18 Utvalgets råd om skjermbruk i ulike aldersgrupper

Forstørr bilde

18.1 Innledning

Barn og unge trenger blant annet nok søvn, fysisk aktivitet, tid til avkobling og sosiale fellesskap for å leve et sunt liv og utvikle seg. Skjermbruk er i dag en integrert del av hverdagen i de fleste familier og for de fleste barn og unge. Men skjermbruk kan også fortrenge eller forstyrre andre viktige aktiviteter. Flere av organisasjonene i referansegruppen til utvalget har etterspurt klarere råd og mer kunnskap om skjermbruk hos barn og unge. Derfor vil utvalget basert på kunnskapsgrunnlaget vi har, gi noen råd om skjermbruk i ulike aldersgrupper.

Rådene handler først og fremst om skjermbruk som ikke skjer i en pedagogisk kontekst, og de er rettet mot foreldre og andre voksne som skal hjelpe barn og unge til en balansert, sunn og trygg skjermbruk. Vi har presisert hvilke av rådene som også kan være relevante for lærere i skolen og barnehagen og annet pedagogisk personale.

I skjermbrukutvalgets arbeid har vi vært i kontakt med mange barn og unge som også etterspør klarere råd og mer kunnskap om hvordan skjermbruk påvirker dem. I neste kapittel kommer vi derfor også med råd om skjermbruk som er rettet direkte til barn og unge. Skjermbrukutvalgets ekspertgruppe av ungdom har gitt innspill til utformingen av rådene.

Utvalget vil understreke at punktene her er ment som råd, ikke påbud eller forbud. Barn og unge er forskjellige, og familier er forskjellige. Barn som har funksjonsnedsettelser, eller som av andre grunner ikke har tilgang til det fysiske sosiale livet, kan ha andre behov. For eksempel kan barn med symptomer på nevroutviklingsforstyrrelser som ADHD og autismespekterforstyrrelser ha en tendens til mer omfattende skjermbruk enn andre barn. Disse barna kan også ha særlige vansker med å begrense egen skjermbruk og vil derfor ha behov for mer støtte fra foreldre, lærere og andre voksne for å regulere skjermbruken. Barn og unge som for eksempel har dysleksi, kan trenge spesiell tilrettelegging, og rådene knyttet til lesing må derfor balanseres opp mot dette.

Dette er også noe av bakgrunnen for at utvalget ikke har ønsket å angi hvor mye tid et barn eller en ungdom bør bruke på skjerm i løpet av en dag. Slike råd tar ikke hensyn til individuelle forskjeller eller at familier er ulike. De tar heller ikke hensyn til innholdet på skjermen eller konteksten rundt skjermbruken. Det er for eksempel stor forskjell på skjermbruk i skolen og på fritiden, forutsatt at de digitale enhetene brukes i tråd med den pedagogiske intensjonen. Nyansene i hva som kan gi barn og unge en balansert, sunn og trygg skjermbruk, vil lett overskygges av en spesifikk tidsbegrensning. Slik utvalget ser det, gir heller ikke den kunnskapen vi har, grunnlag for å sette spesifikke grenser for skjermtid. Det viktigste prinsippet for å regulere barn og unges skjermtid (når de er over to år) er å sikre at skjermbruken inngår i en dag som gir tilstrekkelig tid til søvn, måltider, lek, skolearbeid, fysisk aktivitet og sosialt samvær med venner og familie. Hva som er en god balanse, vil variere gjennom oppveksten, og rådene i dette kapittelet er derfor tilpasset ulike aldersgrupper. Rådene kan lastes ned i utskriftsformat på skjermbrukutvalget.no.

18.2 De yngste barna (null til to og to til fem år)

I de første fem leveårene er hjernen i rask utvikling og særlig sensitiv for påvirkning. Barn under to år synes ofte skjermer er spennende. De yngste har liten evne til å konsentrere seg om flere ting om gangen og kan lett bli distrahert og overveldet hvis en TV eller annen skjerm med aktivt innhold står på i bakgrunnen. Forskningen finner ikke belegg for at skjermbruk kan være positivt for utviklingen til de yngste barna, og vi vet at barn lærer best fra erfaringer i samspill med trygge voksne. Det er derfor viktig å sterkt begrense skjermbruk i aldersgruppen fra null til to år.

Barnehjernen er avhengig av å bli brukt for å utvikle seg, og barn utvikler seg i samspill med omsorgspersoner og miljøet rundt seg. For at et barn skal utvikle seg emosjonelt, kognitivt og sosialt, er det avhengig av at omsorgspersoner er oppmerksomme og responderer på barnets signaler. Derfor har vi også tatt med råd til voksne om å begrense sin egen skjermbruk når de er sammen med barn.

For alle barn, og særlig for de yngste, er det viktig å balansere skjermbruk med aktiviteter som fremmer utvikling og læring. Barn er ikke i stand til å regulere egen skjermbruk, og de trenger hjelp av foreldre og andre voksne til å begrense og tilpasse bruken til alder og modenhet. Skjermbruk må ikke gå på bekostning av søvn, fysisk aktivitet, lek og sosialt samspill med andre barn og voksne. Forskningen finner også at skjermtid kan være forbundet med nærsynthet.

I alderen to til fem år er det anbefalt å sove i opptil 14 timer. Barna er også ofte i barnehagen i sju til åtte timer i løpet av hverdagen. Det gir ikke mye tid til skjermbruk. Vi gir derfor råd om at skjermbruken for barn mellom to og fem år ikke bør utgjøre en vesentlig del av barnets våkne fritid.

Forskningen viser en sammenheng mellom mye skjermbruk om kvelden og om natten og forsinket innsovning og dårligere søvnkvalitet for barn. Barna i denne alderen bør derfor ikke se på skjermer før leggetid. Å spise foran en skjerm kan påvirke barns matvaner og kan gå på bekostning av de sosiale sidene ved måltider. Derfor er rådet vårt at man unngår skjermer under måltider, både hjemme og i barnehagen (og i skolefritidsordningen og på skolen for femåringer som har begynt på skolen).

Kunnskapsgrunnlaget tyder på at når barna over to år får se på skjerm, kan det være gunstig for deres psykiske helse og utvikling, og for språkutviklingen, at foreldrene ser på sammen med dem. Det barna ser og gjør på skjermer bør være tilpasset alder og utviklingstrinn da skjermer som kombinerer tekst, bilder og lyd kan overbelaste deres kognitive ressurser.

18.2.1 Råd om skjermbruk for barn under to år

• Skjermbruk er sannsynligvis ikke positivt for barns utvikling de to første leveårene og bør derfor være svært begrenset.

• Voksne bør begrense sin egen skjermbruk når de er sammen med barn, og redusere varslinger på egne enheter. TV og andre store skjermer bør ikke stå på i bakgrunnen der små barn oppholder seg.

18.2.2 Råd om skjermbruk for barn mellom to og fem år

• Skjermbruk må balanseres med aktiviteter som fremmer utvikling og læring, og må ikke gå på bekostning av søvn, måltider, lek, fysisk aktivitet og sosialt samvær med andre barn og voksne.

• Skjermbruk bør ikke utgjøre en vesentlig del av barnets våkne fritid. Det barna ser og gjør på skjerm bør være tilpasset deres alder og utviklingstrinn, og bør helst skje sammen med voksne.

• Voksne bør begrense sin egen skjermbruk når de er sammen med barn, og redusere varslinger på egne enheter. TV og andre store skjermer bør ikke stå på i bakgrunnen der barn oppholder seg.

• Barn bør unngå bruk av skjerm før leggetid, og de bør ikke ha tilgang til digitale enheter når de skal sove.

• Unngå skjerm under måltider hjemme, i barnehagen, på skolen og i skolefritidsordningen.

18.3 Barn mellom seks og tolv år

I perioden mellom seks og tolv år oppstår noen av de vanskeligste dilemmaene for familiene. Barna blir mer selvstendige, og mange foreldre er usikre på når barna skal få ulike digitale enheter, og når de bør ha tilgang til ulikt innhold. Vi vet at de fleste norske barn får sin egen mobiltelefon i denne perioden, og mange begynner å bruke sosiale medier.

For alle barn er det viktig med god balanse mellom ulike aktiviteter. Barnas skjermbruk må inngå i en dag som gir tilstrekkelig tid til søvn, måltider, lek, skolearbeid, fysisk aktivitet og sosialt samvær med venner og familie. Selv om barna blir mer selvstendige i denne alderen, er det stor variasjon i hvilken grad barna klarer å styre egen tid, og voksne må derfor hjelpe til med å regulere skjermbruken.

Det barna ser og gjør på skjermer, bør være tilpasset deres alder og utviklingstrinn. Foreldre bør bruke innstillinger for foreldrekontroll og redusere varslinger på enhetene som barna bruker, for å unngå distraksjoner og stress. Dette er særlig viktig for yngre barn, som har begrenset kognitiv kapasitet til å gjøre flere ting samtidig. De fleste av de store sosiale medieplattformene har 13-års aldersgrense i sine brukervilkår. Innholdet og funksjonaliteten er i liten grad tilpasset barn og unge. Barna kan bli utsatt for manipulerende eller avhengighetsskapende design eller skadelig innhold, og de kan komme i kontakt med fremmede som ikke vil dem vel. Derfor bør anbefalte aldersgrenser for digitale tjenester og dataspill følges.

I dataspill ser vi at lite oppfølging fra foreldre eller andre voksne, kombinert med individuell sårbarhet og manipulerende spillegenskaper, kan øke risikoen for at unge utvikler problematisk spilling og dataspillavhengighet. Foreldrene bør engasjere seg og vise interesse for hva barna gjør, og hvem de møter på digitale plattformer. For at de unge skal etterleve skjermregler, bør de få være med på å lage regler for skjermbruk i familien. Foreldre bør også samarbeide om å utarbeide felles regler for skjermbruk på fritiden, og skolen og foreldre bør ta ansvar for at dette blir et tema på foreldremøter. Voksne bør også være gode forbilder og begrense sin egen skjermbruk når de er sammen med barn.

Måltider er naturlige sosiale samlingspunkter for familier i en hektisk hverdag. Skjermbruk under måltider påvirker kommunikasjonen, og det begrenser foreldrenes mulighet til å innarbeide gode måltidsrutiner. Skjermbrukutvalget er også kjent med at det flere steder vises film eller nyheter på skjerm under matpauser i skolen og i skolefritidsordningen. Utvalget mener skoler bør begrense denne praksisen. For å sikre en sunn balanse og beholde måltider som en sosial arena gir vi også råd om å ha noen skjermfrie soner hjemme, for eksempel under måltidene.

Når det gjelder søvn, viser forskning en klar sammenheng mellom skjermbruk om kvelden og om natten og forsinket innsovning og dårligere søvnkvalitet for barn og unge. Mange unge som bruker sosiale medier, opplever stress fordi de føler de må være konstant tilgjengelige, og noen opplever at for mye skjermbruk gjør dem mentalt eller fysisk slitne, og at det kan gå ut over andre aktiviteter de ønsker å bruke tid på, deriblant søvn. Utvalget mener det er viktig å redusere bruken av digitale skjermer før leggetid og om natten for å sikre god fysisk og psykisk helse for barn og unge. Ideelt sett bør digitale enheter plasseres utenfor soverommet, men for mange vil det være upraktisk og vanskelig å gjennomføre. Utvalget vil derfor anbefale å redusere varslinger og unngå å bruke mobilen når man skal sove.

Å gjøre flere aktiviteter på en skjerm samtidig og stadig skifte fokus, ser ut til å være spesielt utfordrende for barn og unge. I tillegg kan det å være på flere digitale medier samtidig, såkalt mediemultitasking, føre til en overfladisk læringsstrategi som kan redusere læringen eller gjøre at barnet bruker lengre tid på å tilegne seg kunnskapen. Skal barnet lese en lengre informasjonstekst, viser forskning at leseforståelsen er bedre på papir. Derfor er rådet vårt at man hjelper barn og unge til å konsentrere seg om én ting på skjermen og én skjerm om gangen, og at barn og unge leser på papir når de skal konsentrere seg om en lengre tekst. Dette gjelder også i skolen.

18.3.1 Råd om skjermbruk for barn mellom seks og tolv år

• Skjermbruk må inngå i en dag som gir nok tid til søvn, måltider, lek, skolearbeid, fysisk aktivitet, og sosialt samvær med venner og familie.

• Det bør være skjermfrie soner i barnas liv både på skolen og hjemme, for eksempel i forbindelse med søvn, måltider og felles aktiviteter.

• Foreldre, ansatte i skolen og andre voksne bør hjelpe barna til å oppnå en god balanse mellom skjermbruk og annen aktivitet.

• Foreldre bør engasjere seg og kjenne til hva barna gjør, og hvem de møter på digitale plattformer. Det barna ser og gjør på skjermer, bør være tilpasset alder og utviklingstrinn.

• Foreldre bør bruke innstillinger for foreldrekontroll og redusere varslinger på enhetene som barna bruker. Aldersgrenser for digitale tjenester og dataspill bør i hovedsak følges.

• Foreldresamarbeid i regi av skolen eller FAU bør brukes til å utarbeide felles regler for skjermbruk på fritiden og etablere «skjermvettregler» om hvordan man skal oppføre seg på nett.

• Foreldre bør engasjere seg i barnets digitale skolehverdag og sette seg inn i barnets digitale skoleenheter og digitale læringsressurser.

• Barn bør unngå å bruke skjerm før leggetid og de bør ikke ha tilgang til digitale enheter når de skal sove.

• Voksne bør være gode forbilder, og bør blant annet begrense sin egen skjermbruk når de er sammen med barn.

• Foreldre bør la barna få være med på å lage regler for skjermbruk, og forklare barna hvorfor det er viktig med balanse i hverdagen.

• Barn bør få hjelp til å konsentrere seg om én ting på skjermen og én skjerm om gangen. Dette gjelder også på skolen. Langlesing gjøres best på papir, og skjermer bør legges bort hvis barna skal konsentrere seg om en lengre tekst.

• Skjermbruk under måltider hjemme, på skolen og i skolefritidsordningen bør unngås.

18.4 Unge mellom 13 og 19 år

I tenårene får barna gradvis større evne til selvregulering og mer ansvar og selvstendighet. Men det er fortsatt viktig å veilede og støtte ungdommene slik at de finner en balanse mellom skjermbruk og søvn, skolearbeid, fysisk aktivitet og tid til å være sammen med venner og familie. I dataspill ser vi at lite oppfølging fra foreldre eller andre voksne, kombinert med individuell sårbarhet og manipulerende spillegenskaper, kan øke risikoen for at unge utvikler problematisk spilling og dataspillavhengighet. Foreldrene bør fortsatt engasjere seg og vise interesse for hva barna gjør, og hvem de møter på digitale plattformer.

De fleste sosiale medier har 13-årsgrense, og mange i denne aldersgruppen bruker mye tid på disse plattformene. Unge bruker sosiale medier fordi det er morsomt, engasjerende, lærerikt og sosialt. Sosiale medier er en naturlig del av mange ungdommers liv og en viktig sosial arena. Men fordi sosiale medier er en så viktig sosial arena, kan det også være stressende å alltid være tilgjengelig. Algoritmer og mekanismer som evig skrolling og autoavspilling oppmuntrer til å tilbringe mest mulig tid på sosiale medier. Det fører til at barn og ungdom strever med å regulere sin egen tidsbruk, og mange ungdommer rapporterer at de kjenner seg avhengige, og at bruken går ut over andre viktige ting i livet, deriblant søvn. Dette har utvalget fått tydelige tilbakemeldinger om av skjermbrukutvalgets ekspertgruppe av ungdom og gjennom klasseromsbesøk. Ungdom i denne alderen trenger derfor fortsatt støtte av voksne til å regulere skjermbruken sin. For de yngste tenåringene anbefaler vi fortsatt å bruke foreldrekontroll og å redusere varslingene på enhetene de bruker. Dette kan bidra til å gi mindre stress og forstyrrelser. Ungdom kan også oppleve at deres digitale interesser som dataspill ikke blir tatt på alvor. Derfor er det viktig å være engasjert og snakke med ungdommene om hva de gjør på digitale plattformer.

Vi oppfordrer også voksne som er sammen med ungdom, til å være gode forbilder når det gjelder egen skjermbruk. For å bidra til gode skjermvaner og balanse i hverdagen bør det være skjermfrie soner i ungdommenes liv både på skolen og hjemme, for eksempel i forbindelse med søvn, familiemåltider og felles aktiviteter. Måltider er naturlige sosiale samlingspunkter for familier i en hektisk hverdag. Skjermbruk under måltider påvirker kommunikasjonen, og det begrenser foreldrenes mulighet til å innarbeide gode måltidsrutiner for ungdommene.

Når det gjelder søvn, viser forskningen en klar sammenheng mellom høy skjermbruk om kvelden og om natten og forsinket innsovning og dårligere søvnkvalitet for barn og unge. Mange unge som bruker sosiale medier, opplever stress fordi de føler de må være konstant tilgjengelige, og noen opplever at for mye skjermbruk gjør dem mentalt eller fysisk slitne, og at det kan gå ut over andre aktiviteter de ønsker å bruke tid på, inkludert søvn. Utvalget mener det er viktig å redusere bruk av digitale skjermer før leggetid og om natten for å sikre god fysisk og psykisk helse for de unge. Ideelt sett bør digitale enheter ligge utenfor soverommet, men for mange vil det være vanskelig å gjennomføre. Utvalget vil derfor anbefale tenåringer å redusere varslinger og unngå å bruke mobilen når de skal sove hvis de har mobilen på soverommet.

Å gjøre flere aktiviteter på en skjerm samtidig og stadig skifte fokus, ser ut til å være spesielt utfordrende for barn og unge. I tillegg kan det å være på flere digitale medier samtidig, såkalt mediemultitasking, føre til en overfladisk læringsstrategi som kan redusere læringen eller gjøre at man bruker lengre tid på å tilegne seg kunnskapen. Når man skal lese en lengre informasjonstekst, viser forskning at leseforståelsen er bedre på papir. Derfor er rådet vårt at man veileder unge til å konsentrere seg om én ting på skjermen og én skjerm om gangen, og at tenåringene leser på papir når de skal konsentrere seg om en lengre tekst. Dette gjelder også på skolen.

18.4.1 Råd om skjermbruk for unge mellom 13 og 19 år

• Skjermbruk må inngå i et godt balansert liv, med tilstrekkelig tid til søvn, måltider, skolearbeid, fysisk aktivitet, og tid til å være sammen med venner og familie.

• Det bør være skjermfrie soner i ungdommens liv både på skolen og hjemme, for eksempel i forbindelse med søvn, måltider og felles aktiviteter.

• Voksne bør være gode forbilder og sørge for at ungdommene får gode vaner for skjermbruk i familien, med venner og på skolen.

• Voksne bør gi støtte og bidra til at unge får den kunnskapen de trenger til å regulere egen skjermbruk.

• Foreldre bør la ungdommene få være med på å lage regler for skjermbruk, og forklare ungdommene hvorfor det er viktig med balanse i hverdagen.

• Aldersgrensene for apper og tjenester bør i hovedsak følges. Voksne bør veilede ungdommene, slik at det de gjør på skjerm, er tilpasset deres alder og utviklingstrinn.

• Foreldre og andre voksne bør engasjere seg og snakke med de unge om hva de gjør på digitale plattformer. Innstillinger for foreldrekontroll bør brukes for de yngste ungdommene. Varslinger bør reduseres.

• Foreldre og andre voksne bør være gode rollemodeller og bidra til kunnskap om hvordan man oppfører seg på nett.

• Foreldre bør engasjere seg i barnets digitale skolehverdag og sette seg inn i ungdommens digitale skoleenheter og digitale læringsressurser.

• Foreldre, ansatte i skolen og andre voksne bør veilede unge i å drive med kun én skjermaktivitet om gangen når de trenger å konsentrere seg. Langlesing gjøres best på papir, og skjermer bør legges bort hvis ungdommen skal konsentrere seg om en lengre tekst.

• Foreldresamarbeid i regi av skolen eller FAU bør brukes til å etablere «skjermvettregler» om hvordan man oppfører seg på nett.