17 Endringer i tjenestemannsloven

17.1 Forslag på høring

Vikarbyrådirektivet har anvendelse også på tjenestemannslovens område, og derfor ble det i høringsrunden foreslått tilsvarende lovendringer i tjenestemannsloven som i arbeidsmiljøloven. Forslaget lød:

”§ 3A nye punkter 6 — 9:

6. Ved utleie av arbeidstaker fra virksomhet som nevnt i denne paragraf skal arbeidstaker minst sikres de vilkår som fremkommer av lov, forskrift, tariffavtale eller andre bindende generelle bestemmelser som gjelder hos innleier, og som ville kommet til anvendelse dersom arbeidstaker hadde vært tilsatt hos innleier til utøvelse av samme arbeid, når det gjelder:

• a) Arbeidstidens lengde og plassering

• b) Overtid

• c) Varighet og plassering av pauser og hvileperioder

• d) Nattarbeid

• e) Ferie og helligdager

• f) Lønn

7. Forrige punkt gjelder også for utleie av arbeidstakere som faller inn under arbeidsmiljøloven § 1-7.

8. Arbeidstaker som blir leid ut skal ha samme tilgang til kollektive fasiliteter hos innleier som virksomhetens egne arbeidstakere, med mindre objektive grunner tilsier noe annet.

9. Det kan inngås sentral tariffavtale mellom staten og tjenestemennenes forhandlingsberettigede organisasjoner om unntak fra reglene i nr. 6, såfremt den generelle beskyttelse av arbeidstakere som leies inn fra virksomhet som har til formål å drive utleie respekteres.”

17.2 Høringsuttalelser

Det er få av høringsinstansene som uttaler seg spesielt om forslaget til endringer i tjenestemannsloven. LO uttaler imidlertid at alle merknadene omfatter både arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven.

Unio er svært kritiske til forslaget om hvordan likebehandlingsprinsippet skal innføres i tjenestemannsloven. Unio påpeker at det er større åpning for midlertidig tilsetting i staten etter tjenestemannsloven enn ellers. Det er således også større åpning for innleie der enn ellers. Unio mener at dette er uakseptabelt og krever harmonisering av reglene slik at det blir samme terskel for midlertidig tilsetting og innleie etter tjenestemannsloven som etter arbeidsmiljøloven.

17.3 Departementets vurdering og forslag

Adgangen til midlertidig ansettelse og en eventuell harmonisering av regelverkene i arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven har ikke vært på høring og er ikke et tema i denne proposisjonen. Dette reiser prinsipielle spørsmål som eventuelt ville ha krevd en omfattende gjennomgang og vurdering.

Prinsippene i reglene som er foreslått innført i arbeidsmiljøloven, foreslås i hovedsak tatt inn også i tjenestemannslovens første kapittel. Da tjenestemannsloven er bygget opp på en noe avvikende måte og fordi tjenestemannslovens regler om midlertidig ansettelse og regler knyttet til opphør av arbeidsforhold er noe annerledes, er lovtekstene noe forskjellige i statlig og privat sektor. Det vises til tidligere omtale vedrørende bestemmelser om innleie i Ot.prp. nr. 70 (1998-99) og nærmere omtale av forslagene i kapittel 20 om merknader til lovteksten. Arbeidsmiljøloven § 14-12 gjelder ikke for arbeidstakere som er omfattet av tjenestemannsloven eller er embetsmenn, jf. forskrift 16. desember 2005 nr. 1567. Tilsvarende vil gjelde for de nye bestemmelsene som er foreslått i arbeidsmiljøloven §§ 14-12 a, 14-12 b og 14-12 c.

Det foreslås derfor at tjenestemannsloven tilføres tre nye paragrafer om likebehandlingsprinsippet, opplysningsplikt/innsynsrett og solidaransvar for innleier samt at nåværende § 3B blir ny § 3E.

I ny § 3B foreslås tatt inn bestemmelser knyttet til likebehandlingsprinsippet. Disse bestemmelsene tilsvarer i hovedsak forslaget til ny § 14-12 a i arbeidsmiljøloven. I nr. 3 fastsettes at likebehandlingsprinsippet også gjelder for utleie av utsendt arbeidstaker. Dette gjøres ved en henvisning til arbeidsmiljøloven § 1-7. Nr. 4 i forslaget til ny § 3B er noe annerledes formulert, grunnet forhandlingsordningen i staten. Bestemmelsen vil derfor åpne for at det kan inngås sentral tariffavtale mellom staten og tjenestemennenes forhandlingsberettigede organisasjoner, i stedet for som foreslått i arbeidsmiljøloven § 14-12 a tredje ledd, at departementet i forskrift kan bestemme om og i hvilken utstrekning bestemmelsene om likebehandling kan fravikes ved tariffavtale. Dette er et område hvor det er viktig å balansere hensynet til de statlige arbeidsgivernes og tjenestemennenes interesser, og forhandlinger bør foretas på sentralt hold for å sikre likhet innenfor statsforvaltningen. En lovhjemmel til å gi forskrift før avtale kan inngås på sentralt hold, ville ikke hatt noen fornuftig mening i staten. Det foreslås derfor lovhjemmel for avtaleinngåelse i tjenestemannsloven, uten først å gå veien via forskrift. Slik forskrift måtte etter tjenestemannslovens system i så fall være gitt av Kongen. I nye §§ 3C og 3D foreslås tatt inn bestemmelser knyttet til opplysningsplikt og innsyn og solidaransvar for innleier. Disse bestemmelsene tilsvarer forslaget til nye §§ 14-12 b og 14-12 c i arbeidsmiljøloven.

De nye bestemmelsene retter seg til dels mot statlige virksomheter som leier inn arbeidstakere fra bemanningsforetak og mot bemanningsforetak som leier ut arbeidstakere til statlige virksomheter. Det legges til grunn at det ikke er nødvendig å endre tjenestemannslovens bestemmelser om virkeområde i § 1 av denne grunn, da det der sies generelt at loven også gjelder ”innleie av arbeidstakere i statlig virksomhet, der hvor dette er uttrykkelig sagt”. Det følger av dette at lovens bestemmelser kan regulere innleiesituasjonen generelt. Dersom et bemanningsforetak leier ut arbeidstakere til statlige virksomheter, blir bemanningsforetaket dermed omfattet av bestemmelsene om innleie i lovens §§ 3A, 3B, 3C og 3D.

Forslaget til en ny bestemmelse i arbeidsmiljøloven § 2-2 om at arbeidsgiver skal sørge for at innleid arbeidstakers arbeidstid er i samsvar med arbeidsmiljøloven kapittel 10, vil også komme til anvendelse for statlige virksomheter. Det samme vil gjelde forslaget til nytt annet punktum i arbeidsmiljøloven § 14-1, om at også innleid arbeidstaker skal informeres om ledige stillinger i virksomheten. Det blir dermed også klargjort, at en innleid arbeidstaker vil kunne søke ledige stillinger som bare blir kunngjort internt i den statlige virksomheten, noe som ikke har vært tilfelle tidligere. Det har i all hovedsak tidligere blitt lagt til grunn at det bare er ansatte (faste og midlertidige) i den statlige virksomheten som har kunnet søke på ledige stillinger som bare kunngjøres internt. Det vil videre si at bare ansatte i virksomheten som omfattes av tjenestemannsloven har vært ansett som søknadsberettigede. Forslaget vil altså medføre, at innleide arbeidstakere vil bli ansett som søknadsberettigede, på lik linje med midlertidig ansatte.

Enkelte forslag til endringer i arbeidsmiljøloven foreslås ikke innført i tjenestemannsloven. Dette gjelder for det første forslaget til § 14-12 nytt tredje ledd om at arbeidsgiver minst én gang pr. år skal drøfte bruken av innleid arbeidskraft med de tillitsvalgte. I staten gjelder her statens hovedavtale § 12 punkt 2 som bestemmer at saker som en av partene i virksomheten mener har betydning for de ansattes arbeidssituasjon, skal drøftes mellom partene dersom enten arbeidsgiver eller organisasjonene ved de tillitsvalgte krever det. Dette betyr at man i staten allerede har en bedre ordning enn den som foreslås innført i arbeidsmiljøloven. Det kan nevnes at av samme årsak er heller ikke arbeidsmiljølovens bestemmelse i § 14-9 første ledd, om at arbeidsgiver minst én gang per år skal drøfte bruken av midlertidig ansettelse med de tillitsvalgte, innført i tjenestemannsloven. Dette medfører også at tilføyelsen til arbeidsmiljøloven § 18-6 første ledd ikke får anvendelse i staten.

Forslaget til ny bestemmelse i arbeidsmiljøloven § 14-12 nytt fjerde ledd foreslås heller ikke innført i tjenestemannsloven, da sistnevnte lov har egne bestemmelser om stillingsvern knyttet til ”fireårsregelen” og beregning av tjenestetid, som avviker fra arbeidsmiljølovens regler. Bestemmelsene om tjenestetidsberegning er også basert på svært langvarig forvaltningspraksis, og henger sammen med statens avvikende regler om stillingsvern. Som omtalt i Ot.prp. nr. 70 (1998-99) punkt 12.2.2 (proposisjonen side 77) er det en forutsetning at et innleieforhold i statstjenesten ikke varer lengre enn fire år. Bare åremåls- og utdanningsstillinger er midlertidige tjenestemannsstillinger i staten med varighet ut over fire år.