11 Barns utvikling og tilknytning til foreldrene

Forstørr bilde

11.1 Innledning

Norske barn er omgitt av skjermer fra tidlig alder. Nybakte foreldre tar bilder av det nyfødte barnet og deler med slekt og venner på sosiale medier. Foreldre bruker skjermer når de er sammen med barna, og etter hvert får barna også utforske skjermene på egenhånd. For de yngste barna kan skjermer oppleves som både spennende, morsomme og lærerike. Likevel er mange bekymret for hvilke negative konsekvenser dette kan ha, særlig hvis tid foran en skjerm fortrenger annen viktig aktivitet som søvn, fysisk aktivitet og sosialt samspill.

I dette kapittelet vil vi gjennomgå forskningsbasert kunnskap om hvordan skjermbruk påvirker barns utvikling. Vi har et bredt perspektiv på emosjonell utvikling, og vi har valgt å gjennomgå de områdene der det finnes forskning på sammenhengen mellom emosjonell utvikling og skjermbruk. I kapittelet gjennomgår vi sammenhenger mellom skjermbruk og emosjonsregulering, aggresjon, atferdsvansker, oppmerksomhet, selvbilde og tilknytning. Vi gjennomgår også forskning på sammenhenger mellom skjermbruk og barns språkutvikling og motoriske utvikling, og til slutt ser vi på funn som knytter skjermbruk til nevroutviklingsforstyrrelser (se tekstboks 11.1). Kapittelet bygger delvis på temanotatet om konsekvenser av skjermbruk for de yngste barna (null til fem år), som utvalget leverte i desember 2023.1

11.2 Barns normale utvikling

Hjernens utvikling starter tidlig i fosterlivet og er ikke fullført før i tidlig voksenliv. De største endringene skjer likevel i barnets første fem leveår, da hjernen er mest plastisk.2 Det betyr at hjernen har stor evne til å tilpasse og reorganisere seg. Hjernens modning skjer ved at nye forbindelser mellom hjerneceller dannes og forsterkes ved stimulering av sanser, og ved at barnet kommuniserer med andre og stadig opplever nye ting.3 Etter hvert som barnet utvikler mer avanserte motoriske ferdigheter, som å gripe, løfte hodet, krabbe og sitte, kan barnet utforske omgivelsene og søke kontakt med andre. I modningen av hjernen inngår ikke bare motorisk og kognitiv læring og utvikling av språk, men også evnen til å følge sosiale spilleregler og regulere egne følelser, ønsker og behov. Barnehjernen er avhengig av å bli brukt for å utvikle seg, og barna utvikler grunnleggende ferdigheter i et komplekst samspill mellom genetiske og miljømessige faktorer.

Barnets fem første leveår består av flere sensitive perioder, hvor ferdigheter og egenskaper er i rask utvikling og hjernen er særlig plastisk.4 Sensitive perioder gir store muligheter for utvikling, men dette er også perioder hvor manglende adekvat stimulering kan påvirke barnets utvikling negativt. Et begrep som går igjen i litteraturen om skjermbruk og barns normale utvikling, er forskyvningshypotesen, som går ut på at tiden barna bruker på skjerm, går på bekostning av kognitiv, sosial og fysisk utvikling.5 Dette er særlig relevant for de yngste barna, som har størst endringstakt og plastisitet i hjernen.

Barn utvikler psykologiske og sosiale ferdigheter i samspill med omsorgspersoner og miljøet rundt seg. Dette omtales i litteraturen som transaksjonsmodellen.6 For at et barn skal utvikle seg emosjonelt, kognitivt og sosialt, er barnet avhengig av at omsorgspersoner er oppmerksomme og responderer på barnets signaler.7 Barnet sender ut signaler til omverdenen i form av for eksempel smil, babling eller gråting. Tegn på ubehag, som barnegråt, blir oppfattet og forstått av en voksen som gir trøst og barnet roer seg. En slik sensitiv omsorg bidrar til å skape en trygg tilknytning mellom omsorgspersoner og barnet. Fravær av sensitiv omsorg kan derimot få negative konsekvenser for et barns tidlige utvikling.

11.3 Foreldres skjermbruk og barns tilknytning

Flere har uttrykt bekymring for at foreldre blir mindre oppmerksomme på barns signaler når de bruker digitale skjermer mens de er sammen med barn. Begrepet «technoference» brukes om situasjoner der skjermbruk forstyrrer samspillet mellom barn og voksne slik at barnets signaler ikke blir oppfattet og barnet ikke får regulert sine følelser.8 Technoference kan også brukes om situasjoner der foreldre bruker skjerm for å distrahere og regulere følelsene til barnet.9

Det er også bekymring rundt hva skjermbruk, og da særlig bruk av mobiltelefoner, gjør med tilknytning mellom foreldre og barn i de første leveårene.10 I en kunnskapsgjennomgang fra 2022 gikk forskere ved Folkehelseinstituttet gjennom forskning på sammenhenger mellom foreldres bruk av mobile skjermer og samspill med barn mellom null og seks år.11 I studier av ulike leke- og samspillsituasjoner mellom foreldre og barn finner forskerne at barnet viser tegn til stress når foreldrene bruker mobile skjermer. Foreldrene blir også mindre oppmerksomme på barnas behov. I studier som ser på foreldrenes bruk av mobile skjermer i ammesituasjoner og i læringssituasjoner, rapporterer forskere at resultatene varierer, og at kunnskapsgrunnlaget er svært usikkert.12

Den svenske Folkhälsomyndigheten har nylig gjennomgått kunnskap om sammenhenger mellom foreldres skjermbruk og barns psykiske helse.13 Utover den nevnte kunnskapsoversikten fra Folkehelseinstituttet viser Folkhälsomyndigheten til en amerikansk studie av foreldre med barn under fem år som var undersøkt tre ganger over en seks måneders periode.14 Resultatene viste at foreldrenes bruk av mobile enheter hadde en negativ sammenheng med internaliserende og eksternaliserende vansker hos barna på et senere tidspunkt.

For å forstå om bruk av skjermer skader samspillet mellom foreldre og de yngste barna er det viktig å vurdere studier som kan påvise årsakene til sammenhengene de finner. Enkeltstudier kan peke på mulige mekanismer. I en tysk studie av samspill mellom mødre og inntil tre år gamle barn på lekeplasser så de at mødre som bruker mer tid på smarttelefoner er mindre oppmerksomme på barna sine.15 I en studie ved Universitetet i Oslo ble samspillet mellom mødre og seks til tolv måneder gamle barn undersøkt. I studien fester mødrene vekselsvis blikket på barnet og på en smarttelefon.16 Når mødrene ser på smarttelefonen, reagerer barna med protest og forsøker å få morens oppmerksomhet, men etter hvert resignerer barnet og virker mindre engasjert i mødrene. Barnas reaksjon kan minne om den man ser når omsorgspersonen er mentalt fraværende, som i det såkalte «still face»-paradigmet som blant annet brukes i forskning på fødselsdepresjon.17 I et forskningsprosjekt ved NTNU undersøkes samspill mellom mødre og deres to år gamle barn i en eksperimentell studie ved at de spiller sammen på nettbrett, ser på TV sammen eller deltar i fysisk lek. Resultatene viser at mødrene er mer sensitive og strukturerende overfor barnet når de spiller sammen på et nettbrett, enn når de ser på TV sammen eller leker fysisk.18 I eksperimentet er mødrene også mer kritiske mot barna når de leker fysisk, enn når de spiller sammen på nettbrett eller ser på TV. I denne studien var altså det å spille på skjerm sammen med barnet mest gunstig for den emosjonelle samhandlingen.

11.4 Skjermbruk og barns språkutvikling

Hvor godt utviklet språk barnet har, påvirker barnets relasjoner med andre og hvilke forutsetninger barnet har for læring. Utvalget har fått innspill som forteller om at førskolebarn lærer å snakke engelsk preget av slang og ukvemsord («youtubsk»). Utvalget gikk gjennom forskning på språkutvikling i temanotatet om skjermbruk og de yngste barna, som vi leverte i desember 2023.19 I dette delkapittelet beskriver vi disse funnene.

En oversiktsartikkel fra 2020 finner en svak negativ sammenheng mellom hvor mye barna er på skjerm, og barnas språkutvikling i en naturlig setting.20 Mer spesifikt finner forskerne at skjermtid og bakgrunnsstøy har negativ sammenheng med språkutvikling generelt, mens pedagogisk innhold og å se på skjerm sammen med foreldre kan ha positiv sammenheng med språkutvikling. En oversiktsartikkel fra 2023 som inkluderer eksperimentelle studier, finner en svak positiv sammenheng mellom skjermbruk og ordforråd hos barn under seks år.21 Sammenhengen er sterkere for e-bøker enn for apper og videospill. Det var ikke sammenheng mellom mer generell skjermtid og ordforråd. Forskerne finner at jo eldre barna er, jo sterkere positiv sammenheng er det mellom skjermbruk og barnas ordforråd. Det er imidlertid også en positiv sammenheng mellom skjermbruk og språkutvikling for barn under tre år.

Begge oversiktsartiklene finner altså en positiv sammenheng mellom pedagogisk innhold på skjerm og barnas språkutvikling.22 I en annen oversiktsartikkel fra 2022 ser forskere på sammenhenger mellom bruk av interaktiv teknologi og barns utvikling, deriblant barnets språkutvikling.23 Her finner forskerne en positiv sammenheng mellom barns bruk av interaktiv teknologi og deres språkforståelse.

Hvor mye barna er på skjerm, og hvor tidlig de begynner med skjerm, kan også ha en selvstendig sammenheng med barnas språkutvikling. Oversiktsartikkelen fra 2020 viser at høy tidsbruk og tidlig debut med skjermbruk henger sammen med en negativ språkutvikling.24

11.5 Skjermbruk og barns psykososiale fungering og emosjonelle utvikling

I kunnskapsgjennomgangen fra Folkhälsomyndigheten i Sverige var det ingen klare funn for skjermbruk og psykisk helse blant de yngste barna.25 En oversiktsartikkel har funnet at mer skjermbruk har en liten, men statistisk sikker sammenheng med både eksternaliserende og internaliserende vansker hos barna.26 Forfatterne av oversiktsartikkelen påpeker at det er store forskjeller i metode mellom studiene, og at dette trolig bidrar til sprikende funn. I en nyere oversiktsartikkel som spesifikt undersøker om bruk av smarttelefoner og nettbrett har sammenheng med psykisk helse hos de yngste barna, finner de ingen sikker sammenheng.27

Enkelte studier forsøker å finne ut hvilken retning sammenhengen mellom skjermbruk og emosjonsregulering går. Forskere fra England finner en sammenheng mellom ett til to år gamle barns evner til å regulere følelser, og økt skjermbruk.28 Sammenhengen kan delvis forklares av at skjermbruken kommer i stedet for at barnet tilbringer tid sammen med foreldrene.

Folkehelseinstituttet har på oppdrag fra skjermbrukutvalget gått gjennom forskningsbasert kunnskap om sammenhenger mellom skjermbruk og barns emosjonelle utvikling.29 For de fleste utfallene er det få tydelige funn. I en oversiktsartikkel om sammenhenger mellom skjermbruk og internaliserende psykiske vansker over tid er det ingen statistisk sikre sammenhenger mellom skjermbruk og selvbilde.30 For utfallene aggresjon og atferdsvansker er det ingen statistisk sikre funn, bortsett fra i to studier som finner at mer bruk av TV er relatert til mer aggressiv atferd hos ett til fem år gamle barn over tid.31 Generelt er det mange metodiske svakheter og skjevheter i utvalg for både enkeltstudiene og oversiktsartiklene, noe som gjør kunnskapsgrunnlaget om sammenhenger mellom skjermbruk og emosjonell utvikling mangelfullt.

En ny oversiktsartikkel ser på sammenhenger mellom skjermbruk og psykososiale utfall blant barn opp til seks år. Artikkelen viser at det er særlig to ting som har en negativ sammenheng med psykososiale utfall: skjermbruk som ikke er alderstilpasset og det at foreldrene ser på skjerm selv mens de er sammen med barna (technoference).32 I samme artikkel finner forskerne at det å ha TV på i bakgrunnen er negativt relatert til kognitive mål, mens det å se på skjerm sammen med en voksen er positivt relatert til kognitive mål.

11.6 Skjermbruk og barns motoriske utvikling

I førskolealderen utvikler barn en rekke ferdigheter innen både grov- og finmotorikk. Grovmotoriske ferdigheter er for eksempel å sitte, gå og hinke på ett ben, mens finmotoriske ferdigheter for eksempel er å kunne gripe en penn og tegne en sirkel. Bruk av digitale skjermer kan påvirke den motoriske utviklingen på ulike måter. På den ene siden kan skjermbruken i seg selv medføre ensidig belastning av muskler og skjelett, og skjermbruk kan komme i stedet for annen type lek og aktivitet som fremmer utvikling av motoriske ferdigheter. På den andre siden kan aktiv skjermbruk, for eksempel dataspill, utvikle barnas finmotoriske ferdigheter.

Det er hittil ikke gjort mye forskning på hvordan skjermbruk påvirker de yngste barnas motoriske utvikling. I kunnskapsgjennomgangen på oppdrag fra skjermbrukutvalget har Folkehelseinstituttet ikke funnet sikre holdepunkter for at ulike typer eller mengder av skjermbruk påvirker barns normale motoriske utvikling.33 Dette kan skyldes at forskningsfeltet er nytt, og at det hittil ikke er kommet tilstrekkelig gode studier med lang nok oppfølgingstid til å påvise mulige sammenhenger. Vi presenterer her noen forskningsfunn som kan indikere at skjermbruk påvirker barns motoriske utvikling både positivt og negativt.

I en oversiktsartikkel fra 2023 undersøker forskerne sammenhenger mellom bruk av interaktiv teknologi, altså aktiv bruk av skjerm, og utvikling av motoriske ferdigheter hos null til seks år gamle barn. Forskerne finner enten negative eller ingen sammenhenger mellom interaktiv teknologi og fin- og grovmotoriske ferdigheter.34 De fleste studiene i oversiktsartikkelen viser en negativ sammenheng mellom bruk av digital teknologi og finmotorikk, men to av studiene finner at aktiv bruk av nettbrett eller digital notatbok er relatert til bedre finmotorikk.

For å synliggjøre hvordan skjermbruk kan være relatert til motoriske ferdigheter på en negativ måte, vil vi nevne to studier som har målt barns motoriske ferdigheter over tid. En tysk studie av tre til sju år gamle barn som fikk testet grov- og finmotorikk to ganger med ett års mellomrom, viser at barn som ifølge foreldrene hadde brukt mer tid på digitale medier i perioden mellom de to målingene, har dårligere finmotorikk.35 En kanadisk studie som undersøker sammenhenger mellom antall timer to til fem gamle barn ser på skjerm per dag, og motorisk utvikling ved tre ulike tidspunkter, finner at det særlig er gruppen som har høyt antall timer skjermbruk ved alle tidspunkter, som har vansker med å nå språklige og motoriske milepæler ved fem års alder.36

Disse studiene indikerer at særlige former for ensidig og passiv skjermbruk kan påvirke finmotorikk negativt, mens mer aktiv skjermbruk kan styrke finmotorikk for yngre barn.

11.7 Skjermbruk og nevroutviklingsforstyrrelser

Barn og unge med nevroutviklingsforstyrrelser som autisme og ADHD kan ha særlig interesse av å bruke digitale medier sammenlignet med andre barn. De kan også ha en sterkere tendens til å bruke digitale medier over lengre tid og med større intensitet. Barna har ofte redusert evne til selvregulering, og de har et mer sensitivt indre belønningssystem.37 Mange har også vansker med sosialt samspill. Da kan interaksjon med andre gjennom digitale medier eller spill være enklere enn i den fysiske verden. Å forholde seg til dataspill med tydelige spilleregler kan gi en forutsigbarhet som ellers mangler i den fysiske verden. I tillegg byr skjermbruk på intens og skiftende visuell stimulering som barn med en nevroutviklingsforstyrrelse kan oppleve som attraktivt.

Risiko for å utvikle ADHD og autismespekterforstyrrelser har en relativt sterk genetisk komponent, noe som tilsier at sammenhengene med skjermbruk kan skyldes både arv og miljøfaktorer i oppveksten.38 Det svenske Folkhälsomyndigheten har gjennomgått kunnskap om sammenhenger mellom bruk av digitale medier og nevroutviklingsforstyrrelser.39 Hovedfunnene fra kunnskapsgjennomgangen er at barn og unge med autisme eller ADHD har økt sannsynlighet for å ha problemer med digitale medier i form av å være avhengige av dataspill eller ha en problematisk bruk av internett eller skjerm. De viser videre at det er en statistisk sikker sammenheng mellom skjermtid og symptomer på ADHD blant barn opp til tolvårs alder. Det vil si at mer skjermtid henger sammen med mer symptomer på ADHD når de måles på samme tidspunkt. Bruk av digitale medier kan øke risiko for symptomer på ADHD over tid. Det er også en viss støtte for den motsatte sammenhengen, at symptomer på ADHD øker risiko for mer bruk av digitale medier over tid. Til slutt viser kunnskapsgjennomgangen fra Folkhälsomyndigheten at dataspill sammen med en venn eller voksen veileder kan hjelpe barn med nevroutviklingsforstyrrelser å utvikle bedre sosiale evner. Å få sosial støtte gjennom digitale medier kan også være betydningsfullt for barn og unge med nevroutviklingsforstyrrelser.

I en studie av over 100 000 barn i USA finner forskerne en sterk sammenheng mellom bruk av skjerm over en time daglig og atferdsvansker, ADHD og autisme hos null til fem år gamle barn, og særlig for gutter.40 Dataene om både skjermbruk og atferdsvansker, ADHD eller autisme er basert på foreldrenes selvrapportering.

I en oversiktsartikkel fra 2023 finner forskerne at det er en statistisk sikker sammenheng mellom foreldrerapportert skjermtid og symptomer på autisme blant barn under 12 år, men det er ikke mulig å si noe om retningen for en mulig årsakssammenheng.41 Enkelte studier viser at barn og unge som har tidlige tegn på en autismespekterforstyrrelse, lettere trekkes mot bruk av digitale skjermer,42 og i en studie fra Japan ser man at to til tre år gamle barn med økt genetisk risiko for autisme også har mer skjermtid.43 En annen studie fra Japan som har undersøkt både skjermtid og tegn på autisme ved ett og tre års alder, fant en sammenheng mellom skjermtid ved ett års alder og en autismediagnose ved tre års alder.44

Forskningen på sammenhenger mellom bruk av digitale skjermer og nevroutviklingsforstyrrelser har bidrag fra flere ulike teoretiske og faglige ståsteder, noe som gjør det vanskelig å få oversikt over litteraturen. En måte å fortolke funnene på er at barn og unge har individuelle karakteristika som gir dem ulik grad av sårbarhet for å bli påvirket av digitale medier.45 Ifølge en slik forståelse kan medier påvirke tenkning, følelser og fysiologisk aktivering både under og rett etter bruk. Det meste av det som barn og unge ser på digitalt, er audiovisuelt og preges av raskt tempo, hyppige sceneskifter og ofte action og noen ganger vold, noe som kan være særlig egnet til å påvirke tenkning, følelser og aktivering hos barn.

Barnets alder og utviklingsnivå, biologisk sårbarhet og sosioøkonomisk kontekst kan spille en rolle for hvordan skjermbruk kan påvirke barn med nevroutviklingsforstyrrelser.46 Det kan også være spesifikke faktorer ved skjermbruken som er særlig appellerende til barn og unge med nevroutviklingsforstyrrelser, slik at de har en tendens til å bruke mye tid med skjerm, eller de blir lett avhengige av å bruke den.47 Det kan også være vekselvirkninger og forsterkningseffekter som medfører en økende bruk av skjerm blant sårbare barn.

Det er gjort studier som kan peke på mekanismer for hvordan skjermbruk kan henge sammen med symptomer på ADHD. For eksempel har man i en studie av kanadiske ungdommer undersøkt ulike typer skjermbruk og symptomer på ADHD innenfor en tidsperiode på fem år.48 I analysene er det tatt med flere individuelle faktorer man tenker kan være del av en årsakskjede mellom skjermbruk og symptomer på ADHD, slik som grad av impulsivitet og arbeidsminne. Resultatene fra studien viser at det er sammenhenger både for den enkelte ungdom over tid, og mellom grupper av ulike ungdommer. Et funn er at mer bruk av sosiale medier kombinert med lav impulskontroll er relatert til mer symptomer på ADHD. Funnet tyder på at for enkelte ungdommer med lav impulskontroll kan det å bruke sosiale medier mye forsterke symptomer som ligner på ADHD.

11.8 Innspill til utvalget

Utover innspill fra referansegruppen, og innspill fra barn og unge (se egne bokser), har utvalget mottatt innspill fra enkeltpersoner og organisasjoner på utvalgets nettside og i utvalgsmøter. Nevropsykologer fra Akershus universitetssykehus har gitt innspill om betydningen av skjermbruk for utvikling av barneautisme.49 De har særlig pekt på at omfattende skjermbruk blant de yngste barna kan hemme mulighet for sosialt samspill med foreldre, noe som kan forverre symptomer på autisme.

Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening, som er en forening for spesialister i barne- og ungdomspsykiatri i Legeforeningen, har i sitt innspill pekt på at forskningsfeltet er ungt, og at råd og anbefalinger fra offentlige myndigheter må følge et føre-var-prinsipp om mulige negative konsekvenser av skjermbruk for barn og unge.50

11.9 Kunnskapshull

Forskningen som er presentert i dette kapittelet, bygger på kunnskapsgjennomganger fra Folkehelseinstituttet og Folkhälsomyndigheten.51 Flere studier har funnet sammenhenger mellom skjermbruk og psykisk helse hos de yngste barna, men det er ingen studier som har kunnet konkludere om årsaksforhold. Vi vet altså ikke om skjermbruken forårsaker eller kan forklare psykiske helseplager, og vi vet heller ikke om det er psykiske plager som forårsaker økt skjermbruk hos barn, om påvirkningen går begge veier, eller om det kan være bakenforliggende forhold som gir både økt skjermbruk og psykiske helseplager.

Det mangler studier som kan påvise årsaksforhold mellom skjermbruk og barns emosjonelle utvikling eller symptomer på nevroutviklingsforstyrrelser. Det mangler også gode studier som undersøker effekten av ulike digitale medier på barn og unges psykososiale fungering. Det er videre mangel på studier som har undersøkt hvordan passiv og aktiv skjermbruk og andre aspekter ved skjermbruk påvirker de yngste barnas normale utvikling. Vi har også lite forskning på hvordan skjermbruk påvirker de yngste barnas motoriske utvikling. Dette kan skyldes at forskningsfeltet er nytt, og at det hittil ikke er kommet tilstrekkelig gode studier med lang nok oppfølgingstid til å påvise mulige sammenhenger.

I studiene er det i begrenset grad tatt hensyn til foreldres sosioøkonomiske bakgrunn eller forhold ved barnet som genetisk sårbarhet eller minoritetsstatus.

11.10 Oppsummering

Hjernens utvikling starter tidlig i fosterlivet og er ikke fullført før i tidlig voksenliv. De største endringene skjer likevel i barnets første fem leveår, da hjernen er mest plastisk. Det betyr at hjernen har stor evne til å tilpasse og reorganisere seg.

Selv om kunnskapsgrunnlaget er begrenset, er det forskning som tyder på at foreldrenes bruk av smarttelefoner og nettbrett kan gå ut over samspillet med barna ved at foreldrene blir mindre oppmerksomme på barnets behov. Funnene tyder også på at det kan være gunstig for barns psykiske helse og utvikling at foreldre ser på skjerm sammen med barna i stedet for at barna ser på skjerm alene. At foreldre ser på skjerm sammen med barna, og at de ser på alderstilpasset og pedagogisk innhold, ser også ut til å være positivt for barnas språkutvikling.

Ut fra tilgjengelig kunnskap er det ikke mulig å bekrefte eller avkrefte at skjermbruk påvirker barns emosjonelle utvikling.

Barn og unge med nevroutviklingsforstyrrelser som autisme og ADHD kan ha særlig interesse av å bruke digitale medier sammenlignet med andre barn. De kan også ha en tendens til å bruke digitale medier over lengre tid og med større intensitet. Det er ikke grunnlag for å si at skjermbruk forårsaker utvikling av nevroutviklingsforstyrrelser, men det er funn som tyder på at overdreven skjermbruk øker symptomer på ADHD, og at symptomer på ADHD øker skjermbruk over tid.

Det er mangel på forskning på hvordan skjermbruk påvirker de yngste barnas motoriske utvikling, men studier indikerer at særlige former for ensidig og passiv skjermbruk kan påvirke finmotorikk negativt, mens mer aktiv skjermbruk kan styrke finmotorikk for yngre barn.

11.11 Utvalgets vurderinger

I de fem første leveårene er hjernen i rask utvikling og svært sensitiv for påvirkning. I denne perioden kan manglende stimulering påvirke barnets utvikling negativt. Vi vet at barn lærer best i samspill med trygge voksne, og forskning finner ingen positive sider ved skjermbruk for de yngste barnas utvikling. Derfor mener utvalget at det er særlig viktig å begrense skjermbruk i aldersgruppen fra null til to år. Voksne bør også begrense sin egen skjermbruk når de er sammen med små barn, fordi det kan påvirke samspillet og forstyrre tilknytningen til barnet.

For alle barn, og særlig for de yngste, er det viktig å balansere skjermbruk med aktiviteter som fremmer normal utvikling og læring. Utvalget mener at skjermbruk ikke må gå på bekostning av søvn, fysisk aktivitet, lek og sosialt samspill med andre barn og voksne. Når barn under seks år skal bruke skjerm, bør det være med alderstilpasset innhold og utforming, og helst sammen med voksne.

Barn med symptomer på nevroutviklingsforstyrrelser som ADHD og autismespekterforstyrrelser kan ha en tendens til mer omfattende skjermbruk enn andre barn. Disse barna kan ha særlige vansker med å begrense egen skjermbruk og vil derfor ha behov for mer støtte fra foreldre, lærere og andre voksne for å regulere skjermbruken.