4 Ny lov og ny struktur

4.1 Gjeldende rett

Gjeldende lov trådte i kraft i 2003. I 2007 gjennomgikk loven en større revisjon. De to siste årene er det også foretatt to omfattende endringer av loven, jf. Prop. 95 L (2015–2016) Endringer i fagskoleloven (om studentrettigheter m.m.) og i 2017 med Prop. 44 L (2016–2017) Endringer i lov om universiteter og høyskoler og lov om fagskoleutdanning (organisasjonsform, disponering av tilskudd og egenbetaling mv.).

Høsten 2014 ble NOU 2014: 14 Fagskolen – et attraktivt utdanningsvalg lagt frem. Kunnskapsdepartementet fulgte opp utvalgets anbefaling ved å fremme forslag om endringer i fagskoleloven i Prop. 95 L (2015–2016) Endringer i fagskoleloven (om studentrettigheter m.m.). Endringene trådte i kraft 1. juli 2016, bortsett fra bestemmelsen om godkjenning av utenlandsk fagskoleutdanning som fikk utsatt ikrafttredelse. Endringene medfører at fagskolestudentenes rettigheter er blitt styrket og nå er likere det som gjelder for studenter ved universiteter og høyskoler.

I 2013 satte Kunnskapsdepartementet ned en ekspertgruppe som skulle utrede endringer i regelverket om tilskudd til private høyskoler og fagskoler. Ekspertgruppens arbeid ble fulgt opp av departementet i Prop. 44 L (2016–2017). Dette er fulgt opp med lovvedtak i tråd med forslagene i proposisjonen 30. mars 2017. De nye lovbestemmelsene er sanksjonert av Kongen i statsråd den 9. juni og trådte i kraft 1. januar 2018. Lovendringen gir større åpenhet og kontroll med at statlige tilskudd og studentenes egenbetaling benyttes til den godkjente utdanningen. Kravene til bruk av statlig tilskudd og studentenes egenbetaling er tydeliggjort.

Med lovendringene som trådte i kraft 1. januar 2018, ble de nye endringene som følger av tiltak i Fagskolemeldingen den tredje revisjonen på to år, og alle endringer og tillegg krever, etter departementets vurdering, en bedre strukturering av bestemmelsene. Ønsket om å dele loven inn i kapitler og få til et ryddig system medfører også behov for en større strukturendring. I tillegg har det vært et ønske om å gjøre enkelte språklige oppgraderinger av loven som følge av et samarbeid med Språkrådet. I sum blir dette så omfattende at det etter departementets vurdering er mest formålstjenlig å fastsette en ny lov.

4.2 Departementets høringsforslag

Departementet foreslo at fagskoleloven blir etablert som en ny lov, med ny struktur og et utvidet innhold. Det ble også foreslått at loven beholder samme tittel som gjeldende lov.

Det er et mål at det skal bli enklere for brukerne å finne frem i den nye loven. For å bedre tilgjengeligheten foreslås det som nevnt over en ny struktur. Lovavdelingen i Justisdepartementet anbefaler i sin veileder om lovteknikk at «dersom loven er av noe størrelse, bør den deles inn i kapitler». Et viktig hensyn er også at strukturen som velges, legger til rette for fremtidige lovendringer. Etter departementets vurdering vil en kapittelvis inndeling, der kapitteloverskriften henviser til området lovbestemmelsene skal regulere, bidra til at loven blir mer tilgjengelig og leservennlig for alle som ønsker å sette seg inn i bestemmelser i loven.

Departementet foreslo i høringsutkastet å dele loven inn i åtte kapitler. Kapitteloverskriften henviser til hvilket område lovbestemmelsene skal regulere. Det er foreslått en fortløpende nummerering av paragrafene.

4.3 Høringsinstansenes syn

Ingen høringsinstanser uttaler seg negativt om at det etableres en ny lov med en ny struktur. NOKUT «imøteser en ny lov med en hensiktsmessig struktur og bestemmelser som vil styrke fagskolesektoren». Nord-Trøndelag fylkeskommune påpeker at det er positivt at loven blir mer lik universitets- og høyskoleloven når det gjelder språkbruk og studentrettigheter. Kommunenes sentralforbund (KS) mener at «den foreslåtte inndelingen av loven i åtte kapitler gir en god og ryddig struktur og god lesbarhet». NHO mener at loven har fått form og innhold som gir god konsistens og oversikt, men at den kan struktureres bedre. NHO peker på at kapitlene 3 og 4 kan struktureres noe bedre for å få bedre samhandling mellom innholdet i de ulike kapitlene. Kapittel 3 handler i stor grad om styret, mens studentorganet er omtalt under kapittel 4. NHO mener sammenhengen her kunne blitt bedre synliggjort dersom sistnevnte ble behandlet under kapittel 3 eller under kapittel 5 om studentenes rettigheter og plikter. De foreslår konkret å flytte bestemmelsen om studentorgan til kapittel 3.

4.4 Departementets vurdering

Forslaget om å etablere en ny fagskolelov med ny kapittelinndeling og ny nummerering av paragrafene, som både omfatter nye bestemmelser og er en videreføring av gjeldende lov, er godt mottatt av brukerne av loven. De språklige endringene er utarbeidet i et samarbeid med Språkrådet.

Strukturen og rekkefølgen på bestemmelsene som ble foreslått i høringsnotatet, fremmes derfor som forslag for Stortinget, med unntak av en strukturell endring i tråd med forslaget fra NHO. Forslaget fra NHO innebærer at bestemmelsen om studentorgan § 14 flyttes fra kapittel 4 til kapittel 3 «Organisering av fagskolen».

Departementet fremmer forslag til ny lov med ny struktur, ny kapittelinndeling og ny nummerering av paragrafene for Stortinget.