9 Likebehandlingskravets anvendelse for utsendte arbeidstakere

9.1 Forslag på høring

Departementet fremmet i høringsrunden et forslag om å innføre likebehandlingsprinsippet også for utleide arbeidstakere som faller inn under definisjonen i arbeidsmiljøloven § 1-7. Forslaget til bestemmelse i arbeidsmiljøloven, i ny § 14-12 a annet ledd, ble formulert slik:

”Første ledd gjelder også for utleie av arbeidstaker som faller inn under § 1-7.”

9.2 Høringsuttalelser

LO støtter at forslaget om at likebehandlingsprinsippet også skal gjelde for utsendte arbeidstakere omfattet av arbeidsmiljøloven § 1-7. Norsk Industri går mot forslaget og viser blant annet til at de i 2006 ble enig med Fellesforbundet om flere tiltak for å hindre sosial dumping. De viser til at det er ryddige forhold hos deres medlemsbedrifter.

9.3 Departementets vurdering og forslag

Lønns- og arbeidsvilkår for utsendte arbeidstakere som er utleide er regulert av forskrift 16. desember 2005 nr. 1566 om utsendte arbeidstakere, som er gitt i medhold av arbeidsmiljøloven § 1-7. Lovbestemmelsen og forskriften implementerer Rådsdirektiv 96/71/EF om utsending av arbeidstakere i forbindelse med tjenesteyting (”utsendingsdirektivet”).

Utsendingsdirektivet regulerer blant annet (uttømmende) hvilke lønns- og arbeidsvilkår som får anvendelse for utleide arbeidstakere som er utsendt, jf. artikkel 3 nr. 1. Som nevnt i punkt 5.11.2 om forholdet mellom utsendingsdirektivet og vikarbyrådirektivet, åpner artikkel 3 nr. 9 i utsendingsdirektivet for at utsendte arbeidstakere som er utleide sikres de vilkår som gjelder i vertslandet for arbeidstakere som leies ut fra vikarbyrå. Dette innebærer at alle arbeidstakere som leies ut til virksomheter i Norge, også de som omfattes av utsendingsdirektivet, vil kunne kreve lønns- og arbeidsvilkår etter likebehandlingsprinsippet, uten hensyn til begrensningene i utsendingsdirektivets artikkel 3 nr. 1.

Lønnsvilkår er ikke generelt regulert i Norge, og det er bare innenfor områder hvor det foreligger forskrifter om allmenngjorte tariffavtaler, at det finnes et minstekrav for lønn. Det er derfor av stor betydning for utsendte arbeidstakere at de omfattes av likebehandlingsreglene som foreslås i arbeidsmiljøloven § 14-12 a.

Dersom likebehandlingsprinsippet i arbeidsmiljøloven også gis anvendelse for utsendte arbeidstakere som er utleide, vil disse i mange tilfeller også kunne kreve arbeidsvilkår som er gunstigere enn de vilkår som ville fulgt av arbeidsmiljøloven § 1-7 med forskrifter.

Departementet mener det er mange gode grunner for at likebehandlingsprinsippet skal gjelde for denne gruppen arbeidstakere. Det er åpenbart at det at utsendte arbeidstakere som er utleide sikres et norsk lønnsnivå, også vil hindre innleie til priser og lønninger som må karakteriseres som sosial dumping. Det vil samtidig hindre at norske lønnsvilkår undergraves. Likebehandlingsreglene vil bli realisert ved at de samme reglene vil gjelde alle arbeidstakere i Norge som blir leid ut fra vikarbyrå, uavhengig av hvor vikarbyrået er etablert. Det vil innebære en enkel rettslig situasjon, fordi det ikke vil være behov for å ta stilling til om arbeidstakeren er i en utsendingssituasjon eller ikke, jf. arbeidsmiljøloven § 1-7.

Departementet ønsker derfor å benytte muligheten til å gjøre reglene om likebehandling gjeldende for utsendte arbeidstakere som er utleide til det norske arbeidsmarkedet.

Departementet foreslo i høringen en bestemmelse i ny § 14-12 a annet ledd om at paragrafens første ledd også skulle gjelde for arbeidstakere som faller inn under arbeidsmiljøloven § 1-7. Etter en ny vurdering er departementet kommet til at en slik henvisning er unødvendig. Det følger av forskrift om utsendte arbeidstakere § 2 første ledd a at blant annet arbeidsmiljøloven § 14-12 til § 14-14 kommer til anvendelse for utsendt arbeidstaker.