17 Administrative og økonomiske konsekvenser

17.1 Administrative konsekvenser

Departementets forslag forutsetter flere omlegginger innen forvaltningen av virksomhet knyttet til leting, undersøkelse og drift på mineralske råstoffer.

17.1.1 Direktoratet for mineralforvaltning

Utvidelsen av ervervssystemet til også å omfatte registrerbare mineraler, innebærer at Direktoratets eksisterende registreringsopplegg og rutiner må justeres og utvides. Dette gjelder spesielt fordi retten til å utvinne registrerbare mineraler er basert på frivillige avtaler og eventuelle eksproprierte rettigheter som spesifikt er knyttet til grunneiendommer og ofte til teiger av grunnstykker. For disse vil kartreferansene kreve et spesielt tillempet register og dataprogram som kommuniserer med andre registre. I denne sammenheng vil kommunikasjonen med tinglysingsregistrene få et langt større omfang enn det som i dag omfatter utmålsrettigheter.

Innføringen av et system med letetillatelser vil videre kreve opplegg for et eget register med tilhørende oppfølgingsrutiner.

Når det gjelder Direktoratets arbeid med oppfølging av undersøkelsesarbeid og plikten til å rapportere, forventes dette å øke vesentlig i volum. Det antas at samlet leteaktivitet og antall undersøkelsesområder anslagsvis vil øke til det dobbelte når de registrerbare mineralene kommer i tillegg til malmprospekteringen. Behandlingen og ivaretakelse av prøve- og rapportmateriale knyttet til undersøkelsene vil øke tilsvarende.

Departementets forslag om at driftskonsesjoner skal legges til Nærings- og handelsdepartementet, eventuelt delegert til Direktoratet, innebærer i prinsippet en videreføring av nåværende saksbehandling vedrørende bergverkskonsesjoner, kalk- og kvartskonsesjoner og de driftstillatelser som i dag knyttes til reguleringsplaner. Antallet konsesjonssaker må imidlertid forventes å øke som følge av at det nå innføres konsesjonsplikt for drift av alle større mineraluttak, og at de huller som finnes i gjeldende lovgivning dermed blir tettet. Særlig vil det forhold at alle større sand-, pukk- og grusuttak blir regulert, måtte antas å føre til en økning i saker. Dette siden driften av slike uttak i dag kun kan reguleres i forbindelse med erverv av eiendom med hjemmel i lov 31 mai 1974 nr 19 om konsesjon og om forkjøpsrett for det offentlige ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) samt ved planvedtak etter lov 14 juni 1985 nr 77 Plan og bygningslov (plan- og bygningsloven).

Økningen i antallet driftskonsesjoner vil også medføre mer arbeid for Direktoratet i forbindelse med etatens ansvar for å godkjenne driftsplaner og følge opp driften ved det enkelte uttak.

17.1.2 Fylkeskommunal og kommunal forvaltning

Omleggingen av driftskonsesjonsordningen slik at konsesjoner for drift på mineralske forekomster ikke skal reguleres gjennom konsesjonsloven, innebærer at landbruksavdelingen hos fylkesmennene som forbereder behandlingen av disse sakene og fylkeslandbruksstyret som den godkjennende myndighet, ikke lenger vil få slike saker til behandling.

Det nye ervervssystemet innebærer at berørte kommuner får forhåndsvarsel før oppstart av undersøkelsesarbeider. Antallet driftskonsesjoner vil som nevnt øke, og dette vil medføre at kommunene vil få flere saker til uttalelse i forbindelse med departementets behandling av sakene.

17.1.3 Samiske organer

Samiske organer som Sametinget og styret for det aktuelle reinbeitedistrikt og Samisk kulturminneråd vil i større grad enn etter gjeldende rett kunne bli trukket inn som høringsinstans. Forslaget i forskrift for områder med samiske interesser om innføring av en høringsordning ved undersøkelsestillatelser i områder med samiske interesser antas spesielt å medføre en økt arbeidsmengde for Sametinget.

17.2 Økonomiske konsekvenser

17.2.1 Offentlig forvaltning

Direktoratet for Mineralforvaltning

Forslaget til ny minerallov vil for det offentliges utgifter og inntekter vesentlig ha konsekvenser knyttet til Direktoratets budsjett.

Administrasjonen av systemene med letetillatelser, undersøkelsestillatelser, rettighetserverv og konsesjonsbehandling med tilhørende innkreving av behandlingsgebyr og årsavgifter, vil kreve økt bemanning i kontoradministrasjonen i Direktoratet når forslag til minerallov trer i kraft. For kontoradministrasjonen vil aktivitetsøkningen også bety en generell økning i saksmengde når det gjelder ekspedisjoner og arkivarbeid. Det er vanskelig å tallfeste økningen i antall saker, men departementet antar at i forhold til dagens situasjon må det påregnes en økning med faktor 2 - 2,5. Det må også antas at antall henvendelser og forespørsler over sentralbord og ekspedisjonskontor vil øke i betydelig grad. Anslagsvis vil disse endrede rutinene kreve en økning på ca to årsverk.

Når det gjelder saksbehandlings- og tilsynsvirksomheten, vil saksmengden øke på grunn av et større antall registreringer av rettigheter, utvidet tilsyn med undersøkelsesarbeider og større omfang av rapporteringskontrollen.

På grunn av naturlige forutsetninger krever undersøkelse etter mutbare mineraler som oftest helt andre innsatser enn for de registrerbare mineralene. Det er for mutbare mineraler bl a normalt å starte med regional kartlegging, deretter undersøkelser innenfor en blokk av undersøkelsesområder, og man ender som regel med et mindre kjerneområde. For de registrerbare mineralene vil beliggenheten av forekomsten som regel være mer eller mindre kjent på forhånd, og de registrerte områdene vil derfor være langt mindre i størrelse. Av denne grunn vil antall registreringer av undersøkelsestillatelser etter forslag til ny minerallov neppe øke mer enn 50 %, bortsett fra de første årene da det må forventes at mange vil sikre seg førsterett når loven er trådt i kraft.

Det antas at det årlige antall undersøkelser innenfor gruppen av registrerbare mineraler vil bli flere enn for de mutbare, og at registreringer av undersøkelsestillatelser og avtaler vil utgjøre et betydelig arbeidsområde for Direktoratet. Anslagsvis vil antall undersøkelsesområder kunne tredobles fra ca 30 til ca 100. I den forbindelse gjøres det oppmerksom på at det innenfor et område vanligvis søkes om flere undersøkelsestillatelser, slik at antall undersøkelsestillatelser er mye høyere enn antall områder. I denne saksbehandlingen vil det bli nødvendig å ivareta et omfattende behov for kontakt og informasjon i forhold til tiltakshavere, kommunen og annen forvaltning.

Den største økningen av saksmengden som følge av lovforslaget, vil knytte seg til konsesjonsbehandling, godkjenning av driftsplaner og tilsyn med driften.

Direktoratet ga i 1997 åtte konsesjoner etter kalkstensloven og kvartsloven, Nærings- og handelsdepartementet ga to driftskonsesjoner etter industrikonsesjonsloven, mens landbruksmyndighetene etter konsesjonsloven innvilget 18 konsesjoner på massetak. I tillegg til dette har kommunene godkjent et visst antall masseuttak uten konsesjonsbehandling. Dersom konsesjonsmyndigheten samles, må det påregnes at antall saker pr år kan bli flere enn femti, og kanskje betydelig flere i de første årene etter lovens ikrafttreden. Saksbehandlingen, særlig når det gjelder massetak, vil knytte seg opp mot flere etater innen offentlig forvaltning og derfor bli relativt detaljert og arbeidskrevende.

Når det gjelder arbeidsområdet tilsyn med driften og godkjennelse av driftsplaner, må det forventes en meget stor økning i arbeidsmengde. Direktoratets tilsynsregister for sand/grus og pukk omfatter i dag rundt 150 uttak som er underlagt tilsyn av Direktoratet. Det er innenfor disse bransjene at økningen vil komme når alle uttak skal underlegges tilsyn. Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) oppgir i sitt Pukk- og grusregister ajourført for 1997 at det i hele landet i alt er registrert 997 pukkforekomster. 207 av disse er i drift, mens 169 er i sporadisk drift. Det er registrert 9015 sand- og grusforekomster og 6811 massetak hvorav 719 er i drift og 3747 er i sporadisk drift. Departementet antar at et mindre antall av disse opererer innenfor rammevilkår fastsatt i kommunalt planverk og er underlagt et visst tilsyn fra kommunal myndighet. Det må imidlertid antas at det nye regelverket vil bety en innstramming når det gjelder åpning og drift av små masseuttak. Selv med denne forutsetning må det imidlertid antas at antall tilsynsobjekter innen disse bransjene vil bety en mangedobling av dagens antall.

For å ivareta den økte arbeidsmengden som følge av et økt antall registreringer, flere driftskonsesjoner og utvidede tilsynsplikter, vil departementet antyde at det er nødvendig med en økning på 3-4 saksbehandlere. Samlet vil dette bety en bemanningsøkning tilsvarende 5-6 årsverk i Direktoratet. I tillegg til dette vil Direktoratet som følge av økte tilsynsoppgaver måtte påregne økt reiseaktivitet. Dessuten medfører en økning i antall saksbehandlere at Direktoratet må flytte til større lokaler. I tillegg kommer investeringsutgifter på datasiden for å imøtekomme kravene på registreringssiden og visse inventarutgifter.

For inntektssiden vil det nye registreringssystemet og et høyere antall konsesjoner enn i dag medføre en økning i behandlingsgebyrer og årsavgifter. Departementet foreslår at departementet ved forskrift skal fastsette gebyrer og avgiftssatser. Det er derfor på det nåværende tidspunkt ikke mulig å lage et inntektsoverslag basert på tall for dette. Departementet vil imidlertid peke på at med utgangspunkt i Minerallovutvalgets forslag til gebyr- og avgiftssatser fremgår det at de økte inntektene ikke fullt ut kompenserer utgiftsøkningen med det nye systemet. Departementet antar at dette vil være et realistisk bilde av situasjonen, men at det er vanskelig å angi den nærmere beløpsdifferansen. I den forbindelse må det presiseres at slike tall er svært usikre da aktiviteten i mineralnæringen varierer betydelig fra år til år, samt at økningen i avgiftsinngang er basert på en forutsetning om betydelig økning i aktivitetsnivået.

Norges Geologiske Undersøkelse

Norges Geologiske Undersøkelses Geodatasenter på Løkken fungerer som nasjonalt senter for lagring av geologiske prøver med tilhørende data. Departementets forslag innebærer at mengden prøvemateriale fra undersøkelsesarbeider vil øke, i og med at avleveringsplikten vil bli utvidet til også å omfatte undersøkelser på de registrerbare mineralene. Den nye loven vil derfor medføre en betydelig økning i mengde prøvemateriale som Geodatasenteret skal ta vare på. På årsbasis vil det dreie seg om et utvalg av representative prøver som anslagsvis utgjør ca 5 000 m borkjerner og ca 5 000 prøver av forskjellige typer mineraler.

Departementet har ikke tatt stilling til hvor lenge prøvematerialet bør lagres, men som grunnlag for en kostnadsberegning antas at materialet er bevaringsverdig i en periode på 30 - 50 år.

Totalt anslås økte kostnader knyttet til lagerleie, servicetjenester, mottak og registrering av prøvematerialet samt vurdering av materialet å utgjøre ca 400 000 kroner pr år. Inntektssiden forventes imidlertid å øke med ca 200 000 kroner pr år. Dette skyldes at lagret materiale som er fristilt, legges frem for private som kan analysere materialet mot dekning av kostnader. Netto kostnadsøkning for NGU's Geodatasenter på Løkken anslås etter dette til ca 200 000 kroner pr år. Avgiftsplikt på de registrerbare mineralene vil også kreve oppføring av nytt lagerlokale på Løkken.

17.2.2 Næringslivet

Økningen av gebyrer og avgifter som beskrevet ovenfor, vil i hovedsak bli båret av mineralindustrien. I tillegg vil industrien få noe økte kostnader i forbindelse med at det totalt sett vil bli utformet flere meldinger og søknader etter forslag til ny minerallov.

Fordelene for næringslivet med det nye regelverket må imidlertid antas langt å overstige den begrensede utgiftsøkningen. Det nye rettighetssystemet vil således gi økt sikkerhet for industrien når det gjelder investeringer ved prospektering etter registrerbare mineraler. Dette vil igjen kunne stimulere til økt virksomhet, som gir grobunn for økt verdiskaping i næringslivet. Det kan også være av stor betydning for foredlingsindustrien å ha flere leverandører av industrimineraler i nærmarkedet.

Samtidig vil rettighetssystemet gi mindre forskjeller i rammevilkår for næringslivet avhengig av om man søker etter mutbare eller registrerbare mineraler. Allokeringen av ressurser innen mineralnæringen vil dermed i mindre grad bli utsatt for en uønsket påvirkning som følge av et lovverk som slår skjevt ut.

Loven vil også bidra til at det i større grad enn i dag blir samlet inn borkjerner og annen informasjon om grunnforhold i Norge. Dette som følge av at undersøkere etter registrerbare mineraler, på lik linje med hva som i dag er tilfelle for mutbare mineraler, vil bli underlagt bestemmelser om innrapportering og innsending av undersøkelsesmateriale. Mineralnæringen vil dermed få tilgang på en bredere og mer detaljert informasjon om geologien i Norge. Dette kan på lengre sikt bidra til betydelige innsparinger i lete- og undersøkelseskostnader ved at prospektører med større treffsikkerhet kan identifisere områder som er av interesse.