20 Økonomiske og administrative konsekvenser

20.1 Administrative og økonomiske konsekvenser - vilkår og omfang

I 1999 ble det utbetalt noe over 8 millioner kroner i erstatning og oppreisning etter strafforfølgning. Endringene som departementet foreslår, vil trolig medføre at noen flere enn i dag får erstatning for økonomisk tap. Også forslaget om rett til oppreisning etter frihetsberøvelse etter en fastsatt sats, vil kunne medføre økte utbetalinger fra staten. Forslaget om fritt rettsråd vil medføre noe økte kostnader, og kan føre til at det fremmes flere krav enn før. Det må derfor påregnes at reformen samlet sett vil medføre økte kostnader, selv om det ikke blir gitt oppreisning til siktede som ikke har vært frihetsberøvet.

Hvor store merkostnadene blir, vil i stor grad avhenge av kvaliteten og hurtigheten i straffesaksbehandlingen. Å tallfeste merkostnadene som må forventes ved reformen, foreligger det ikke grunnlag for.

Det kan imidlertid opplyses at det i Danmark årlig utbetales ca. 12-13 millioner danske kroner i erstatning etter strafforfølgning. De endringene departementet foreslår, vil ikke medføre videre rom for erstatning etter strafforfølgning enn gjeldende dansk rett. Departementet legger derfor til grunn at de årlige utbetalingene knyttet til erstatning etter strafforfølgning etter de endringene som nå foreslås, gjennomsnittlig ikke vil overstige 13 millioner kroner. Departementet presiserer imidlertid at dette kun er et grovt anslag. Avhengig av blant annet kvaliteten på politiets og rettsvesenets arbeid (samt hvilke saker som kommer opp), vil beløpene kunne bli større eller mindre det enkelte år.

20.2 Administrative og økonomiske konsekvenser som følge av omlegging til administrativ behandling i første omgang

Forslaget innebærer at et eventuelt direktorat eller en fylkesmann blir pålagt en ekstra oppgave. Dette vil medføre økte kostnader for det offentlige. Det organet som får ansvaret for å treffe den administrative avgjørelsen i saker om erstatning etter strafforfølgning, må dessuten tilføres midler som dekker kostnadene knyttet til prosedyre av sakene på statens vegne. Behovet for eventuelt å styrke regjeringsadvokatembetet beror på om sakene blir satt ut til engasjerte advokater som blir betalt direkte.

Den foreslåtte omleggingen forventes på den annen side å medføre arbeidsbesparelse for domstolene. Det kan gjøre det lettere å nå målet om hurtigere straffesaksavvikling i domstolene. For påtalemyndigheten vil reformen bety en lettelse som vil komme straffesaksavviklingen generelt til gode. Departementet mener derfor at de økte kostnadene ved reformen kan forsvares ut fra det man totalt sett vil vinne på omleggingen til administrativ behandling.