2 Bakgrunnen for lovrevisjonen

2.1 Nedsettelse av Minerallovutvalget

På bakgrunn av det stadfestede behovet for en gjennomgang av norsk minerallovgivning (se nærmere om dette i kapittel 1), vedtok Nærings- og energidepartementet den 15 september 1993 å nedsette et utredningsutvalg med mandat til å fremlegge forslag til ny minerallov.

Utvalget har arbeidet ut fra følgende mandat:

«Utredningsutvalget skal foreta en systematisk gjennomgang av dagens bergverkslovgivning og det regelverk som er av særlig betydning for denne, og legge frem forslag til ny minerallov. Siktemålet er å bringe lovgivningen mest mulig i overensstemmelse med dagens forhold og behov.

Det kan i denne forbindelse påpekes at den nåværende lovtekniske inndeling av de ulike mineraler synes uhensiktsmessig. Utvalget bør derfor vurdere om bl.a. følgende lover og regler kan inntas i en felles minerallov:

• lov om bergverk av 1972

• lov om kalkstensforekomster av 1914

• lov om kvartsforekomster av 1949

• lov om vitenskapelig utforskning og undersøkelse etter og utnyttelse av andre undersjøiske naturforekomster enn petroleumsforekomster av 1963

• lov om avståing av grunn m.v. til drift av ikke-mutbare mineralske forekomster av 1952

• kapittel II om bergverk i industrikonsesjonsloven av 1917

Videre bør de forskjellige behandlingsprosedyrer for erverv og drift gjennomgås, med sikte på samordning og forenkling. I denne forbindelse bør utvalget særlig se nærmere på forholdet til plan- og bygningslovens regler om masseuttak.

Utvalget kan også foreta en vurdering av behovet for reguleringer i tilknytning til erverv, drift og forvaltning av sand, grus, pukk og leire.

Utvalget kan for øvrig fritt ta opp og behandle de spørsmål som det finner nødvendig og naturlig i forbindelse med en revisjon av denne lovgivningen. Nærings- og energidepartementet kan endre og supplere mandatet ved behov.»

Mandatet har blitt endret underveis. Nest siste avsnitt i mandatet som knytter seg til erverv, drift og forvaltning av sand, grus, pukk og leire ble tilføyet for å presisere at dette skulle være gjenstand for utvalgets revisjonsarbeid.

Utvalgsmedlemmene ble utpekt av de institusjoner/organisasjoner de representerte. Utvalgets formann ble imidlertid utpekt av Nærings- og energidepartementet.

Utvalget fikk følgende sammensetning:

• Advokat Jan Petter Romsaas (utvalgets leder)

• Konsulent Anders Fekjær, Miljøverndepartementet

• Styreformann Olav Markussen, Bergindustriens Landsforening

• Rådgiver Torkel Moen, Landbruksdepartementet

• Leder Arnfinn Nilsen, Norsk Arbeidsmandsforbund

• Bergmester Ole Nordsteien, Bergvesenet

• Rådgiver Mona Søyland, Nærings- og energidepartementet

Sekretariat:

• Førstekonsulent Harald Tore Roaldsen, Nærings- og energidepartementet

• Rådgiver Bård Dagestad, Bergvesenet

I løpet av utvalgets arbeidsperiode skjedde det en del utskiftninger og utvidelser av Minerallovutvalget. Da utvalget avsluttet sitt arbeid var sammensetningen slik:

• Advokat Jan Petter Romsaas (utvalgets leder)

• Konsulent Anders Fekjær, Miljøverndepartementet

• Avdelingsdirektør Tom Hugo-Sørensen, Nærings- og energidepartementet

• Høyesterettsadvokat Otto Jebens, representant for Sametinget

• Rådgiver Geir-Olav Jensen, Landbruksdepartementet

• Styreformann Olav Markussen, Bergindustriens Landsforening

• Leder Arnfinn Nilsen, Norsk Arbeidsmandsforbund

• Bergmester Ole Nordsteien, Bergvesenet

• Advokat Mona Søyland

Sekretariat:

• Førstekonsulent Kristin Zach, Nærings- og energidepartementet

• Rådgiver Pål Hellesylt, Nærings- og energidepartementet

• Rådgiver Bård Dagestad, Bergvesenet

I tillegg bisto konsulent Elisabeth Berger fra Nærings- og energidepartementet sekretariatet. Direktør Niels Christian Hald i Bergindustriens Landsforening fungerte som vararepresentant for Olav Markussen.

Minerallovutvalgets arbeid foregikk parallelt med Samerettsutvalgets arbeid. Sistnevnte utvalgs utredninger om samenes rett til land og vann i Finnmark har betydning for Minerallovutvalgets arbeid. Formannen i Samerettsutvalget, sorenskriver Tor Falch, og utvalgsmedlemmet Kari Husabø og sekretæren Jon Gauslaa deltok derfor på Minerallovutvalgets møte i Trondheim den 13 juni 1995.

Minerallovutvalget begynte sitt arbeid 13 oktober 1993, og etter å ha avholdt 26 møter la utvalget frem sin utredning 15 august 1996.

2.2 Hovedpunkter i Minerallovutvalgets forslag

Dagens minerallovgivning består av flere lover. Minerallovutvalget hadde som mål å lage én felles lov som skal gjelde for alle mineralske forekomster.

Utvalgets målsetting var å foreta en forsvarlig avveining av alle berørte interesser ved vurderingen av hvilke regler som skal opprettholdes, hvilke som må endres, og hvor det må foreslås helt nye regler. I denne forbindelse har særlig hensynet til grunneierne, det offentliges behov for kontroll og styring og industriens behov for fornuftige rammebetingelser stått sentralt.

I forslaget skilles det mellom mutbare mineraler, registrerbare mineraler og mineralske byggeråstoffer (sand, pukk og grus m v). Sentralt i lovutkastet står prinsippet om den frie leterett. På visse vilkår og med enkelte begrensninger har utvalget foreslått at enhver skal ha rett til, på egen eller andres grunn, å lete etter mutbare og registrerbare mineraler.

Leteretten, som omfatter de mutbare og registrerbare mineralene, er første ledd i et ervervssystem som skal føre frem til drift på en drivverdig forekomst. Den som finner en forekomst han kan tenke seg å undersøke nærmere eller utnytte, gis visse rettigheter for å sikre vedkommende førsterett til drift. Utvalget har funnet det nødvendig å foreslå to parallelle systemer med utgangspunktet i leteretten, ett for de mutbare mineraler og ett for de registrerbare.

For de mutbare mineralene opprettholdes det gamle systemet med undersøkelsestillatelse (muting) og utmål (rett til å erverve en forekomst). Den som har undersøkelsestillatelse på best prioritet kan søke om utmål, forutsatt at forekomsten av det mutbare mineral er drivverdig eller kan bli det innen rimelig tid. Når det gjelder de registrerbare mineralene, foreslås et system med visse fellestrekk med de mutbare mineralene, men likevel med grunnleggende forskjeller. Siden det er grunneier og ikke staten som er eier av de registrerbare mineralene, gir en undersøkelsestillatelse på best prioritet kun en rett til å kunne utnytte forekomsten dersom undersøkeren har fått avtale med grunneieren om utnyttelse av forekomsten, eller fått ekspropriert tilsvarende rett.

Siste ledd i ervervssystemet både for de mutbare og de registrerbare mineralene er en driftskonsesjon. For å kunne starte bergverksdrift må man ha konsesjon fra departementet og en driftsplan som er godkjent av Bergvesenet. For uttak av masse som ikke overstiger 50 000 m³ er det ikke krav om driftskonsesjon når uttaket er i overensstemmelse med reguleringsplan etter plan- og bygningsloven, og det er satt vilkår om drift i planen.

Lete- og undersøkelsesretten omfatter ikke mineralske byggeråstoffer. Reglene i mineralloven om driftskonsesjon før man starter uttak skal imidlertid gjelde fullt ut for alle mineralkategorier.

I lovutkastet er det også regler om ekspropriasjon. Dersom prospektøren ikke oppnår frivillig avtale med grunneier om rett til forekomst på registrerbare mineraler, kan vedkommende søke om tillatelse til å erverve forekomsten ved ekspropriasjon. Utkastet har dessuten regler om ekspropriasjon av rett til undersøkelser eller adkomst til undersøkelses- og driftsområdet. Reglene om ekspropriasjon gjelder for mutbare og registrerbare mineraler.

Selv om utvalget i stor grad foreslår en minerallov som skal gjelde for samtlige bergarter, vil viktige sider ved bergverksdriften fortsatt være regulert av annen lovgivning. Plan- og bygningslovens regler om arealplaner, reguleringsplaner og konsekvensutredninger vil gjelde fullt ut. Det vil således fortsatt være nødvendig med behandling etter plan- og bygningsloven før drift igangsettes. Det vises i denne sammenheng til de nye reglene i plan- og bygningsloven § 93 bokstav i som krever søknad fra en tiltakshaver før igangsetting av vesentlige terrenginngrep. Forurensningsloven, motorferdselloven, naturvernloven og reindriftsloven er andre lover som setter viktige rammebetingelser og sikrer samfunnsmessig kontroll i forbindelse med bergverksvirksomhet.

Minerallovutvalget redegjør også for de spesielle problemstillinger som lovforslaget reiser i forhold til samiske interesser.

2.3 Høringsinstanser

Departementet sendte Minerallovutvalgets utredning på høring 24 september 1996. Høringsfristen ble satt til 17 januar 1997.

Departementet ba høringsinstansene om å uttale seg om utvalgets forslag generelt og om spesielle kommentarer til lov- og forskriftsutkastet. Videre ba departementet høringsinstansene i den grad de fant det nødvendig, å forelegge saken for underliggende etater og organer.

Følgende institusjoner og organisasjoner har avgitt realitetsuttalelse:

• Kulturdepartementet

• Landbruksdepartementet

• Miljøverndepartementet

• Olje- og energidepartementet

• Plan- og samordningsdepartementet

• Utenriksdepartementet

• Landsorganisasjonen i Norge

• Steinindustriens Landsforening

• Pukk- og grusleverandørenes Landsforening

• Prosess- og foredlingsindustriens Landsforening

• Norsk Bergindustriforening

• Sametinget

• Bergvesenet

• Statskog SF

• Norsk Skogbruksforening

• Norges Skogeierforbund

• Norges Bondelag

• Norske Reindriftsamers Landsforbund

• Reinsdyrsforvaltningen

• Buskerud fylkeskommune

• Hordaland fylkeskommune

• Møre og Romsdal fylkeskommune

• Nordland fylkeskommune

• Nord-Trøndelag fylkeskommune

• Rogaland fylkeskommune

• Sør-Trøndelag fylkeskommune

• Troms fylkeskommune

• Fylkesmannen i Buskerud

• Fylkesmannen i Finnmark

• Fylkesmannen i Hedmark

• Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

• Fylkesmannen i Oppland

• Fylkesmannen i Troms

• Fylkesmannen i Vest-Agder

• Fylkesmannen i Vestfold

• Statens Kartverk

• Norges Geologiske Undersøkelse

• Norges Tekniske Naturvitenskapelige Universitet

• Den Norske Advokatforening

• Oslo byskriverembete

• Norges Miljøvernforbund

• Direktoratet for Naturforvaltning

• Bergmesteren for Svalbard

• Larvikittprodusentenes Forening

• Kautokeino kommune

• Riksantikvaren

• Norwegian Holding AS

• Norges Naturvernforbund

• Norsk Presseforbund

Følgende høringsinstanser avga ikke realitetsuttalelse:

• Barne- og familiedepartementet

• Finans- og tolldepartementet

• Fiskeridepartementet

• Forsvarsdepartementet

• Justisdepartementet

• Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

• Kommunal- og regionaldepartementet

• Samferdselsdepartementet

• Sosial- og helsedepartementet

• Næringslivets Hovedorganisasjon

• Norsk Arbeidsmandsforbund

• Akademikernes Fellesorganisasjon

• Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

• Bergindustriens Landsforening

• Norsk Bonde- og småbrukarlag

• Reindriftsadministrasjonen i Alta

• Akershus fylkeskommune

• Aust-Agder fylkeskommune

• Finnmark fylkeskommune

• Hedmark fylkeskommune

• Oppland fylkeskommune

• Sogn og Fjordane fylkeskommune

• Telemark fylkeskommune

• Vest-Agder fylkeskommune

• Vestfold fylkeskommune

• Østfold fylkeskommune

• Oslo kommune

• Fylkesmannen i Aust-Agder

• Fylkesmannen i Hordaland

• Fylkesmannen i Møre og Romsdal

• Fylkesmannen i Nordland

• Fylkesmannen i Oslo og Akershus

• Fylkesmannen i Rogaland

• Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

• Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

• Fylkesmannen i Telemark

• Fylkesmannen i Østfold

• Kommunenes Sentralforbund

• Norsk Geologiråd

• Norges Geografiske Oppmåling

• Statens Nærings- og distriktsutviklingsfond

• Norges Ingeniørorganisasjon

• Norske Sivilingeniørers Forening

• Den norske bergingeniørforening

• Den Norske Dommerforening

• Norges Juristforbund

• Trondheim byfogdembete

• Stavanger byfogdembete

• Asker og Bærum herredsrett

• Sorenskriveren i Sør-Østerdal

• Miljøstiftelsen Bellona

• Lensmannsetatens landslag

2.4 Høringsinstansenes generelle merknader

Høringsinstansenes merknader som knytter seg til konkrete punkter i lovforslaget, vil bli behandlet under de respektive kapitler i proposisjonen.

Høringsinstansene stiller i seg i hovedsak positive til at minerallovgivningen samles i én lov.

Norges Geologiske Undersøkelse(NGU) vil understreke at innenfor mineralområdet har Norge et lov- og regelverk som etter hvert er blitt uoversiktlig og en praksis som til dels er uforutsigbar:

«Dette gjelder både for næringen, grunneiere og myndigheter som skal fatte avgjørelser etter regelverket. Derfor er behovet stort for at Norge snarlig får et mer oversiktlig regelverk som samler avgjørelsesmyndigheten i saker av bergfaglig karakter, ivaretar alle berørte interesser, samt forhindrer forskjellsbehandling.»

Prosessindustriens Landsforeninguttaler følgende:

«Bergverkslovgivningen i Norge er uoversiktlig og lite tidsmessig, og vi er glade for det initiativ departementet tok ved å nedsette minerallovutvalget for en gjennomgang av dagens lovgivning og for å legge frem forslag til en minerallov i overensstemmelse med dagens forhold og behov.»

Miljøverndepartementet, Landbruksdepartementet, Hordaland fylkeskommune, Nordland fylkeskommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune, Troms fylkeskommune, Fylkesmannen i Buskerud, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Fylkesmannen i Oppland, Fylkesmannen i Troms, Fylkesmannen i Vest-Agder, Kautokeino kommune, Fylkeslandbrukskontoret i Finnmark, Advokatforeningen, Bergmesteren på Svalbard, LO Industri, Norsk Bergindustriforening, Norges Miljøvernforbund, Norges Tekniske Naturvitenskapelige Universitet, Riksantikvaren, Statens Nærings- og distriktsutviklingsfond, Statskog og Steinindustriens Landssammenslutninggir uttrykk for tilsvarende vurderinger.

2.5 Utkast til lovproposisjon

Utkast til lovproposisjon har vært forelagt alle departementene.

Videre har proposisjonsutkastet vært til lovteknisk gjennomgang i Justisdepartementet (Lovavdelingen). Nærings- og handelsdepartementet har tatt hensyn til Justisdepartementets merknader.