13 Digital teknologi i barnehagen

Forstørr bilde

13.1 Innledning

De aller fleste barn som går i barnehage, er på en aller annen måte i kontakt med digitale enheter og medier utenfor barnehagen. Når barna begynner i barnehagen, har mange derfor allerede digitale erfaringer og referanser som barnehagene må forholde seg til.

Et stort flertall av norske barn mellom ett og fem år går i barnehage.1 I alderen ett til to år går 89 prosent i barnehage, og blant barn i alderen tre til fem år er tallet 97 prosent. Hvor mye tid barna bruker på skjerm, hvilke skjermer de bruker, og hva de gjør på den, kan derfor påvirkes av barnehagens skjermbruk.

Digital teknologi i barnehagen brukes til mye forskjellig, og er ikke nødvendigvis knyttet til en skjerm. Noen barnehager bruker for eksempel roboter til lek og utforskning, eller smarttelefoner til å høre på musikk eller lydbøker. I tillegg kan nettbrett brukes til å finne perle- og tegneoppskrifter eller lage bildebøker som fører til en analog aktivitet, selv om det starter med skjerm.

Kunnskapsgrunnlaget vi har om digital teknologi i barnehagen sier mest om potensialet i bruken, og mindre om hvordan bruken faktisk påvirker barnas utvikling. I dette kapittelet går vi først gjennom hvordan digital teknologi, inkludert skjermer, brukes i barnehagen og hvordan teknologien kan inngå i det pedagogiske opplegget. Til slutt ser vi på nødvendige rammebetingelser og mulige utfordringer for å sikre en pedagogisk og hensiktsmessig bruk av digital teknologi.

13.2 Bruk av digital teknologi i barnehagen

Barnehagen skal ha en helhetlig tilnærming til barns utvikling, der omsorg, lek og læring skal sees i sammenheng.2 Denne tilnærmingen kjennetegner spesielt de nordiske barnehagene. Lek og læring kan sees på som ulike fenomener, men de har også fellestrekk som motivasjon, kreativitet, valgmuligheter og meningsskaping, og begge deler gir barna mulighet til kontroll og til å sette seg mål.3 I småbarnsalder er lek en forutsetning for barns utvikling og læring. Denne forutsetningen gjør at det ikke gir mening å sette klare skiller mellom læring og lek i barnehagen.

En måte å bidra til barns utforskning og opplevelse av sine omgivelser, er gjennom digital teknologi. Digital teknologi omfatter både digitale verktøy og digitale ressurser. Med digitale verktøy menes det konkrete, digitale utstyret som kan brukes med barn i den pedagogiske praksisen, slik som nettbrett, digitale kameraer, roboter og prosjektorer.4 Digitale ressurser er innholdet i de digitale verktøyene. Det inkluderer blant annet applikasjoner på et nettbrett, programvare for å lage film, eller nettsider som brukes til å søke etter informasjon. I denne utredningen bruker vi i hovedsak begrepet digital teknologi. I Rammeplan for barnehagen og spørreundersøkelser til barnehagene brukes digitale verktøy som begrep. Når vi referer til disse kildene, bruker vi dermed også begrepet digitale verktøy.

At digitale verktøy skal være en del av barnehagens praksis, kan spores tilbake til rammeplanen fra 1995.5 Der skulle barnehagen gjenspeile og skape sammenheng med barnets opplevelser i hjem og fritid, og følge opp og videreutvikle ulike teknologiske erfaringer som barna hadde hjemme. Det teknologiske perspektivet ble videreutviklet i rammeplanen som kom i 2006, hvor barna i barnehagen skulle «få oppleve at digitale verktøy kan være en kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap». I sammenheng med rammeplanen i 2006 utarbeidet Kunnskapsdepartementet et temahefte om IKT i barnehagen. Mye av utviklingen og bruken av digital teknologi og praksis i barnehagen har sprunget ut fra dette temaheftet. I den nyeste revisjonen av rammeplanen for barnehagen, som kom i 2017, skal digital praksis i barnehagen bidra til barnas lek, kreativitet og læring.6 Personalet skal være aktive sammen med barna, og digitale verktøy skal brukes med omhu. Rammeplanen spesifiserer at bruk av digitale verktøy ikke skal dominere som arbeidsmåte. Hva digital praksis er, og hva digitale verktøy og ressurser kan innebære i barnehagen, blir ikke beskrevet nærmere i styringsdokumenter eller rammeplanen.7 Det mangler også et felles rammeverk for hva profesjonsfaglig digital kompetanse i barnehagen innebærer. Barnehagelæreres evne til å vurdere digitale verktøy, innholdet i aktiviteter knyttet til det digitale og tilrettelegging for utvikling av barns digitale dømmekraft er avhengig av en slik kompetanse. Uten et felles norsk rammeverk for dette må barnehagelærere støtte seg på skolens rammer som er utviklet med et annet pedagogisk fokus.

13.3 Utbredelse og bruk i dag

En kartlegging gjort av den digitale tilstanden i norske barnehager i 2019 oppsummerer norske barnehagers digitale praksis.8 Av deltagerne mener i overkant av halvparten at digitale verktøy ikke går på bekostning av andre aktiviteter. En av fire er verken enig eller uenig i at det digitale går på bekostning av andre aktiviteter. Bruken begrunnes i at rammeplanen har krav til barnehagens digitale praksis, at barna er interesserte og nysgjerrige på digitale verktøy, og at teknologien gir nye muligheter i det pedagogiske arbeidet. Kartleggingen finner at det for det meste er de eldste barna og barn med behov for særskilt tilrettelegging som bruker digitale verktøy i barnehagene.

Smarttelefon, nettbrett, datamaskin og projektor er de typene skjermer som flest barnehager har tilgang på og bruker mest.9 Mer enn ni av ti barnehager har tilgang på disse typene digitale verktøy. Det er mindre vanlig med digitale verktøy som digitalt mikroskop og interaktiv tavle. Programmer og applikasjoner for AR-teknologi10 finnes i cirka én av ti barnehager, men det er verdt å nevne at én av tre barnehager opplyser å ha roboter.

Det vanligste formålet med digitale verktøy er å planlegge, vurdere eller dokumentere arbeidet til barnehagen samt å kommunisere med barnas foresatte.11 Begge disse bruksområdene handler om ansattes bruk av digitale verktøy i situasjoner som ikke nødvendigvis involverer barna direkte.

Seks av ti barnehagestyrere svarte i 2023 i undersøkelsen Spørsmål til Barnehage-Norge at barnehagen daglig eller ukentlig bruker digitale verktøy.12 Flesteparten av dem bruker det ukentlig, og kun 14 prosent av barnehagestyrerne svarer at de bruker digitale verktøy daglig. Når det gjelder hvilke aktiviteter barna bruker skjerm til i barnehagen, svarer omtrent alle barnehagestyrerne at barna lytter til musikk, og i underkant av ni av ti barnehager lar barna spille spill i løpet av en måned. Et flertall av barnehagene lar også barna delta i innhenting av informasjon fra internett (82 prosent), ta bilder (55 prosent) og se film (52 prosent). Om lag halvparten av barnehagene lar barna utforske naturen med ulike digitale verktøy. Figur 13.2 inneholder informasjon om digitale aktiviteter som barnehagene gjennomfører i løpet av en normalmåned.

Forstørr bilde

Synstolkning: Figur som viser et stolpediagram med barnehagestyrerens svar på spørsmål om hvilke digitale aktiviteter barna deltar på i løpet av en normalmåned i prosent. Det er 16 svaralternativer som er listet fra mest til minst brukt: lytte til musikk, spille spill, hente informasjon fra internett, ta bilder, se film, utforske naturen med ulike verktøy, lese e-bøker, publisere tekst/bilder på internett, bruke tegneprogram, bruke skriveprogram, lage digitale fortellinger, lage musikk, programmere, lage animasjon/film, bruk av programmer for AR-teknologi, og bruke regneprogram. Lytte til musikk er mest brukt med 99 prosent og å bruke regneprogram er minst brukt med 3,4 prosent.

Kilde: Naper mfl. (2023)

Færre enn én av ti barnehager lar barna bruke digitale verktøy til å lage musikk, regneprogrammer eller programmer for AR-teknologi. Det sammenfaller med funn fra en kartlegging av digital tilstand i barnehage og skole fra 2019.13 Kartleggingen viser at barnehager i liten grad tilrettelegger for bruk av «nyere» teknologier som programmering/koding og spillbasert opplæring.

Barnehagestyrers rapportering i Spørsmål til Barnehage-Norge viser at det er en liten, men økende tendens til at barnehagene i sjeldne tilfeller kan ta i bruk digitale verktøy som avlastning ved manglende personale.14 Blant barnehagene som gjør dette, svarer de fleste at dette forekommer sjeldnere enn månedlig.

Det finnes også studier som ser på hvordan ulike digitale teknologier brukes som pedagogiske verktøy i barnehagen. For eksempel brukes interaktive tavler og datamaskiner til å vise bilder, filmer og interaktive programmer som er ment å stimulere barns læring og oppmuntre dem til deltagelse.15 Nettbrett brukes til å lese bøker16, spille spill17, egne skapende prosesser18 og utforske apper som er spesielt utformet for å støtte barnehagebarns utvikling.19 Bøker kan leses på ulike språk ved hjelp av digitale flerspråklige bibliotek.20 Barna bruker digitale kameraer til å dokumentere og utforske omgivelsene.21 Roboter22 og programmering23 brukes til å hjelpe barna med å utvikle problemløsningsferdigheter og forståelse for teknologi.

13.4 Digital teknologi som del av det pedagogiske arbeidet

De fleste studiene om digital teknologi i barnehagen ser på hvordan digitale verktøy og barnehagens digitale praksis kan fremme barns kreativitet, lek og læring. For eksempel kan digital teknologi gi barna mulighet til å bruke ulike kommunikasjonsformer som bilder, lyd og tekst for å forstå og uttrykke seg. Dette kan bidra til en mer allsidig og engasjerende opplevelse.24

I flere studier bruker barn nettbrett og en app til å lage sine egne digitale fortellinger.25 Gjennom å skape egne digitale fortellinger eller musikk får barna mulighet til å være aktive og kreative deltagere i sin egen lærings- og skapelsesprosess. De lager bilder, tegninger, lydfortellinger og kortfilmer for å gjøre bøkene eller fortellingene sine mer engasjerende, gjerne før de kan lese og skrive. Dette er et eksempel på at digital teknologi kan bidra til barns kreativitet og kunstneriske uttrykk.

Noen studier utforsker også hvordan digital teknologi påvirker barns sosiale interaksjoner og kommunikasjon. For eksempel viser en studie hvordan barn samarbeider og interagerer med hverandre ved å skape en fantasiverden ved hjelp av digital teknologi.26 Teknologien kan altså bidra som et element i barnas lek og lekemiljø på samme måte som analoge materialer som bidrar til kommunikasjon og samspill.

Digital teknologi kan, når de brukes sammen med voksne, fremme flerspråklighet ved å øke minoritetsspråklige aktiviteter blant barnehagebarna.27 For eksempel viser en studie at digitale teknologier kan brukes til å oversette ord eller lytte til ulike språk.28 Studien viser også at verktøy som Skype kan brukes til å synge på minoritetsspråket sammen med barnehager i andre land, eller med andre barnehager der barnets minoritetsspråk brukes. Et digitalt bibliotek kan tilby lesing av samme bok på ulike språk. Et norsk forskningsprosjekt har utviklet en digital bokplattform med bildebøker som kan leses sammen med barn på fire ulike språk.29 Bøkene kan brukes med eller uten forhåndsinnspilt lyd. For mer om skjermbruk og barns generelle språkutvikling, se kapittel 11.

Studier har også sett på teknologiens rolle i utendørslek og hvordan digitale verktøy kan brukes i utendørsmiljø og berike barns lek, bevegelse, utforskning, samarbeid og læring.30 For eksempel gjør digitale mikroskop det mulig for barna å se nærmere på jordprøver fra komposthaugen og vannprøver fra lekeområdet utendørs,31 mens kameraer gjør det mulig for barna å ta bilder av dyrelivet i skogen i nærområdet.32

13.5 Hvordan få til god bruk av digital teknologi i barnehagen?

En undersøkelse fra 2019 viser at barnehagepersonalet opplever at de mangler generell og pedagogisk kompetanse i bruk av digitale verktøy.33 Barnehagestyrere oppgir også at de ansatte mangler kompetanse i å bruke digitale løsninger i det kreative og skapende arbeidet sammen med barna.34 En studie viser at barnehagelærere opplever for liten tid og motvillige foreldre og kollegaer som hovedutfordringer når de skal innføre digital lek.35 Dette tyder på at ulike pedagogiske verdier og synspunkter kan påvirke hvordan digital teknologi integreres i barnehagen. Forskningen peker på flere sentrale forutsetninger for at digital teknologi skal bidra til lek, kreativitet og læring.

For det første må barna være aktivt deltagende og engasjerte.36 Gjennom å interagere med teknologien kan barnet utforske, skape og lære på ulike måter.

For det andre spiller barnehageansatte en nøkkelrolle gjennom pedagogisk bevissthet, fleksibilitet og støtte.37 De ansatte bør tilpasse sine pedagogiske strategier for å støtte og veilede barna og skape et gunstig miljø for utforskning og læring. Samlet sett viser studiene at personalet må være til stede og være engasjert for å legge til rette for ulike læringssituasjoner og fremme meningsfull bruk av teknologien.38 Studiene viser også at det er viktig å tilpasse aktivitetene etter barnas respons, bakgrunn og erfaring, og at det er viktig å være villig til å utforske ulike pedagogiske strategier.39

For det tredje er det viktig at barnehagelærerne har utdanning eller går gjennom etterutdanning og kompetanseutvikling, slik at de får styrket sin profesjonsfaglige digitale kompetanse.40 Studier finner at hvor mye og hva slags kunnskap om digital kompetanse som læres, varierer mellom ulike utdanningsplaner og barnehagelærerutdanninger i Norge.41 Flere studier trekker frem viktigheten av pedagogers kompetanse og erfaring når det gjelder å integrere digital teknologi i barnehagen.42 For å bruke digital teknologi på en god måte kreves det økt bevissthet, prøving og feiling og utdanning blant barnehagepersonalet. Dette omfatter å bygge digital kompetanse, reflektere over pedagogisk filosofi og støtte barn i den digitale læringen.

For det fjerde er tilgang til tilstrekkelige ressurser og teknisk støtte avgjørende for å sikre en smidig og effektiv bruk av digital teknologi i barnehagen.43 Dette omfatter tilgang til passende digitale verktøy og digitale ressurser, samt teknisk støtte ved behov.

13.6 Potensielle negative sider ved bruk av digital teknologi i barnehagen

De fleste studiene legger vekt på mulighetene ved digital teknologi i barnehagen, men det er også noen fallgruver som kommer til syne. Det ser blant annet ut til å være en risiko for at barns diskusjonsmuligheter begrenses ved arbeid med digitale tavler.44 I en læringssituasjon om måling blir for eksempel barna bedt om å finne det høyeste eller laveste objektet. Når barna klikker på riktig bilde, dukket to hender opp og applauderer. Når barna klikker på feil svar, kommer det et kryss over bildet. Deretter kommer et nytt bilde opp automatisk. Den umiddelbare responsen fra applikasjonen åpner ikke for samtaler som kan gi barna mulighet til å selv tenke og reflektere, og barnehagepersonalet fungerer mer som en observatør enn som en pedagog. Forskerne bak studien mener det derfor er viktig å være oppmerksom på hvordan samtaler og diskusjoner skapes og forvaltes ved bruk av digitale tavler.

Analoge og digitale aktiviteter av samme karakter, for eksempel spill og boklesing, kan skape ulike former for handlinger og involvering hos barna. Ved memoryspill på nettbrett blir barna mer engasjert av å trykke på «kortene», mens ved analoge spill ser det ut som om regler er viktigere.45 Ved digital lesing kan barna være mer interessert i å delta gjennom multimodale ressurser, men mindre engasjert i selve fortellingen.46 Det er derfor viktig at personalet er bevisst på at aktiviteter som er av «samme» type, men innebærer ulike former for verktøy, skaper forskjellige læringsmuligheter for barna. På den andre siden finnes det studier som viser at analoge og digitale dimensjoner påvirker hverandre og ikke alltid bør betraktes som dualiteter.47 For eksempel leker barna at bakken er lava som i dataspillet Roblox.48 Forskere understreker også at det er viktig å betrakte analoge og digitale aktiviteter som komplementære og sammenvevde i meningsskapingen, og at det dermed ikke alltid gir mening å skille for eksempel digital lek fra analog lek.49

En studie inntar et mer kritisk blikk på bruken av smarttelefoner i barnehagen.50 Denne studien stiller spørsmål ved hvordan digitale verktøy, i dette tilfellet smarttelefoner som er anskaffet som administrative verktøy for personalet, kan påvirke barns deltagelse og egne resonnementer. Studien viser at barna for eksempel kan hevde at det finnes en rosa Hulk, men når de googler «Hulk» på smarttelefonen, er det kun en grønn Hulk som vises på skjermen. Dette vil kunne begrense barnas virkelighetsoppfatning og undergrave kompetansen deres. Smarttelefonen fungerer dermed som en «sannhetsforteller» som støtter de voksnes kunnskap, noe som reduserer barnas innflytelse. Selv om smarttelefonen kan brukes som et pedagogisk verktøy til å utforske for eksempel Hulk som figur eller ulike farger, fremhever studien at smarttelefonen primært ble brukt til å bekrefte voksnes autoritet. Barnas spekulasjoner, innflytelse, diskusjoner, fantasi og deltagelse kan altså risikere å reduseres hvis den digitale teknologien brukes på en måte som gjør at barna oppfatter det slik at det digitale alltid sitter på sannheten.

13.7 Kunnskapshull

På oppdrag fra skjermbrukutvalget har førsteamanuensis Maria Fredriksson ved Universitetet i Stavanger gjennomgått kunnskap om bruk av digital teknologi i barnehagen.51 Da det ikke finnes mange oversiktsartikler på dette feltet, består kunnskapsgjennomgangen for det meste av enkeltstudier som er gjennomført i Norden i tidsperioden 2018 til 2024. Disse studiene gir et godt innblikk, ettersom barnehagemodellen i Norge og Norden skiller seg fra andre land. Metoden er beskrevet mer detaljert i den fullstendige rapporten på skjermbrukutvalget.no.

Det meste av statistikken brukt i dette kapittelet kommer fra spørreundersøkelsen Spørsmål til Barnehage-Norge. Spørreundersøkelsen sendes ut hvert år, og temaene for den enkelte undersøkelsen varierer fra år til år avhengig av kunnskapsbehov.52 Spørreundersøkelsen er representativ og gjennomføres på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet.

Overordnet har vi ikke nok informasjon om barnehagens digitale praksis. I undersøkelsen Spørsmål til Barnehage-Norge mangler spørsmål om kreativ og skapende bruk av teknologi. Det gir et noe mangelfullt bilde av barnehagens digitale praksis.

Det er også behov for flere studier som kan gi mer kunnskap om hvordan barnehagene bruker digital teknologi til å bidra til barnas lek, kreativitet og læring. De fleste av studiene er kvalitative, og det kan med fordel også gjennomføres flere kvantitative studier. I likhet med forskning på digital teknologi i skolen, kunne også barnehagefeltet vært tjent med større innslag av tverrvitenskapelig forskning der forskere med ekspertise på barns utvikling og behov samarbeider med forskere innen barnehagepedagogikk i å utvikle forskningsdesign som tillater en å måle hvordan aktiviteter med ulike materialer og teknologier støtter opp under barns utvikling og behov. Det er i tillegg svært få studier som differensierer mellom barnas kjønn og alder.

Mange av studiene har blitt gjennomført i barnehager med barnehagepersonell som har interesse for pedagogisk arbeid med digital teknologi.53 Det er grunn til å anta at profesjonsfaglig digital kompetanse hos de ansatte spiller en stor rolle i den pedagogiske bruken av digital teknologi. Dette utvalget av deltagende barnehager, personell og barn kan dermed risikere å gi et skjevt bilde av hvordan digital teknologi og verktøy faktisk brukes i barnehagene. Det bør derfor gjennomføres flere studier med et mer variert og helst mest mulig representativt utvalg.

Studiene mangler et kritisk perspektiv på bruk av digital teknologi i barnehagens praksis.54 Vi vet dermed ikke nok om de mulige negative sidene ved bruk av digital teknologi i barnehagen. Det er også et kunnskapshull i den digitale teknologiens reelle effekt på barns lek, omsorg, læring og danning i barnehagene.55 Mange studier viser at når personalet arbeider sammen med barna rundt og med digital teknologi, kan barnas ferdigheter og kunnskaper utvikles. Dette er ikke et uvanlig resultat i eksperimentelle studier som konsentrerer seg om et bestemt område eller en bestemt metode. Av studiene kan det utledes at digital teknologi kan være en ressurs for barnas lek, omsorg, læring og danning. Hvorvidt den digitale teknologien er bedre eller dårligere egnet enn den analoge, er ikke mulig å avgjøre ut fra studiene.

13.8 Oppsummering

Undersøkelser tyder på at skjermer og annen digital teknologi ikke brukes mye i barnehager. Når digital teknologi først brukes rapporterer barnehagestyrer at det er del av en planlagt aktivitet og sjelden som avlastning for personale. Bruken begrunnes i at rammeplanen stiller krav til barnehagenes digitale praksis, at barna er interesserte og nysgjerrige på digitale verktøy, og at verktøyene gir nye muligheter i det pedagogiske arbeidet. Det er primært de eldste barna og barn med behov for særskilt tilrettelegging som bruker digitale verktøy i barnehagene. Smarttelefon, nettbrett, datamaskin og prosjektor er de typene skjermer som flest barnehager har tilgang på, og som brukes oftest. De digitale verktøyene brukes mest til å høre på musikk og spille spill. I de aller fleste tilfellene brukes skjermen sammen med barnehagepersonell og som en del av andre aktiviteter.

Rammeplanen for barnehagen sier at bruk av digitale verktøy ikke skal dominere som arbeidsmåte, men det er ikke klart definert hva digital praksis er, eller hva digitale verktøy kan innebære. Det er heller ikke klart definert hva profesjonsfaglig digital kompetanse i barnehagen innebærer.

Barn lærer gjennom opplevelser og erfaringer sammen med andre mennesker og gjennom utforskning av omgivelsene. Læring er nært knyttet til lek og omsorg. Studier viser at barns lek, kreativitet og læring innen ulike områder kan stimuleres, styrkes og utvikles gjennom å bruke digital teknologi. Men i praksis er det også utfordringer knyttet til tekniske problemer samt manglende profesjonsfaglig digital kompetanse. Studier finner at det er ulikt innhold i utdanningsplaner, og at barnehagelærerutdanningene i ulik grad underviser i digital kompetanse. Studier av barns digitale aktiviteter viser hovedsakelig potensialet i de digitale teknologiene, og ser på hvordan de kan fremme lek, kreativitet og læring. Studiene kan derfor gi et noe skjevt bilde av den faktiske effekten av bruk av digital teknologi i barnehagen.

13.9 Utvalgets vurderinger

Utvalget erfarer at diskusjonen om skjermbruk i barnehagen ofte handler om bruk av nettbrett, datamaskin eller andre tradisjonelle former for mer passiv skjermbruk. Utvalget ønsker å understreke at bruken av teknologi i barnehagen ofte er noe annet eller noe mer enn tradisjonell skjermbruk. Det kan for eksempel være bruk av roboter som skal komme seg gjennom en fysisk løype ved bruk av programmering, eller en prosjektor som viser en eventyrverden samtidig som en ansatt leser høyt fra en bok. Når det brukes nettbrett eller telefoner, kan det være for å høre på musikk, ta bilder eller for å finne oppskrifter til ulike formingsaktiviteter. Denne nyanseringen mener utvalget er viktig å ha med når skjermbruk i barnehagen diskuteres.

Rammeplanen er tydelig i sine føringer, og de fleste barnehager rapporterer at de ikke bruker skjerm eller annen digital teknologi i stor grad. Overordnet handler bruk av digital teknologi i barnehagen om riktig bruk. Barnehageansatte bør stå fritt til å ta gode pedagogiske valg rundt bruk av digital teknologi innenfor rammeplanen. Men undersøkelser viser at ansatte ikke alltid har nok profesjonsfaglig digital kompetanse i bruk av digitale verktøy. Foreldreutvalget for barnehagene og Virke i utvalgets referansegruppe peker også på at dette er en hovedutfordring. Det finnes ikke et tydelig rammeverk for hva profesjonsfaglig digital kompetanse innebærer for barnehageansatte. De ansatte kan derfor være usikre på hvordan de best mulig skal bruke den digitale teknologien innenfor rammeplanens føringer. En bedre forståelse av hva som ligger i profesjonsfaglig digital kompetanse i barnehagen, kan også bidra til at foreldrene vet mer om hva de kan forvente. Utvalget mener videre at barnehagene bør informere foreldre om barnehagens digitale praksis. Det inkluderer å informere om hvilke digitale teknologier som brukes, og hvordan de brukes for å fremme barns lek, læring og dannelse.

Barnehagelæreres profesjonsfaglige digitale kompetanse er viktig for en pedagogisk bruk av digital teknologi i barnehagen. For eksempel er det et stort utvalg av apper som skal fremme læring innenfor ulike områder (leseapper, matematikkspill, følelsesmestring, og lignende), og som promoteres i flere app-butikker og som ofte er «gratis». Uten kompetansen som kreves for å vurdere bruk og innhold, risikerer man en motsatt effekt av det som var intensjonen, og kan ende opp med mindre oppmerksomhet på barnet og barnets behov i ulike aktiviteter og ulike utviklingstrinn. Utvalget mener derfor at det bør utarbeides et eget rammeverk for profesjonsfaglig digitale kompetanse i barnehagen.

Uavhengig av hvilket digitalt verktøy som brukes, mener utvalget at digital teknologi i barnehagen skal brukes med en klar intensjon. Det er viktig at barna utvikler en forståelse for mulighetene, begrensningene og utfordringene i bruk av digital teknologi, samt digital dømmekraft for trygg bruk. Denne forståelsen vil også kunne gjøre at det blir en enklere overgang til barneskolen, hvor barna som regel får tilgang til et nettbrett eller datamaskin som skal brukes som verktøy for læring.

I arbeidet til utvalget har Foreldreutvalget for barnehager, Virke og barn og unge utvalget har snakket med, uttrykt bekymring rundt skjermbruk i barnehagen. Spesielt er det bekymringer knyttet til at skjermen brukes som avlastning. Tall fra Spørsmål til Barnehage-Norge viser at det er svært få barnehager som bruker skjermen som avlastning, men også at det er en økning i denne typen bruk. Utvalget mener, i tråd med rammeplanen i barnehagen, at slik bruk ikke skal forekomme, og at digitale verktøy i barnehagen skal brukes sammen med ansatte og med pedagogisk intensjon. Barnehageeier er ansvarlig for at det er nok ansatte til å gi barna et godt pedagogisk tilbud.

I Spørsmål til Barnehage-Norge rapporterer de fleste barnehagestyrerne at de bruker digitale spill i løpet av en normalmåned. Det spesifiseres ikke hvilken type spill som brukes, eller hva intensjonen er, men det antas ut fra andre svar i undersøkelsen at det er til pedagogisk bruk sammen med de ansatte. Utvalget vil likevel påpeke at dette kan være passiverende, der barnet gjør mye alene på en skjerm, og vil derfor anbefale begrenset bruk av spill der skjermen står i sentrum.

Som vi har beskrevet i kapittel 11, finner forskningen ingen fordeler med skjermbruk når det gjelder de aller yngste barnas utvikling. Bruk av digitale skjermer kan også øke risikoen for nærsynthet blant yngre barn. Skjermbruk i aldersgruppen null til to år bør derfor være svært begrenset. Når barn mellom to og fem år skal bruke skjerm, bør skjermbruken være alderstilpasset og foregå sammen med voksne. Disse anbefalingene er også relevante for barnehagen.