11 Godskriving og fritak

11.1 Gjeldende rett

Det følger av gjeldende fagskolelov § 5 tredje ledd bokstav b at departementet kan gi forskrift om fritak for, eller innpassing av, annen likeverdig utdanning og kompetanse. I forskrift 17. mars 2017 nr. 334 (fagskoleforskriften) § 1-1 første og annet ledd reguleres adgangen til å innpasse emner fra annen godkjent fagskoleutdanning og gi fritak for emner på grunnlag av annen dokumentert relevant utdanning og kompetanse.

11.2 Departementets høringsforslag

Departementet viste i høringsnotatet til at for universiteter og høyskoler er adgangen til å godskrive beståtte emner og fag mv. fra andre akkrediterte universiteter og høyskoler og gi fritak for annen relevant utdanning og kompetanse, inkludert utenlandsk høyere utdanning, hjemlet i universitets- og høyskoleloven § 3-5 første og annet ledd. Dette er regulert i lov fordi bestemmelsene er helt sentrale for studentmobiliteten. Departementet foreslo derfor at tilsvarende bestemmelser for fagskoleutdanningen også hjemles i lov istedenfor i forskrift. I tillegg foreslo departementet å endre begrepet «innpassing» som er brukt i gjeldende fagskolelov og -forskrift, til «godskriving» i lovforslaget, slik at terminologien blir lik den som brukes i universitets- og høyskoleloven. Dette er en rent teknisk begrepsendring og innebærer ingen endring i gjeldende praksis.

11.3 Høringsinstansenes syn

Oppland fylkeskommune støtter forslaget til bestemmelser om godskriving og fritak fordi det er «viktig for å anerkjenne både studentenes uformelle og formelle kompetanse.» Organisasjon for Norske Fagskolestudenter (ONF), Fagskolen Innlandet, Høyskolen Kristiania og Kommunesektorens organisasjon (KS) støtter også forslaget.

Kompetanse Norge viser til at vurdering av realkompetanse som grunnlag for fritak er lite benyttet i fagskolen, men er positiv til at regelverket flyttes fra forskrift til lov, da «[d]et kan styrke muligheten til avkortning av studier basert på realkompetansevurderinger.»

LO viser til at det står at fagskoler skal godskrive beståtte emner fra annen akkreditert fagskoleutdanning med «samme antall fagskolepoeng», men at de legger til grunn at dette er en skrivefeil. Denne skrivefeilen har også Virke og Nasjonalt fagskoleråd kommentert. Universitetet i Tromsø presiserer dog at:

«[s]tudiepoeng tatt ved en fagskole ikke automatisk er kompatible med studiepoeng fra universiteter og høyskoler. Innpassing av utdanning fra fagskoler kan ikke automatisk passes inn etter «tid for tid»-prinsippet, men skal fortsatt godkjennes etter en faglig vurdering av læringsutbytte.»

NOKUT foreslår at:

«[P]aragrafen legges tettere opp til universitets- og høyskolelovens formulering av tilsvarende forhold (§ 3-5 (1)). Ordningen med godskriving er særlig relevant for de utdanningene som følger nasjonale planer. De nasjonale planene er ikke førende for fagskolene, og det kan forekomme variasjoner med hensyn til omfang av emnene (i fagskolepoeng) og hvordan utdanningenes innhold er strukturert. Dette gjør at tilsvarende emner i de akkrediterte utdanningene kan ha ulik angivelse av fagskolepoeng. Gitt de nasjonale planenes status og ønsket om at fagskolene skal kunne tilby utdanninger som er tilpasset det lokale nærings- og arbeidsliv, mener vi at en formulering nærmere universitets- og høyskoleloven åpner for en mer smidig praksis i godskrivingssaker.»

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) viser til at:

«Det er gode grunner for å løfte godskrivings- og fritaksbestemmelsene fra fagskoleforskriften til fagskoleloven. Et moment som ikke drøftes fra departementets side, er imidlertid begrepene på godskrivings-/godkjennings-/innpassings-/fritaksområdet, slik de er fastsatt for universitetene og høgskolene og nå foreslås for fagskolene. Vår erfaring er at begrepsbruken på dette feltet ikke framstår som klar og entydig for søkere, studenter og andre. Vi setter derfor spørsmålstegn ved hvor hensiktsmessig det er å importere disse begrepene til den nye fagskoleloven. Vi mener departementet nå bør ta for seg begrepsbruken på dette området både i høyere utdanning og fagskoleutdanning med tanke på nødvendig klargjøring og forenkling.»

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) påpeker at det i høringsnotatet fremgår at studenten

«... kan klage på vedtak om godskriving og fritak og at styret er klageinstans. § 20 om klageorganer sier imidlertid at fagskolene skal opprette en lokal klagenemnd som skal behandle klager over enkeltvedtak. Bestemmelsen må endres slik at det står fagskolens klagenemnd i stedet for styret […].»

11.4 Departementets vurdering

Departementet opprettholder vurderingen om at bestemmelser om godskriving og fritak bør fremgå av fagskoleloven og ikke bare i fagskoleforskriften, slik det gjør i dag. Dette har også fått bred støtte i høringen.

Å godskrive eller gi fritak innebærer at den aktuelle utdanningen, emnet eller kompetansen kan inngå som en del av utdanningen der studenten har søkt om godskriving eller fritak, og at studenten ikke må ta tilsvarende emne på nytt.

Vedtak i saker om godskriving og fritak er å regne som enkeltvedtak etter forvaltningsloven med de rettigheter som utløses av dette etter forvaltningsloven kapittel VI. Det innebærer at fagskolene må realitetsbehandle søknader om godskriving eller fritak, og at vedtak kan påklages til fagskolens lokale klagenemnd. Som både NTNU og NOKUT har påpekt i sine høringsuttalelser foreslo departementet at fagskolene skal opprette en lokal klagenemnd som skal behandle klager over enkeltvedtak, jf. § 20. Departementet er enig med disse høringsinstansene i at lovforslaget derfor må endres slik at det er fagskolens klagenemnd, og ikke styret, som er klageinstans i slike saker. Avslag må begrunnes med en vurdering av hvorfor de faglige kravene som stilles i utdanningen det søkes godskriving eller fritak for, ikke er oppfylt.

De foreslåtte bestemmelsene om godskriving og fritak er tilnærmet like bestemmelsen som omhandler dette i universitets- og høyskoleloven. Uttalelser og praksis når det gjelder godskrivings- og fritaksbestemmelsene, kan også være relevante for forståelsen av disse bestemmelsene i fagskoleloven.

HiOA viser i sin høringsuttalelse til at departementet bør ta for seg begrepsbruken i godskrivings- og fritaksbestemmelsen både i universitets- og høyskoleloven og fagskoleloven, da det oppfattes «at begrepsbruken på dette feltet ikke fremstår som klar og entydig […]». Denne anførselen har departementet forståelse for og har derfor forsøkt å klargjøre begrepsbruken i bestemmelsene nærmere nedenfor.

Godskriving

Godskriving gjelder enten fullført fagskoleutdanning eller beståtte emner fra annen akkreditert fagskoleutdanning. Dette er en skal-bestemmelse som innebærer at faginnhold fra andre akkrediterte fagskoleutdanninger skal godskrives så sant det er mulig. Fagskolen plikter med andre ord å godskrive slik utdanning og emner dersom den finner at studentens beståtte utdanning eller emner oppfyller de faglige kravene som stilles i utdanningen det søkes om godskriving i.

Hensikten med den foreslåtte bestemmelsen i § 8 er å sikre at studenter som flytter mellom institusjoner som tilbyr akkrediterte fagskoleutdanninger, får en så sterk rett som mulig til å få avlagte utdanninger eller emner godskrevet i den nye utdanningen. Å «godskrive» innebærer at studenten ikke må ta tilsvarende beståtte emner på nytt ved den nye fagskolen.

Det følger av forslaget til ny § 8 første ledd siste setning at fagskolen skal påse at det ikke gis dobbel uttelling for samme faginnhold. Bestemmelsen gjelder for tilfeller der studenten har overlappende emner. Fagskolen må i det enkelte tilfellet gjøre en konkret vurdering av hva som skal anses som dobbel uttelling, både ut fra hvor stor grad av overlapp det er tale om, og hvor sentrale elementer i utdanningen eller emnet det er tale om.

Dersom en utdanning eller et emne oppfyller de faglige kravene til ett eller flere emner ved en annen fagskole, skal utdanningen eller emnet godskrives uavhengig av om det er gitt likt eller ulikt antall studiepoeng, eller om det ikke er gitt studiepoeng. Men det skal ikke godskrives flere studiepoeng enn de som er oppnådd ved fagskolen hvor studenter har tatt utdanningen eller emnet. I praksis vil det bety at hvis et emne ved fagskole A gir 5 studiepoeng og dette blir godskrevet ved fagskole B hvor faget har 10 studiepoeng, er resultatet at studenten får godskrevet emnet og dermed ikke må ta det på nytt, men eventuelt må ta 5 studiepoeng i et annet fag eller emne hvis studenten ikke har tilstrekkelig antall studiepoeng for å oppfylle kravet til den aktuelle utdanningen. Tilsvarende vil gjelde hvis fagskole A gir 10 studiepoeng og fagskole B gir 5. Det er emnet som godskrives, og ikke nødvendigvis studiepoengene. Det kan med andre ord ikke gis flere studiepoeng for et emne enn det som fremgår av planen for utdanningen der det godskrives.

Fritak

Det skal gis fritak for emner på grunnlag av annen dokumentert relevant utdanning og kompetanse, altså utdanning som ikke oppfyller vilkårene for godskriving etter første ledd. Blant annet kan dokumentasjon av realkompetanse gi grunnlag for fritak.

Det er fagskolen som vurderer søknaden om fritak opp mot en konkret utdanning. Fritaksvurderinger foretas på grunnlag av søknader fra enkeltstudenter som mener at de har en utdanning og/eller erfaring som har gitt dem et læringsutbytte som tilsvarer læringsutbyttet i ett eller flere emner ved den aktuelle fagskoleutdanningen.

For at en søknad om fritak skal kunne innvilges, må søkerens kompetanse vurderes som likeverdig med læringsutbyttet som er fastsatt for utdanningen eller emnet som det søkes fritak for. Et innvilget fritak betyr at fagskolen som gir fritaket, går god for at studenten har kompetanse likeverdig med det som forventes av en ordinær student som har gjennomført og bestått det samme emnet eller de samme emnene ved fagskolen. Fritaket betyr at studenten ikke trenger å delta i emnet eller emnene fritaket gjelder for, eller erstatte det med et annet emne.

Fritaksbestemmelsen gir ikke studenten konkrete rettigheter utover at fagskolen har plikt til å vurdere søknaden. Det er opp til fagskolen å vurdere hva som er «annen dokumentert relevant utdanning og kompetanse» som kan gi grunnlag for fritak. Skolen vurderer da om den omsøkte utdanningen eller kompetansen oppfyller de faglige kravene for skolens egen utdanning, med den konsekvens at utdanningstiden kan avkortes.

Fritak er blant annet aktuelt for søkere som ønsker opptak til videre utdanning ved en fagskole i Norge på bakgrunn av påbegynt eller fullført utdanning fra utlandet, eller utdanning tatt ved for eksempel en folkehøyskole eller ved annen fagskole.

Departementet er av den oppfatning at det ikke har fremkommet innsigelser av en slik art at lovforslaget ikke fremmes.

Det vises til lovforslaget § 8.