Forslag til lov om erverv av og drift på mineralressurser (mineralloven)
Kapittel 1. Innledende bestemmelser
§ 1 Lovens formål
Denne lovens formål er å fremme og sikre en samfunnsmessig forsvarlig forvaltning og bruk av mineralressursene i samsvar med prinsippet om en bærekraftig utvikling.
§ 2 Geografisk virkeområde
Loven gjelder på norsk territorium med unntak av Svalbard. Loven gjelder ikke i indre farvann, på norsk sjøterritorium og på kontinentalsokkelen.
§ 3 Områder med samiske interesser
Kongen kan gi forskrifter som avviker fra loven her for å sikre og bevare grunnlaget for samisk kultur.
§ 4 Lovens mineralkategorier
I denne lov menes med:
1. Mutbare mineraler:
a) metaller med egenvekt 5 eller høyere og malmer av slike metaller,
b) metallene titan og arsen og malmer av disse metaller, og
c) magnetkis og svovelkis.
Myr- og sjømalm og alluvialt gull er ikke mutbare mineraler.
2. Registrerbare mineraler: mineraler og bergarter som ikke er mutbare etter nr 1 og heller ikke mineralske byggeråstoffer etter nr 3. Dette gjelder likevel ikke petroleum etter lov 4 mai 1973 nr 21 om undersøkelser etter og utvinning av petroleum i grunnen under norsk landområde.
3. Mineralske byggeråstoffer: mineraler og bergarter i fast fjell eller løsavsetninger, når eneste bruksområde er som byggeråstoff. Naturstein regnes ikke som mineralsk byggeråstoff.
Departementet kan i forskrift bestemme at mineralske byggeråstoffer som har særlige verdifulle egenskaper på grunn av særlige tekniske spesifikasjoner, skal anses som registrerbare mineraler.
§ 5 Definisjoner
I denne lov forstås med:
a) leter: fysisk eller juridisk person som er innehaver av letetillatelse,
b) undersøker: fysisk eller juridisk person som er innehaver av undersøkelsestillatelse,
c) utmålshaver: fysisk eller juridisk person som er innehaver av utmål,
d) registreringshaver: fysisk eller juridisk person, som er innehaver av registrert rett,
e) rettighetshaver: leter, undersøker, utmålshaver eller registreringshaver,
f) konsesjonær: fysisk eller juridisk person som er innehaver av driftskonsesjon, og
g) Direktoratet: Direktoratet for mineralforvaltning.
Kapittel 2. Leting
§ 6 Søknad om letetillatelse
Enhver kan søke Direktoratet om letetillatelse for mutbare og registrerbare mineraler. Letetillatelsen gjelder for hele landet i 3 år.
Letetillatelse kan nektes dersom søkeren har brutt bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov.
§ 7 Varslingsplikt
Leteren skal varsle eieren og brukeren av grunnen senest en uke før letingen igangsettes. Varslingen skal normalt skje skriftlig. Ved planer om inngrep i grunnen skal området for arbeidet angis.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om varslingsplikten.
§ 8 Leteretten
Leteren kan foreta arbeider i overflaten som er nødvendige for å påvise mutbare og registrerbare mineraler. Inngrep som kan medføre skade av betydning, kan bare foretas med samtykke fra eieren og brukeren av grunnen.
§ 9 Forholdet til andre rettighetshavere
Leting i andres undersøkelsesområde kan ikke foretas når dette vil være til hinder for undersøkeren.
Kapittel 3. Undersøkelse
§ 10 Søknad om undersøkelsestillatelse
Enhver kan søke Direktoratet om undersøkelsestillatelse for mutbare og registrerbare mineraler.
Undersøkelsestillatelse kan nektes dersom søkeren har brutt bestemmelser gitt i eller i medhold av loven her.
Undersøkeren kan ikke få flere undersøkelsestillatelser for samme mineralkategori i samme område.
Utmåls- eller registreringshaver kan ikke få undersøkelsestillatelse for samme mineralkategori i området. Dette gjelder ikke dersom rettighetshaveren har drift i området.
§ 11 Karantene ved opphør av undersøkelsestillatelse
Den som tidligere har hatt en undersøkelsestillatelse med best prioritet, kan ikke få ny undersøkelsestillatelse for samme mineralkategori i samme undersøkelsesområde før 3 år er gått fra den dagen tillatelsen opphørte.
Den som tidligere har hatt utmål eller registrert rett kan ikke få ny undersøkelsestillatelse for samme mineralkategori for hele eller deler av området før 3 år etter opphøret av utmålet eller den registrerte retten.
§ 12 Undersøkelsesområdet
Undersøkelsesområdet skal dekke en fjerdedel av en kilometerrute i UTM-systemet slik at kilometerrutens midtpunkt utgjør ett av undersøkelsesområdets hjørnepunkter. Mot dypet skal grensene for undersøkelsesområdet være loddrette.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om fastsettelsen av undersøkelsesområdet.
§ 13 Prioritet
Undersøkerens prioritet i et undersøkelsesområde for en mineralkategori regnes fra den dagen søknaden om undersøkelsestillatelse kommer inn til Direktoratet. Søknader som kommer inn etter kontortidens slutt, skal anses innkommet neste kontordag.
§ 14 Varslingsplikt
Undersøkeren skal skriftlig varsle Direktoratet, eieren og brukeren av grunnen, fylkesmannen, fylkeskommunen og kommunene om undersøkelser minst tre uker før arbeidene igangsettes. Samisk Kulturminneråd skal varsles tilsvarende om undersøkelser i områder med samiske interesser. Varselet skal inneholde en plan for arbeidene og for adkomsten til og i undersøkelsesområdet, en redegjørelse for mulige skader som kan oppstå og for hvilke tiltak som skal settes i verk for å hindre slike skader.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om varslingsplikten.
§ 15 Undersøkelsesretten
Undersøkeren kan foreta nødvendige undersøkelser for å vurdere om det finnes en forekomst av mutbare eller registrerbare mineraler med en slik rikholdighet, størrelse og beskaffenhet at den kan antas å være drivverdig, eller å bli drivverdig innen rimelig tid. Undersøkelsesretten omfatter også nødvendig tilgang til grunnen for å foreta undersøkelsene, herunder midlertidig lagringsplass og bosted. Inngrep i grunnen som kan medføre vesentlig skade, kan bare foretas med samtykke fra eieren og brukeren av grunnen.
§ 16 Prøveuttak
Undersøkelsesretten etter § 15 omfatter også rett til prøveuttak i undersøkelsesområdet dersom dette er nødvendig for å vurdere forekomstens drivverdighet. Prøveuttak krever særskilt tillatelse fra Direktoratet. Tillatelse til prøveuttak kan ikke gis for uttak av mer enn 2000 m3 masse unntatt i særlige tilfeller. Det kan settes vilkår for tillatelsen.
§ 34 gjelder tilsvarende for prøveuttak.
§ 17 Adkomst til og i undersøkelsesområdet
Undersøkeren har rett til nødvendig adkomst til og ferdsel i undersøkelsesområdet med de begrensninger som følger av annen lovgivning.
Undersøkeren skal rette seg etter rimelige krav fra eieren og brukeren av grunnen om hvor og når ferdsel skal skje.
§ 18 Sikkerhetsstillelse
Hvis eieren eller brukeren av grunnen krever det, skal undersøkeren stille sikkerhet for kostnader til nødvendige sikringstiltak etter § 44 og for det ansvaret som kan oppstå etter § 45.
Tvist om omfanget av sikkerhetsstillelsen avgjøres ved skjønn. Før slik tvist er avgjort, må undersøkelsene ikke finne sted uten skjønnsrettens samtykke.
§ 19 Opphør av undersøkelsestillatelsen
Undersøkelsestillatelsen opphører når 7 år er gått fra den dagen den ble utferdiget, eller når en forlenget frist etter § 20 er utløpt. Fristen løper først fra den dag undersøker får best prioritet i undersøkelsesområdet.
Når en søknad om utmål, registrering av rett eller forlengelse av undersøkelsestillatelsen er kommet inn til Direktoratet før utløpet av fristen etter første ledd, opphører undersøkelsestillatelsen tidligst 30 dager etter avslag på søknaden eller tidligst samtidig med tildelingen av utmålet eller registreringen av rettigheten.
Når en søknad om ekspropriasjonstillatelse etter § 52 andre ledd er kommet inn til departementet før utløpet av fristen etter første ledd, opphører undersøkelsestillatelsen tidligst 30 dager etter avslag på søknaden eller tidligst samtidig med registreringen av den eksproprierte rett etter § 27 første ledd bokstav b.
§ 20 Forlengelse av undersøkelsestillatelsen
Direktoratet kan forlenge fristen etter § 19 første ledd første punktum med inntil 3 år dersom søkeren sannsynliggjør at undersøkelsene ikke kan bli fullført innen fristen på grunn av ekstraordinære forhold som ikke skyldes søkeren.
Har det vært tvist om undersøkelsestillatelsen eller om adgangen til å foreta undersøkelser, kan Direktoratet etter søknad forlenge fristen etter § 19 første ledd med like lang tid som arbeidene har vært forhindret på grunn av tvisten.
Søknad om forlengelse må være kommet inn til Direktoratet før utløpet av fristene etter § 19.
§ 21 Forholdet til andre rettighetshavere
Undersøkere med samme prioritet i et område har lik rett til å foreta undersøkelser.
En undersøker kan ikke uten samtykke fra vedkommende foreta undersøkelser i området til en
a) undersøker med bedre prioritet i samme mineralkategori,
b) registreringshaver etter § 27 første ledd bokstav a i samme mineralkategori,
c) registreringshaver etter § 27 første ledd bokstav b, eller
d) utmålshaver.
En undersøker kan ikke uten samtykke fra vedkommende foreta undersøkelser i området til en undersøker eller en registreringshaver etter § 27 første ledd bokstav a i en annen mineralkategori dersom undersøkelsen kan medføre vesentlig ulempe for vedkommende.
§ 22 Undersøkelsesrapporter
Når undersøkelsen er gjennomført, skal undersøkeren gi Direktoratet en rapport om arbeidet og resultatet og et kart over området. Tilsvarende gjelder når en påbegynt undersøkelse innstilles på ubestemt tid.
Rapporten skal sendes innen 6 måneder etter at arbeidet er gjennomført eller innstilt. Når en undersøkelse strekker seg over mer enn ett år, skal Direktoratet for det enkelte år gis en rapport om arbeidet innen 31 mars det påfølgende år.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om rapporteringsplikten.
§ 23 Måledata og prøvemateriale
Alle registrerte data fra undersøkelsene skal leveres til Direktoratet senest når rettighetene etter lovens kapittel 3 og 4 bortfaller. Det samme gjelder borkjerner og andre bergartsprøver som er representative for forekomsten og det undersøkte området. Utgiftene skal bæres av rettighetshaveren.
Departementet kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser om innleveringsplikten etter første ledd og om lagring av materialet.
Kapittel 4. Utmål og registrert rett
I. Mutbare mineraler
§ 24 Søknad om utmål
Undersøker med best prioritet kan søke Direktoratet om utmål. Utmål skal gis når søkeren sannsynliggjør at det i undersøkelsesområdet finnes en forekomst av mutbare mineraler med en slik rikholdighet, størrelse og beskaffenhet at den kan antas å være drivverdig, eller å bli drivverdig innen rimelig tid. Det kan ikke tildeles utmål i andres utmålsområde.
Dersom søknaden gjelder områder som ikke er dekket av området for undersøkelsestillatelsen, regnes utmålssøknaden også som søknad om undersøkelsestillatelse for dette området med prioritet fra den dagen søknaden kom inn til Direktoratet.
Undersøkere med samme prioritet har lik rett til å søke utmål. Blir utmål gitt til flere enn én, får de utmålet i fellesskap, med mindre partene selv blir enige om en annen ordning. Ved uenighet om utnyttelsen av utmålet, kan hver av dem kreve fellesskapet oppløst. Lov 18 juni 1965 nr 6 om sameige § 15 gis tilsvarende anvendelse så langt den passer.
Departementet kan i forskrift gi bestemmelser om utmålsforretning.
§ 25 Utmålsområdet
Utmålsområdet skal ha form som en trekant eller firkant, med mindre særlige grunner tilsier en annen utforming. Mot dypet skal grensene for utmålsområdet være loddrette.
Utmålsområdet skal ikke være større enn nødvendig for å dekke forekomstens antatte utstrekning. Utmålsområdet kan ikke være større enn 300 000 m2, og den lengste siden skal ikke være lengre enn 1000 meter regnet i horisontalplanet.
Departementet kan i forskrift gi bestemmelser om merking av utmålsområdet.
§ 26 Rett til mineraler i utmålsområdet
Utmålshaveren kan bryte ut og nyttiggjøre seg alle mutbare mineraler i utmålsområdet.
Registrerbare mineraler og mineralske byggeråstoffer kan brytes ut så langt det er nødvendig for å drive ut de mutbare mineralene.
Utmålshaveren kan nyttiggjøre seg de mineralene som blir brutt ut i medhold av andre ledd. Dette gjelder likevel ikke når Direktoratet før driften igangsettes finner at mineralene kan gjøres til gjenstand for selvstendig utnyttelse. Grunneieren eller den som utleder sin rett fra vedkommende, har i slike tilfeller rett til enten å overta mineralene mot å betale utmålshaveren et vederlag, eller å overlate utnyttelsen til utmålshaveren mot at denne betaler et vederlag. Tvist om vederlagets størrelse avgjøres ved skjønn.
II. Registrerbare mineraler
§ 27 Registrering av rett til registrerbare mineraler
Undersøker for registrerbare mineraler med best prioritet kan søke Direktoratet om registrering av:
a) avtale om erverv av rett til forekomst av registrerbare mineraler, eller
b) ekspropriert rett til forekomst av registrerbare mineraler.
Rettighet etter første ledd bokstav a kan ikke registreres i annens registreringsområde.
Hvis en registrert rett opphører, skal registreringshaveren uten ugrunnet opphold gi Direktoratet melding om dette. Direktoratet skal slette registreringen når rettigheten er opphørt.
Departementet kan i forskrift gi bestemmelser om utformingen av avtaler som nevnt i første ledd bokstav a.
§ 28 Registreringsområdet
Registreringsområdet skal normalt tilsvare det areal som er fastlagt i avtalen eller ved ekspropriasjon, men kan bare omfatte områder der søkeren har undersøkelsestillatelse med best prioritet innen samme mineralkategori. Direktoratet kan fastsette at registreringsområdet skal være mindre enn arealet som følger av avtalen når det må antas at arealet vesentlig overskrider forekomstens utstrekning.
Departementet kan i forskrift gi bestemmelser om merking av registreringsområdet.
§ 29 Rett til mineraler i registreringsområdet
Registreringshaveren kan bryte ut og nyttiggjøre seg alle registrerbare mineraler i registreringsområdet med mindre annet følger av avtalen eller den eksproprierte retten.
Mutbare mineraler og mineralske byggeråstoffer kan brytes ut dersom det er nødvendig for å drive ut de registrerbare mineralene.
Registreringshaveren kan nyttiggjøre seg de mutbare mineralene som blir brutt ut i medhold av andre ledd. Dette gjelder likevel ikke når det er en utmålshaver i området, og Direktoratet før driften igangsettes finner at mineralene kan gjøres til gjenstand for selvstendig utnyttelse. Utmålshaveren har da rett til enten å overta de mutbare mineralene mot å betale vederlag til registreringshaveren eller å overlate utnyttelsen til registreringshaveren mot at denne betaler vederlag.
Registreringshaveren kan nyttiggjøre seg de mineralske byggeråstoffer som blir brutt ut i medhold av andre ledd med mindre annet følger av avtalen eller den eksproprierte retten.
Tvist om vederlagets størrelse etter tredje ledd avgjøres ved skjønn.
III. Fellesbestemmelser for utmål og registrert rett
§ 30 Rett til undersøkelser i utmåls- og registreringsområdet
Utmålshaveren og registreringshaveren har rett til å foreta undersøkelser i området. Bestemmelsene i §§ 14 til 18, 21 til 23 og 42 til 46 gjelder tilsvarende for slike undersøkelser.
§ 31 Opphør av utmål og registrert rett
Utmål og registrert rett opphører når:
a) driftskonsesjon ikke er gitt innen 10 år fra den dagen utmålet ble utstedt eller registreringen av retten skjedde,
b) forlenget frist etter § 32 er utløpt, eller
c) ett år er gått siden driftskonsesjonen bortfalt.
Når en søknad om driftskonsesjon eller søknad om forlengelse etter § 32 er kommet inn til rette instans før utløpet av fristen etter første ledd, opphører utmålet eller den registrerte retten tidligst 30 dager etter avslaget på søknaden.
Rettighetshaveren beholder sin rettighet i den delen av utmåls- eller registreringsområdet som ikke er omfattet av konsesjonsområdet, inntil fristen etter første ledd bokstav a eller en forlenget frist etter § 32 er løpt ut.
§ 32 Forlengelse av utmål og registrert rett
Direktoratet kan forlenge fristen etter § 31 første ledd bokstav a med inntil 10 år av gangen. Forlengelse av fristen bør normalt gis dersom forekomsten må anses å være en rimelig reserve for søkerens drift. En søknad om forlengelse må være kommet inn til Direktoratet innen fristen i § 31 første ledd bokstav a eller b.
§ 33 Tinglysing
Utmål skal tinglyses i grunnboken. Registrert rett kan tinglyses i grunnboken.
Overdragelse og pantsettelse av utmål får rettsvern ved tinglysing etter de regler som gjelder for fast eiendom. Det samme gjelder for andre rettsstiftelser i utmål dersom ikke annet er bestemt i forskrift i medhold av tredje ledd.
Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om tinglysing etter første og andre ledd.
Kapittel 5. Drift
§ 34 Bergmessig drift
Drift på forekomster av mutbare og registrerbare mineraler og mineralske byggeråstoffer skal skje på en bergmessig måte.
§ 35 Driftskonsesjon
Ingen må drive på forekomster av mutbare eller registrerbare mineraler eller mineralske byggeråstoffer uten konsesjon fra departementet.
Konsesjon for mutbare mineraler kan bare gis til utmålshaveren, og konsesjon for registrerbare mineraler kan bare gis til registreringshaveren.
Ved søknad om ekspropriasjon etter loven her, kan det samtidig søkes om driftskonsesjon.
Hvis den planlagte virksomheten vil være i strid med rettslig bindende planer etter lov 14 juni 1985 nr 77 Plan- og bygningslov, eller området ikke er omfattet av slik plan, kan departementet bare gi konsesjon med samtykke fra kommunal eller statlig planmyndighet.
Konsesjon kan gis dersom allmenne hensyn ikke taler imot, og på vilkår som er nødvendige ut fra allmenne hensyn. Konsesjonsområdet skal fastsettes i konsesjonen. Konsesjonen kan gis med eller uten tidsbegrensning.
Ved erverv av virksomhet med igangværende drift, må søknad om konsesjon sendes innen 30 dager etter at bindende avtale om ervervet ble inngått. Inntil konsesjonsbehandlingen er avsluttet skal fortsatt drift skje i samsvar med de vilkår, pålegg og avgjørelser som gjaldt for virksomheten på ervervstidspunktet. Direktoratet kan sette ytterligere vilkår for driften.
Departementet kan i forskrift bestemme at konsesjon etter loven her ikke er nødvendig når konsesjonsplikt følger av andre lover.
§ 36 Unntak fra kravet om driftskonsesjon
Det kreves ikke konsesjon for uttak av mindre enn 50 000 m3 brutto masse. Dette gjelder ikke for uttak av naturstein. Drift på mutbare mineraler kan kun iverksettes av utmålshaveren, og drift på registrerbare mineraler kan kun iverksettes av registreringshaveren. Direktoratet kan gjøre unntak fra konsesjonsfriheten dersom særlige hensyn tilsier det.
Ved uttak av mellom 25 000 m3 og 50 000 m3 brutto masse skal tiltakshaveren sende melding til Direktoratet før oppstart.
§ 37 Ervervskonsesjon
Når en person eller selskap erverver eierandeler i et selskap med driftskonsesjon etter loven her, slik at erververen blir innehaver av eierandeler som representerer mer enn en tredel eller minst en halvdel, eller minst to tredeler av samtlige eierandeler eller stemmeberettigede eierandeler i selskapet, krever ervervet konsesjon. Tilsvarende gjelder for erverv av eierandeler i selskap med igangværende drift uten driftskonsesjon og som ikke omfattes av § 36. Søknad om konsesjon må sendes departementet innen 30 dager etter at det ble inngått bindende avtale om ervervet.
Konsesjon kan gis dersom allmenne hensyn ikke taler imot det og på de vilkår som er nødvendige ut fra allmenne hensyn.
Hvis § 47 andre ledd kommer til anvendelse, kan konsesjon ikke gis før kravene der er oppfylt.
§ 38 Avhending av eierandeler ved fristoversittelse og nektet konsesjon
Ved vesentlig oversittelse av fristen i § 37 første ledd kan departementet pålegge erververen å selge de konsesjonspliktige eierandelene innen en fastsatt frist. Oversittes fristen kan departementet la eierandelene selge gjennom namsmyndighetene. Ved salget gjelder bestemmelsene i lov 26 juni 1992 nr 86 om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring så langt de passer.
Første ledd gjelder tilsvarende dersom konsesjon for erverv av eierandeler nektes.
§ 39 Igangsetting og stans av drift
Konsesjonæren skal sende melding til Direktoratet før drift igangsettes, stanses midlertidig eller nedlegges.
Fristen for å igangsette driften er 5 år fra konsesjon er meddelt. Konsesjonæren kan søke departementet om forlengelse av fristen. Det kan settes vilkår for forlengelsen.
Konsesjonæren må søke Direktoratet om tillatelse til driftshvile dersom driften skal stanses for mer enn 1 år. Direktoratet kan innvilge driftshvile for inntil 3 år av gangen. Det kan settes vilkår for tillatelsen.
§ 40 Bortfall av konsesjon
Konsesjonen faller bort når driften ikke er igangsatt innen de frister som er gitt i eller i medhold av § 39 andre ledd eller når driften stanses i mer enn 1 år uten tillatelse etter § 39 tredje ledd.
Konsesjonen faller også bort dersom utmålet eller den registrerte retten som ligger til grunn for konsesjonen slettes, eller dersom ekspropriasjonstillatelse er gitt etter § 52 andre ledd og skjønn ikke er krevd innen 1 år.
§ 41 Opplysninger om drift
Departementet kan i forskrift gi bestemmelser om at det ved drift på forekomster av mutbare eller registrerbare mineraler eller mineralske byggeråstoffer skal utarbeides en rapport om driftsområdet og et kart over dette.
Kapittel 6. Generelle bestemmelser
§ 42 Områder unntatt fra leting, undersøkelse og drift
Ingen må uten samtykke fra eieren og brukeren av grunnen og vedkommende myndighet lete, undersøke eller iverksette drift på:
a) innmark,
b) industriområder, herunder masseuttak, brudd eller gruve i drift,
c) område som ligger mindre enn 100 meter fra bygning av enhver art, unntatt utløer og skur,
d) park, idrettsplass, kirkegård eller lignende område,
e) område for anlegg eller innretning opparbeidet for allmennyttige formål og steder som ligger mindre enn 20 meter fra slike anlegg og innretninger,
f) område som hører til militært anlegg eller øvingsområde, eller
g) nedlagte gruveområder.
Departementet kan i forskrift bestemme at første ledd skal gjelde tilsvarende for andre steder enn de som er nevnt der.
Direktoratet kan bestemme at rettighetshavere kan undersøke eller iverksette underjordsdrift i slike områder dersom fordelene som vil oppnås er større enn den skade og ulempe det vil påføre eieren og brukeren av grunnen og vedkommende myndighet.
§ 43 Varsomhetsplikt
Arbeider etter loven her skal utføres med varsomhet slik at skadene ikke blir større enn nødvendig, og slik at naturen og miljøet ikke blir unødig skjemmet.
§ 44 Sikringsplikt
Rettighetshaveren skal iverksette sikringstiltak slik at arbeider etter loven ikke medfører fare for mennesker og husdyr. Ved utmål og konsesjon skal hele rettighetsområdet sikres. Ved registrert rett skal den del av registreringsområdet der forekomsten ligger sikres. Dette gjelder også i forhold til tidligere arbeider som er foretatt av andre. Tilsvarende sikringsansvar gjelder for gruveåpninger, tipper og utlagte masser utenfor rettighetsområdet med tilknytning til området.
Området skal være varig sikret når arbeidene avsluttes.
Departementet kan i forskrift gi bestemmelser om hvordan åpninger i grunnen og andre inngrep i terrenget skal sikres og om vedlikeholdet av sikringstiltakene.
§ 45 Erstatningsplikt
Leteren og undersøkeren plikter uten hensyn til skyld å erstatte skade som arbeidene påfører grunnen, bygninger eller andre innretninger eller anlegg. Første punktum gjelder tilsvarende for den ulempe som påføres eieren eller brukeren av grunnen.
Utmåls- og registreringshaveren har en tilsvarende erstatningsplikt ved drift i medhold av § 42 tredje ledd.
Tvist om krav på erstatning avgjøres ved skjønn.
§ 46 Oppryddingsplikt
Undersøkeren og konsesjonæren skal foreta en forsvarlig opprydding av området. Direktoratet kan fastsette en frist for når oppryddingen skal være avsluttet.
§ 47 Overdragelse av undersøkelsestillatelse, utmål og registrert rett
Undersøkelsestillatelse og utmål kan overdras. Overdragelsen skal godkjennes av Direktoratet. Ved overdragelse gjelder §§ 10, 11 og 48 første ledd tilsvarende. Søknad om godkjennelse skal sendes Direktoratet uten ugrunnet opphold etter at bindende avtale om overdragelsen er inngått. For overdragelse av registrert rett gjelder andre, tredje og fjerde punktum tilsvarende.
Hvis noen erverver mer enn 50 % av samtlige eierandeler eller stemmeberettigede eierandeler i et selskap med undersøkelsestillatelse, utmål eller registrert rett, og erververen eller annen person eller selskap som nevnt i § 48 første ledd allerede er innehaver av en undersøkelsestillatelse, utmål eller registrert rett for samme mineralkategori i samme eller overlappende område, skal en av tillatelsene enten avhendes eller begjæres slettet.
Direktoratet skal fastsette en frist for avhending eller begjæring om sletting. Oversittes fristen, skal Direktoratet av eget tiltak slette en av rettighetene.
§ 48 Konsolidering av personer og selskaper
Følgende personer eller selskaper skal likestilles med søkeren ved anvendelsen av §§ 10 andre og tredje ledd, 11 og 37 første ledd:
a) ektefelle eller person som søkeren bor sammen med i ekteskapsliknende forhold,
b) slektninger i rett oppstigende eller nedstigende linje og søsken av søkeren,
c) slektninger i rett oppstigende eller nedstigende linje og søsken til en person som nevnt i bokstav a,
d) selskap innen samme konsern som søkeren,
e) selskap der søkeren selv eller sammen med noen som nevnt i bokstav a - d eier mer enn 50 % av samtlige eierandeler eller stemmeberettigede eierandeler, og
f) person som selv eller sammen med noen som nevnt i bokstav a - e eier mer enn 50 % av samtlige eierandeler eller stemmeberettigede eierandeler i søkeren.
Etter § 37 første ledd skal i tillegg følgende personer og selskaper likestilles med søkeren:
a) noen som erververen har forpliktende samarbeid med, når det gjelder å gjøre bruk av rettighetene som aksjonær eller deltaker, og
b) et ansvarlig selskap eller et kommandittselskap hvor erververen har eierinteresser.
Direktoratet kan gjøre unntak fra første og andre ledd.
§ 49 Skjønn
Skjønn etter §§ 18, 26, 29, 45 og 63 skal holdes som rettslig skjønn. I lensmannsdistrikt kan skjønnet styres av lensmannen dersom partene er enige om dette.
Nødvendige utgifter som etter lovverket er forbundet med et skjønn etter §§ 18, 26 og 45 dekkes av rettighetshaveren. Ved overskjønn gjelder likevel lov 1 juni 1917 nr 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker § 54 a.
Skjønnsretten kan foreta de granskinger av eiendommen som skjønnsretten finner nødvendig. Volder granskingen tap eller ulempe, fastsettes erstatningen for dette under skjønnet.
§ 50 Utformingen av søknader
Departementet kan i forskrift gi bestemmelser om hvilke opplysninger som skal gis i søknader etter loven her, herunder om bruk av bestemte søknadsskjemaer, og om søkerens plikt til å gi tilleggsopplysninger.
§ 51 Forskrift om erverv av mineralrettigheter
Departementet kan i forskrift gi bestemmelser som begrenser adgangen for ansatte i Direktoratet til direkte eller indirekte å erverve rettigheter etter loven her.
Kapittel 7. Ekspropriasjon
§ 52 Ekspropriasjon
Undersøkeren kan søke Direktoratet om tillatelse til mot erstatning å ekspropriere nødvendig grunn og rettigheter for undersøkelsen. Dersom det er en rettighetshaver med bedre prioritet i undersøkelsesområdet, skal tillatelse til ekspropriasjon bare gis hvis vedkommende samtykker.
En undersøker med best prioritet kan søke departementet om tillatelse til mot erstatning å ekspropriere nødvendig grunn eller rettigheter for utvinning av forekomst av registrerbare mineraler i undersøkelsesområdet.
Utmålshaveren, registreringshaveren eller innehaveren av ekspropriasjonstillatelse etter andre ledd kan søke departementet om tillatelse til mot erstatning å ekspropriere:
a) nødvendig grunn og rettigheter for driften og
b) nødvendig grunn og rettigheter til metallurgisk behandling eller annen foredling av mineraler.
Hvis den planlagte virksomheten vil være i strid med rettslig bindende planer etter lov 14 juni 1985 nr 77 Plan- og bygningslov eller området ikke er omfattet av slik plan, kan departementet bare gi tillatelse til ekspropriasjon etter andre og tredje ledd med samtykke fra kommunal eller statlig planmyndighet.
Det kan settes vilkår for ekspropriasjonstillatelsen.
§ 53 Erstatning ved ekspropriasjon av rett til å utnytte registrerbare mineraler
Ved ekspropriasjon av rett til å utnytte forekomst av registrerbare mineraler etter § 52 andre ledd, skal erstatningen settes til en avgift pr utvunnet enhet av mineralet hvis ikke særlige grunner taler mot dette. Det kan fastsettes en minsteavgift som skal betales uavhengig av produksjonens størrelse.
Hver av partene kan forlange at erstatningen skal fastsettes ved nytt skjønn når det er gått 10 år siden erstatningen ble fastsatt.
Blir driften nedlagt, bortfaller erstatningen fra og med kalenderåret etter nedleggelsen. Dette gjelder ikke ved midlertidig stans av driften.
§ 54 Alminnelige ekspropriasjonsregler
Hvis ikke annet følger av bestemmelsene i dette kapittel gjelder bestemmelsene i lov 23 oktober 1959 nr 3 om oreigning av fast eigedom og lov 6 april 1984 nr 17 om vederlag ved oreigning av fast eigedom ved ekspropriasjon etter § 52. Ekspropriasjonsvedtaket kan kreves omgjort av den opprinnelige eieren eller rettighetshaveren etter reglene i oreigningsloven § 10 andre ledd dersom den retten som eksproprieres ikke anvendes i samsvar med ekspropriasjonsformålet innen de frister som er gitt i loven her.
Ved søknad etter § 52 kan tillatelse til ekspropriasjon bare gis i områder som er unntatt i eller i medhold av § 42 når grunnen eller rettighetene trengs til utvinning av særlig verdifulle og samfunnsnyttige mineraler i eget utmåls- eller registreringsområde, og grunnens verdi for søkeren er vesentlig større enn det tap som voldes eieren og brukeren av grunnen eller vedkommende myndighet.
Kapittel 8. Tilsyn, kontroll m m
§ 55 Tilsyn
Direktoratet skal føre tilsyn med at undersøkelse, drift og oppredning foregår på en bergmessig og forsvarlig måte i samsvar med lovens krav, og at konsesjonsvilkår, godkjent driftsplan og pålegg gitt i eller i medhold av loven her overholdes.
Direktoratet skal føre tilsyn med at det ved undersøkelse og drift blir truffet tiltak for å motvirke fare eller skade for mennesker, husdyr eller eiendom, og at naturen og miljøet ikke blir unødig skjemmet.
Når undersøkelsen avsluttes eller driften nedlegges, skal Direktoratet påse at sikringstiltakene er varige, og at området er forsvarlig ryddet.
§ 56 Pålegg
Direktoratet kan gi nødvendige pålegg for å sikre bergmessig drift, herunder stille krav om driftsplan.
Direktoratet kan gi nødvendige pålegg om oppfyllelse av varsomhetsplikten etter § 43, framtidig vedlikehold av sikringstiltak etter § 44 og oppryddingsplikten etter § 46.
§ 57 Kontroll
Direktoratet kan foreta nødvendige undersøkelser for å kontrollere at pålegg som er gitt og vilkår som er satt i eller i medhold av loven her blir fulgt.
Departementet kan foreta nødvendige undersøkelser for å kontrollere at vilkår satt i medhold av §§ 35, 37 og 39 overholdes, og at de opplysninger som ligger til grunn for konsesjonen er riktige og fullstendige.
Utgiftene til kontroll kan kreves dekket av den som pålegget eller vilkårene gjelder.
§ 58 Umiddelbar iverksetting ved Direktoratet
Hvis den ansvarlige ikke etterkommer pålegg om tiltak gitt i eller i medhold av loven her, kan Direktoratet sørge for iverksetting av tiltaket. Tiltak kan iverksettes uten forutgående pålegg dersom dette er nødvendig for å avverge overhengende fare. Direktoratet kan kreve at den ansvarlige dekker utgiftene til tiltak. Krav om utgiftsdekning er tvangsgrunnlag for utlegg.
§ 59 Sikkerhetsstillelse
Direktoratet kan pålegge den som vil foreta eller har satt i gang undersøkelser eller drift etter loven her å stille økonomisk sikkerhet for gjennomføringen og vedlikeholdet av sikringstiltak etter § 44.
Departementet kan i forskrift gi bestemmelser om krav til sikkerhetsstillelsen.
§ 60 Internkontroll
Departementet kan i forskrift gi bestemmelser om internkontroll og internkontrollsystemer for å sikre at krav fastsatt i eller i medhold av loven her overholdes.
Kapittel 9. Gebyrer og avgifter
§ 61 Behandlingsgebyr
Departementet kan gi forskrift om gebyrer for behandling av søknader etter loven her.
§ 62 Årsavgift til staten
Rettighetshaveren skal betale en årlig avgift til staten for undersøkelsestillatelse, utmål og registrert rett.
Avgiften påløper ikke for det kalenderåret rettigheten innvilges. For undersøkelsestillatelse skal det betales halv avgift for det neste kalenderåret.
Avgiften skal betales forskuddsvis til Direktoratet innen 2 januar hvert år. Blir avgiften ikke betalt innen fristen, skal dobbel avgift betales innen 31 mars samme år. Rettigheten faller bort dersom dobbel avgift ikke blir betalt innen fristen.
Departementet kan i forskrift gi bestemmelser om årsavgiftens størrelse og om betalingen av denne.
§ 63 Årsavgift til grunneieren
Utmålshaveren skal betale grunneieren en årlig avgift på 1 promille av omsetningsverdien av det som utvinnes og omsettes. Det skal ikke betales avgift de to første årene forekomsten er i drift.
Årsavgiften pr utmål skal ikke overstige 50 ganger rettsgebyret.
Avgiften for det enkelte år forfaller til betaling 31 mars året etter.
Er det flere grunneiere i utmålsområdet, fordeles avgiften mellom dem i forhold til det areal hver av dem eier i utmålsområdet.
Tvist om beregningen eller fordelingen av avgiften avgjøres ved skjønn.
Departementet kan i forskrift gi bestemmelser om beregningen av årsavgiften og om plikt til å føre protokoll for beregningen.
Kapittel 10. Sanksjons- og straffebestemmelser
§ 64 Tilbaketrekking av rettigheter
Ved vesentlig brudd på bestemmelser eller pålegg gitt i eller i medhold av loven her, kan Direktoratet trekke tilbake vedkommende letetillatelse, undersøkelsestillatelse, utmål eller registrerte rett.
§ 65 Tilbaketrekking av konsesjon
Dersom konsesjon etter §§ 35 eller 37 er gitt på grunnlag av uriktige eller ufullstendige opplysninger om forhold av vesentlig betydning, eller vilkår eller pålegg av vesentlig betydning blir overtrådt, kan konsesjonen trekkes tilbake. Når konsesjon etter § 37 trekkes tilbake, gjelder bestemmelsene i § 38 tilsvarende.
Dersom vilkår av vesentlig betydning gitt i medhold av § 39 andre og tredje ledd blir overtrådt, kan tillatelse til forlengelse av fristen for igangsetting av drift eller tillatelse til driftshvile trekkes tilbake.
§ 66 Tvangsmulkt
Ved overtredelse av konsesjonsvilkår eller pålegg knyttet til driften, kan departementet fastsette en tvangsmulkt som påløper inntil forholdet er brakt i orden. Tvangsmulkten er tvangsgrunnlag for utlegg. Departementet kan frafalle kravet på påløpt tvangsmulkt.
§ 67 Straffebestemmelser
Med bøter straffes den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelsene i §§ 7, 16, 18 første ledd, 22, 23, 35 første ledd, 36 andre ledd, 37 første ledd, 40, 41 til 44, 46, 59 eller forskrifter gitt i medhold av § 44.
Medvirkning straffes på samme måte.
Kapittel 11. Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser
§ 68 Ikrafttredelse
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
§ 69 Overgangsbestemmelser
1. Søknader etter lov 30 juni 1972 nr 70 om bergverk (bergverksloven), lov 3 juli 1914 nr 5 om erverv av kalkstensforekomster (kalkstensloven), lov 17 juni 1949 nr 3 om erverv av kvartsforekomster (kvartsloven), lov 21 mars 1952 nr 1 om avståing av grunn m v til drift av ikke mutbare mineralske forekomster, lov 31 mai 1974 nr 19 om konsesjon og om forkjøpsrett for det offentlige ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) og lov 14 desember 1917 nr 16 om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom m v (industrikonsesjonsloven) kapittel II, jf kapittel V, som er innkommet til rette instans før lovens ikrafttreden, behandles etter nevnte regelverk.
2. Hvis grunneieren søker Direktoratet om undersøkelsestillatelse for registrerbare mineraler innen fire år fra lovens ikrafttreden, skal undersøkelsestillatelsen ha prioritet etter § 13 fra dagen før ikrafttredelsen. Dette gjelder likevel ikke dersom grunneieren ved lovens ikrafttreden hadde inngått avtale om rett til undersøkelse av registrerbare mineraler og førsterett til drift på disse, og avtaleparten registrerer undersøkelsestillatelse i medhold av nr 3.
3. Hvis den som ved lovens ikrafttreden har avtale om rett til undersøkelse av registrerbare mineraler og førsterett til drift på disse, søker Direktoratet om undersøkelsestillatelse for registrerbare mineraler innen fire år fra lovens ikrafttreden, skal undersøkelsestillatelsen ha prioritet etter § 13 fra dagen før ikrafttredelsen.
4. Den som ved lovens ikrafttreden har igangværende drift på forekomster av registrerbare mineraler, kan registrere rett på denne forekomsten uten hinder av bestemmelsene i nr 2, nr 3 og § 27 innen 2 år fra lovens ikrafttreden.
5. Mutingsbrev etter bergverksloven kapittel 3 gir fra lovens ikrafttreden samme rett som undersøkelsestillatelse etter loven her og med samme prioritet som mutingsbrevet hadde etter bergverksloven § 16. Fristen i § 19 første ledd regnes fra utstedelsen av mutingsbrevet.
6. Undersøkelsesområdets form og størrelse kan avvike fra § 12 når innehaveren av mutingsbrev og utmålsbrev etter bergverksloven søker om undersøkelsestillatelse for et tilstøtende område. Undersøkelsesområdet skal begrenses til den del av kilometerruten etter § 12 som ikke er en del av mutings- eller utmålsområdet.
7. Utmål etter bergverksloven kapittel 4 gir fra lovens ikrafttreden samme rett som utmål etter loven her. Fristen i § 31 første ledd bokstav a løper fra utstedelsen av utmålet. Bestemmelsene i § 39 andre og tredje ledd gjelder fra lovens ikrafttreden med mindre annet følger av konsesjonsvilkår gitt før dette tidspunktet.
8. Bestemmelsene i §§ 16, 35 og 36 er ikke til hinder for at den som ved lovens ikrafttreden har igangsatt prøvedrift med hjemmel i industrikonsesjonsloven, fortsetter slik virksomhet i inntil ett år etter lovens ikrafttreden.
9. Igangværende drift med konsesjon etter industrikonsesjonsloven § 13 kan fortsette driften uten hinder av §§ 35 og 36 på de vilkår som gjelder etter konsesjonen. Konsesjonsvilkår som strider mot denne lovens øvrige regler med unntak av § 39 andre og tredje ledd, skal likevel vike. Departementet kan etter søknad endre vilkårene i konsesjonen.
10. Igangværende drift på registrerbare mineraler og mineralske byggeråstoffer kan fortsette driften uten hinder av §§ 35 og 36. Har virksomheten ervervskonsesjon etter kalkstensloven, kvartsloven og konsesjonsloven, skal konsesjonsvilkårene fortsatt gjelde. Konsesjonsvilkår som strider mot denne lovens øvrige regler med unntak av § 39 andre og tredje ledd, skal likevel vike. Departementet kan etter søknad endre vilkårene i konsesjonen. Direktoratet kan dersom særlige hensyn tilsier det, likevel kreve at tiltakshaver søker konsesjon etter § 35. Bestemmelsen i § 35 andre ledd gjelder ikke.
§ 70 Endringer i andre lover
Fra loven her trer i kraft gjøres følgende endringer i andre lover:
I. Lov 3 juli 1914 nr 5 om erverv av kalkstensforekomster oppheves.
II. Lov 14 desember 1917 nr 16 om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom m v:
Lovens tittel skal lyde:
Lov om erverv av vannfall mv.
§ 11, § 12, § 13, § 17 og § 18 oppheves.
§ 28 første og andre ledd skal lyde:
Hvis en utlending, som ikke er bosatt her i riket, får konsesjon etter § 2 og § 5 skal han, på det sted eiendommen ligger eller driften foregår, ha en fullmektig som er bemyndiget til i hans fravær å svare på hans vegne for domstolene og andre embetsmyndigheter i saker som vedrører konsesjonen, eiendommen, anlegget eller driften. Fullmektigen skal i slike saker motta søksmål ved stedets forliksråd og rett. Vedkommendes navn og bopel skal tinglyses.
Hva her er bestemt, skal også gjelde en korporasjon, en stiftelse, eller et selskap, som ikke har sete i Norge, og som får konsesjon etter § 2 og § 5.
§ 29 skal lyde:
Avtale som måtte komme i strid med bestemmelse i § 1 eller § 36, kan bare forlanges fullbyrdet såfremt konsesjon til ervervet blir meddelt.
Håndgivelse eller annen rettshandel, hvorved noen betinger seg rett til å erverve eiendomsrett eller annen rettighet til vannfall, taper sin gyldighet etter 5 års forløp. Er den tinglyst, skal den ved fristens utløp utslettes av grunnboken.
§ 40 og § 41 a oppheves.
III. Lov 17 juni 1949 nr 3 om erverv av kvartsforekomster oppheves.
IV. Lov 21 mars 1952 nr 1 om avståing av grunn m v til drift av ikke mutbare mineralske forekomster oppheves.
V. Lov 23 oktober 1959 nr 3 om oreigning av fast eigedom:
§ 30 nr 17 og nr 34 oppheves.
Ny § 30 nr 43 skal lyde:
43.Lov xx xx 1999 om erverv av og drift på mineralressurser (mineralloven)
VI. Lov 30 juni 1972 nr 70 om bergverk oppheves.
VII. Lov 31 mai 1974 nr 19 om konsesjon og om forkjøpsrett for det offentlige ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven):
§ 2 fjerde ledd skal lyde:
Loven omfatter ikke erverv
1. som er konsesjonspliktige etter lov 14 desember 1917 nr 16 om erverv av vannfall m v kapittel I,
2. som har sitt grunnlag i ekspropriasjonstillatelse etter lov xx xx 1999 om erverv av og drift på mineralressurser (mineralloven) § 52 andre og tredje ledd,
3. som er konsesjonspliktige etter lov xx xx 1999 om erverv av og drift på mineralressurser (mineralloven) § 37,
4. som er nødvendig for drift på mineralsk forekomst når erververen sender søknad om driftskonsesjon etter lov xx xx 1999 om erverv av og drift på mineralressurser (mineralloven) § 35 og konsesjon innvilges.