplanene og det digitale klasserommet stiller høye krav til elevene, som må ta en mer aktiv rolle i egen læring. Elevene skal ikke bare lese et kapittel i en bok og gjøre oppgaven som kommer til slutt i kapittelet. De skal selv samle inn kunnskap, de skal manøvrere inn og ut av flere typer læremidler, de skal sortere informasjonen og presentere den på ulike måter som gjerne kombinerer digitale, muntlige, skriftlige og kreative ferdigheter og uttrykksformer. Det er krevende å gjøre flere aktiviteter på skjerm samtidig, og stadig skifte fokus. Det er spesielt utfordrende for yngre barn, og det kan ha negative konsekvenser for konsentrasjonen. Det har også barn og unge selv gitt tilbakemelding om til utvalget. Det er viktig at lærerne er bevisste på de høye kognitive kravene som stilles til elevene i dagens skole, og at egenskaper ved de digitale grensesnittene kan ha noen negative konsekvenser for konsentrasjon og læring.

Utvalget mener at samfunnsdebatten om skjerm i skolen den siste tiden har vært både nødvendig og sunn. At lærere og elever nå har blitt mer vant til og tryggere i bruken av de digitale teknologiene, er et godt utgangspunkt for en mer målrettet, pedagogisk, didaktisk og kritisk bruk som balanserer godt mellom digitale og analoge læremidler, ressurser og verktøy i skolen.

Det er mange faktorer som er avgjørende for elevenes læring, og aller viktigst er lærerens rolle. Utvalget har stor tillit til læreres og skolelederes vurderinger når de bruker digital teknologi i skolen. Prinsippet om lærerens metodefrihet skal og bør stå sterkt i norsk skole. Det er læreren som kjenner sine elever best, og som er best kvalifisert til å velge hvordan undervisningen bør legges opp. Også i barnehagen handler bruk av digital teknologi om riktig bruk. Barnehageansatte bør stå fritt til å ta gode pedagogiske valg rundt bruk av digital teknologi innenfor rammeplanens føringer. Derfor er det viktig å støtte lærerne i skolen og i barnehagen, og gjøre dem i stand til å ta gode, kunnskapsbaserte valg.

1.2.3 Hovedutfordringer

Kunnskapsgrunnlaget vi har, er sterkt på noen områder og svakere på andre. De mest tydelige utfordringene vi ser når det gjelder barn og unges skjermbruk er:

Skjermbruk kan fortrenge søvn

God søvn er en viktig forutsetning for læring og god psykisk og fysisk helse. For små barn er søvn helt avgjørende for en normal utvikling. Skjermbruk om kvelden og natten har sammenheng med forsinket innsovning og dårligere søvnkvalitet for barn og unge. En tydelig tilbakemelding fra barn og unge er at de opplever at det er vanskelig å legge bort mobilen på kveldstid. Mange unge opplever også et sosialt press om å være tilgjengelige, noe som kan gå utover søvnen.

Egenskaper ved sosiale medier kan medvirke til dårligere psykisk helse

Det er en sammenheng mellom bruk av sosiale medier og negativ kroppsoppfatning og symptomer på spiseforstyrrelse. Sosiale medier kan betegnes som et «høyrisikomiljø» som forsterker både muligheten for sammenligning, og inntrykket av at enkelte kroppsidealer er mer attraktive enn andre. Egenskapene ved sosiale medier kan bidra til at man bruker mer tid enn man ønsker, forsterke sosial sammenligning og opplevelser av stress, øke risikoen for å bli eksponert for skadelig innhold, og øke alvorlighetsgraden og omfanget av mobbing.

Vi trenger flere og bedre studier for å vite mer om sammenhengene, men det er indikasjoner på at sosiale medier kan være en av flere mulige relevante faktorer for å forstå økningen i psykiske plager hos ungdom. Det er sannsynligvis stor individuell variasjon i hvilken grad ungdom blir påvirket av sosiale medier. Studier viser for eksempel at sammenhengen mellom tid brukt på sosiale medier og psykiske plager er sterkere for jenter i overgangen til tenårene. Det er også mulig at ungdom fra familier med lavere sosioøkonomisk status er mer utsatt for negative effekter av sosiale medier, men det trengs mer forskning for å forstå dette bedre.

Skjermbruk kan utfordre barn og unges konsentrasjon og læring

Elevene skal oppleve en variert skolehverdag, hvor det digitale er en viktig del. Digital teknologi som brukes med et pedagogisk formål kan støtte læring og motivasjon, gi muligheter for å tilpasse undervisningen til elevens faglige nivå og inkludere flere elever i undervisningen. Like fullt har digital teknologi noen egenskaper som kan påvirke elevens læring og motivasjon negativt. Mye informasjon i form av lyd, bilde, video og tekst kan distrahere elevene, spesielt de yngste. Det er også kognitivt utfordrende å holde seg konsentrert når man må skifte mellom ulike faner, og skrolling kan gjøre det vanskelig å orientere seg og få oversikt.

To av de største utfordringene barna og ungdommene utvalget har snakket med trekker fram, er utfordringer med konsentrasjonsevnen og vanskeligheter med å legge fra seg skjermen. Barn og unge klarer i mindre grad å håndtere forstyrrelser og avhengighetsskapende egenskaper ved digital teknologi på en god måte ettersom deres kognitive ferdigheter ikke er fullt utviklet. Å gjøre flere aktiviteter på en skjerm samtidig, og stadig skifte fokus, ser også ut til å være spesielt utfordrende for barn og unge. I tillegg kan mediemultitasking forstyrre læring. Det er også mer krevende å lese lengre og komplekse tekster på skjerm enn på papir.

1.3 Utvalgets vurderinger

Barn og unge trenger blant annet nok søvn, fysisk aktivitet, tid til avkobling og sosiale fellesskap for å leve sunne liv og utvikle seg. Ved bruk av teknologi må man også ta hensyn til at barn og unge ikke er ferdig utviklet kognitivt. Selv om alle barn og ungdommer påvirkes forskjellig av det digitale i livet, er det samlet sett noen aspekter ved skjermbruk vi er bekymret for, og de kan ses i sammenheng:

En ungdom som ikke har det så greit i utgangspunktet, og som sliter med å sove, blir liggende og skrolle på mobilen. Hun klarer ikke legge den bort og får ikke søvnen hun trenger. Kanskje kommer hun sliten på skolen. Hun blir lett distrahert, og de digitale enhetene gir kort vei til andre ting enn dem hun skulle drive med. Muligens faller hun litt utenfor både faglig og sosialt i klassen. Samtidig er sosiale medier der hele tiden for å vise henne andre som er mer populære, penere og mer vellykket enn henne. Anbefalingsalgoritmer kan dra henne ned i innhold som ikke hjelper henne, men som overbeviser henne om at det er henne det er noe galt med.

Vi kan se for oss et annet scenario: Den samme ungdommen legger bort telefonen når det er leggetid. Tankene kverner fortsatt rundt i hodet, og hun opplever å ikke ha noen å snakke med om de vonde tankene. Kanskje blir hun hjemme neste dag, men hun får sendt noen meldinger og opplever støtte fra venner. Via sosiale medier finner hun også andre som sliter med det samme som henne. Ikke alt innholdet hun finner er av like høy kvalitet, men anbefalingsalgoritmene er innrettet slik at de viser forskjellige kilder og innhold om ulike temaer. De drar henne ikke ned i mer ekstremt innhold. Kanskje løfter de i stedet frem innhold fra trygge kilder. Noe av innholdet hun finner, gir henne derfor informasjon om god og trygg helsehjelp, og andre hjelperessurser.

Dette er et forsøk på å illustrere at det ikke nødvendigvis er teknologien i seg selv som skaper problemene, men at teknologien kan ha egenskaper som både kan tilrettelegge for, og forsterke, problemer. Skal vi få et fullstendig bilde av hvordan skjermen fungerer i barn og unges liv, må vi ta på alvor de mange positive sidene sosiale medier og dataspill kan ha. Ungdom bruker ikke bare tid på disse plattformene fordi de manipuleres av teknologiselskaper eller føler sosialt press. Men de negative sidene ved skjermbruk skal vi ta tak i på en måte som gjør at de positive sidene ved bruk av digital teknologi og tilstedeværelse på digitale arenaer ikke går tapt.

1.3.1 Utvalgets anbefalinger

Vi må alle ta et ansvar for å bidra til at barn og unge får en balansert, trygg og sunn skjermbruk. Utvalget vil gi ansvar og kunnskap til hele laget rundt barnet, og til barn og unge selv. Derfor mener vi følgende:

Myndighetene må bidra til at de digitale plattformene blir trygge å bruke, både hjemme og i skolen. Myndighetene må derfor sette rammer for, føre effektivt tilsyn med og ansvarliggjøre de digitale plattformene og selskapene som eier dem. Det finnes per i dag ikke kunnskap som tilsier at myndighetene bør bestemme hvor mange timer skjermtid barn og unge skal ha, eller om de skal bruke sosiale medier eller ei.

Plattformene må lage tryggere og bedre tjenester. De bør sette aldersgrenser på tjenestene sine ut fra innholdet og funksjonaliteten, og ut fra hensynet til barn og unge.

For å få til dette er det avgjørende med internasjonalt samarbeid. Myndighetene må sette fart på arbeidet med å gjennomføre EU-forordningen om digitale tjenester (DSA) i norsk rett, og Norge bør engasjere seg i arbeidet som EU gjør på disse områdene.

Alle voksne, og særlig foreldre, må engasjere seg mer i det digitale i livet til barn og unge. De må etterspørre og ta imot kunnskap slik at de kan regulere barnas skjermbruk, veilede ungdommene, og være gode rollemodeller.

Skolen og barnehagen må tilpasse skjermbruk til alder, modenhet og pedagogisk formål. Lærere i barnehage og skole må fortsatt ha ansvaret for å velge det som er best for barnehagebarna og elevene sine. Myndighetene og skoleeiers ansvar må være å legge til rette for at lærere i skolen har reell mulighet til å velge mellom digitale og analoge læremidler.

Hele laget rundt barnet trenger et digitalt kompetanseløft. Myndighetene, skoleeiere og barnehageeiere må legge til rette for at alle ansatte i barnehage og skole har god nok profesjonsfaglig digital kompetanse. Skolen og barnehagen må også få til bedre kommunikasjon med foreldre om de digitale valgene. Vi oppfordrer skolene til å bidra til at foreldrene har tilstrekkelig digital kompetanse til å følge opp barns digitale skolehverdag.

Barn og unge må få mulighet til å utvikle den digitale kompetansen de trenger, og reell mulighet til deltagelse og medvirkning, samtidig som de får nødvendig beskyttelse og hjelp på digitale plattformer. I takt med modenhet og alder, og på alderstilpassede plattformer, bør barn og unge få mulighet til å ta ansvar for egen skjermbruk. De bør også bidra til felles skjermregler både hjemme, i undervisningssituasjonen og i vennegjengen.

Og sist, men ikke minst: Vi får ikke dette til uten kunnskap. Vi trenger mer og nyansert forskning på barn og unges bruk av digitale medier. Kunnskapen bør formidles effektivt, og myndighetene bør gi samstemte råd til befolkningen. Teknologiutviklingen går raskt – og stadig raskere. Digital teknologi gjennomsyrer også samfunnet, og teknologiske endringer kan ha enorm betydning både for samfunnet og for den enkelte. Derfor må vi arbeide strukturert, helhetlig og kontinuerlig med spørsmål knyttet til digitalisering av samfunnet.

Våre anbefalinger til myndigheter, barnehager og skoler er som følger:

Alderstilpassede og trygge sosiale medier og dataspill

• Utvalget vil oppfordre myndighetene til å høyt prioritere arbeidet med å gjennomføre EU-forordningen om digitale tjenester (DSA) i norsk rett, og at beskyttelse av barn og unge mot skadelig innhold og skadelig design, og effektiv håndheving, prioriteres høyt i oppfølgingen av lovverket.

• Norske myndigheter bør være en pådriver for internasjonal og effektiv regulering av avhengighetsskapende egenskaper ved sosiale medier og pengespill-lignende elementer i dataspill.

• Utvalget støtter ikke en myndighetsbestemt aldersgrense for alle sosiale medier. Plattformene bør sette aldersgrenser for sine tjenester, ut fra en vurdering av innholdet og funksjoner i tjenesten. Myndighetene bør føre effektivt tilsyn, med mulighet for sanksjoner, med at tjenestene overholder aldersgrensene og tilbyr alderstilpassede tjenester.

• Plattformene bør sette grunninnstillinger på det høyeste trygghetsnivået, og innstillinger for foreldrekontroll bør være lett tilgjengelige og enkle å forstå.

• Utvalget støtter regjeringens arbeid med å utrede hvordan man kan sikre trygg og reell aldersverifisering på plattformene. I dette arbeidet er det sentralt å sikre at barn og unges rettigheter ivaretas. Rettighetene til personvern, deltagelse, og beskyttelse må balanseres.

• Plattformene må ha større åpenhet og dele data med myndigheter og forskere. Det er viktig for å få mer kunnskap om hvordan egenskaper i plattformene faktisk fungerer, og hvilke konsekvenser det har for brukerne. Dette er særlig viktig for tjenester som også brukes av barn og unge.

Balanse og trygge digitale miljøer i barnehage og skole

Anbefalinger til myndighetene

• Utvalget støtter tiltakene i regjeringens Strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole. Strategien bør følges opp så raskt som mulig og det bør gis nok ressurser til å følge opp tiltakspunktene.

• Staten bør vurdere om dagens nivå på det totale tilskuddet til læremidler i skolen, er tilstrekkelig til å gi elevene et variert tilbud og læreren reell metodefrihet til å velge mellom analoge og digitale læremidler.

• Utvalget støtter tiltakene i regjeringens leselyststrategi Sammen om lesing, inkludert tiltakene som skal styrke leseopplæringen i skolen, styrke skolebibliotek og skape bedre balanse mellom skjerm og trykte bøker i skolen. Utvalget støtter også tiltaket om å opprette en ny tilskuddsordning for å bidra til økt samarbeid mellom barnehager og folkebibliotek slik at barnehagebarn får bedre tilgang til bøker.

Anbefalinger til skoler og barnehager og deres eiere

• Sørg for god balanse mellom digitale teknologier og trykte bøker i skole og barnehage. Trykte bøker er særlig viktig når elevene skal forholde seg til mye tekst.

• Sett av tilstrekkelig tid til å lese lengre sammenhengende tekster i skolen og til høytlesning i barnehagen.

• Begrens digitale distraksjoner i skoletiden, og hjelp elevene til å regulere skjermbruk.

• Unngå skjermbruk under måltidene.

• Vær opptatt av elevens ergonomi ved bruk av digitale enheter og verktøy, for eksempel sittestilling, skjermstørrelse og tilgang på tastatur og mus.

• Ta ansvar for å veilede foreldre i bruk av digitale løsninger som eleven bruker i skolearbeidet.

• Sørg for at digitale enheter har mulighet for foreldrekontroll hvis de yngste skolebarna skal ha dem med seg hjem.

• Ansatte i skolen og i barnehagen bør være bevisste på at egen skjermbruk kan virke forstyrrende for lek og læring, og bør begrense bruken av mobiltelefon og andre digitale enheter når de er sammen med barna.

Bedre digital kompetanse

Anbefalinger til myndighetene

• Det bør være krav om at studentene skal utvikle profesjonsfaglig digital kompetanse i alle lærerutdanningene. Lærerutdanningene bør legge vekt på profesjonsfaglig digital kompetanse, fremfor bruk av spesifikke digitale verktøy.

• Det bør utarbeides et rammeverk for profesjonsfaglig digital kompetanse i barnehagen.

• Norge bør fortsette å delta i internasjonale undersøkelser som måler digitale ferdigheter.

• Utvalget støtter at regjeringen vil vurdere innretningen på digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet i læreplanen, for å tydeliggjøre hva som inngår i den digitale kompetansen elevene skal utvikle.

• Myndighetene bør ha samstemte råd om barn og unges skjermbruk, rettet mot ulike grupper. Utvalget støtter arbeidet i DigiUng-samarbeidet og regjeringens satsing på ung.no og foreldrehverdag.no.

Anbefalinger til skoler og barnehager og deres eiere

• Ha felles rutiner og strategier for å utvikle elevenes mest grunnleggende digitale kompetanse slik at denne kommer på plass tidlig i skoleløpet.

• Arbeid for at ansatte i barnehagene og skolene får styrket sin profesjonsfaglige digitale kompetanse.

• Inkluder alle ansatte når det legges planer for digital kompetanseheving, ikke bare lærerne.

• Bidra til at foreldrene til skoleelever har tilstrekkelig digital kompetanse til å følge opp barnas digitale skolehverdag, og at foreldre til barnehagebarn er informert om barnehagens digitale praksis.

Nyansert kunnskap og helhetlig politikkutvikling

• Utvalget anbefaler at tiltak som innebærer større endringer i regulering eller rammer for barn og unges skjermbruk, for eksempel mobilrestriksjoner i skolen, evalueres vitenskapelig.

• Det er behov for kontinuerlig og nyansert forskning på skjermbruk og barn og unge. Det er særlig behov for:

  • flere og bedre studier og med ulike design, som kan belyse og påvise årsaksforhold.

  • studier av intervensjoner og tiltak rettet mot barn og unge.

  • relevant forskning som er informert av barn og unges perspektiv (brukermedvirkning).

  • kunnskap om hvordan digital teknologi inngår i pedagogiske og didaktiske sammenhenger i skolen og barnehagen, fremfor å undersøke teknologiens potensiale.

  • tverrvitenskapelig forskning som gjør det mulig å måle hvordan aktiviteter med ulike materialer og teknologier støtter opp under barns utvikling og behov.

  • kvantitativ forskning med design som gjør det mulig å trekke slutninger om effekten av ulike modaliteter og grensesnitt (trykte og digitale) på ulike aspekter ved læring, for eksempel konsentrasjon og utholdenhet.

  • tverrvitenskapelig og flermetodologisk forskning på sammenhenger mellom læring og bruk av ulike typer læremidler, både analoge og digitale, over lengre tid.

  • kunnskap om hvordan ulike trykte og digitale læremidler har endret seg over tid.

  • kunnskap om pedagogiske muligheter og utfordringer knyttet til kunstig intelligens, og betydningen for barn og unges ferdigheter (blant annet i skriving).

• Utvalget støtter Utdanningsdirektoratets forskningsprogram om digitalisering i barnehage og skole.

• Utvalget støtter Medietilsynets forprosjekt for å se på hvordan analyser av algoritmestyrte plattformer kan gjøres for å gi bedre innsikt i hva slags innhold barn og unge eksponeres for i sosiale medier.

• Utvalget anbefaler regjeringen å utrede om det bør etableres en varig struktur som følger teknologiutviklingen, kartlegger forskning, evaluerer tiltak og veileder myndighetene og befolkningen i bruk av teknologi.

1.3.2 Utvalgets råd om skjermbruk i ulike aldersgrupper

Basert på kunnskapsgrunnlaget har utvalget utformet råd som kan bidra til en balansert, trygg og sunn skjermbruk. Hva det betyr i praksis vil variere gjennom oppveksten, og utvalget har derfor utformet konkrete råd om skjermbruk i ulike aldersgrupper.

Skjermbrukutvalgets råd handler først og fremst om skjermbruk som ikke skjer i en pedagogisk kontekst, og er rettet til foreldre, og andre voksne som skal hjelpe barn og unge til å ha en balansert, sunn og trygg skjermbruk. Rådene kan også være relevante for lærere i skole og barnehage og annet pedagogisk personale, og det er i så fall presisert i rådene. Kunnskapsgrunnlaget som rådene er basert på er oppsummert i kapittel 18 og 19. Rådene kan lastes ned i utskriftsformat på skjermbrukutvalget.no.

Forstørr bilde

Synstolkning: Bildet er en illustrasjon av utvalgets råd om skjermbruk for barn mellom null og fem år. Les rådene i sin helhet i kapittel 18.

Forstørr bilde

Synstolkning: Bildet er en illustrasjon av utvalgets råd om skjermbruk for barn mellom seks og tolv år. Les rådene i sin helhet i kapittel 18.

Forstørr bilde

Synstolkning: Bildet er en illustrasjon av utvalgets råd om skjermbruk for barn mellom 13 og 19 år. Les rådene i sin helhet i kapittel 18.

Forstørr bilde

Synstolkning: Bildet er en illustrasjon av utvalgets råd om skjermbruk til barn mellom seks og tolv år. Les rådene i sin helhet i kapittel 19.

Forstørr bilde

Synstolkning: Bildet er en illustrasjon av utvalgets råd om skjermbruk til ungdom mellom 13 og 19 år. Les rådene i sin helhet i kapittel 19.