9 Akkreditering av fagskoleutdanning

9.1 Gjeldende rett

I gjeldende fagskolelov § 2 er det fastsatt at NOKUT foretar «godkjenning av fagskoleutdanning og fagområde». I universitets- og høyskoleloven er begrepet «akkreditering» brukt om den samme funksjonen. Det er ingen innholdsmessige forskjeller i selve begrepene, selv om vilkårene og prosessene er forskjellige.

9.2 Departementets høringsforslag

Det ble i høringsnotatet vist til at departementet i gjeldende lov har hjemmel til å fastsette forskrift om vilkår for godkjenning av fagskoleutdanning. I Innst. 254 S (2016–2017) fremgår det at det er ønskelig med mest mulig likhet på alle områder med høyere utdanning, også med hensyn til terminologi. I dag brukes begrepet «godkjenning» i fagskoleloven både om godkjenning av enkeltutdanninger, fagområde og utenlandsk utdanning. Departementet mener at ulik begrepsbruk i fagskoleloven og universitets- og høyskoleloven ikke er hensiktsmessig, og foreslo at «akkreditering» benyttes når fagskoleutdanning og fagområder blir godkjent, og at «godkjenning» benyttes når enkeltindivider får godkjent sin utenlandske fagskoleutdanning, jf. forslag til ny § 7.

Det understrekes at godkjennings- og akkrediteringsprosessene for henholdsvis fagskoleutdanning og utdanning ved universiteter og høyskoler, er to ulike ordninger med ulike sett av vilkår, og at forslaget om endring i begrepsbruk for fagskoleutdanningen ikke innebærer noen endring av kravene som gjelder i dagens godkjenningsvilkår. Det vil med andre ord fortsatt gjelde ulike krav for akkreditering etter henholdsvis universitets- og høyskoleloven og fagskoleloven.

9.3 Høringsinstansenes syn

De fleste høringsinstansene støtter den nye begrepsbruken og har ingen særlige bemerkninger til dette. Et fåtall kommenterer forslaget i positiv forstand, og presiserer viktigheten av at fagskoleloven nå blir mer lik universitets- og høyskoleloven.

Organisasjon for Norske Fagskolestudenter mener det er viktig å samle begrepsbruken på tvers av universitets- og høyskolesektoren og fagskolesektoren, og uttrykker støtte til forslaget om å endre ordlyd fra «godkjenning» til «akkreditering».

Et par av høringsinstansene mener derimot at begrepet kan fremstå som noe uklart og mener «akkreditering» kan misforstås og at det er et vanskelig ord. Offentlige fagskoler mener begrepet «akkreditering» kan virke noe uklart når det står at det skal gjelde for både godkjenning av fagskoleutdanning og fagområde. Vest-Agder Fylkeskommune mener at «godkjenning» bør beholdes, og viser til at «akkreditering» er et vanskelig ord, som brukes lite utenfor fagmiljøene.

9.4 Departementets vurdering

Uttrykket «akkreditering» er svært innarbeidet i universitets- og høyskolesektoren på grunn av internasjonalt, og især europeisk, samarbeid om kvalitetssikring mv. Det er også betegnelsen som er brukt i universitets- og høyskoleloven. Betegnelsen er forstått som en offisiell anerkjennelse av hvilken kompetanse en institusjon besitter, og innebærer implisitt også et kvalitetsstempel. For å bli akkreditert må den som søker fylle bestemte krav til organisering og rammebetingelser, studieprogram, ansattes kvalifikasjoner og kvalitet.

Departementet viser til at forslaget til ny fagskolelov innebærer at loven generelt blir mer lik universitets- og høyskoleloven. Det vises også til forslaget om at fagskoleutdanning kan omtales som «høyere yrkesfaglig utdanning», og at mange av de samme pliktene og rettighetene som gjelder for universiteter og høyskoler og deres studenter, også gjelder for fagskolen og dens studenter. Derfor mener departementet at det blir mest hensiktsmessig med likest mulig begreper, slik at betegnelser som karakteriserer de samme prosessene eller begrepene, er like i de to ulike lovene. Det foreslås på denne bakgrunn at «godkjenning», både av enkeltutdanninger og for et fagområde, byttes ut med «akkreditering», slik at vi får samsvar mellom de to regelsettene om det å få en offentlig godkjenning av utdanningen. I tillegg byttes «godkjenning» ut med uttrykket «akkreditering» i ny § 5 (gjeldende § 17).

Dette medfører at uttrykket «godkjenning» i loven heretter bare skal brukes om godkjenning av utenlandsk utdanning, jf. § 7.

Det vises til lovforslaget §§ 5 og 7.